Diverse Er fokuset på rørlyd til hinder for teknologisk utvikling innen hifi?

[btolli]

Morsomt med instrumenter, og det er mange myter! Men mytene styrer jo mange av våre valg uansett (hvem går fri?), så mytene gir oss selvfølgelig gode følelser. Det hevdes av mange fiolinister at det er noe helt spesielt å spille på berømte instrumenter, det vil kanskje bare gi en "god følelse"; men det kam jo også gjøre utøveren bedre.
Jeg har vel egentlig tro på at de gamle og berømte instrumentene fra Cremona har noe helt spesielt ved seg, til og men objektive forskere åpner for det!
Verre synes jeg det er å forstå at gamle instrumenter fra f.eks. Fender (50-60-tall )skal være så mye bedre enn nyproduserte, som er kliss like. En kan selvsagt innvende at alle enkeltinstrumenter har en spesiell "sound", de er ikke "kliss like", det sier musikerne jeg går snakket med i alle fall. Om det kan være tilsvarende myter og små variasjoner som får noen til å tro at rør er best, det har jeg ikke forutsetning for å vite. Men det kan godt hende.
Jeg synes som sagt at ekspertene her ("målerne") kanskje også kunne ha litt ydmykhet og tenke: Kanskje vet vi ikke alt?
Unnskyld: Jeg skulle holdt meg til landsmål, men glemte meg!

 

[svart-hvitt]

Morsomt med instrumenter, og det er mange myter! Men mytene styrer jo mange av våre valg uansett (hvem går fri?), så mytene gir oss selvfølgelig gode følelser. Det hevdes av mange fiolinister at det er noe helt spesielt å spille på berømte instrumenter, det vil kanskje bare gi en "god følelse"; men det kam jo også gjøre utøveren bedre.
Jeg har vel egentlig tro på at de gamle og berømte instrumentene fra Cremona har noe helt spesielt ved seg, til og men objektive forskere åpner for det!
Verre synes jeg det er å forstå at gamle instrumenter fra f.eks. Fender (50-60-tall )skal være så mye bedre enn nyproduserte, som er kliss like. En kan selvsagt innvende at alle enkeltinstrumenter har en spesiell "sound", de er ikke "kliss like", det sier musikerne jeg går snakket med i alle fall. Om det kan være tilsvarende myter og små variasjoner som får noen til å tro at rør er best, det har jeg ikke forutsetning for å vite. Men det kan godt hende.
Jeg synes som sagt at ekspertene her ("målerne") kanskje også kunne ha litt ydmykhet og tenke: Kanskje vet vi ikke alt?
Unnskyld: Jeg skulle holdt meg til landsmål, men glemte meg!

Det å holde 100 millioner i hendene sine er noe helt spesielt. Trenger ikke målinger for å skjønne det.

Jeg vil anta at antikke instrumenter til 100 millioner kan låte noe annerledes enn moderne. Tipper denne antakelsen kan støttes av målinger. Men «annerledes» er ikke nødvendigvis bedre. Men hvis du vet at den ene koster 100 millioner og den andre 10.000, så kan man legge to og to sammen.

Ved testing av antikk mot moderne instrumentlyd står vi overfor tre utfall:


(1) Lik lyd
(2) Annerledes og dårligere
(3) Annerledes og bedre

At antikke instrumenter nærmest automatisk havner i utfall tre (dvs. at antikke instrumenter låter annerledes og bedre enn moderne), er en ekstraordinær påstand som krever ekstraordinære bevis.

En mer balansert holdning er at det ikke er så godt å spå utfallet av slike tester.

 

[btolli]

Det står en del om dette på forskning.no, forskerne der er, slik jeg leser det, mye mindre skråsikker enn ekspertene her. Kanskje det er fordi de er forskere?

 

[BeetleBug]

Her er et kynisk perspektiv.

Det finnes også en viss egeninteresse i å pumpe opp prisen på gamle instrumenter. En del av utøverne, de som spiller på instrumentene, får finansiell støtte av filantroper. De samme filantropene eier instrumenter som kan ha steget mer i verdi enn filantropien har kostet. Det er sikkert en fordel å ha utøvere som markedsfører disse finansielle eiendelene.

Finnes ikke snev av kynisme i ditt innlegg. Man skal være temmelig naiv for ikke ta innover seg det du skriver og det samme gjelder vår hobby. Og det er også en plausibel årsak til at enkelte misliker sterkt ASR og Amirs bidrag.

