S
Syncrolux
Gjest
Mine måler ca +25 C nå. Låter varmt og fint her, nesten lunt og koselig 
Diverse Er fokuset på rørlyd til hinder for teknologisk utvikling innen hifi?
- Trådstarter Ketil
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
De spøkar no, gutar, men faktisk trur eg at dette med metaforar har ein tendens til å påverke kva vi (trur vi) høyrer. Fysisk store forsterkarar vert av og til tolka til å vere kraftige utan at dette er tilfelle, blanke/kvite forsterkarar kan oppfattast som lyse, medan dei svarte er mørke i klangen. Forsterkarar som vert veldig varme, tolkast som varmtklingande, medan dei som har kjølig overflate kling skarpare. Dette fenomenet er kanskje bakgrunnen for at Ortofon og Audio Technica har fleire fargevariasjonar, og Koetsu har ulike steinslag som pickuphus.
Ein typisk placebosak, tenkjer eg. Men det må vurderast som ein realitet, om det er aldri så mykje subjektivt og ikkje-målbart på teknisk vis.
Har eg eit poeng, eller røler eg?
Litt usikker (noen som liker rør kan kanskje uttale seg). Hvis jeg hadde vært rørentusiast, er jeg litt usikker på hvor interessant det hadde vært at en kjedelig (visuelt sett) klasse D forsterker med noe digitale filtergreier (æsj) kan simulere eller emulere det jeg allerede har i vakker innpakning i stua. Hva skulle vitsen med det være når jeg allerede har originalen? Ikke ironisk eller negativt ment.
Fordelen med klasse D er jo evnen til å drive enhver last og levere nøytralt. Hvis man vil ha rørlyd kan man vel bare bruke rør?
Der traff du spikeren, fulltreffer, du har endelig forstått det!
For du og gjengen med lærde har fortalt oss at forsterkeren ikke lenger er et tema, at den avspilte lyden kan manipuleres i alle himmelretninger og at det innspilte lagres perfekt. @The Shy og noen andre har vist oss at det er mulig å oppnå teoretisk ideelle kurver. Så hva gjenstår? Høyttaleren? Njæ, er ikke overbevist, tror den begynner nærme seg grensen også.
De aller fleste spiller av musikk som er innspilt de siste 70 årene. Det finnes referanseopptak fra 50 tallet som fortsatt beundres i dag. 80 tallet huskes kanskje best som det skarpe tiår, da lydingeniørene fikk for frie hender med digitalteknikkens tilsynelatende ubegrensede båndbredde. De siste 20 årene har vi kjempet mot loudness og lav dr.
Tatt alt dette i betraktning, hva er meningen med noe av det vi gjør?
Vel, dette er en hobby for de aller fleste av oss. Vi finner hver vår vindmølle å kjempe mot. Alle er vi like irrasjonelle, men det er jo poenget med en fritidssyssel. Og selv om du med flere hevder at rørfolket lever i en illusjon, gjør ikke du og dine likemenn det også? For den innspilte musikken som på en måte er kjernen og focalpunktet for vår felles interesse er den samme og viser få tegn på å ha blitt særlig bedre. Kanskje derfor noen av dere foretrekker kontrollerte testtoner fremfor musikk?
Nei, min gode Snickers - og alle dere andre rasjonelle bedrevitere. Kom ned fra deres høye hest og meng dere med bermen, istedet for å sitte der oppe bitre over alle dem som ikke har lyst til å bygge akkurat samme luftslott som dere. Vi har det gøy skjønner du!
Gir ikke helt mening da du jo er overbevist om hva som er den rette vei å gå. Ser ikke helt at et lite fragment audiofile skulle bremse utviklingen, med mindre du bruker verdifull tid du kunne brukt på innovasjon på heller å predike selvsagt.
Det er akkurat noe med det. Én ting er transparent og ufarget lyd, om man vil dit er det jo greit. Men om man skulle ende opp med å emulere hva man allerede har gir ikke det så mye mening, heller litt parodisk vil jeg kanskje si.
