Klassisk; hva hører du på nå?

[Eirik84]

Kan anbefale Spotify-albumene "Light Classical" av de mest kjente komponistene (flere enn de som er avbildet) dersom man liker litt "lys og lett" klassisk musikk:

 

[Lancaster]

Gode gamle...

 

[Daniel62]

Ikke akkurat nå, men i går kveld - åpningskonsert på Risør Kammermusikkfest.
Mye spennede musikk.

Mezzosopran Mariann Beate Kielland startet det hele med Olav Kiellands Ferdamann - "lyriskvakkert"
Deretter var det Brahms' Liebesliederwalzer.

Etter pausen ble vi kjent med Tan Dun sin Hero sonata (mange kjenner ham fra filmmusikken til Snikende tiger, skjult drage)
Dette var spennende! Det ble litt Grieg-aktig over det. Ikke at det på noen måte var norsk, men Tan Dun har samme evnen til å flette inn folkemusikk i klassisk innpakning. Og for noen musikere vi har i Elbjørg Hemsing og Ingrid Andsnes!

Det hele ble avsluttet med Scumanns klaverkvintett i Ess-Dur med Engegårdkvartetten og Nils Andre Mortensen på klaver. SUPERT!

 

[erato]

Jeg er i Risør fredag til søndag og håper noen restbilletter er tilgjengelig. Det har vært for mye usikkerhet til at vi har kunnet forhåndsbestille som vi har pleid, og jeg har trøstet meg med at vi har festivalpass til kammermusikkfestivalen i Rosendal i august.

 

[Daniel62]

Jeg er i Risør fredag til søndag og håper noen restbilletter er tilgjengelig. Det har vært for mye usikkerhet til at vi har kunnet forhåndsbestille som vi har pleid, og jeg har trøstet meg med at vi har festivalpass til kammermusikkfestivalen i Rosendal i august.

Fortsatt ledige billetter fre/lør/søn

https://www.ticketmaster.no/artist/risor-kammermusikkfest-billetter/839585

 

[ch]

Onslow seiler heldigvis i god medvind på HFS: Et søk gir faktisk fin fangst. Bra at du holder ham varm, ch.

Lutoslawski er også en komponist som ikke bør støve ned. Det finnes en del innspillinger å velge i, og her er en som stiller i fremste rekke:

Vis vedlegget 545150

Lintu og hans finske radiosymfonikere slutter aldri å imponere. (Han slutter som sjefdirigent for FRSO i 2021, etter sigende for å dirigere mer opera - fremdeles i hjemlandet.) Denne CD'en gir innblikk i Lutoslawskis utvikling. Spennende enten det er første eller siste symfoni, der særlig sistnevnte har kolossal dybde. Stort, sterkt og moderne, men slett ikke utilgjengelig. Lintu tar oss med inn i en mangfoldig klangverden, og det faller ham - og dermed oss - like naturlig som Mozart eller Sibelius.

Bestilt etter dette innlegget, ankommet og avspilt.
Helt enig i denne karakteristikken, "Stort, sterkt og moderne, men slett ikke utilgjengelig". Jeg må nok høre dette litt mer for å få det mer under huden. Men takk for et godt forslag til ny musikk, awe.
Det jeg helt sikkert kan si er at dette er en innspilling med lyd helt der oppe i absolutt toppklasse, og med denne musikken får en testet omtrent alle hifi parametere.

 

[awe]

Fint å se at Lutoslawski falt i smak, ch. Klangrikdommen er spektakulær, og kommer til sin rett hvis avspillingsutstyret tåler dynamikken og samtidig fanger opp mylderet av store og små hendelser. Det samme skjer i Sibelius, Bartok, Prokofiev og Messiaen fra den kanten. Jeg lurte en stund på om SACD var viktig i så måte, men ny CD-spiller i sommer forteller i grunnen at vanlig CD holder i massevis hvis opptaket og spilleren er bra nok. I alle fall i mine ører og mitt rom og utstyr.