-BB-

 

[Armand]

Det står en del om dette på forskning.no, forskerne der er, slik jeg leser det, mye mindre skråsikker enn ekspertene her. Kanskje det er fordi de er forskere?

Hvem er det som er så skråsikker nå da?
Jeg tror du leser med feil briller

 

[na_X]

Morsomt med instrumenter, og det er mange myter! Men mytene styrer jo mange av våre valg uansett (hvem går fri?), så mytene gir oss selvfølgelig gode følelser. Det hevdes av mange fiolinister at det er noe helt spesielt å spille på berømte instrumenter, det vil kanskje bare gi en "god følelse"; men det kam jo også gjøre utøveren bedre.
Jeg har vel egentlig tro på at de gamle og berømte instrumentene fra Cremona har noe helt spesielt ved seg, til og men objektive forskere åpner for det!
Verre synes jeg det er å forstå at gamle instrumenter fra f.eks. Fender (50-60-tall )skal være så mye bedre enn nyproduserte, som er kliss like. En kan selvsagt innvende at alle enkeltinstrumenter har en spesiell "sound", de er ikke "kliss like", det sier musikerne jeg går snakket med i alle fall. Om det kan være tilsvarende myter og små variasjoner som får noen til å tro at rør er best, det har jeg ikke forutsetning for å vite. Men det kan godt hende.
Jeg synes som sagt at ekspertene her ("målerne") kanskje også kunne ha litt ydmykhet og tenke: Kanskje vet vi ikke alt?
Unnskyld: Jeg skulle holdt meg til landsmål, men glemte meg!

Grunnen til at de gamle instrumentene er dyrere er fordi de blir sett på som "the holy grail", høyt vurdert av samlere og det er liksom der alt startet. Samme om det er en stradi, fender, gibson, steinway. Når du hører ordet flygel så tenker du på Steinway, når du hører ordet elgitar så tenker man på Fender/Gibson, hører man fiolin så tenker man Stradivarius. At de er dyrere behøver ikke å bety at de er bedre, det er mange som jager etter lyden fra de første instrumentene både på utseende, lyd og feeling. Kjøper man et helt nytt instrument idag så trenger det ikke være dårligere selv til en brøkdel av prisen av et av de gamle, blir alt perfekt det første året et instrument er lagd? Hvor store variasjoner på kvalitet/lyd/feeling tror du det var på de første årgangene da alt ble lagd for hånd vs. Variasjoner på nye instrumenter? Regner med de gamle går fra ikke spillbar, helt ok til glimrende. De nye er garantert gode til glimrende, idag så er det ikke rom for dårlige instrumenter og slike firma går fort konkurs da de ikke får veldig mye salg. Alternative materialer som aluminium og betong er også brukt i produksjon av gitarer, det slår et hva som helt merke lagd av trevirke på sustain..

 

[Sluket]

En tanke... kan det være et snev av et moment at utøvere som trakterer slike svindyre instrumenter kanskje holder igjen litt på selve spillingen/utfoldelsen....?? Kanskje både lyd og performance kunne vært enda et hakk bedre med kvalitetsinstrumenter av nyere årgang og til betalbar pris? Må spørre Arve neste gang jeg treffer ham. Jeg ville definitivt tenkt litt i de baner men så er jeg jo ganske syk også. Disse instrumentene er jo dyre først og fremst p.g.a. pedigree og sjeldenhet/alder. Parallell er selvsagt vintage hifi som kan være svindyrt uten at det nødvendigvis låter spesielt bra...

 

[Snickers-is]

Det er bare slik at det er mer interessant når det handler om deg fremfor all tåkepraten fra selvutnevnte teknologer

Du klarer jo til og med å høre forskjell på kabler - gu`forby! Fra min famøse kabeltest hvor Nordost Odin ble blindtestet mot Blue Jeans Cable. På en rørforsterker og tynnkabinetthøyttalere......... Morsomme minner var det fra en svunnen tid hvor man kunne sitte sammen å diskutere i timesvis uten ansiktmaske og frykt for at man skulle bli liggende med tunga ute:

Vis vedlegget 712894

Vis vedlegget 712896

Vis vedlegget 712897

-BB-

Gode minner!

Og om jeg husker rett ble det vel nesten mer fokus på musikken jeg foreslo for testing enn på hvordan kablene låt etter hvert? Bare sånn i lyset av noen av spørsmålene tidligere...

