Ja ser den de blir nok stående i hylla å samle støv her til jeg ikke er mer^ og ^^. Spotter et par samlealbum der, og de (uoffisielle) slike er ikke spes interessante å ha for meg
Der har jeg mange åpne huller, selvom jeg har en del Lord, og litt annet der enkeltmedlemmer har bidratt i ulike sammenhenger.Det er vel kun en jeg vet om som er ennå større Deep Purple fan en deg her på sentralen - jamakr.
Jeg tror han har ALT av DP, samt sideprosjektene!
76 Gibson Les Paul Custom er tung i forhold til FendernEn liten Blackmore nerding til - mht reima.
Hvorfor valgte han å bruke ei så brei reim, som egentlig ble laget for bassgitarister - og attpåtil en periode bruke skumgummi under den, og så i ettertid saueskinn?
Greit nok at de fleste 70-talls Strat´s var "bly-tunge" (noe sikkert @Bartesam kan bekrefte), men, allikevel...?
Årsaken er at Blackmore i mange år har hatt problemer men en nerve i venstre arm. De fleste som har sett han live, eller sett live-opptak har sikkert registrert at han titt og ofte slipper halsen og "rister" fingrene. Dette skal visstnok ha hatt en sammenheng med med det første fingerbruddet hans (har hatt to på venstre hånd).
Avlasting av skulderen bedret plagene, og derfor valgte han den løsningen.
Ja, jeg vet de var/er tunge - også litt avhengig av hvordan de enkelte kroppene er uthulet.76 Gibson Les Paul Custom er tung i forhold til Fendern
Jo, takk til deg og.Nydelig gitar - grattis !
Ikke glem Telecasteren da, den var jo den første el gitaren som ble solgt i større antall.^ Les Paul og Stratocaster er jo de mest ikoniske gitarene gjennom historien.
Har du sett hvordan han vanligvis har disse lagret? Mulig han har tatt grep i senere tid, men i et intervju med ham står de på gulvet stablet sammen i en haug opp etter en vegg.Noen har litt mer "samledilla" enn andre - og har økonomi til det:
Vis vedlegget 706362
Her har Yngve Malmsteen stablet opp sine ute på plenen .
Også han (som det fremgår på bildet) har en forkjærlighet til Olympic White og Vintage White. Sistnevnte en farge Fender introduserte som en aged Olympic White - mao "gul" rett fra fabrikk.
Lyder sikker bedre enn mitt eksemplarDenne hadde jeg egentlig regnet med at ikke ville bli levert - og at det ville komme melding om at restordren var slettet. Men i dag, 6 uker etter bestilling, dukket den opp:
Joda, skal jeg være ærlig så låter det ikke så aller verst.. UK original pressing fra 1972^ Det avhenger nok litt av hvilken pressing du har. Er det en original fra utgivelsesåret og i god forfatning, så låter jo ikke de dårlig.
Coveret derimot er garantert bedre enn ditt
Så ut for at dette firmaet er æresmedlemmer i organisasjonen KortslutningskamerateneDet snakkes ofte om kabelhygiene når det gjelder HiFi.
I Milwaukee er ikke det noe stort tema. Sånn ser det under kåpa på en HD :
Vis vedlegget 712128
Jeg er mer interessert i gitarister enn gitarer, - mulig fordi jeg aldri fikk noe dreis på det sjøl.Litt gitarnerding.
Lakken Fender (og andre) brukte på 50- 60- og tildels 70-tallet var en nitro cellulose basert lakk. Den hadde noen ulemper. Den falmet mye, den kunne lett krakelere ved bråe temperaturendringer - og den reagerte med svette. Spesielt om man hadde en gitt blodtype ville svetten (det er vel laktat som er syren som skilles ut) raskt reagere med lakken.
Rory Gallagher var en av de med blodtype som gav denne, over snittet, reaksjonen. Hans favorittgirar så etterhvert slik ut - og det var mao ikke bare mye bruk som var årsaken til at det nesten ikke var lakk igjen:
Vis vedlegget 704741