I morges var jeg ved veis ende i en full runde med Shostakovich-kvartetter. Ingen happy ending der i gården. En slik tur krever riktignok en viss mental fordøyelsesevne, men byr til gjengjeld på sterke, meningsfylte opplevelser. I en vestlig, fredelig velstandstilværelse som er overfylt av billig, nesten kvelende underholdningsindustri, er en slik forståelseshorisont frigjørende. En er fullt til stede i noe ekte, svimlende begavet og substansielt.

Reisefølget har vært Quatuor Danel:

Disse opptakene, fra 2001 til 2005 og utgitt i et samarbeid mellom Bayersk radio og Alphaclassics/Outhere Music, er blant det beste som er å få. Det veldige uttrykksregisteret i musikken og hos utøverne skulle gi de fleste av oss mer enn nok å tygge på, vil jeg tro.

 

[otare]

I min runde med å spille gjennom innkjøpte bokser er jeg kommet til CD 41-43 i den store Kubelík-boksen - Orffs opera Oedipus der Tyrann.

 

[erato]

I min runde med å spille gjennom innkjøpte bokser er jeg kommet til CD 41-43 i den store Kubelík-boksen - Orffs opera Oedipus der Tyrann.

Og funker det da? Må innrømme å ha hørt lite Orff ut over det åpenbare.

Skal for øvrig høre Danelkvartetten i en del Shostakovich på Rosendal kammermusikkfestival.

 

[otare]

Nei, egentlig ikke. Det er mer et melodrama enn en opera. Og veldig dramatisk med talestemmer som hører ut som Hitler i en av sine taler. Må jo høre det en gang, men ikke fler. Kan ikke ha meninger om noe uten å ha prøvd det.

 

[erato]

Nr 17 fra denne boksen som jeg kjøpte billig fra en Amazon Marketplace vendor.

Dirigentløs (ledet fra pianoet), med fortepiano. Ganske annerledes enn Gardiner/Bilson (der jeg har trippelboksen med de siste konsertene) og ganske annerledes i klangbildet fra mer konvensjonelle (=moderne) innspillinger.

Vakker, intim og nær klang.

 

[otare]

Her spiller Emersonkvartetten Shostakovich. Og det gjør de, så vidt jeg kan bedømme, aldeles utmerket.

 

[erato]

Reicha er en svært interessant komponist. Det vitenskapelig i navnet her baserer seg på Reichas bruk av fugen i en større rekke satser (anbefaler også Chandosplaten med Ivan Ilic og samlingen av Reichafuger). Varm og inkluderende lyd. Anbefales strekt for en billig penge.

 

[Medlem-]

Fin denne.

 

[otare]

Symfoni i a-moll av Alice Mary Smith:

Ikke Beethoven akkurat, men veldig kompetent skrevet. Ikke helt ulikt Schumann.

 

[Aurora]

Stone Age kvartetten...

 

[otare]

Jeg hørte Kubelíks innspilling av Lohengrin før i dag. De som mener at Wagner er vanskelig og masse kling-klang bør høre Lohengrin (og Tannhäuser). Strålende musikk, og dette er en topp innspilling så vidt jeg kan skjønne:

Nå Carl Maria von Webers Oberon, også med Kubelík:

Her hører jeg godt likheten mellom von Weber og Wagner. Tydelig at Wagner er videreføringen av Webers univers. Til og med noen musikalske tema i Oberon som jeg hører igjen noen steder i Wagner.

 

[awe]

Spot on, otare. von Weber er viktigere for utviklingen enn de fleste er klar over. Det gjelder form og innhold i musikken, musikkdrama som sjanger og idemessig i forhold til romantikkens virkelighetsforståelse. Disse amoralske ekstatikerne markererer begynnelsen og slutten på det vi kanskje kunne kalle den ekstreme romantikken. Med begavelse og gjennomføringsevne søker de grenseoverskridende hendelser og skikkelser som dras mot det ville, farlige og grenseløse, koste hva det koste vil.