 

[utgatt60135]

musikken jeg foreslo for testing

Nå har du en ny utfordring i den nye tråden jeg opprettet . Jeg drar på sykkeltur....

 

[svart-hvitt]

En tanke... kan det være et snev av et moment at utøvere som trakterer slike svindyre instrumenter kanskje holder igjen litt på selve spillingen/utfoldelsen....?? Kanskje både lyd og performance kunne vært enda et hakk bedre med kvalitetsinstrumenter av nyere årgang og til betalbar pris? Må spørre Arve neste gang jeg treffer ham. Jeg ville definitivt tenkt litt i de baner men så er jeg jo ganske syk også. Disse instrumentene er jo dyre først og fremst p.g.a. pedigree og sjeldenhet/alder. Parallell er selvsagt vintage hifi som kan være svindyrt uten at det nødvendigvis låter spesielt bra...

Tenker at det stemmer. De fleste har respekt for 100 millioner eller noe utsøkt som det bare finnes én av.

I så fall vil lyden av antikt og nytt aldri kunne bli den samme pga. utøvers håndtering.

Det samme gjelder i grunn lydproduksjon. I 50- og 60-årene hadde utstyret i lydproduksjon og -distribusjon (lp-plater) en rekke innebygde begrensninger. Volum, bass og headroom var knapphetsgoder, en noenlunde støy- og fordreiningsfri produksjonsprosess fantes ikke.

Så kommer slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-årene. Analogteknikken er på sin høyde og digitale verktøy gjorde knappe ressurser som volum, bass og headroom gratis. Happy hour! Er det rart musene danser på bordet når ingen lenger begrenses?

Derfor er det i grunn helt umulig å sammenlikne moderne med «antikk» musikkproduksjon. Begrensninger gjorde at man tidligere holdt igjen, mens det med moderne teknikk er full spiker på godt og vondt.

Kanskje kunsten har godt av at man holder litt igjen?

 

[Hedde]

Kanskje kunsten har godt av at man holder litt igjen?

Den har jeg tro på. En trommis som groover skal helst spille ut små variasjoner og ideer innenfor begrensningene i grooven. Det er lett å miste magien om han endrer for mye på selve ideen og det er ikke så enkelt å være kreativ om rammene blir for vide tror jeg. Bob Moses skrev mye om dette i sin bok om trommefilosofi.

 

[awe]

I rest my case.

 

[YesJens]

Pleier som regel å ta en runde med hodetelefonene for å "ta rommet ut av ligningen" hvis jeg synes noen innspillinger låter utilfredstillende

Savner Focal Utopia ja

 

[4-string]

Det å holde 100 millioner i hendene sine er noe helt spesielt. Trenger ikke målinger for å skjønne det.

Jeg vil anta at antikke instrumenter til 100 millioner kan låte noe annerledes enn moderne. Tipper denne antakelsen kan støttes av målinger. Men «annerledes» er ikke nødvendigvis bedre. Men hvis du vet at den ene koster 100 millioner og den andre 10.000, så kan man legge to og to sammen.

Ved testing av antikk mot moderne instrumentlyd står vi overfor tre utfall:


(1) Lik lyd
(2) Annerledes og dårligere
(3) Annerledes og bedre

At antikke instrumenter nærmest automatisk havner i utfall tre (dvs. at antikke instrumenter låter annerledes og bedre enn moderne), er en ekstraordinær påstand som krever ekstraordinære bevis.

En mer balansert holdning er at det ikke er så godt å spå utfallet av slike tester.

En slik test ville være komplett uinteressant, uansett utfall.

Tenk deg en fiolinspire på 15 år som får valget mellom en ny og bra fiolin og en middelmådig helt OK en som f.eks. Arve Tellefsen har hatt. Tror du virkelig det bare ville vært lyden som påvirket valget? Eller kunne det ha inspirert den ugr musikeren på magisk vis kanskje? Det krever ikke veldig mye mentalisering for å fatte den potensielle betydningen en tidligere Arve-fiolin kunne hatt.

Du nevner 100 millioner, hvor i all verden kommer det fra? Problemet med vintage instrumenter av alle slag er at samlere med altfor mye penger driver prisene opp, med den følge at det blir stadig mindre oppnåelige for den jevne musiker å skaffe noe sånt.

