Over til neste punkt i sagaen "behandle alle likt".
En 60-åring på Stovner har ti ganger høyere risiko for å dø enn en 80-åring på Røros, viser beregninger fra helseekspert.
www.nettavisen.no
En 60-åring på Stovner har ti ganger høyere sjanse for å dø enn en 80-åring på Røros, viser beregninger fra helseekspert.
Professor emeritus Erik Nord var forsker ved Folkehelseinstuttet før han gikk av med pensjon. Nå har han gjort en beregning som vil vekke debatt:
- Det følger at i kommuner med samme minimale smitte som Røros, kreves det i
størrelsesorden 200.000 vaksinedoser blant personer 75-85 år for å spare ett liv i løpet av en måned. Det samme oppnås med ca 20.000 doser blant personer 55-65 år i områder som Stovner og Søndre Nordstrand. De sparte 180.000 dosene kan redde flere liv, skriver helseeksperten i et notat han kaller Koronaposten.
Folkehelseinstituttet sender vaksinene jevnt ut over i landet ut fra et etisk råd om å la de som har størst sjanse for å dø hvis de blir syke, få vaksinen først.
Helseforsker Erik Nords poeng er at man vil spare flere liv - og ikke minst flere leveår - hvis man også tar hensyn til hvem som har størst sjanse for å bli smittet.
- Hvor stor fare man står i alt i alt, bestemmes av (1) risiko for å bli smittet og (2) risiko for alvorlig forløp hvis man er blitt smittet. Ut fra dette virker det opplagt at man bør la være å bruke knappe vaksinedoser på Røros når det er behov for dem på Stovner og Søndre Nordstrand, skriver han.
- En smittet åttiåring på Røros har riktignok ca ti ganger så stor risiko for å dø
som en smittet 60-åring på Stovner (ca 10 prosent mot ca 1 prosent). Men risikoen for at en åttiåring på Røros overhodet blir smittet er bare i størrelsesorden en hundredel av risikoen for at en 60-åring på Stovner blir smittet (i størrelsesorden 0,01 prosent i løpet av en måned på Røros mot ca 1 prosent på Stovner og Søndre Nordstrand). Ta man hensyn til begge forholdene, svever 60-åringen på Stovner/Søndre Nordstrand i ca 10 ganger så stor fare.
På sykehjem dør det mennesker hver dag, hver uke, hele året. Vi hadde mindre død i fjor, enn året før. Har vi da blitt for opptatt å styre på antall døde? spør professoren.
Ulltveit-Moe mener at når man står midt i en krise, er det veldig lett å telle det som synes, og akkurat nå er det corona-dødsfall.
- Det som ikke synes er de som ender opp med fysisk og psykisk dårlig helse og som dermed får færre leveår. Men de ser vi jo ikke ennå, sier Ulltveit-Moe.
Enda flere tapte leveår
Den tidligere helseforskeren Erik Nords beregninger går primært på tapte liv. Hans tall tyder på at myndighetene nå ikke bruker vaksinen på en måte som sparer flest mulig liv.
Dette trengte vi heller ikke "tallene" for å umiddelbart skjønne. Det er bare å bruke hodet og logikk.
Nok en gang er det en total hjerneblødning av regjeringen.