Åpenbart et godt poeng. Innenfor saksofonverdenen er det velkjent at sølvbelagte saxer gir mer briljant og raffinert lyd, mens ulakkerte saxer er mer frigjorte. Men faktum er at de øverste mikronene i overflaten har fint lite med klangen vi hører å gjøre.
Som et mer fundamenalt argument kan man vise til såkalt semiotisk filosofi, som har som grunnantakelse at vi bare kan forstå verden metaforisk, dvs at vi bare har tilgang til sammenligninger og ikke til selve tingen. Hvis noe låter "fint", så vet vi bare hva det er fordi vi også vet hva som er "stygt". Om noe låter "varmt", så er det jo ikke fordi det har høy temperatur, men fordi vi knytter en følelse eller opplevelse til varme som skiller det fra kulde. Om det er "spisst i toppen" så er det jo verken spisst eller øverst, men i våre representasjoner er det begge deler. En frekvensrespons er ikke en linje, men det er sånn vi er vant til å tenke på den. Er noe varmt, så forteller ordboka oss at det er fordi tingen har "høy temperatur", slår vi opp "temperatur" får vi vite at det er et mål på hvor varmt noe er… Vi har ingen sjans til å bevege oss ut av denne metaforiske runddansen, så metaforer er egentlig det fundamentale, ifølge semiotikken.
Litt OT kanskje, men det kan muligens gi en alternativ inngang til objektiv/subjektiv-debatten.
Også malere må forholde seg til at noe er gjenkjennbart som noe, enten det er en farge, en stemning eller en form. Det var jo der modernismen brøt over i postmodernismen, ved å utfordre det helt tydelig gjennkjennbare (der maleriet skulle ligne på noe eller representere noe), til at det skulle utfordre nettopp det – at det på død og liv skulle følge reglene. Men regelen om at symboler alltid vil måtte stå i forhold til hverandre må malerne også ta hensyn til. For hva er poenget med kunst om ingen noensinne skjønner at det er kunst? Kunst er jo bare kunst fordi vi forstår det som noe annet enn den tomme veggen bildet henger på.
Det er det som er poenget, man kan emulere (om man ønsker). Du spiller vel bass? Er det ikke mer praktisk å ha en 2-3kg klasse D forsterker på 300w istedet for et drog på 50kg på 50w når man skal kjøre gig? Og den lille tassen kan i tillegg emulere rør-krønsjen man har på droget, samt sikkert flere hundre andre bass-amper og den spiller i tillegg helt cleant uten noen form for påvirkning fra rør selv når man skrur opp volumet imot bristepunktet..
Vet ikke om hva som er parodien her, 2-3kg eller 50kg?Sist redigert:Hestepare: Litt misforståing: Eg meinte dei som måler lyd med sine instrument. Dei har vel ein tendens til å utelukke alt anna enn" det målbare",. Ukårt språk fra mi side (det bør vel skrivas "måleren" kanskje, det heiter vel "ein måler" i motsetning til "ein målar"? Kva er rett Arve?), men debatten har vel uansett ein del del om det objektive og det subjektive!Sist redigert:
Skjønner! Men det samme vil gjelde enten man måler eller maler. Man må velge ut noe man skal måle, og det er jo en symbolsk representasjon av noe annet, det vil si en metafor.
Du er klar over at dette har vært min holdning til ting i temmelig mange år, og at jeg ikke hatt veket fra dette?Der traff du spikeren, fulltreffer, du har endelig forstått det!
Nei, hvorfor skulle jeg det? Ikke slik at vi har drukket øl og jugd, eller i heletatt truffet hverandre! Men da er vi jo enige og har en felles forståelse. Tråden har tjent en hensikt.
Nei, men jeg har gitt uttrykk for dette regelmessig på forumet, men aldri egentlig det motsatte. Det er det som er så irriterende med denne stråmannsklubben som herjer, folk flest tror jeg har andre meninger enn jeg har, også står jeg der og skal forsvare meg som person, også blir det oppfattet som at jeg forsvarer disse meningene jeg tillegges... Ja, du ser sikkert greia..Nei, hvorfor skulle jeg det? Ikke slik at vi har drukket øl og jugd, eller i heletatt truffet hverandre! Men da er vi jo enige og har en felles forståelse. Tråden har tjent en hensikt.