Jeg eier en Höfner Beatle-bass. Den er lagd i Indonesia og kostet under 3.000kr inkl. koffert. Den låter veldig riktig og bra, og håndverksmessig er den langt bedre enn begge de tyske, eldre og ekte utgavene jeg har vært borti. Men jeg hadde byttet uten betenkningstid til en hvilken som helst tysk modell allikevel, det er noe med the real deal.

 

[Motorhome]

En tanke... kan det være et snev av et moment at utøvere som trakterer slike svindyre instrumenter kanskje holder igjen litt på selve spillingen/utfoldelsen....?? Kanskje både lyd og performance kunne vært enda et hakk bedre med kvalitetsinstrumenter av nyere årgang og til betalbar pris? Må spørre Arve neste gang jeg treffer ham. Jeg ville definitivt tenkt litt i de baner men så er jeg jo ganske syk også. Disse instrumentene er jo dyre først og fremst p.g.a. pedigree og sjeldenhet/alder. Parallell er selvsagt vintage hifi som kan være svindyrt uten at det nødvendigvis låter spesielt bra...

Det er ikke bare alderen som skyver prisen høyt på disse gamle instrumentene, men historien og tidligere eiere av disse instrumentene. Som gitarsamleren Joe Bonnamasa sa en engang: I dont buy guitars on ebay, but like to know the history of the instrument...

 

[4-string]

En tanke... kan det være et snev av et moment at utøvere som trakterer slike svindyre instrumenter kanskje holder igjen litt på selve spillingen/utfoldelsen....?? Kanskje både lyd og performance kunne vært enda et hakk bedre med kvalitetsinstrumenter av nyere årgang og til betalbar pris? Må spørre Arve neste gang jeg treffer ham. Jeg ville definitivt tenkt litt i de baner men så er jeg jo ganske syk også. Disse instrumentene er jo dyre først og fremst p.g.a. pedigree og sjeldenhet/alder. Parallell er selvsagt vintage hifi som kan være svindyrt uten at det nødvendigvis låter spesielt bra...

Det finnes sikkert de som har instrumenter de er litt vel redde for, men tviler på at det hemmer bruken om de først velger å spille på det. Med mindre man er Pete Townshend går det jo oftest fint.

Imidlertid tror jeg bestemt at de fleste musikere vil spille bedre jo bedre de oppfatter at instrumentet er, det inspirerer å spille på slikt.

Skyhøye priser tror jeg musikere flest misliker og ikke ser på som et kvalitetsstempel.

 

[svart-hvitt]

En slik test ville være komplett uinteressant, uansett utfall.

Tenk deg en fiolinspire på 15 år som får valget mellom en ny og bra fiolin og en middelmådig helt OK en som f.eks. Arve Tellefsen har hatt. Tror du virkelig det bare ville vært lyden som påvirket valget? Eller kunne det ha inspirert den ugr musikeren på magisk vis kanskje? Det krever ikke veldig mye mentalisering for å fatte den potensielle betydningen en tidligere Arve-fiolin kunne hatt.

Du nevner 100 millioner, hvor i all verden kommer det fra? Problemet med vintage instrumenter av alle slag er at samlere med altfor mye penger driver prisene opp, med den følge at det blir stadig mindre oppnåelige for den jevne musiker å skaffe noe sånt.

Jeg eier en Höfner Beatle-bass. Den er lagd i Indonesia og kostet under 3.000kr inkl. koffert. Den låter veldig riktig og bra, og håndverksmessig er den langt bedre enn begge de tyske, eldre og ekte utgavene jeg har vært borti. Men jeg hadde byttet uten betenkningstid til en hvilken som helst tysk modell allikevel, det er noe med the real deal.

Fra en litt annen gren, men en kjent utøver som forsøkte seg på comeback med gammel teknologi. Tre tapte mot karbon

 

[4-string]

Clapton’s Blackie gikk på auksjon for 959.000 USD i 2004. Det var en partsocaster som EC hadde mekket sammen selv, han tok halsen fra en, kroppen fra en annen osv. Objektivt sett ville en sånn gitar hatt liten samleverdi og verdi da originale instrumenter er hva folk vil ha.

Men så er jo Clapton Gud, og dette blir et ekstremt eksempel hva samlere kan få seg til å betale. Ingen vil imidlertid hevde at det er lydkvaliteten som forklarer lyden.

 

[4-string]

Fra en litt annen gren, men en kjent utøver som forsøkte seg på comeback med gammel teknologi. Tre tapte mot karbon

Vis vedlegget 713029

Takk du, nå har det seg sånn at tennis er en av mine andre lidenskaper så dette kjenner jeg til.

