Etterhvert har det jo blitt veldig tydelig at den største flaskehalsen for lydkvalitet er nettopp innspillingene. Og akkurat her har jeg etterhvert skaffet meg et lite paradoks relatert til vinyl. For meg personlig er det absolutt ingenting ved vinyl som frister. Det er jo åpenbart at vinyl er fullstendig underlegent en digital avspillingskjede på alle parametere rent teknisk. Vinyl har i tillegg en del andre formatbegrensninger som gjør at det må tas spesielle hensyn ved mastring/kutting lydmessig.
Konklusjonen som følger er jo da at den digitale versjonen, hvor formatbegrensninger ikke er et tema, representerer artistens egentlige intensjon, og at vinylversjonen representerer et potensielt kompromiss. Da burde vel saken være ekstremt enkel for en med min tilnærming til denne hobbyen??
Men nei. For hva får vi dersom artisten får bestemme? Jo, det kan jo alle finne ut av bare ved å gå inn på en hvilken som helst toppliste på spotify/tidal og høre på et tilfeldig utvalg låter. Optimalisering for avspilling i alle typer miljøer, på alle typer utstyr, trumfer selvsagt ultimat lydkvalitet for alle artister som ønsker å tjene penger på det de holder på med.
Det paradoksale for meg er at grunnet vinyls begrensninger, så er det nødvendig å bevare mer dynamikk, dvs mindre komprimering, samt gjøre ekstra tiltak for å unnå sss-lyder som fort kan oppstå ved avspilling. Mastringen for vinyl går derfor rett i strupen på de to største problemene ved mange moderne produksjoner, nemlig overkomprimering og ekstra kant i lydbildet for å fremstå tydelig i 16-åringens ørepropper på t-banen i Oslo.
Det er utrolig deprimerende at man, til tross for at bordet er dekket fullt av flott teknologi, kan ende opp med å måtte anskaffe en vinylrigg, kun for å få tilgang til innspillinger hvor bransjen i mindre grad får mulighet til å skyte seg selv i foten lydmessig.