Likevel er Norge, kanskje mer enn noe annet vestlig land, sårbare i en internasjonal jakt på klimasyndebukker. I en lang rekke land, fra Finland til Frankrike, er nå klima blitt den aller viktigste saken for velgerne13. Den debatteres med en intensitet, et sinne, som sjelden eller aldri før – se for eksempel på Extinction Rebellion og skolestreiken våren 2019. Mye av Norges ekstraordinære rikdom stammer fra salg av olje og gass. Etter Kypros er Norge det landet i Europa som siden 1990 har kuttet egne utslipp minst (Drange, 2018, s.11). En illustrasjon på hva som kan komme stod nylig i New York Times som skrev langs kritiske linjer om Norge som det landet i verden som har profittert mest på produksjon av fossil energi, og som rammes minst av direkte klimaendringer som flom og tørke14. Vi vil være spesielt utsatt dersom vi velger en linje i energipolitikken, som beskrevet under fremtidsbilde A, hvor vi ensidig prioriterer olje og gass og fungerer som brems innad i det europeiske klima- og energisamarbeidet.