Eksempelet er ikke relevant på noe vis.

 

[Sluket]

Det er ikke bare alderen som skyver prisen høyt på disse gamle instrumentene, men historien og tidligere eiere av disse instrumentene. Som gitarsamleren Joe Bonnamasa sa en engang: I dont buy guitars on ebay, but like to know the history of the instrument...

That, my friend... IS pedigree!!! Eller "provenance" som det også gjerne kalles. Dette toskete fenomenet som har lite eller ingen ting å gjøre med gjenstandens iboende kvalitet å gjøre men som er koblet utelukkende til det spekulative.

 

[Asbjørn]

Du nevner 100 millioner, hvor i all verden kommer det fra? Problemet med vintage instrumenter av alle slag er at samlere med altfor mye penger driver prisene opp, med den følge at det blir stadig mindre oppnåelige for den jevne musiker å skaffe noe sånt.

9,8 millioner pund blir jo en del kroner, og det var i 2011.

Stradivarius violin sold for £9.8m at charity auction

A well-preserved Stradivarius violin is sold in an online auction for a record £9.8m ($15.9m) to raise money for disaster relief in Japan.

www.bbc.com

 

[4-string]

9,8 millioner pund blir jo en del kroner, og det var i 2011.

Stradivarius violin sold for £9.8m at charity auction

A well-preserved Stradivarius violin is sold in an online auction for a record £9.8m ($15.9m) to raise money for disaster relief in Japan.

www.bbc.com

Og dette er et instrument en eller annen fiolinist svinger seg med og får godfølelsen når han reflekterer over prisen? Det var noe i den retning som ble antydet i innlegget jeg svarte på, at musikerne får kick av å spille på noe grisedyrt.

Tipper denne havnet hos en samler/investor/milliardær.

 

[Asbjørn]

Det gjør alle de andre også. Tellefsens Guarneri ble kjøpt av en anonym tysk investor.

 

[svart-hvitt]

Takk du, nå har det seg sånn at tennis er en av mine andre lidenskaper så dette kjenner jeg til.

Eksempelet er ikke relevant på noe vis.

Spiller tennis selv

Eksemplet var ment som et humoristisk skråblikk.

Når det er sagt, skjedde veldig mye på racketfronten fra 80- til 90-tallet. Ikke like mye de siste 20-25 årene. Treracketen ble rett og slett utkonkurrert. Ingen vinner i dag en tenniskamp med en treracket, ei heller med første generasjons karbon.

Man skal ikke kimse av ny teknologi. Samtidig er det fint å kjenne historien.

 

[4-string]

Det gjør alle de andre også. Tellefsens Guarneri ble kjøpt av en anonym tysk investor.

Nemlig, og det er altså ikke først og fremst musikere som hverken vektlegger pris mest eller driver prisene oppover. Hvilket har blitt antydet i tråden.

At musikere derimot vektlegger mojo er det ingen tvil om, ofte i altfor stor grad etter min smak. Men det forandrer ikke det faktum at det er kun den som spiller selv som kan kvantifisere betydningen av dette, slikt kan ikke måles. Å kalle det toskete og spekulativt blir for enkelt.

 

[Audiophile-Arve]

Jo, det kan nok la seg gjøre, men ærlig talt, Arve: Synes du dette er tid og sted for slikt?

Absolutt.

 

[Asbjørn]

Nemlig, og det er altså ikke først og fremst musikere som hverken vektlegger pris mest eller driver prisene oppover. Hvilket har blitt antydet i tråden.

At musikere derimot vektlegger mojo er det ingen tvil om, ofte i altfor stor grad etter min smak. Men det forandrer ikke det faktum at det er kun den som spiller selv som kan kvantifisere betydningen av dette, slikt kan ikke måles. Å kalle det toskete og spekulativt blir for enkelt.

For ordens skyld: Det var heller ikke det jeg skrev. Noen andre misforsto hva jeg skrev, mer eller mindre med vilje, og stilte det opp som en stråmann.

Jeg gleder meg heller over at reelle kvalitetsinstrumenter nå er innenfor økonomisk rekkevidde for de aller fleste, og at "hemmelighetene" er såpass godt dokumentert at det er fullt mulig for interesserte hobbyister og wannabe instrumentmakere å sette i gang med en viss sjanse for å få til noe brukbart uten å ha lusket rundt i mesterens verksted i ti-femten år i håp om å lære nok til å kunne gjøre noe på egen hånd.

