Diverse Er fokuset på rørlyd til hinder for teknologisk utvikling innen hifi?

[JMM]

Det er selvsagt vanskelig å utelukke den muligheten 100%, all den tid det kan være en ubevisst funksjon. Imidlertid har jeg rumstert ganske mye under topplokket for å finne ut av dette selv og jeg er faktisk så sikker som jeg tror jeg kan bli på at det ikke er tilfelle.

Da kan jeg jo kontre med: er det virkelig fullstendig fremmed for deg at andre kan ha en helt annerledes tilnærming til musikknytelse enn din egen og ikke først og fremst etterspørre de momentene som du finner aller viktigst?

 

[coolio]

Det er selvsagt greit nok det, men jeg snakket egentlig bare om min smak og er i så måte ikke allverdens interessert i det store bildet. Og akkurat min smak har definitivt rot i ren empiri.

Ingen er interessert i det store bildet - med mindre det store bildet treffer en selv.

Det er en menneskelig ting å anta at man er så spesiell at ingenting er gyldig for en selv. Når alle tenker akkurat det samme så blir det jo et fint, stort bilde av menneskelig ego som treffer ganske godt!

 

[JMM]

Jeg antar i grunnen alltid at jeg er helt gjennomsnittlig i de fleste henseender. Noen unntaksområder finnes, men de er irrelevante her.

 

[coolio]

Jeg antar i grunnen alltid at jeg er helt gjennomsnittlig i de fleste henseender. Noen unntaksområder finnes, men de er irrelevante her.

Jeg lo fordi jeg antar at du og fruen kanskje ikke ser helt eye to eye om akkurat den siste setningen!

 

[JMM]

Det må være noen annens frue du snakker om og hva hun eller de mener, eller hvorfor, vil jeg i alle fall ikke gå inn på.

 

[Baard]

I denne tolkningen er rør, og for den saks skyld alle andre ting som forvrenger, bare hifiverdenens Piffi all rond krydder.

Hei Snickers-is
Hvor er det rørforsterker feiler å gi en illusjon av tilstedeværelse når man hensyntar last?

 

[coolio]

Det må være noen annens frue du snakker om og hva hun eller de mener vil jeg i alle fall ikke gå inn på.

Sorry, jeg er 12 år i dag. Må være kaffen.

Men fra spøk til revolver, jeg tror ikke absolutte preferanse-modeller er spesielt viktig til tross for at jeg liker å vise til at vi i stor grad tiltrekkes av de samme kvalitetene, eller rettere sagt fravær av hørbare artefakter.
Med mindre vi driver med sammenligning tror jeg at vi ganske kjapt filtrerer ut de faktorene som plager og heller fokuserer på de tingene som tiltrekker. Hvis ikke vi gjorde det ville vi vel aldri kunne hatt glede av bilstereo i en Opel Mantra?

 

[KJ]

Jeg antar i grunnen alltid at jeg er helt gjennomsnittlig i de fleste henseender. Noen unntaksområder finnes, men de er irrelevante her.

En liten digresjon, men gjennomsnittsmennesket eksisterer trolig ikke. Det er helt vanlig å være mer eller mindre «unormal» på de fleste områder.

mvh
KJ

 

[coolio]

En liten digresjon, men gjennomsnittsmennesket eksisterer trolig ikke. Det er helt vanlig å være mer eller mindre «unormal» på de fleste områder.

mvh
KJ

Kommer jo an på. +- 6 dB omfavner mer eller mindre alt og alle. +- 1 dB derimot...

 

[JMM]

En liten digresjon, men gjennomsnittsmennesket eksisterer trolig ikke. Det er helt vanlig å være mer eller mindre «unormal» på de fleste områder.

mvh
KJ

Jeg skulle selvsagt skrevet "vanlig" heller enn "gjennomsnittlig", så hadde du sluppet å digregere.

 

[Snickers-is]

Hei Snickers-is
Hvor er det rørforsterker feiler å gi en illusjon av tilstedeværelse når man hensyntar last?

