Kingsington
Hi-Fi freak
"Shit happens" . Not.
Bare spekulerer men kanskje "my science or get lost event"?Hvilken event snakker han om?
Ganske heavy moderering fÄr man siikke verre enn dette tror jeg
My achilles tendon snapped today
By any chance are you taking statins? Be very careful extrapolating data from a sample size of ONE.www.audiosciencereview.com
Ja egentlig nÄr du sier det slik, og ser pÄ hva man poster pÄ egne trÄder her av alt mulig rart som tross alt skaper en form for tilhÞrighet og kameratskap sÄ burde det kanskje vÊrt greit, selv om jeg ikke forstÄr hvorfor noen gidder Ä starte en dedikert trÄd om akilless-problemer pÄ ASR... "hjemme hos X" blir litt annet kanskje.Synes folk mÄ fÄ gnÄle om det de vil i personlige off-topic trÄder sÄ lenge det er ufarlig for andre.
Kanskje ASR-moderator AdamG247 er gammel «drill instructor»?For en mongo moderator. Jeg rapporterte moderator for idioti, sÄ fÄr vi se hvordan det gÄr. Fjotthodet stengte ogsÄ MQA trÄden fordi folk repeterte seg selv.
Slike retoriske spÞrsmÄl har ingen ting med forskning Ä gjÞre.AUDIO SCIENCE: Relevans?
Et spÞrsmÄl som melder seg etter Ä ha sammenliknet 119 subjektive anmeldelser med objektive mÄlinger, er fÞlgende (konstruerte spÞrsmÄlsstilling for Ä fÄ frem et poeng):
Er preferansebasert forskning pÄ lyd av den typen som finner ut at 501 av 1000 personer* foretrekker A fremfor B. A er signifikant bedre enn B.
I sÄ fall, hva er relevansen av slik preferansebasert forskning? Selv om noe (A) er signifikant forskjellig fra noe annet (B) i et stort utvalg, hva betyr dette resultatet for deg og meg?
*I en undersĂžkelse av 1 million mennesker
Har det ingenting med forskning Ä gjÞre Ä reise spÞrsmÄl om relevans?Slike retoriske spÞrsmÄl har ingen ting med forskning Ä gjÞre.
Du elsker nÄ Ä dukke opp i alle trÄder som visstnok ikke interesserer degSÄ deilig det er og kunne sette pÄ noe musikk og lese den fantastiske bliggen til Rognlien, hadde alle kunnet nyte og glede seg over musikken slik han gjÞr sÄ hadde det hvert mindre krangling her inne
Hva legger du i vitenskapelig prognose?Har det ingenting med forskning Ä gjÞre Ä reise spÞrsmÄl om relevans?
Er det ikke relevant Ă„ spĂžrre hvor godt de vitenskapelige prognosene treffer?
Interessant hvordan folk som "helst vil bare hÞre pÄ musikk i fred og fordragelighet" skal benytte en hver anledning til Ä prÞve Ä lage brÄk, og i tillegg forfekte bestemte typer utstyr. Hva skjedde med Ä stole pÄ Þrene liksom?Du elsker nÄ Ä dukke opp i alle trÄder som visstnok ikke interesserer deg
Hva legger du i vitenskapelig prognose?
NÄr du gir en urimelig pÄstand og hevder det er forskning, sÄ er det ikke om forskningen er seriÞs vi diskuterer, men om du er seriÞs.
En vitenskapelige prognose er eksempelvis nÄr en lege sier at hvis du gjÞr dette, sÄ blir resultatet dette.Hva er forskjellen pÄ en vitenskaplig prognose og en prognose?
Det er enkelt, innen vitenskapen kaller vi det sannsynlighet, og forskjellen er viktig. NÄr vi opererer med sannsynlighet opererer vi alltid med 2 eller flere mulige utfall, og en prosentvis sannsynlighet. I tillegg er det alltid gitte forutsetninger.En vitenskapelige prognose er eksempelvis nÄr en lege sier at hvis du gjÞr dette, sÄ blir resultatet dette.