Som tangenter flest berører også denne periferien av trådens sirkulære tema i ett punkt, i dette tilfellet at teknologisk utvikling nå gjør at kvalitetslyd er tilgjengelig for stort sett enhver for en rimelig penge uten å måtte varme opp et helt hus hver gang riggen fyres opp. Og da blir mytologisering av retro teknologi fra anno dazumal nokså regressivt. Hvis det er lydkvalitet man er ute etter, da, og ikke denne ubestemmelige eiergleden som ikke lar seg fange i noen måling.

 

[Audiophile-Arve]

En tanke... kan det være et snev av et moment at utøvere som trakterer slike svindyre instrumenter kanskje holder igjen litt på selve spillingen/utfoldelsen....?? Kanskje både lyd og performance kunne vært enda et hakk bedre med kvalitetsinstrumenter av nyere årgang og til betalbar pris? Må spørre Arve neste gang jeg treffer ham. Jeg ville definitivt tenkt litt i de baner men så er jeg jo ganske syk også. Disse instrumentene er jo dyre først og fremst p.g.a. pedigree og sjeldenhet/alder. Parallell er selvsagt vintage hifi som kan være svindyrt uten at det nødvendigvis låter spesielt bra...

Eg veit ikkje eg.....instrumentval er emosjonelt, slik eg opplever det. Broderen har nettopp kjøpt seg ein Rickenbacker 4003, og han er ikkje eingong bassist.
Eg kjøpte ein slik i 1975. Då fekk eg stor rabatt, og betalte 4300. Det var mykje pengar (som eg ikkje hadde i fleng), og eg måtte forsake mykje (skal fortelje detaljane når det vert høve til sånt). Så det å halde eigen Rickenbacker var ei stor oppleving. Dei sa eg spelte bra , og eg ser ikkje bort frå at eg gjorde det, sidan eg slapp å spele på min gamle 350 kroners Kent (billegutgåve frå Hagstrøm).
Kvitta meg med Rickenbackaren då eg for i militæret, og angrar endå på dette. Fekk 3500 for han. I dag kostar dei ca 28 000 Måtte starte band då eg dimma og starta på høgskule, og kjøpte då ein Kramer. Flott bass det og, men ærleg talt...
Og så fekk eg prøve bassen til broderen. Han hadde fått han for 16 lappar. Det gjorde rett og slett VONDT å spele på han....
Trur Rickenbackar 4003 er den emosjonelle ekvivalent til min ARC SP 10.

 

[Sevald]

Ikke alt blir bedre med ny teknologi.

 

[Audiophile-Arve]

Nokon som har høyrt segna om Stratocasteren som Hendrix ofra, og som Frank Zappa restaurerte? Som Dwezzil fant under ei trapp då dei rydda dødsbuet..?
Skulle tru det var noko å ha, sjølv om gitaren strengt tatt er svartbrend...

 

[Asbjørn]

Jo, den kjenner jeg til. Det er også en interessant historie om hvordan noens arbeidsverktøy er noen annens relikvie.

Det var også en historie om noen som skulle lage en fotobok om Beatles' instrumenter. Instrumentene ble fraktet til fotosesjonen som løsvekt i bagasjerommet på en stasjonsvogn, tilsynelatende slengt inn nokså tilfeldig. Musikeres arbeidsverktøy eller ubetalelige relikvier?

 

[Audiophile-Arve]

Relikviar kan altså inspirere oss. Iallfall dei som trur....?

 

[4-string]

For ordens skyld: Det var heller ikke det jeg skrev. Noen andre misforsto hva jeg skrev, mer eller mindre med vilje, og stilte det opp som en stråmann.

Jeg gleder meg heller over at reelle kvalitetsinstrumenter nå er innenfor økonomisk rekkevidde for de aller fleste, og at "hemmelighetene" er såpass godt dokumentert at det er fullt mulig for interesserte hobbyister og wannabe instrumentmakere å sette i gang med en viss sjanse for å få til noe brukbart.

Som tangenter flest berører også denne tangenten periferien av trådens sirkulære tema i ett punkt, at teknologisk utvikling nå gjør at kvalitetslyd er tilgjengelig for stort sett enhver for en rimelig penge uten å måtte varme opp et helt hus hver gang riggen fyres opp. Og da blir mytologisering av retro teknologi og guruer fra anno dazumal nokså regressivt. Hvis det er lydkvalitet man er ute etter, da, og ikke denne ubestemmelige eiergleden som ikke lar seg fange i noen måling.