Jeg har blitt lokket langt inn i Gabriel Faures verden de siste dagene. Han kunne uttrykke sjelelige tilstander så dypt, nært og intenst, særlig i de senere verkene, at en blir tatt med på en lang mental reise bort fra den konkrete, nærværende virkeligheten. Underlig. En kan være mer der enn her lenge etter musikken. Og aller mest så med klaverkvintetten op. 115. Mitt reisefølge:

Ingen spiller Faure bedre enn Quatuor Ebene i mine ører, her sammen med Eric Le Sage. Han spiller piano for musikkens skyld.

 

[otare]

Dette med von Weber og Wagner har jeg lest om, men dette er første gangen jeg virkelig har hørt det. Kanskje fordi jeg hørte disse to verkene etter hverandre.
Ellers er jo Faurés kammermusikk rett og slett fantastisk.

 

[ottone]

Fint å se at Lutoslawski falt i smak, ch. Klangrikdommen er spektakulær, og kommer til sin rett hvis avspillingsutstyret tåler dynamikken og samtidig fanger opp mylderet av store og små hendelser. Det samme skjer i Sibelius, Bartok, Prokofiev og Messiaen fra den kanten. Jeg lurte en stund på om SACD var viktig i så måte, men ny CD-spiller i sommer forteller i grunnen at vanlig CD holder i massevis hvis opptaket og spilleren er bra nok. I alle fall i mine ører og mitt rom og utstyr.

I morges var jeg ved veis ende i en full runde med Shostakovich-kvartetter. Ingen happy ending der i gården. En slik tur krever riktignok en viss mental fordøyelsesevne, men byr til gjengjeld på sterke, meningsfylte opplevelser. I en vestlig, fredelig velstandstilværelse som er overfylt av billig, nesten kvelende underholdningsindustri, er en slik forståelseshorisont frigjørende. En er fullt til stede i noe ekte, svimlende begavet og substansielt.

Reisefølget har vært Quatuor Danel:

Vis vedlegget 546032

Disse opptakene, fra 2001 til 2005 og utgitt i et samarbeid mellom Bayersk radio og Alphaclassics/Outhere Music, er blant det beste som er å få. Det veldige uttrykksregisteret i musikken og hos utøverne skulle gi de fleste av oss mer enn nok å tygge på, vil jeg tro.

Det gleder meg å se igjen denne anbefalingen idag, i landingen etter lang ferie som ble avsluttet med kammermusikkfestival i Rosendal.
Det var for oss som et Sjostakovitsj-seminar, spekket med store prestasjoner, opplevelser og fordypning.
Noe av det beste sto nettopp denne Danel-kvartetten for, de spilte flere av Sjostakovitsj sine kvartetter, og jeg kjøpte CD-boksen på stedet.
Vi har vært i Sjostakovitsj-modus hele uken, og det fortsetter fra nå med fordøyelsen av denne boksen.

ed: den finnes nå på tilbud hos f.eks. Presto Classical

 

[otare]

Traff du erato da, ottone?

 

[ottone]

Traff du erato da, ottone?

Vi var tett på i flere dager, jeg hadde full pakke, så sannsynligvis ja.
Men fremdeles anonymt.

 

[erato]

De var svært (og overraskende) gode. Jeg har nok tilstrekkelig med Shostakovich sykluser, men anbefaler gjerne deres Weinberg syklus på cpo.

Sammen med Leif Ove fikk de ørene mine opp for Schnittkes klaverkvintett, et verk jeg aldri tidligere har fått grep på. Det var mer minneverdig på festivalen enn det er mulig å nevne, nesten. Hamelin i Feinbergs 4 sonate var kanskje det ultimate i en festival full av høydepunkter.

 

[awe]

Kastet lengselsfulle blikk på nevnte utøvere og program, men det lot seg ikke gjøre denne gangen. Jeg setter i alle fall pris på slik fin innsikt i hvordan det var fra ottone og erato, og tar det med i planleggingen av neste sesong.

