Jeg undres over de mange malplasserte retoriske angrepene på forskning. Jeg har lyst til å ta for meg noen av dem her:
1: Forskning er ikke endelig. Det er aldri sånn at siste ord er sagt om en sak. Det er bare det at om noen gidder å rulle ut målebåndet og måle hvor langt tauet er så må man gjerne komme med innvendinger dersom man selv har målt. Men om man bare har en mening om saken uten at man selv gidder å gjøre den nødvendige undersøkelsen selv, og dermed ikke egentlig har noe konkret å innvende. Innenfor forskning har vi noe som kalles fagfellevurdering. Det betyr at man styrker rapporten ved at den leses av flere fagkolleger med et kritisk blikk. Det fungerer et stykke på vei i å styrke den, men den vil aldri være uangripelig.
2: Skal man angripe forskning er det en forutsetning at man har giddet å lese den først. Som regel vil de kritiske røstene på forum som dette avsløre gjennom formuleringen av sin kritikk at de ikke har lest verken forskningen eller noen tilstøtende forskning. Når man verken evner å angripe det forskningen faktisk sier, kun det man selv tror er konklusjonen, så blir det egentlig ganske vanskelig å forsvare forskningen fordi det havner på siden av argumentasjonen igjen.
3: Teori innen forskning er robuste greier. Det er ikke det samme som når en kriminaletterforsker på TV sier "jeg har en teori". Det er det vi kaller en hypotese. Når noe er blitt til en teori er det både forsket grundig på, det er fagfellevurdert, og det er også forsøkt tilbakevist. Teori innen forskning er langt på vei det vi kaller empiriske fakta (altså noe vi er enige om/kan observere). Når noe sier "jamen det er fortsatt bare en teori" vet jeg liksom ikke riktig hva jeg skal si.
4: Subjektiv og objektiv er begreper som brukes relativt flittig. Det var minst én som lot seg provosere langt over det nødvendige da jeg skrev at mennesker også er algoritmer som følger forutsigbare mønstre på samme måte som det utstyret vi spiller av på. Dersom vi putter 100 liter vann inn i en maskin og forventer å få alt ut igjen, men bare får 80, da vet vi at vi har med å gjøre en usikkerhet utenfor det vi forventet. Det er også ofte tilfellet med mennesker, så man må være nøye med å beskrive hvordan testen ble gjennomført og hva forutsetningene for lytterne faktisk var. Straks man gjør dette kan egentlig mennesker betraktes til en stor del som maskiner der det ønskede resultatet er ganske matematisk definerbart. Saken er at selv om vi har usikkerhetsmomenter er det ikke noen distinksjon mellom objektiv og subjektiv. Vi kan godt argumentere for objektivitet, men det fungerer ikke uten at man har en klart definert standard for hva som er objektivt bra. Straks selve hovedmålet er menneskelig tilfredsstillelse er det subjektive og det objektive målet det samme. Da mister også begrepene sin verdi.
5: Konklusjoner er ikke forskningens egentlige bord. Når en artikkel om et forskningsprosjekt skriver at "forskningen konkluderer med", så er det ofte ikke sant. Om man forsker på om trær med grønne eller røde epler produserer flest epler så vil man selvsagt måtte presentere en statistikk, men mer viktig er listen over usikkerhetsmomenter. Kan det være at trærne som produserer grønne epler trives bedre i klimaet der undersøkelsen ble gjort? Dette er en viktig del av fagfellevurderingen. Det siste en som forsker ønsker er å presentere noe som er angripelig.
6: Bør forskere være akademikere, professorer eller ansatte ved et universitet? Mange mener det. Jeg er strengt uenig, for selv om man ønsker å holde dette til et faglig spørsmål er det i stor grad et politisk spørsmål. Straks det blir en konflikt mellom det akademiske og det uakademiske miljøet ser vi at det akademiske miljøet fort går over lik for å få sin uangripelige sannhet meislet i stein. Jeg sendte en gang en teoretisk modell til Sintef for vurdering. Deres utregninger viste at denne modellen var en høyst realiserbar uendelig energikonsument som bare spiste energi som forsvant uten å bli lagret noen plass. De nektet å kommentere konflikten med termodynamikkens første lov. Så lenge man publiserer nok data i en undersøkelse er det opp til leseren å vurdere om dette er noe det er hold i eller ikke. Det finnes en rekke fagfellevurdert stoff som minner mer om juridiske spissfindigheter enn virkeligheten, og det finnes rene prosjekter kjørt i bedrifter der man er totalt uinteressert i å blande inn, og langt mindre betale for akademikernes til tider relativt begrensede horisont, og deres litt for store vilje til å patentere.
7: Hvorfor skal man mene noe om en forskning man ikke er interessert i å lese?