Data er veldig enkelt, spenning ut for spenning inn. Det kan man sample med mer enn høy nok presisjon. Forsterkeren er også en båndbreddebegrenset dings, så man behøver heller ikke all verdens båndbredde. 24/96 inn, DSP, 24/96 ut, og så en nøytral DAC og effektforsterker som gaintrinn og strømbuffer. Spørsmålet er om emuleringen også må ha en «hukommelse» for hvordan signaler har endret seg, eller om det holder med spenningsverdien i øyeblikket. Jeg tipper at øyeblikket holder, siden forsterkeren uansett er så mye raskere enn øret at vi ikke vil være i stand til å høre eller registrere detaljer som beveger seg på nanosekunder.
Nå var vi vel nettopp enige om at det ikke finnes noe slikt som almengyldig «rørlyd», men at forskjellige rørkonstruksjoner kan forvrenge og støye på mange forskjellige måter. Forvrengningsspektrumet fra en push-pull pentode ligner ikke mye på det fra en single ended triode. Hvis du vil ha fellestrekk er det pkt 2 og 3 i min liste, dvs avrulling i topp og bunn og en høy utgangsimpedans som gir eq langs høyttalerens impedansekurve. Det er nok mye av den generiske «rørlyden». Om det er tilstrekkelig til å «låte likt» for en spesifikk rørforsterker er jeg ikke så sikker på. Resten handler om å emulere egenskapene ved den spesifikke rørforsterkeren med forvrengningsspektrum, støygulv og andre særegenheter. med økende presisjon til det blir godt nok.
Husk at kriteriet her var «ikke høre forskjell vs referanseforsterkeren i en blindtest». Gitt hvor vanskelig det er å høre forskjell på hvilke forsterkere som helst i en blindtest, forutsatt noenlunde flat frekvensgang, matchet gain, og ikke klipping, ser jeg fortsatt ikke dette som spesielt vanskelig. Det er formodentlig vanskeligere å gjøre for en gitarforsterker enn for en hifi-forsterker, siden gitarforsterkeren gjerne opererer langt inne i klipping, hvor små nyanser i den dynamiske responsen i forvrengningen blir veldig hørbar, mens hifi-forsterkeren stort sett er i et lineært område. Og for gitarforsterkere er jo denne teknologien i ferd med å overta markedet fullstendig.
Nå var vi vel nettopp enige om at det ikke finnes noe slikt som almengyldig «rørlyd», men at forskjellige rørkonstruksjoner kan forvrenge og støye på mange forskjellige måter. Forvrengningsspektrumet fra en push-pull pentode ligner ikke mye på det fra en single ended triode. Hvis du vil ha fellestrekk er det pkt 2 og 3 i min liste, dvs avrulling i topp og bunn og en høy utgangsimpedans som gir eq langs høyttalerens impedansekurve. Det er nok mye av den generiske «rørlyden». Om det er tilstrekkelig til å «låte likt» for en spesifikk rørforsterker er jeg ikke så sikker på. Resten handler om å emulere egenskapene ved den spesifikke rørforsterkeren med forvrengningsspektrum, støygulv og andre særegenheter. med økende presisjon til det blir godt nok.
Husk at kriteriet her var «ikke høre forskjell vs referanseforsterkeren i en blindtest». Gitt hvor vanskelig det er å høre forskjell på hvilke forsterkere som helst i en blindtest, forutsatt noenlunde flat frekvensgang, matchet gain, og ikke klipping, ser jeg fortsatt ikke dette som spesielt vanskelig. Det er formodentlig vanskeligere å gjøre for en gitarforsterker enn for en hifi-forsterker, siden gitarforsterkeren gjerne opererer langt inne i klipping, hvor små nyanser i den dynamiske responsen i forvrengningen blir veldig hørbar, mens hifi-forsterkeren stort sett er i et lineært område. Og for gitarforsterkere er jo denne teknologien i ferd med å overta markedet fullstendig.
Sist redigert:
Han mente kanskje ikke lyden.....hva vet jeg 
Det er selvfølgelige mange variabler som kan har gjort at klasse D ikke har fått fotfeste i min stue, men det var ikke det jeg skulle skrive om her.