Hadde bare folk vært mer ærlige og innrømmet innimellom at man kjøper ting fordi man synes det er kult. Og nei, mine store 1200 wattere hadde ikke vært like kule for meg om man rev ut innmaten og erstattet dem med kredittkortstore ENØK kretser. Så enkelt er det - trenger ikke aksept eller samtykke fra annet enn hun som betaler!
Oi, det var jeg ikke klar over. Da får jeg vel forsøke å venne meg til det da. Det er mye jeg ikke vet om meg selv forstår jeg.
Men seriøst, jeg har sagt at skal du ha best mulig lyd så er det bare én vei som gjelder. Men skal du ha best mulig lyd i et realistisk hjemmemiljø finnes det en del varianter, og det er mye som har med smak og behag å gjøre. Det er ikke det at vi er uenige om hva som er bra lyd. Men vi har vel tross alt erkjent at vi ikke kommer til å komme i nærheten av noe perfekt, og dermed er vi faktisk nødt til å bli enige med oss selv om hva slags kompromiss vi ønsker i livet. Jeg har hørt flere røroppsett som har spilt bra.
Du kjenner sikkert uttrykket "kunden har alltid rett". Det som folk tror betyr "jeg vil gjerne ha den TV-en mye billigere, og kunden har alltid rett, så derfor må du selge den til meg mye billigere og ta min 21 år gamle TV i innbytte".Ser ikke helt at et lite fragment audiofile skulle bremse utviklingen, med mindre du bruker verdifull tid du kunne brukt på innovasjon på heller å predike selvsagt.
Det betyr egentlig "det er til syvende og sist kundene som bestemmer hva det er et marked for". I dag er det et stort marked for både rør, klasse AB og klasse D. Men jo flere yppersteprester vi har som skal fortelle oss alt som er feil med klasse D, og hvor mye mer musikalsk rør er, jo mer risikerer vi at den finansielle muskelen i bransjen forrykkes mot stadig dyrere NOS-dingser og masseproduserte rør fra Kina. Dette stimulerer ikke til utvikling av ny teknologi. Hadde vi hatt et mer markant teknologirace ville for eksempel DSP-teknologi ikke fortsatt liknet påfallende mye på hvordan det så ut for 20 år siden.
Om vi sammenlikner utviklingen på DSP-siden for audio med utviklingen av datateknologi så ser det litt ut som at DSP for audio har gått mye tregere enn digital speilrefleks, mens kamerateknologien i seg selv har fullstendig rast forbi DSLR-kameraene ved å dra nytte av prosessorkraften i mobiler. Ikke at mobiler tar bedre bilder, men de får mye mer ut av pixelarealet, og får til mye mer med enkel teknologi, maskinlæring, mønstergjenkjenning osv.
De som hevder at de liker lyden av rørforsterkere har sikkert rett i det. Men når de begynner å hevde at rørforsterkere "henter ut mer fra plata" eller "er mer musikalske" så lyver de. Det bidrar de til at flere og flere penger går til unyanserte, bastante og stereotypisk styrte valg basert på retorikk. Det bidrar igjen til at de samme kundene ikke legger igjen penger som kommer utviklingen tilgode.
Hva tror du hadde skjedd med den tekniske utviklingen om folk bestemte seg i 2005 for at "de neste 15 årene skal vi slutte å kjøpe mobiler. Vi skal i stedet bare kjøpe dyre merkeklær."? Eller "de neste 10 årene skal vi bare kjøpe biler som enten er originale 50-60-talls biler, eller rene blåkopier av disse"?
Man kan fint argumentere for det meste med sin egen sunne fornuft og bestått eksamen i livets harde skole, men det er en del mekanismer som ikke nyter godt av denne retorikken, og til syvende og sist er det forbrukerne som taper på dette.
"Varmtlydende" er et uttrykk vi later til å være enige om at eksisterer, men det er langt fra full enighet om hva det betyr. Men det er en del ting som går igjen for høyttalere som blir beskrevet som varmtlydende, og en del av dem er rene motsigelser:
1: 2. og 3. harmonisk forvrengning er i veldig mange år blitt beskrevet som subjektiv tilførsel av varme. Dette tilfører også store mengder høyfrekvent informasjon som ikke finnes på innspillingen.