En prognose kan vÊre vitenskapelig, men den kan ogsÄ gjelde nÄr en homeopat sier at hvis du gjÞr dette, sÄ blir resultatet dette.
Jeg skjÞnner ikke hvorfor du kverulerer om helt enkle spÞrsmÄl jeg stiller.
@Snickers-is, nÄ synes jeg du sporer av. à flisespikke om prognose vs. sannsynlighet er Ä kaste bort tiden.Det er enkelt, innen vitenskapen kaller vi det sannsynlighet, og forskjellen er viktig. NÄr vi opererer med sannsynlighet opererer vi alltid med 2 eller flere mulige utfall, og en prosentvis sannsynlighet. I tillegg er det alltid gitte forutsetninger.
NÄr man opererer med prognoser fÞler jeg man er kommet skikkelig over i dagligtalen. Det er litt som en tippekupong. Man kan regne pÄ hvor sannsynlig det er at den gÄr inn ut fra de dataene man har, men straks en "ekspert" har uttalt seg er vi over i prognosenes verden, og da er det ofte slik at man anser det som at den som har gitt prognosen utgjÞr et vesentlig element av sannsynlighet som vi ikke uten videre kan tallfeste.
I mÄten du formulerte deg pÄ over hopper du altsÄ fra sannsynlighet, som er ganske nÞyaktig, og er underlagt bestemte forutsetninger, til Ä kalle det en "vitenskaplig prognose", noe som egentlig er en forutsigelse der du har utelatt vitenskapen i jakten pÄ et utvetydig svar.
Jeg forstÄr at du Þnsker Ä kalle dette ordklÞyveri, fordi du vil ha nyansene ut av regnestykket. Du Þnsker Ä misbruke dette utover statistisk signifikans, og det ser jeg ingen grunn til Ä stÞtte deg pÄ. Slik det ser ut har vi korrelasjon med gaussisk spredning, men for fÄ datapunkter til Ä konkludere 100% med at vi har gaussisk perfekt spredning. Men med en statistisk modell som ikke er gyldig for enkeltpersoner blir det temmelig spekulativt Ä legge den til grunn her.@Snickers-is, nÄ synes jeg du sporer av. à flisespikke om prognose vs. sannsynlighet er Ä kaste bort tiden.
Poenget mitt er:
Vi har 119 prognoser/estimater/prediksjoner.
Vi har 119 observasjoner.
Jeg har tidligere spurt deg hvordan du stiller deg overfor dette tallmaterialet, men du klarer ikke Ă„ bruke det til noe som helst? Det synes jeg er rart hvis du har jobbet med statikk i praksis tidligere.
Min oppfatning er at vi med 119 prognoser og 119 observasjoner begynner Ä fÄ nok materiale til Ä reise interessante spÞrsmÄl.
I stedet for Ä bedrive ordklÞyveri er det bedre om du ser pÄ dataene fra ASR selv og bidrar med din egen forstÄelse av dem.
Ingen relevans. Preferanser for deg og meg er subjektive og relevant for oss som individer.I sÄ fall, hva er relevansen av slik preferansebasert forskning? Selv om noe (A) er signifikant forskjellig fra noe annet (B) i et stort utvalg, hva betyr dette resultatet for deg og meg?
Det er fort mulig at man kan forske pÄ begrepsoperasjonalisering og -validering her, men det er litt uklart ut fra formuleringen. Kanskje du kan formulere problemstillingen pÄ nytt, gjerne som et (ett) spÞrsmÄl?Et spÞrsmÄl som melder seg etter Ä ha sammenliknet 119 subjektive anmeldelser med objektive mÄlinger, er fÞlgende (konstruerte spÞrsmÄlsstilling for Ä fÄ frem et poeng):
Er preferansebasert forskning pÄ lyd av den typen som finner ut at 501 av 1000 personer* foretrekker A fremfor B. A er signifikant bedre enn B.
I sÄ fall, hva er relevansen av slik preferansebasert forskning? Selv om noe (A) er signifikant forskjellig fra noe annet (B) i et stort utvalg, hva betyr dette resultatet for deg og meg?