Jeg ser ikke helt at det å hensynta last har relevans for det du siterte. Men forøvrig er rør glimrende på å gi en illusjon av tilstedeværelse.

 

[Ikke33206]

Jeg skulle selvsagt skrevet "vanlig" heller enn "gjennomsnittlig", så hadde du sluppet å digregere.

Sånn er det når det er så mange nerder samlet på et sted i hvert fall over gjennomsnittet

 

[Armand]

 

[KJ]

Kommer jo an på. +- 6 dB omfavner mer eller mindre alt og alle. +- 1 dB derimot...

Selv med slingringsmonn blir det vanskeligere og vanskeligere å finne et gjennomsnittsmenneske des flere egenskaper som skal med i betraktningen

+/- 6 dB eller +99,5/-49,9% er dog veldig grovt mht slingringsmonn fra hvilket som helst gjennomsnitt, +/- 1 dB eller +12,2/-10,9% er fortsatt ganske grovt.

mvh
KJ

 

[Audiophile-Arve]

Det ser ut som vi er ved vegs ende?
Då oppsummerer vi.
1. Rør har sin naturlege når det gjeld produktutvikling, så lenge det er interesserte kjøparar av rørprodukt.
2. Det er eit klart pluss at høgtalarar er gode. Kva no dette måtte innebere.
3. Det finnest også andre komponentar enn rør.
4. Piffikrydder inneheld ca 50% salt, og kan vere skadeleg for dei som har høgt blodtrykk
5. Målingar kan vere gøy for dei som har måleinstrument. Høgtalarkonstruktørar bør gjerne ha tilgong på slike.
6. Nynorskkunnskapane kamuflerast av håplause digresjonar beståande av framandord.

....og så seier folk at det berre kverulerast på hifisentralen!!

 

[na_X]

Det er også noe statistikk på alder og hvor spesiell man føler seg, spesielt unge menn i 20 åra ser på seg selv som unike/spesielle og overvurderer seg selv og sine evner. Men etter hvert som man får mer selvinnsikt og havner i 40-åra og får kjærring og hus så starter man å innse at man ikke er så spesiell lengre, og annser seg mer og mer som ordinær/vanlig.
Også har man også de få prosentene som aldri får selvinnsikt, samme hvor gammel man blir.

 

[Audiophile-Arve]

Vi snakkar vel ikkje om få prosent når det gjeld dei uan sjølvinnsikt?

 

[WayAhead]

Sånn er livet nokre gonger.....

Vil selge utsolgt krydder til titusener

Krydderet Gastromat er nærmest umulig å få tak i. Det har gjort at noen har lagt ut bokser til salg for skyhøye priser.

www.vg.no

 

[Ikke33206]

Vi snakkar vel ikkje om få prosent når det gjeld dei uan sjølvinnsikt?

Tror nok de fleste har noen blinde flekker.

 

[na_X]

Vi snakkar vel ikkje om få prosent når det gjeld dei uan sjølvinnsikt?

Nå er det egentlig snakk om generelt for hele befolkningen i Norge, tror ikke den statistikken jeg nevnte er helt gyldig innpå det forumet her.

 

[svart-hvitt]

FWIW,

har lyttet iherdig (ulike hodetelefoner og høyttalere) til rør i to phonoforsterkere og kan ikke si at jeg hørte så veldig mye til rørene.

Forskjeller høres, men det gjør jeg mellom transistorbaserte phonoforsterkere også.

Kanskje «lyden av rør» er overvurdert hvis rørteknologien er kompetent implementert?

 

[oseanna]

Jeg siterer J. Gordon Holt, mannen bak Stereophile: "Accuracy in audio reproduction is the ultimate object of an ideal sound system, which everyone claims they want but nobody likes when he has it."

 

[JMM]

Stemmer her i alle fall. I teorien kan det virke fristende, i realiteten vil jeg ha meg frabedt.