2: Fravær av forvrengning er også en parameter som ofte trigger slike benevnelser. Men det som da er viktig er at alle typer forvrengning holdes lave. Å bare senke THD, men ha en forferdelig rotete og langvarig ETC, massevis av ikkeharmoniske forvrengningskomponenter, stor utbredelse av små resonanser osv gir alt annet enn varm lyd.
3: Mer bass omtales ofte som varmere lyd, men ikke typisk om det er mer øvre bass. Høyttalere med for lite mid/øvre bass, og litt for mye nedre bass, gjerne helt uten dypbass, omtales ofte som varme. Om man ikke tar helt av med diskanten er en loudnesskurve (hengekøyekurve med redusert energi i mellomtonen) blir svært ofte referert til som varm lyd. Mange hevder også at "fokus på mellomtone" er "varm" eller "svært organisk" lyd. Dette tror jeg ikke stemmer. Jeg tror at de tror på dette selv, men at realiteten er at de beskriver høyttalere som ikke har spesielt fokus på mellomtone. For høyttalere med tydelig fokus på mellomtone oppleves som regel svært slanktlydende med vesentlig manglende romfølelse, og det er ting som ikke akkurat får ting til å føles varmt og lunt.
4: Lokal frekvensbalanse er en viktig del av dette. Jeg ble invitert hjem til en kar en gang som hadde et svært kostbart stereoanlegg med meget kjente produkter. Det låt overraskende iskaldt. Jeg foretok en måling og fant at 100Hz lå 3dB lavere enn 1kHz, og fallet var jevnt. Anlegget bestod av komponenter som ofte blir omtalt som "varmtlydende", eller i vertfall produsentene bak blir ofte omtalt slik. Min personlige mening er at dette ikke kan låte varmt, men samtidig vet jeg hvorfor både høyttalerne og forsterkerne omtales slik. Det skyldes at de har en liten kul litt nede i bassen som gjør at de låter litt varmere, men denne bommet litt på rommets akustikk, og da står man igjen med den veldig tynne mellomtonen. Med andre ord, man kan lage varme ved å fete opp mellomtonen, man kan lage varme ved å fete opp bassen litt, og man kan lage varme ved å øke toppen av diskanten litt, men dempe nedre diskant.
5: Det siste er også en typisk metode for å kompensere for spredningsfeil. Mange høyttalere med domediskant montert rett i baffel har veldig stor forskjell på spredningen ved 2kHz og ved 12kHz. Dette er frekvenser vi hører relativt godt, og både mangelen på 12kHz og overskudd av 2kHz er ting som bidrar til et kaldere opplevd lydbilde. Dette skyldes at mye energi i området 800Hz-8kHz generelt vil få ting til å oppleves kaldere. De verste driverne på akkurat dette er softdomer, da de har treg bølgeutbredelse og dermed beamer mye, men også metalldomer med spredningsreduserende linse da denne bare har effekt ved høye frekvenser. Allikevel opplever mange aluminiumsdomer uten spredningsbegrenser som kaldere. Det skyldes at den sprer såpass mye bedre i toppen at den også har langt lavere energi i direktelyden. Ender man med kald lyd har man med andre ord ikke fått rettet opp frekvensresponsen tilstrekkelig mye, og selv om spredningen er ok har man altså endt med for mye energi i 800-8kHz-området allikevel. Men riktig gjort, særlig med waveguide, låter det klart varmere.