De siste årene har jeg vært jevnlig innom komponisten Franz Ignaz Beck (1734-1809). Samtidig med Joseph Haydn, altså, men karrieren ligner ikke i det hele tatt. Beck hadde en raptus med symfonier i årene 1758-1766. Etter det går det gradvis nedover med ham, men disse symfoniene inneholder så mange spennende ideer at de er blitt overflødighetshorn i min samling. Han utforsker harmonisering, rytmer og klanger langt djervere enn sine læremestre Stamitz og Galuppi, og skaper musikk med originalt og slående uttrykk. For meg en betydelig stemme i dette eksperimentelt kreative, før-klassiske intermessoet i musikkens historie.

Gode innspillinger finnes, og du kan velge mellom preg av periode- (La Stagione Frankfurt/cpo) eller moderne instrumenter (alle på Naxos). Begge er prima HIP, smak og behag, men jeg setter pris på å ha begge for full utforsking av musikkens innhold og uttrykksmuligheter.

 

[ottone]

En betydelig samling klassisk på brukt LP kom i hus i sommer, inneholdt masse kammermusikk.
Nå Sjostakovitsj strykekvartett nr.10
Weller-kvartetten fra Wien. Decca 1965

I mine ører og mitt rom låter innspillingen varmt og naturlig, jeg liker klangen av ensemblet. Ypperlig kvalitet fra Decca.

 

[TrompeteN]

Spot on, otare. von Weber er viktigere for utviklingen enn de fleste er klar over. Det gjelder form og innhold i musikken, musikkdrama som sjanger og idemessig i forhold til romantikkens virkelighetsforståelse. Disse amoralske ekstatikerne markererer begynnelsen og slutten på det vi kanskje kunne kalle den ekstreme romantikken. Med begavelse og gjennomføringsevne søker de grenseoverskridende hendelser og skikkelser som dras mot det ville, farlige og grenseløse, koste hva det koste vil.

Jeg har blitt lokket langt inn i Gabriel Faures verden de siste dagene. Han kunne uttrykke sjelelige tilstander så dypt, nært og intenst, særlig i de senere verkene, at en blir tatt med på en lang mental reise bort fra den konkrete, nærværende virkeligheten. Underlig. En kan være mer der enn her lenge etter musikken. Og aller mest så med klaverkvintetten op. 115. Mitt reisefølge:

Vis vedlegget 550135

Ingen spiller Faure bedre enn Quatuor Ebene i mine ører, her sammen med Eric Le Sage. Han spiller piano for musikkens skyld.

Takk for tipset! Flotte komposisjoner og flott musisert. Har kost meg i flere timer i dag.

 

[rumel]

 

[ottone]

Gjennomgang av innkommet platesamling fortsetter.
Fine gamle plater med kammermusikk.

Nå Arnold Schönberg: kvintett for blåsere op.26, fra 1924
Ensemble Instrumental À Vent De Paris, på plateselskapet Critère, label Productions Roland Douette

Spennende, spesiell plate fra 1961, i lekkert rødt fløyelscover, på et for meg ukjent fransk selskap.

 

[OleLyttøye]

2011-innspilling med innhold, må si jeg liker denne.

 

[erato]

Det gjør jeg og.

 

[otare]

Og jeg. Ellers er det morsomt å høre musikk som man aldri har hørt før, så akkurat nå hører jeg på Strykeoktett i E-dur av Carl Schuberth.

som var en av platene i denne boksen som ble solgt for småpenger på jpc:

PS: Der har de en del Glossa CDer til redusert pris, bl.a. 2 av Monteverdis madrigalbøker med La Venexiana. Madrigalbok 2 og 3 nedsatt fra 20 til 5 €. Løp og kjøp

 

[awe]

I forlengelse av otares gode anbefalinger i forrige innlegg, er det fristende å legge til ytterligere blinkskudd fra jpc.

Trio 1790 i toppform! Den etterhvert sølvhårede Harald Hoeren spiller bedre fortepiano dess flere damer han får med i trioen sin, virker det som, og her er en ypperlig anledning til å bli kjent med hva som bor i Kozeluchs musikk. Det er ikke småtterier, kan jeg love. Blir du bitt av basillen, kan du gjerne dure på med solosonater for tangentinstrumenter på Grand Pianos fine serie med Kemp English. De første utgivelsene rimeligst hos jpc, de senere hos Presto på kampanje nå.

