Defacto: Ikke? Så la meg stille deg et heller personlig spørsmål: Hvis sønnen din kom hjem en dag før jul, satte deg ned ved bordet på kjøkkenet og sa: "Pappa, en av gutta på skolen har truet meg på livet. Han sier jeg ikke har livets rett". Hvvordan vil du takle DET?
Jeg har selv opplevd den type mobbing, og for en av mine aller beste venner gikk det så langt at han tok sitt eget liv i en alder av 19 år..
Blant annet fordi han opplevde alt fra språklige, målførebaserte krenkelser hver bidige dag til mobbing og utfall lik det beskrevne her. Bare fordi han egentlig kom fra en annen kant av landet, og lokalsamfunnets aller fleste jevnaldrende med oss aldri kunne akseptere det. Alle, bortsett fra meg og tre andre gode venner han hadde. Savner ham hver eneste dag, jeg...Og jeg SKJØNNER hvorfor han gjorde som han gjorde. Regelrett lokal trangsynthet, var det. Det, og en iboende redsel fra "haters" . En redsel for forandringer og annerledeshet, for åpenhet mot verden og for en som aldri skadet en sjel, men faktisk hadde verdens største hjerte. Det skjønte kun vi som var hans venner. Det vennskapet lærte jeg utrolig mye av selv. Som det å sette på plass dem som fortjener det, så de SKJØNNER hva de har gjort/sagt feil. Samt hvem som fortjener MITT vennskap og hvor MINE grenser går. For å nevne noe...Urettferdighet, forhåndsdømming på fysisk grunnlag osv. HATER jeg. Like mye som jeg setter pris på mine venner.
Otare: Bra! Legg merke til at Randy synger TO personer her: En er fullstendig uvitende, den andre har skjønt pakka og går i forsvar for annerledesheten. Da blir det IKKE krenkende. Vi har en mann i Norge som er ekstremt flink til å kombinere den type humor med superb musikalitet og sylskarpe stikk til samfunnet: ØYSTEIN SUNDE