6: Til slutt har jeg lyst til å nevne noe jeg synes er spesielt interessant. I høyttaler og rom har vi veldig mange resonanser. Rent matematisk kan vi si at vi har et uendelig antall, mens vi i praksis kanskje har noen hundre som vi kan regne som hørbare. Når mange av disse blir fremtredende har vi det som gjerne oppleves som mer nyanseløs lyd. Man tilfører en slags hardhet egentlig hele veien. Dette er den store akilleshælen til større fulltoner. Det er også mye av problemet med rom uten demping og uten akustisk optimal geometri. Disse to kombineres ofte, og alle som har prøvd dette har opplevd hvilken magi rør kan gjøre i akkurat dette tilfellet. Rørene gjør to ting. Det ene er at de tilter frekvensresponsen mørkere. Det andre er at de myker opp opplevelsen av disse resonansene. Derfor vil også denne høyttalertypen trolig gjøre aller størst opplevd forskjell på opplevelsen av forsterkeres klanglige kvaliteter. Men poenget er altså at vi her har en oppmykning som på papiret er tilførsel av høyfrekvent informasjon, men det oppleves som noe annet. Saklig sett skyldes dette at når noe skal gjengis vil man benytte flere frekvenser til å gjengi det samme. En tone ved 700Hz følges av 1400 og 2100Hz, og de to sistnevnte vil være mer hørbare pr dB enn grunntonen. De to vil også være tydelig modulert av grunntonen. Men siden en resonans ved 700Hz ikke nødvendigvis følges av en til ved 1400, og enda en ved 2100, kan man bruke disse uten spesielle problemer for å gi en illusjon av mer energi ved 700Hz. Effekten av dette er utvilsomt både interessant og morsom. Allikevel synes jeg personlig at en bedre løsning er å ta bort selve problemet til å begynne med, men det er jo her vår rett til å velge våre kompromisser kommer inn.
Det er i vertfall det jeg kommer på i farten som typisk har blitt forbundet med varm lyd. Det har også vært snakket om varm lyd ifm både harmoniske og ikkeharmoniske resonanser, for eksempel kabinettlyd og energilagring i drivere, men begge disse kan slå begge veier og burde ideelt sett bare løses i stedet.Eg trur ikkje det er så mange hevdar at det noe feil med klasse-D. Ut fra målingar er det ikkje det, og det trur i alle fall eg er "fakta". Men likvel vil mange velje røyr-utstyr, og det er vel kjernen i denne diskusjonen. Eg har ikkje møtt mange som misjonerar , og er yppersteprester, for røyr, men dei finst nok. På same måte kan ein jo seie at mange og misjonerar for klasse-D!
Ein dryg påstand: At vi som kjøper røyr øydelegg for utvikling av moderne løysingar! det er vel å overdrive og har vel neppe relevans i denne saka?
Etter som eg har forstått, så er vi ikke mange sett i forhold til resten av marknaden for lyd-utstyr?
Jo, og mine to siste bassamper har da også vært klasse D, hvorav den ene er den beste forsterker jeg har hatt. Veide omtrent like mye som en laptop, og det betyr mye når det skal rigges ned kl 04:00 natt til søndag. Den hadde imidlertid en veldig tydelig lydsignatur, for å treffe nettopp alle som ville ha den typiske lydsignaturen fra nettopp det merket. Ingen simulering av andre merker, effekter eller lignende dog, det finnes mange varianter.
På musikersiden har det vært en voldsom utvikling bare de siste få årene, spesielt gitarister har fått mye å glede seg over etter hva jeg har skjønt. Grunnen til at dette endelig omfavnes er at emuleringene endelig har blitt troverdige nok, og da er det vel nettopp fokuset på rørlyd som har fått oss dit...
Hjemme i eget rom derimot plager det meg ikke at det står en rørforsterker på 40-50 kilo, den skal ikke flyttes på veldig ofte. Tvert imot er det sjarmerende med varmende rør i heimen, og når jeg i tillegg liker lyden så hvorfor ikke.
Lyver de? Var ikke dette ettertrykkelig bevist da, at det kun er EQ og forvrengning? Som kanskje kan enkelt emuleres, men det betyr jo ikke at de som hevder det lyver. I så fall er det vel ingenting å emulere med EQ og forvrengning heller?
Ingen av de tenkte eksemplene du drar er realistiske da utviklingen både på mobiltelefoner og biler har vært så stor og udiskutabel, og da trenger heller ikke de mørke massene mer overtalelse enn hva produktene selv står for. Kundene bestemmer langt på vei hva det er marked for, men første bud er jo at det eksisterer et tilbud som er tilstrekkelig attraktivt.