*I en undersĂžkelse av 1 million mennesker
@Snickers-is , det er rart du kritiserer meg for Ä bruke ordet "prognose" i et innlegg hvor jeg spÞr om relevansen av Ä vite at 501 av 1000 liker A fremfor B. Hele poenget mitt med spÞrsmÄlet var Ä bringe sannsynlighetsaspektet inn i diskusjonen. Og sÄ svarer du med Ä kritisere meg for Ä blande prognose og sannsynlighet. Det er urimelig kverulering.Det er enkelt, innen vitenskapen kaller vi det sannsynlighet, og forskjellen er viktig. NÄr vi opererer med sannsynlighet opererer vi alltid med 2 eller flere mulige utfall, og en prosentvis sannsynlighet. I tillegg er det alltid gitte forutsetninger.
NÄr man opererer med prognoser fÞler jeg man er kommet skikkelig over i dagligtalen. Det er litt som en tippekupong. Man kan regne pÄ hvor sannsynlig det er at den gÄr inn ut fra de dataene man har, men straks en "ekspert" har uttalt seg er vi over i prognosenes verden, og da er det ofte slik at man anser det som at den som har gitt prognosen utgjÞr et vesentlig element av sannsynlighet som vi ikke uten videre kan tallfeste.
I mÄten du formulerte deg pÄ over hopper du altsÄ fra sannsynlighet, som er ganske nÞyaktig, og er underlagt bestemte forutsetninger, til Ä kalle det en "vitenskaplig prognose", noe som egentlig er en forutsigelse der du har utelatt vitenskapen i jakten pÄ et utvetydig svar.
@Snickers-is , jeg pÄpekte at Amirs anmeldelser fordeler seg perfekt 50/50 mellom karakterene 1+2 og 3+4, dvs. at fordelingen sprer seg helt likt pÄ den ene og den andre siden av snittet. Sannsynligheten - hvis man randomiserer 119 uttrekk - for Ä oppnÄ en fordeling som er jevnere fordelt enn 48/52 (eventuelt 52/48) er 29 prosent nÄr jeg simulerer denne Þvelsen [=NORMINV(RAND();2,5;1)]@svart-hvitt Antydningene dine blir bare fullstendig idiotiske. Jeg forstÄr at du bÊrer nag etter Ä ha blitt kastet ut, men hvis du skal diskutere det sÄ diskuter det, i stedet for Ä pakke det inn i alt mulig annet tull.
Du har bare vist at de er sÄnn ca normalfordelt. 10% sjanse er ikke sÄ usannsynlig. Tenkte du at Amir hadde jukset med karakterene?Det var grunnen til at jeg reiste spÞrsmÄlet om hele fordelingen av karakterene ser kunstig ut.
Kutt ut det tullet med normalfordeling osv. Feil skala!!!! NÄ mÄ du skjerpe deg som seriÞs vitenskapsfilosof, ellers blir det bare vann og knekkebrÞd pÄ deg ved neste besÞk.Du har bare vist at de er sÄnn ca normalfordelt. 10% sjanse er ikke sÄ usannsynlig. Tenkte du at Amir hadde jukset med karakterene?
NÄr jeg ser mÞnstre i data som er litt for «fine», blir jeg mistenksom. 10 prosent er ikke et endelig bevis, men den dertil hÞye sannsynligheten for manipulasjon er urovekkende. SÊrlig hvis andre forhold peker i retning av Ä ville bygge noe fort.Du har bare vist at de er sÄnn ca normalfordelt. 10% sjanse er ikke sÄ usannsynlig. Tenkte du at Amir hadde jukset med karakterene?
Jeg pÄpeker at karakterfordelingen til Amir minner om en normalfordeling.Kutt ut det tullet med normalfordeling osv. Feil skala!!!! NÄ mÄ du skjerpe deg som seriÞs vitenskapsfilosof, ellers blir det bare vann og knekkebrÞd pÄ deg ved neste besÞk.
Gauss kurven, den vi alle ble mÄlt etter pÄ barneskolenJeg pÄpeker at karakterfordelingen til Amir minner om en normalfordeling.
Hva vill du ellers kalt fĂžlgende fordeling?
1: 22
2: 38
3: 41
4: 18