 

[Ketil]

Som @Snickers-is skriver er ikke alltid råvarene av beste sort og da kan litt krydder være på sin plass for at retten skal bli smakelig. Eller omsatt til Hifi-språk så er noen innspillinger av så lav kvalitet at de i avspillingskjeden må justeres på ymse vis for å bli hørbare. Så kan man jo spørre om det finnes bedre/dårligere måter å krydre/justere i avspillingskjeden? Tonekontroller blir jo ofte sett på som et simpelt krydder som er billig å implementere og i tillegg blir et ekstra ledd som kan forringe lydkvaliteten. En bedre måte å krydre på kan være å bruke komponenter som man av erfaring vet kan være gunstig i forhold til dårlige innspillinger. Og da er man jo inne på disse rørene igjen. En annen ting er at f.eks. en forsterker i seg selv kan være av såpass lav kvalitet at den trenger krydder for å låte akseptabelt.

Men hvis man aksepterer at krydringen av lyden skal skje i innspillingen og ikke i avspillingen, sitter man igjen med spørsmålet om transparent avspillingsutstyr alltid vil være det beste for alle type innspillinger. Eller sagt på en annen måte; er alle innspillinger ment å skulle spilles av på transparent avspillingsutstyr? Kanskje det er her siste leddet i avspillingskjeden kommer inn i bildet; høyttalerne. Virkelig gode høyttalere evner å omsette selv mindre gode innspillinger via transparent elektronikk slik at sluttresultatet blir av akseptabel karakter. Og da har vi ennå ikke snakket om rom og tilpasning til dette.

 

[Ikke33206]

Som @Snickers-is skriver er ikke alltid råvarene av beste sort og da kan litt krydder være på sin plass for at retten skal bli smakelig. Eller omsatt til Hifi-språk så er noen innspillinger av så lav kvalitet at de i avspillingskjeden må justeres på ymse vis for å bli hørbare. Så kan man jo spørre om det finnes bedre/dårligere måter å krydre/justere i avspillingskjeden? Tonekontroller blir jo ofte sett på som et simpelt krydder som er billig å implementere og i tillegg blir et ekstra ledd som kan forringe lydkvaliteten. En bedre måte å krydre på kan være å bruke komponenter som man av erfaring vet kan være gunstig i forhold til dårlige innspillinger. Og da er man jo inne på disse rørene igjen. En annen ting er at f.eks. en forsterker i seg selv kan være av såpass lav kvalitet at den trenger krydder for å låte akseptabelt.

Men hvis man aksepterer at krydringen av lyden skal skje i innspillingen og ikke i avspillingen, sitter man igjen med spørsmålet om transparent avspillingsutstyr alltid vil være det beste for alle type innspillinger. Eller sagt på en annen måte; er alle innspillinger ment å skulle spilles av på transparent avspillingsutstyr? Kanskje det er her siste leddet i avspillingskjeden kommer inn i bildet; høyttalerne. Virkelig gode høyttalere evner å omsette selv mindre gode innspillinger via transparent elektronikk slik at sluttresultatet blir av akseptabel karakter. Og da har vi ennå ikke snakket om rom og tilpasning til dette.

Hvis man skal ha råvarer av beste sort så innebefatter vel det også selve musikken. Hjelper ikke med riktig krydder hvis man bommer på sausen!
Det er så mye musikk der ute at man kan begynne å samle på gode innspillinger...

 

[JMM]

Men hvis man aksepterer at krydringen av lyden skal skje i innspillingen og ikke i avspillingen

Men hvorfor skal man akseptere det? Det forekommer meg å være en svært dogmatisk holdning, som nekter å forholde seg til at mennesker er forskjellige og at det dermed uvegerlig finnes et utall veier til Rom. Å hevde at noe som helst skal, må eller bør gjøres på en (1) måte, eller med ett (1) mål for øyet virker kun absurd når det er snakk om noe så fundamentalt subjektivt som det å høre på og nye musikk.