Johann Evangelist Brandl (1760-1837) er langt mindre kjent enn Kozeluch, men jeg ble mildt sagt overrasket over noen av grepene han tar i disse symfoniene. Det er dybde, originalitet og sterkt uttrykk i det han skrev. Super lyd er en liflig bonus, og unge Kevin Griffiths har like stødig hånd som sin far, Howard.

Siden jeg skriver om til dels ukjente verker, er det kanskje på sin plass å understreke at jeg ikke forsøker å gjøre meg interessant ved å skrive om kuriosa. Det handler om musikk som virkelig når frem og våkner til liv hos denne lytteren, og da tror jeg vel at det kan skje for andre også. Samlemani? Sikkert, men det er mest sannsynlig en bieffekt av de mange, gode opplevelsene, og bekymrer sånn sett ikke i det hele tatt.

 

[otare]

Jeg hører mye på kuriosa fordi jeg etter hvert har hørt standardverkene så ofte at det ikke blir spennende. Noen ganger ønsker jeg at jeg ikke hadde hørt om Beethoven, slik at jeg kunne høre musikken hans for første gang igjen, men det går jo ikke an. Jeg hørte for øvrig på en fortepianokonsert av Carl Ludwig Junker (fra samme boksen som jeg viste i forrige innlegg) tidligere i dag. Det er ikke tvil om at det ble skrevet/skrives veldig mye god musikk som aldri blir spilt. Junker er ingen stor komponist Han beskrives som en "dilletant" som skrev litt om musikk og komponerte "på si". Den konserten jeg hørte var uansett svært godt skrevet. Utmerket musikk mens man ventet på at Rebus skulle starte på NRK (dagens rebus var ekstremt enkel BTW).

PS: Da ble det bestilt 6 Glossa CDer til den nette sum av 30€.

 

[erato]

Jeg kan bare slutte meg til og si at alt jeg har hørt av Kozeluch (2-3 CDer) har vært fremragende.

 

[ch]

Med ref. til innleggene over; hører Rautavaara til blant de kuriøse?
Jeg hadde ikke hørt om ham - ikke at det betyr så mye - men siden denne var på tilbud og en Sibelius til tåler en alltid - så hører jeg nå på R's fiolin konsert.
Bra det her.

 

[erato]

Jeg er i hvert fall svært begeistret for Symphony No. 7 Angel of Light på Ondine, samt hans Cantus Arcticus.

Det finnes noen veldig prisgunstige komplettbokser på Ondine, men mannen gikk gjennom en del stilskifter.

 

[otare]

Rautavaara er vel ikke blant de kuriøse, uten akkurat å være mainstream. Jeg har faktisk ganske mye av ham uten å kunne si at jeg kjenner det så veldig godt. Det finnes jo en komplett innspilling av symfoniene på Ondine med Helsinki S.O. og Leif Segerstam. Da må jo den legges i bunken for gjennomspilling. Den bunken er ganske stor

 

[Daniel62]

Fenomenal musikk, musisering og fin lyd.

 

[otare]

Noen Braunfels-plater jeg fikk for en stund siden. Skikkelig Wagner-stil!

 

[awe]

Braunfels er definitivt noe å legge øre til. Jeg har ingen av Capriccio-innspillingene, men de er interssante. Takk for påminnelsen. Det er ikke så mange dagene siden jeg hørte på to av hans tre strykekvartetter - med selveste Auryn Quartett. Top notch på alle vis.

I kveld har det blitt et par forfriskende timer med symfonier av Louis Spohr. Han er kanskje mest kjent som en av de viktigste fiolinistene gjennom tidene, men han hadde en nærmest eventyrlig bredde både som komponist og utøver. Han tar oss med inn i sentrum av første halvdel av tysk romantikk, og fortjener å stå ved siden av hvem det skulle være. Det finnes mange fine innspillinger, og Howard Griffiths får denne musikken til å leve og gnistre.