Så din påstand er at når man tilfører EQ og forvrengning er det det samme som å hente ut mer informasjon som faktisk er en del av innspillingen ?
Hvordan forklarer dette at eksemplene ikke er relevante?
Min påstand, jeg trodde det var det dere har sagt? Ingen som sier at man henter ut noe som ikke er på innspillingen. Hente ut, trekke frem, belyse, fokusere på, forstørre.
Er ikke det tydelig, hva er uklart?
Nei, så lenge man ikke er en del av din polariserte definisjon av denne diskusjonen blir ikke dette mye forståelig. Det er som å spole tilbake til side 1, og ingen ting i mellom der eksisterer.MMusicBear
Gjest
Aller første gangen jeg hørte en god konstruksjon med bruk av Seas sine magnesium excel drivere, var min første reaksjon at det låt litt kaldt. Noe som fort skiftet til å bli sanset som superoppløst, med minimal forvrengning, som igjen plutselig medførte at jeg følte lyden også var varm, fordi den var så ekte/oppløst/uforvrengt.
Husker Troels Gravesen sin første omtale av drivere med keramiske membraner, tror det var Accuton, som han beskrev som nesten bedre enn virkeligheten og at det liksom satte alt annet i skyggen, slik jeg huser det. Har mange ganger tenkt at han med dette trolig skulle ønske han kunne boltre seg i disse driverne, men det er vel grei tilgang/pris på leverandørene rundt han i Skandinavia som styrer hans konstruksjoner.
Husker ikke hvilken høyttalerprodusent, men de tilbyr høyttalere i to helt like serier - men med utgangspunkt i drivere med myke eller harde membraner.
Forteller meg at noen har brukt ørene, for uansett hvordan ting låter, ørene hører forskjeller enten de er målbare eller ikke. Herav membranmaterialer.
Merkelig, så du og mange med deg har ikke hevdet at den omtalte rørlyden lett kan emuleres med eq og forvrengning?
Eksemplene du gir er meningsløse da utviklingen på begge områder har vært formidabel, og det er det vel enighet om. Så at noen skulle tviholde på en gammel Nokia 1610 f.eks. med den begrunnelse at den yter bedre er jo fullstendig urimelig, oppgraderingen til en Samsung eller iphone er udiskutabel.
Bransjefolk kan sikkert si noe mer om det, men vi representerer da et lite fragment av omsetningen på lydprodukter sånn totalt sett, vi audiofile altså. Og en gruppe innenfor der igjen er opptatt av rør, hvor mye kan det ødelegge for utviklingen. Utviklingen som ser ut til å ha fokus på lifestyle-produkter mer enn noe annet, er det virkelig her slaget står?
Hmmm, kanskje ikke helt umulig.
Jo, alt som skjer i minimum fase (som dette) kan emuleres 100% nøyaktig digitalt. Man må bare sette opp emuleringen nøyaktig, og det kan være relativt komplisert.
Men dette underbygger ikke påstander om at rør henter ut noe mer fra innspillingen.
Så med samme type utvikling i hifibransjen ville ikke det å tviholde på noe fullstendig utdatert være like meningsløst?
Det er ingen grunn til at man skal definere "audiofile" som en egen gruppe. Dette er konsumenter som alle andre, og lydutstyr er potensielt interessant for alle mennesker da musikk er en ganske grunnleggende og allmenn kulturverdi på tvers av samfunnslag, aldere, folkegrupper osv.
Jo, definitivt. Forutsatt at konsumentene opplevde utviklingen like overbevisende for hifi som for mobiler. Noe vi åpenbart ikke gjør, da hadde alle konvertert for lengst.
Det er ulike tydingar, ein (kunst)målar, (tank)målar.... så har vi verbet å måle. Frå nynorskordboka:
måle v2 (norrønt mæla; av I mål)
1 finne storleik, mengd eller liknande med hjelp av målereiskap; ta mål av
måle lengda og breidda på noko / måle opp ei tomt / måle opp tre meter til kjoletøy / vege og måle / måle opp to liter vatn / måle temperaturen
Ein person eller eit apparat som måler lyd, bør vel kallast ein lydmålar?