Beklager, ikke meningen å si at du skrev det, det var vel Sluket som skrev i et innlegg over.

Jeg gleder meg også stort over utviklingen som har vært på alt utstyr, det er rimeligere og bedre enn noen gang før. Personlig har jeg funnet alt av vintagegreier jeg
har vært borti temmelig oppskrytt, og jeg har aldri kjøpt noe dyrt og gammelt. Dyrt så, men ikke gammelt.

Selv om dette er off topic så er det relevant at for svært mange musikere er det selve drømmen å få tak i en gammel Fender eller Gibson eller Martin eller Stradivarius, og da er det kun de selv som eier opplevelsen og gleden over anskaffelsen. Da er det ikke så relevant hva du eller jeg syns, for det er nettopp den ubestemmelige eiergleden som ikke lar seg fange i noen måling det ofte handler om.

Jeg skjønner ikke at dette skulle være kontroversielt på noen måte. For oss som spiller tennis, det ville vel unektelig vært litt kult å få en av Federers personlige racketer for eksempel? Vi hadde sikkert følt oss litt ekstra kule da, selv om hverken serve eller backhand ville målt noe veldig mye bedre.

 

[HC]

En slik test ville være komplett uinteressant, uansett utfall.

Tenk deg en fiolinspire på 15 år som får valget mellom en ny og bra fiolin og en middelmådig helt OK en som f.eks. Arve Tellefsen har hatt. Tror du virkelig det bare ville vært lyden som påvirket valget? Eller kunne det ha inspirert den ugr musikeren på magisk vis kanskje? Det krever ikke veldig mye mentalisering for å fatte den potensielle betydningen en tidligere Arve-fiolin kunne hatt.

Begge ungene har spilt stryk fra de var små opp til voksen alder i forskjellige orkestre og jeg har sett ganske mange 15 åringer med instrumenter av ymse art. Jeg har alltid hatt inntrykk av at instrumentet ble valgt basert på lyd og hva man hadde råd til. Jeg tror med andre ord at ingen vill ha valgt en dårligere lydende Arve-fiolin fordi Tellefsen hadde eid den. Alle var meget opptatt av hvordan instrumentet låt. I de orkester jeg har hatt "nærkontakt" med så har det vært en salig blanding av gamle og nye instrumenter, men ingen holdt tilbake selvom de hadde gamle instrumenter. Selvfølgelig spilte ingen på Stradivarius, men noen hadde dyre Dextra instrumenter på lån, de holdt definitivt ikke tilbake av den grunn.

 

[4-string]

Tviler ikke på at de er opptatt av lyd, men merkelig om forventningsbiaset vi er så opptatt av i alle sammenhenger plutselig skulle glimre med sitt fravær om de fikk presentert Mr. Tellefsens fiolin.

Uansett, dumt av meg å dra eksempel fra et miljø jeg ikke kjenner, så jeg skal ikke trasse på den.

Om jeg hadde fått bassen til Marcus Miller da, så hadde nok den vært helt rå i mine ører relativt uavhengig av hvordan den faktisk låter i forhold til mine andre basser. Så enkel er jeg.

 

[btolli]

Det er befriande å høyre på personar som har så stor tru på fornuft og målingar! Likevel: Er ikkje dette ein av dei verkeleg store mytar i dag: Alt kan løysast med målingar og fornuft! Eg trur på det til ein viss grad, men vi slepp ikke unna mytene, dei sit djupt i oss. Dt er no mi personlege meining, sjølv om er gjentek: Eg har stor tru på forskning, men det fins grenser. Ta en kikk på verda i dag! Platon sa i antikken: Så lenge mennesket veit kva som er rett, gjer dei det rette! Fri og bevare meg om han hadde rett, det fekk han heldigvis ikkje!

 

[Asbjørn]

Det er befriande å høyre på personar som har så stor tru på fornuft og målingar! Likevel: Er ikkje dette ein av dei verkeleg store mytar i dag: Alt kan løysast med målingar og fornuft! Eg trur på det til ein viss grad, men vi slepp ikke unna mytene, dei sit djupt i oss. Dt er no mi personlege meining, sjølv om er gjentek: Eg har stor tru på forskning, men det fins grenser. Ta en kikk på verda i dag! Platon sa i antikken: Så lenge mennesket veit kva som er rett, gjer dei det rette! Fri og bevare meg om han hadde rett, det fekk han heldigvis ikkje!