 

[Aurora]

Alle innspillinger er mer eller mindre krydret, men hvordan skal vi vite at og hvordan det er krydret ? Ingen av oss vet hvilke preferanser produsenten har hatt, og hvilke tiltak og "påfunn" som er gjort... Hvordan kan vi da med våre preferanser påberope oss å gjenskape den samme "studiosounden", all den tid vi ikke aner en døyt om hvordan den samme studiosounden var?

 

[marsboer]

Etterhvert har det jo blitt veldig tydelig at den største flaskehalsen for lydkvalitet er nettopp innspillingene. Og akkurat her har jeg etterhvert skaffet meg et lite paradoks relatert til vinyl. For meg personlig er det absolutt ingenting ved vinyl som frister. Det er jo åpenbart at vinyl er fullstendig underlegent en digital avspillingskjede på alle parametere rent teknisk. Vinyl har i tillegg en del andre formatbegrensninger som gjør at det må tas spesielle hensyn ved mastring/kutting lydmessig.

Konklusjonen som følger er jo da at den digitale versjonen, hvor formatbegrensninger ikke er et tema, representerer artistens egentlige intensjon, og at vinylversjonen representerer et potensielt kompromiss. Da burde vel saken være ekstremt enkel for en med min tilnærming til denne hobbyen??

Men nei. For hva får vi dersom artisten får bestemme? Jo, det kan jo alle finne ut av bare ved å gå inn på en hvilken som helst toppliste på spotify/tidal og høre på et tilfeldig utvalg låter. Optimalisering for avspilling i alle typer miljøer, på alle typer utstyr, trumfer selvsagt ultimat lydkvalitet for alle artister som ønsker å tjene penger på det de holder på med.

Det paradoksale for meg er at grunnet vinyls begrensninger, så er det nødvendig å bevare mer dynamikk, dvs mindre komprimering, samt gjøre ekstra tiltak for å unnå sss-lyder som fort kan oppstå ved avspilling. Mastringen for vinyl går derfor rett i strupen på de to største problemene ved mange moderne produksjoner, nemlig overkomprimering og ekstra kant i lydbildet for å fremstå tydelig i 16-åringens ørepropper på t-banen i Oslo.

Det er utrolig deprimerende at man, til tross for at bordet er dekket fullt av flott teknologi, kan ende opp med å måtte anskaffe en vinylrigg, kun for å få tilgang til innspillinger hvor bransjen i mindre grad får mulighet til å skyte seg selv i foten lydmessig.

 

[utgatt60135]

Hvis mitt antatt lett fargede anlegg skulle låte mer likt studioets anlegg som ble brukt under albumfødselen enn snickers sitt ultralineære uforvrengte, hvilket anlegg låter da slik det var tenkt? Og siden studioene har forskjellig utstyr, hva er mest korrekt?

Hva slags høyttalere lydteknikeren bruker er vel egentlig likegyldig for oss. Studiomonitorer er arbeidsverktøy hvor det sentrale er å ha full innsikt. Det vanlige er så vidt jeg vet å bruke noe litt crappy anlegg for å høre hvordan det høres ut hos folk flest. Deres mål er neppe at det skal høres nøyaktig likt som hos dem.

