En liten sak, det er litt på siden av diskusjonen, det kan være en brannfakkel, og det er kanskje jeg som ikke er flink nok til å følge med... Men her på hifisentralen så diskuteres det en del musikk. Men hvor ofte diskuteres det på et musikkfaglig nivå? Jeg mener, en innspilling kan være så bra den bare gidder, men om det ikke rent musikalsk bor noe særlig i det så kan jeg klare meg uten stereoanlegg. Og jeg hører mye heller en dyktig artist fremføre en utrolig tolkning av en fantastisk skrevet låt med en poesi til å få gåsehud av på laptopens høyttalere om jeg får velge. Selvsagt vil jeg gjerne ha begge deler, men for meg begynner det med musikken.
Men finnes det noen diskusjoner der man tar for seg ulike dirigenters tolkninger? Hvordan ulike arrangører har arrangert et kjent stykke? Hva som ligger bak SRV sin spesielle gitarstil? Hvordan Toccata & Fuge i D-moll kan holde på i over 9 minutter uten en eneste gjentakelse, men allikevel holde tema? Hvordan Joni Mitchell brukte SUS-akorder over en lav sko, med stor suksess, bare fordi ingen hadde fortalt henne at "sånn gjør man bare ikke"?
Ja, vi kan lese om opptaksutstyret de bruker på Telarc-platene, men om jeg skal høre 1812-Overture så velger jeg den langt dårligere innspilte Sony-innspillingen dirigert av Eugene Ormandy. Der Telarc har spilt inn et betydelig antall skudd fra ekte, tidsriktige kanoner evner ikke Erich Kunzel å gi den samme følelsen av at samtlige medlemmer i orkesteret har gledet seg i et halvt år til akkurat denne dagen. Men av det jeg kan huske å ha sett så handler gjerne diskusjonene om det første, men aldri det siste.
Heldigvis kan jeg diskutere disse tingene med mange utenfor forumdebattene, men dette er altså forklaringen på at jeg ser på musikkdiskusjoner på hifisentralen som helt på høyde med norsk supperåds "suppe i fokus". Det betyr ikke at jeg har rett, men for meg er det over årene en liten mental sperre der som gjør at jeg ikke har trua på at dette eksisterer på sentralen. Men når jeg ser hvordan for eksempel Lyngen beskrev sitt forhold til Rachmaninov, og hvordan ganske mange andre har omtalt sitt forhold til musikk i andre ordelag enn "tekno/utstyrs-onani" så har jeg trua på at dette finnes blant sentralens medlemmer.
Men, bare for å fyre opp enda litt mer, det er jo en kjennsgjerning at mange av dem som roper høyest om følelser mht utstyrsvalg er påfallende fraværende straks musikk skal bli noe mer enn name-dropping, utstyrs-onani, "jeg har vært i det studioet der en gant og er på fornavn med han som mixet" og den låter så organisk på anlegget mitt.
Og skulle noen lure på hva jeg snakker om...?
Kunzel (NB! NB! PASS PÅ BASSENE! DETTE GÅR RETT NED TIL 5HZ!):
Ormandy: