Det er jo slik at når lasten trekker strøm ute av fase med spenningen, noe høyttalere har for vane å gjøre, så er det svært forskjellig fra forsterker til forsterker om de klarer å levere denne strømmen like lett som når strømmen trekkes i fase med spenningen. Når forsterkere ikke klarer å levere tilstrekkelig med strøm ute av fase med signalet gir det hørbare bivirkninger. Det vanligste er at man får en heving i bassen. Men ser vi på virkemåten til et høyttalerelement vil også forsterkerens evne til å levere både spenning og strøm ha en hel del å si på hvordan høyttaleren forvrenger.
En interessant bivirkning er at når en høyttaler for eksempel trekker 5A 70 grader ute av fase med signalet vil tapet i transistorene skje i form av høye effektpulser som skjer 2 ganger pr signalperiode. Dette er effekt som går over til varme, men som allikevel må leveres fra strømforsyningen. Ideelt sett skal dette gjøres uten at man får en utspenning som er modulert av denne effekten. I praksis er ikke det så enkelt å få til. En klasse D omsetter ikke disse effektpulsene, og derfor gjør den heller ikke livet til strømforsyningen så vanskelig.
Selve definisjonen "vanskelig last" er noe som av natur følger av hvordan en klasse AB-forsterker virker. Det følger derimot ikke på samme måte av virkemåten til en klasse D. Det er det som gjør at forskjellen er iboende i selve konstruksjonsprinsippet, og ikke bare handler om "om ting er gjort skikkelig".
Så kort sagt: Dårligere lastkontroll gir som regel mer bass, men alltid mer upresis bass.