Jeg mener at å nå maks nytelse er helt avhengig av hvordan innspillingen er og hvordan den er skrudd. Med filosofien til Snickers-is så blir den maksimale nytelsen litt begrenset av at det ikke finnes så mange plater med optimal lyd. Så da er spørsmålet om man skal fire litt på de beste og heller la litt flere varianter av innspillinger få skinne litt bedre? Personlig synes jeg klassisk musikk og kvinnelige vokaler er der skillene er mest på kanten. For å få ræva plater til å låte ok synes jeg kanskje det trengs vel mye virkemidler til. Lyse stemmer kan låte magisk på kompromissløse anlegg, men kan fort tippe over til å bli litt spiss. Særlig med analytiske mikrofoner. Mørke mannsstemmer låter stor sett bra uansett. På klassisk så synes jeg kompromissløse anlegg ofte låter litt for lyst og småskarpt/kjølig. Dette mener jeg skyldes at det faktisk ofte låter slik der mikrofonene er plassert. Så jeg tror kanskje klassisk har godt av litt krydder i form av varme og fyldighet. Jazz i form av f.eks Arve Henriksen synes jeg tar seg best ut i nøytrale og forvregningsfrie anlegg. Likeså elektronisk musikk. Klassisk rock låter nok best på mer farga anlegg da det er mye crappy innspillinger. Metal kan slå begge veier. Jeg kjenner noen av gutta i Insense. Burn in Beautiful Fire er innspilt hos Daniel Bergstad i Uppsala. Den har uvanlig god bra lyd og spiller svært bra på komprissløse anlegg. Vokalen er trekt litt tilbake og låter litt mørkere og renere enn vanlig. Trommer kommer veldig godt frem med god dynamikk. Gode skiller mellom instrumentene. Deres siste plate er, så vidt jeg kan huske spilt inn på hjemmestudio hos Tommy og låter ikke bra. Ja, da er det ikke noen fasit om man vil spille begge album. Noen fasitsvar er vanskelig greier så det handler om masse kompromisser.

 

[utgatt60135]

Alle innspillinger er mer eller mindre krydret, men hvordan skal vi vite at og hvordan det er krydret ?

Det er ikke så vanskelig. Et så forvrengningsfritt og transparent anlegg som mulig avslører det. Og naturligvis godt lytterom. Med farga anlegg er det betydelig vanskeligere. Jeg tror de med de beste anleggene ofte avslører mer enn det studioteknikeren har oppfattet.

 

[utgatt60135]

Men nei. For hva får vi dersom artisten får bestemme? Jo, det kan jo alle finne ut av bare ved å gå inn på en hvilken som helst toppliste på spotify/tidal og høre på et tilfeldig utvalg låter. Optimalisering for avspilling i alle typer miljøer, på alle typer utstyr, trumfer selvsagt ultimat lydkvalitet for alle artister som ønsker å tjene penger på det de holder på med.

Jeg tror det fleste musikere er som folk flest. Vet knapt hva de har i stua og lytter bare musikalsk.

Men er dette egentlig så sort/hvitt? Er nødvendigvis kommersiell musikk dårligere innspill enn ikke-kommersiell musikk? Går det ikke begge veier?

 

[marsboer]

Jeg mener at å nå maks nytelse er helt avhengig av hvordan innspillingen er og hvordan den er skrudd. Med filosofien til Snickers-is så blir den maksimale nytelsen litt begrenset av at det ikke finnes så mange plater med optimal lyd. Så da er spørsmålet om man skal fire litt på de beste og heller la litt flere varianter av innspillinger få skinne litt bedre? Personlig synes jeg klassisk musikk og kvinnelige vokaler er der skillene er mest på kanten. For å få ræva plater til å låte ok synes jeg kanskje det trengs vel mye virkemidler til. Lyse stemmer kan låte magisk på kompromissløse anlegg, men kan fort tippe over til å bli litt spiss. Særlig med analytiske mikrofoner. Mørke mannsstemmer låter stor sett bra uansett. På klassisk så synes jeg kompromissløse anlegg ofte låter litt for lyst og småskarpt/kjølig. Dette mener jeg skyldes at det faktisk ofte låter slik der mikrofonene er plassert. Så jeg tror kanskje klassisk har godt av litt krydder i form av varme og fyldighet. Jazz i form av f.eks Arve Henriksen synes jeg tar seg best ut i nøytrale og forvregningsfrie anlegg. Likeså elektronisk musikk. Klassisk rock låter nok best på mer farga anlegg da det er mye crappy innspillinger. Metal kan slå begge veier. Jeg kjenner noen av gutta i Insense. Burn in Beautiful Fire er innspilt hos Daniel Bergstad i Uppsala. Den har uvanlig god bra lyd og spiller svært bra på komprissløse anlegg. Vokalen er trekt litt tilbake og låter litt mørkere og renere enn vanlig. Trommer kommer veldig godt frem med god dynamikk. Gode skiller mellom instrumentene. Deres siste plate er, så vidt jeg kan huske spilt inn på hjemmestudio hos Tommy og låter ikke bra. Ja, da er det ikke noen fasit om man vil spille begge album. Noen fasitsvar er vanskelig greier så det handler om masse kompromisser.

