Det var det første jeg la merke til, den gangen de ble presentert i Horten. Snudde i døra. Mener ikke påstå det er ubrukelig skit, men produsentens ambisjoner overgikk nok de fysiske forutsetningene. Er jo forsåvidt det "alle" gjør strekker det litt langt ned for å ha noe å vise for seg.
Bruno Putzeys er en smart type, han forsto at han måtte skille seg ut i jungelen av aktive studiomonitorer om konseptet skulle være levedyktig.
Full-range monitorer som opptar liten plass, har spredningskontroll til under 100hz og som benytter seg av current-drive til midrange for å få ned vreng er ting som var litt spesielt.
Husker man på at i studio er det en standard for miksing som er 83 dB kalibrert nivå, så forstår man at dette funker greit til nærfelt med en slik boks. De slipper unna subber for miksing om nødvendig da de hører om noe må kuttes på. Kapasiteten til Kii ned til ca 20 hz er rundt 10 dB høyere enn standarden på 83, altså ca på grensen av hva som i det hele tatt er hørbart så lavt.
Jeg synes overgangen til dedikert hifi-hjemmebruk er litt mer problematisk hvis man har mer normal avstand og lyttevolum som setter større krav til høyttalerne. For normalt bruk hos meg hørte jeg ikke noe forskjell eller problemer, men når volumnivået gikk opp ble alt anstrengt og kunstig. Cardioide er smart, men koster i form av økt forvrengning i øvre bass/lav midrange fordi en del energi framover blir kansellert.
Er man litt i grenseland på kapasitet der, så blir det fort vondt når volumnivået skal opp.
Vi ser det på anekoiske målinger av både Kii og Dutch 8c at de har samme problemer, og jeg så det ekstremt tydelig in-room hos meg. Subber delt på 200 hz senket forvrengning med nesten 20 dB og det låt betraktelig mye bedre.
På bakgrunnen av dette har jeg konkludert med at det er viktigere med lav vreng/god kapasitet i øvre bass/lav mid enn spredningskontroll i det området.
Mye tekst, men jeg synes Kii er fantastiske høyttalere så lenge man er innafor komfortsonen og ville derfor ikke bare være negativ.