svart-hvitt
Hi-Fi freak
Men det viser seg at de produktene som får gode anmeldelser i Stereophile også hadde jevnt over gode målinger. Det er en kunst å kombinere det subjektive med det objektive.Dette er riktig observert, på samme måte som Ken Kessler skriver Kesslersk, og Noel Keywood skriver Keywoodsk. Hifi-magasiner har i all hovedsak vært sånn; som interessert leser må man lære seg å kjenne språket til den enkelte skribent. Og jeg har opp gjennom årene fått såpass mange tilbakemeldinger at jeg vet det er bruk for oss evangelister, også. Det er nemlig mange som tar seg bryet med å lære seg Rognliensk.
Et eksempel: Når Fremer skriver at EAR324 er en knallgod phonoforsterker, men ikke passer helt til den som søker en nøytral gjengivelse fordi EAR324 gjør noe med de øvre frekvensene - gir det gjenkjennelse til egen opplevelse. Han hører det samme som jeg og beskriver det samme. Det hele støttes opp av Atkinsons målinger.
Slike eksempler er med på å bygge en viss tillit til ellers subjektive anmeldere og viser at det ikke må være et stort gap mellom det målte og det man hører.
Hvis jeg kan spekulere litt, tipper jeg at anmeldere som den nevnte Fremer har brukt lang tid på å forstå målinger og det man selv hører. Og da blir deres språkbruk og evne til å kommunisere en kilde til informasjon og ikke en form for estetisk poesi.