Det der er det motsatte av hva han snakker mye om.Han sier også at vi ikke vet hva god lyd er. Det vi hører er mer enn det som kommer til ørene. Det som kan måles er ikke nødvendigvis det viktigste. Vi måler altså ikke det vi hører. Det beste måleinstrumentet er mennesket (ikke ørene).
I sum syns jeg han argumenterer godt for at studiomonitorer bør være så nøytrale som mulig. Jeg syns ikke han argumenterer like godt for det som skjer under avspilling i heimen. Der er det altfor mange uavklarte og umålbare faktorer. Det aller viktigste tror jeg er at hjernen vår - der opplevelsen av musikk skjer - fungerer annerledes når vi konsentrert lytter på en dings for å høre etter avvik, kontra når vi lytter på musikk av pur glede.
Min tro - og det er en tro, ikke noe som kan tallfestes - er at den enkleste signalveien, med færrest mulig komponenter, har størst mulighet for å slippe gjennom følelsen av at det er musikere som sitter sammen i et rom og spiller. Det er for meg den ultimate definisjonen av et godt anlegg og jeg har liten tro på at den avgjørende faktoren i den opplevelsen er en linjalrett frekvensgang.
Dette med færrest mulig komponenter i signalveien er jo en god og fornuftig regel, men å sammenligne apparater ved å telle komponenter blir for enkelt. Det er mye viktigere hvilke komponenter som benyttes.
En av tingene jeg finner meget interessant med videoen er hvor god korrelasjon det er mellom målinger og hvordan vi opplever musikken. Det er et meget godt argument for at man bør måle. Det er tross alt lettere så se at det er en dip ved 2kHz på en kurve enn å høre det.