Hvordan kan du i retrospekt drøfte opplevelsen av en utvikling som definitivt ikke har funnet sted?
Utviklinga har vel vore der, sjølv om ho ikkje har gått særleg langt framover?
Det er mykje skrik og lite ull i høvet mellom marknadsføring og faktisk musikalsk kvalitetsutvikling, men det er vel ikkje avgjerande?
Det er vel alltid en utvikling, men spørsmålet er vel heller om det går i takt med den tekniske utviklingen i samfunnet forøvrig.
Vel, om den ikke har funnet sted ennå så er jeg ikke helt med på at rørlyden lett kan emuleres, om den kan det er vel utviklingen et faktum?
Og om utviklingen ikke har skjedd kan man vel i alle fall ikke vente at alle skal omfavne ny teknologi? Skulle man gjøre det i påvente av at noen lykkes?
Omtrent som å kjøpe Th!nk elbil i 2008 i påvente av Tesla.Arve: OK Det var det eg kom fram til eg og. Eg driv og øvar litt på landsmål, det er greit å kunne begge målformene sånn ca!
Det er vel snakk om to verb, sterkt og svakt, med ulik tyding?
- å måle - måler - målte - har målt
- å måle - målar - måla - har måla ??Sist redigert:
Kanskje vi burde operere med ein (målbar?) teknologi-indeks som viser gjennomsnittleg teknisk utvikling på alle felt? I så fall er det vel mange som vil slite...
Teknologien som er nødvendig for å emulere rørlyd digitalt hadde vi nok allerede på 70-tallet, kanskje enda før.
Men har det aldri slått deg at vi i dag for eksempel omtrent ikke finner en høyttaler med servo? Det var minst 2 store produsenter som tilbød dette på 80-tallet.
Jeg holder på å definere en slags standard for mellomtonedrivere. De eksisterende driverne jeg har klart å finne, som passer standarden rimelig godt, er gått ut av produksjon for mange år siden.
En liten billig DSP i dag har mange titalls eller hundretalls ganger mer regnekraft enn selv en dyr DSP for 20 år siden. Allikevel sitter vi med produkter der vi går tom for DSP-ressurser fordi man ikke gidder å utvikle software som bruker den ekstra regnekraften.
De fleste klasse AB-forsterkere som nylanseres i dag er stort sett basert på teknologi som ble utviklet og perfeksjonert på 60 og 70-tallet.
Vi har i dag tilgang på FEM, BEM, CFD, Lumped element method og flere andre modelleringsverktøy for å simulere høyttalere og kunne forutsi nøyaktig hvordan dette vil fungere i praksis. Vi har til og med maskinlæringsfunksjoner som gjør at man kan optimalisere en design mot et mål fritt innenfor gitte rammer. Disse verktøyene kan brukes til å simulere helt nye og uprøvde ting, men de brukes stort sett til å simulere hvordan de tingene vi har bygget en million ganger før ser ut på papiret.
Vi har masse teknologi med potensiale, men om ingen bryr seg blir det bare liggende å samle støv. Om vi bare skal dyrke annerledesheten og særheten er det nettopp det vi får.
Det vanskelige med en slik indeks er at om vi for eksempel ser på iphone så bragte den ingen nøkternt sett ny teknologi på markedet da den ble lansert, men produktopplevelsen var ny. Da får vi et stort dilemma i det å definere hva som egentlig er teknologi.
Men hvis vi i 1995 sitter og prøver å løse en ting, men mangler regnekraft. I 2005 har vi fått regnekraften. Og i 2020 er problemet fortsatt ikke løst fordi ingen bryr seg... Da har vi en betydelig teknologisk brems en eller annen plass.
Bare sånn om noen skulle være i tvil, siden det fortsatt er snakk om reversible fenomener i minimum fase som kan emuleres 100% med en tilstrekkelig presis algoritme. Dette er fullt mulig.
Det som gjør både dette, og emulering av rørlyd, veldig upraktisk er at det er lastavhengig og dynamisk, så man må gjøre veldig mange målinger i det aktuelle oppsettet for å være sikker på å få det likt. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…