Takker for svar
@Asbjørn ... er et tilbakevendende tema for meg (og sikker repeterende som
@Snickers-is vil si
). Men hvordan "låter det" på musikk om man reduserer 2. ordens, samtidig som man introuduserer 3. ordens sammelignet med å beholde 2. ordens som den er uten tilbakekobling. Å måle dette gir greie resultater, men hvordan oppfatter øret dette tillegget i høyere ordens forvrengning på musikk (>1Watt)?
Nå var det de innleggene som har vært skrevet omtrent identiske på hver eneste side i tråden jeg siktet til. Dette gjelder alle de klassiske flosklene som allerede er beskrevet, forklart og besvart i tråden. Dersom ingen noen sinne leser det som har vært skrevet tidligere i tråden får man de samme spørsmålene om og om igjen, og tråden kommer ingen vei.
Det du spør om er derimot interessant. Det er også ganske enkelt i sin kompleksitet. Se for deg en forsterker som forsterker signalet med en viss andel, og på veien tilbake i feedbacken dempes signalet igjen med en viss andel. I en ideell verden kan man si at har man 1V inn, og forsterkerens open loop gain (dens forsterkning uten NFB) sier at vi skal ha 10V ut, så reduserer feedbacken dette med en faktor på 5 (altså 1/5) så skulle vi bare få 5V ut. Men så har det seg sånn at det som kommer ut er den forsterkede summen av innsignal og korreksjon.
Så med open loop gain på 10x, og NFB på 1/5 får vi, dersom vi ikke tar med innsignalet:
10/(10*1/5). Vi kunne da fjernet selve open loop gain fullstendig og fått 1/(1/5), alts 5 i forsterkning som er den rene inverse av feedback.
Men så har vi tross alt et innsignal, og det skal også inn under brøkstreken der det summeres med feedback:
10/(1+10*1/5) altså 10/(1+2), altså ca 3,3.
Om vi normalt har 10x open loop gain, men vi legger inn en feil og sier at vi et øyeblikk har 11x open loop gain. Da får vi følgende:
11/(1+11/5) som er 3,125. Men vår referanseverdi er 3,3, så vi ser altså at den forsiktige feedbackens manglende evne til å styre gain gjør at den heller ikke kan korrigere fullstendig, men bare delvis. Om vi finregner på dette vil man også kunne se at korreksjon av en forvrengningskomponent vil resultere i høyere frekvenskomponenter som også er harmoniske. Og når disse kommer ut av forsterkeren igjen vil feedbacken på nytt forsøke å korrigere disse, noe som da selvsagt resulterer i enda høyere frekvenser.
Som Asbjørn påpeker så er ikke dette feedbacken sin skyld, men snarere implementeringen. La oss si vi har en open loop gin på 100dB. Dette er en 20-logaritme, så for hver 20dB har vi 10x forsterkning, altså 100 000 ganger. Men vi ønsker ikke 100dB gain i forsterkeren, men heller 26dB. Det tilsvarer 20x forsterkning (om jeg hoderegner feil så er det bare å rope ut). La oss prøve dette i regnemodellen og legge inn 1/20 som demping i feedbacken:
100000/(1+100000*1/20) det gir oss 100000/5001, altså 19,9960. Det burde være tilstrekkelig nær 20x forsterkning.
Men hva om vi her også tilfører en feil på 10% av open loop gain i forsterkeren:
110000/(1+110000*1/20) det gir oss 110000/5501, altså 19,9964.
Jeg må altså ha med 4 desimaler for å se fragmentet av feilen jeg har med meg videre. Og det har egentlig ikke noe å si hva jeg korrigerer, om det er harmonisk forvrengning, støy, brum, avvik som følge av last osv. Selvsagt vil et enormt stort avvik i forsterkeren i det øyeblikket den seriøst tenker det er på tide å knele helt også medføre en tilsvarende større feil, men det er ikke derfor man lager en forsterker av denne typen, man lager den fordi at når den spiller i sin komfortsone hele veien vil den spille bra uansett hva du utsetter den for, så lenge den klarer å opprettholde dette et stykke over audioområdet.
Tenk så på om du har en forsterker der du kan velge å kjøre med eller uten feedback. Den har neppe 100dB gain når du kjører uten feedback. Trolig har den nesten samme gain med og uten feedback, og hvor mye klarer da feedbacken å gjøre annet enn å rote med frekvenskomponentene? Med andre ord, dette er et forferdelig eksempel på en forsterker på noen som helst måte kan fortelle oss om NFB er en bra ting eller ikke. Man må lage en forsterker for det, og det må være en sinnssykt god forsterker. Dessuten må den ha høy open loop båndbredde før du begynner å rette opp ting. Hvis ikke går man skrekkelig fort tom for båndbredde og forsterkeren begynner å gjøre rare ting når den skal begynne å feilkorrigere ut over det den har kapasitet til.
Det er ikke alle som har fått det med seg, men det er på dette området de viktigste nyvinningene på forsterkerfronten har skjedd de siste årene. Derfor bidrar ikke flørten med SET særlig til utviklingen, og hver eneste gang man henviser til dårlige forsterkere med motkobling som argument for SET skaper man økt frykt for ting som faktisk fungerer svært bra. Hver gang noen kobler opp en klasse D og opplever en basskontroll de aldri har hørt før, og der og da bestemmer seg for at den ekstra dB-en eller tre de hadde i bassen uten kontroll var selve nerven i musikken, og derfor skal man verken prøve å flytte på høyttalerne eller prøve andre høyttalere, da bidrar man til frykt for ny teknologi, og skaper færre incentiver for å drive utvikling av ting som kan ta oss videre. Men heldigvis er denne delen av bransjen tross alt mye mindre viktig enn den utviklingen vi kan gjøre på høyttalere, for der er det virkelig store ting å hente for den som gidder.