Jo, men mye er gjort om vi bare er litt ærlige med oss selv om hva som er objektiv kvalitet og hva som er historiefortelling, myter, eierglede, eller hva man nå enn vil kalle det. Det er ikke slik at målinger er feil om de viser at en rimelig, moderne forsterker har langt lavere forvrengning enn en mytologisert rørslede. Det er heller ikke sånn at blindtester er ubrukelige om de viser at vinkjennere foretrekker en vin fra en ukjent vingård i California fremfor noe fra berømte vingårder i Frankrike hvis de ikke vet på forhånd hva som er hva. Da er det mer konstruktivt å ta utgangspunkt i resultatene fra blindtester og måleresultater som en myte-fri fasit, og glede seg over at denne kvaliteten nå er tilgjengelig for fler enn den mest eksklusive klubben. Så må man gjerne fortsette å fortelle mytene, og gjerne håpe at litt magi følger med fra tidligere brukere av instrumentet, men jeg har ikke så voldsomt mye tro på det. Mitt piano er et Steinway O-180 fra 1928, og det er signert inni av Dag Achatz og en russisk maestro (som jeg ikke husker navnet på i farten), men jeg blir jo ikke noe bedre til å spille av den grunn. Jeg tror kanskje det ville vært en bra start å få det stemt.

 

[Håkon_Rognlien]

Begge ungene har spilt stryk fra de var små opp til voksen alder i forskjellige orkestre og jeg har sett ganske mange 15 åringer med instrumenter av ymse art. Jeg har alltid hatt inntrykk av at instrumentet ble valgt basert på lyd og hva man hadde råd til. Jeg tror med andre ord at ingen vill ha valgt en dårligere lydende Arve-fiolin fordi Tellefsen hadde eid den. Alle var meget opptatt av hvordan instrumentet låt. I de orkester jeg har hatt "nærkontakt" med så har det vært en salig blanding av gamle og nye instrumenter, men ingen holdt tilbake selvom de hadde gamle instrumenter. Selvfølgelig spilte ingen på Stradivarius, men noen hadde dyre Dextra instrumenter på lån, de holdt definitivt ikke tilbake av den grunn.

Bare en liten anekdote i sakens anledning; min datter fikk det for seg i 8-års alderen at hun ville spille fiolin. Så jeg handlet inn en billig greie fra Kina, og den låt ganske... passe, for å si det forsiktig. Men så kom jeg på den geniale ideen å bytte strenger på den, og, fyttiinnigranskauen, det ble jo et fullstendig annet instrument! Av og til er the devil in the detail; den billige kinafiolinen låt plutselig som et instrument man kunne forholde seg helt avslappet til, det ble både klang og kropp, rett og slett et helt ok instrument.
Det hører med til historien at strengene kostet om lag 1/3 av instrumentet, inkl. strenger, bue og frakt fra Kina da.

 

[Snickers-is]

Det er befriande å høyre på personar som har så stor tru på fornuft og målingar! Likevel: Er ikkje dette ein av dei verkeleg store mytar i dag: Alt kan løysast med målingar og fornuft! Eg trur på det til ein viss grad, men vi slepp ikke unna mytene, dei sit djupt i oss. Dt er no mi personlege meining, sjølv om er gjentek: Eg har stor tru på forskning, men det fins grenser. Ta en kikk på verda i dag! Platon sa i antikken: Så lenge mennesket veit kva som er rett, gjer dei det rette! Fri og bevare meg om han hadde rett, det fekk han heldigvis ikkje!

Har du noe konkret eksempel på noe som ikke kan analyseres med målinger og sunn fornuft?

 

[Dire Wolf]

Målegutta har blitt jabbegutta. Gud bedre så mye vås. Nå må man argumentere for å foretrekke en en SWB 250 i stedet for 458, eller en jævla Tesla ( Gud forby), eller Patek foran iPhone. Det er ikke komplisert eller avansert det som prekes. Folk velger det de vil, og ser og høres det fett ut er det bare å klø seg eller vri seg i smerte og misunnelse. Søpla som enkelte fremmer her er sikkert ok for dem der foretrekker folk flest, men det er ikke noe som sier-må ha. Som en Tesla med ekstra utstyr. Urk.