Jeg er enig i mye av det du sier her. Jeg er fremdeles av den oppfatning at et virkelig bra hi-fi anlegg kan spille alt på en måte som er lyttbar, og at dårlige opptak først og fremst avsløres på at defektene er opplagte, men ikke helt ødeleggende. Jeg tenker at det er anlegget som kanskje trenger en liten balansejustering dersom overkomprimert moderne musikk låter mest som "hoggormbitt i trommehinna, slå av driten fort som F...!".

Dersom man typisk hører mest på en bestemt sjanger, så kan det godt gi mening å skru anlegget bevisst i en retning som sminker denne musikken på en gjenomsnittlig mer engasjerende måte. Dersom man imidlertid hører på mye forskjellig, så føler jeg at det blir veldig vanskelig å krydre i noen som helst retning uten å samtidig gjøre noe annet verre. Min personlige holdning er at den gyldne middelvei er å foretrekke på sikt, selv om det vil være uoppnåelig for mange, inkludert meg selv, og i praksis er mer for en visjon å regne.

 

[utgatt60135]

Min personlige holdning er at den gyldne middelvei er å foretrekke på sikt, selv om det vil være uoppnåelig for mange, inkludert meg selv, og i praksis er mer for en visjon å regne.

Ja, men for meg som nå ikke har en gylden middelvei så synes svaret å variere fra dag til dag avhengig av dagsformen og hva jeg spiller. På lang sikt er det nok best å legge inn litt slack. Ideelt sett ville jeg ha hatt to anlegg. Ett kompromisstløst med en smule rundhet, og sweetspot, og ett for rock med gå omkring lytting.

 

[Armand]

Det må da være marked for en DSP med presets der man med et knappetrykk kan man emulere hva som helst?
Jeg er så heldig å ha et par First Watt SIT 1 forsterkere som har vært til service og i morgen skal jeg høre hvordan dette låter:

Et fantastisk sexy analogt meter på fronten der man kan velge hvor mye andre harmonisk man vil dra inn i "miksen".
Forøvrig en sann glede å mekke på forsterkere laget av herr Pass. Det er skikkelig håndverk

Men en forvrengningskurve som passerer 5% ved 7W effekt i 8 Ohm er det i hvert fall sikkert at jeg får nok dose farging når jeg skrur litt opp.

 

[KJ]

Jeg er enig i mye av det du sier her. Jeg er fremdeles av den oppfatning at et virkelig bra hi-fi anlegg kan spille alt på en måte som er lyttbar, og at dårlige opptak først og fremst avsløres på at defektene er opplagte, men ikke helt ødeleggende. Jeg tenker at det er anlegget som kanskje trenger en liten balansejustering dersom overkomprimert moderne musikk låter mest som "hoggormbitt i trommehinna, slå av driten fort som F...!".
...

«Legg øret til» The Stooges Raw Power, det låter som overstyrt 130 dB SPL ormebol også på «laveste» volum. Det er ei plate som ikke har noen respekt for folk som av og til ønsker å skru volumet opp. Det sies at overstyringen er en del av «uttrykket» og at Iggy ville ha det slik ... Det er riktig nok proto-punk, men god punk bør invitere til å skru volumet til 11 og et hakk til, ikke ned.

mvh
KJ

 

[marsboer]

Ja, men for meg som nå ikke har en gylden middelvei så synes svaret å variere fra dag til dag avhengig av dagsformen og hva jeg spiller. På lang sikt er det nok best å legge inn litt slack. Ideelt sett ville jeg ha hatt to anlegg. Ett kompromisstløst med en smule rundhet, og sweetspot, og ett for rock med gå omkring lytting.

Bin there, done that. Jeg bodde i et hus på midten av 00-tallet hvor alt av mellombass ble spist opp i stua, uansett hva jeg gjorde. Når mellombassen ikke sitter får man den typiske forhatte "hi-fi" lyden som fremstår veldig oppløst, men som kun kan spille perfekte opptak, helst av sorten jazz og klassisk. Jeg føler at mellombassen alene er den mest kritiske faktoren for å få et altetende anlegg. Resten kan man liksom bare kjøpe seg til med et par greie høyttalere plassert sånn noenlude.

Mitt nåværende anlegg er heldigvis rimelig altetende, men jeg har jo også "syndet" litt der basert på hva jeg normalt hører på av musikk, pluss at film og serier er en stor del av menyen i anlegget. Jeg rydder opp litt nederst i bassområdet med DSP, og da har jeg tatt meg den friheten å beholde et par db mer enn det som nok er helt korrekt for å få litt ekstra tyngde som gjør seg på det meste. Det eneste kompromisset jeg faktisk legger merke til er at strengbaserte bassinstrumenter i jazzen låter litt mer fleskete enn de nok gjør i virkeligheten. Så lenge de verste peakene er håndtert med DSP kan man komme greit unna med litt lett tonekontroll etter smak og behag føler jeg.

 

[Snickers-is]

Jeg forbanner ikke bruken av "krydder", men jeg vil ha mulighet til å velge å ikke ha krydder på alt, og jeg vil helst slippe å alltid bruke samme krydder.

Forøvrig synes jeg mange altfor lettvint legger skylden på opptakene. Det er som regel opptakene som avslører anlegget, og ikke omvendt.

 

[marsboer]

«Legg øret til» The Stooges Raw Power, det låter som overstyrt 130 dB SPL ormebol også på «laveste» volum. Det er ei plate som ikke har noen respekt for folk som av og til ønsker å skru volumet opp. Det sies at overstyringen er en del av «uttrykket» og at Iggy ville ha det slik ... Det er riktig nok proto-punk, men god punk bør invitere til å skru volumet til 11 og et hakk til, ikke ned.

Ja, det var ikke meningen å fremstille det som at det ikke finnes noen som helst unntak. Jeg har også noen eksempler som er som å ha diskantelementet klistret til øra. Jeg tenkte mer at dersom 80% av topp 50 lista på spotify ikke kan lyttes til uten øreverk og hodepine, så er det sannsynligvis behov for noen justeringer lokalt. Jeg har ingen fasit. Konklusjonen er egentlig bare basert på at jeg har vanskelig for å tro at en stor andel av musikken som utgis er laget slik at man ikke kan lytte til den. Det sitter jo folk som hører på dette i studio, forhåpentligvis på flere høyttalere, og kanskje også på studiomonitorer som er EQet til en enda flatere og mindre tilgivende standard enn den vi har i hjemmet.

 

[KJ]

Jo det meste av listemusikk er ferdig polert selv om nivået er maksimert til helvete og til bake igjen.

Apropos Raw Power : 1 !!! på Dynamic range Database : http://dr.loudness-war.info/album/view/162547
Som en kuriositet har ReplayGain i min ripp satt album gain til -16,26 dB

mvh
KJ

 

[marsboer]

Haha, ja, det albumet der var vakkert

Mitt skrekkeksempel er Subdigitals - Get Away på albumet Code Lyoko:

Jeg kom borti denne låta fordi CD-versjonen har intersample overs på ca 6 db! Eller sagt på norsk, dersom du avspiller denne låta gjennom en DAC med 100% volum som ikke har ekstra headroom internt for intersample overs (nesten ingen har det), så vil signalet klippes ved DA-konvertering med opp mot 6 db ved transienter! Nesten hele låta inneholder forøvrig intersample overs. Du må altså redusere volumet ca 7 db digitalt enten i avspillingssoftware eller i DAC for å høre på låta uten klipping ved DA-konvertering.

Det mest fantastiske med den låta er kommentarene under youtube videoen. INGEN kommenterer lydkvaliteten. Altså er dette helt innafor og akseptert av den gjengse musikklytter i dag.