Diverse Anmeldelse av Amir (Audio Science Review)

[Kingsington]

"Shit happens" . Not.

 

[Kingsington]

Lyden er en salig blanding.
Kos oss

 

[svart-hvitt]

FWIW, fun fact warning

LarsS fra Stockholm, medlem på ASR siden 2016, sier takk for seg.

 

[coolio]

Hvilken event snakker han om?

 

[erk]

Hvilken event snakker han om?

Bare spekulerer men kanskje "my science or get lost event"?

 

[ufo]

ikke verre enn dette tror jeg

My achilles tendon snapped today

By any chance are you taking statins? Be very careful extrapolating data from a sample size of ONE.

www.audiosciencereview.com

 

[coolio]

For en mongo moderator. Jeg rapporterte moderator for idioti, så får vi se hvordan det går. Fjotthodet stengte også MQA tråden fordi folk repeterte seg selv.

 

[HC]

ikke verre enn dette tror jeg

My achilles tendon snapped today

By any chance are you taking statins? Be very careful extrapolating data from a sample size of ONE.

www.audiosciencereview.com

Ganske heavy moderering får man si

 

[erk]

Ja i så fall var det kanskje greit, man kan jo lure på om prostata, pollenallergi, akilles, viagra eller senebetennelse har noe særlig å gjøre på ASR selv om det er en del av "personal blog"? Reagerer mer negativt på utestengelser som skyldes at noen er faglig uenig med Amir og/eller disiplene, og det er ikke så vanskelig det heller...

 

[coolio]

Synes folk må få gnåle om det de vil i personlige off-topic tråder så lenge det er ufarlig for andre.

 

[erk]

Synes folk må få gnåle om det de vil i personlige off-topic tråder så lenge det er ufarlig for andre.

Ja egentlig når du sier det slik, og ser på hva man poster på egne tråder her av alt mulig rart som tross alt skaper en form for tilhørighet og kameratskap så burde det kanskje vært greit, selv om jeg ikke forstår hvorfor noen gidder å starte en dedikert tråd om akilless-problemer på ASR... "hjemme hos X" blir litt annet kanskje.

 

[svart-hvitt]

For en mongo moderator. Jeg rapporterte moderator for idioti, så får vi se hvordan det går. Fjotthodet stengte også MQA tråden fordi folk repeterte seg selv.

Kanskje ASR-moderator AdamG247 er gammel «drill instructor»?

 

[amason]

Så deilig det er og kunne sette på noe musikk og lese den fantastiske bliggen til Rognlien, hadde alle kunnet nyte og glede seg over musikken slik han gjør så hadde det hvert mindre krangling her inne

 

[svart-hvitt]

AUDIO SCIENCE: Relevans?

Et spørsmål som melder seg etter å ha sammenliknet 119 subjektive anmeldelser med objektive målinger, er følgende (konstruerte spørsmålsstilling for å få frem et poeng):

Er preferansebasert forskning på lyd av den typen som finner ut at 501 av 1000 personer* foretrekker A fremfor B. A er signifikant bedre enn B.

I så fall, hva er relevansen av slik preferansebasert forskning? Selv om noe (A) er signifikant forskjellig fra noe annet (B) i et stort utvalg, hva betyr dette resultatet for deg og meg?


*I en undersøkelse av 1 million mennesker

 

[Snickers-is]

AUDIO SCIENCE: Relevans?

Et spørsmål som melder seg etter å ha sammenliknet 119 subjektive anmeldelser med objektive målinger, er følgende (konstruerte spørsmålsstilling for å få frem et poeng):

Er preferansebasert forskning på lyd av den typen som finner ut at 501 av 1000 personer* foretrekker A fremfor B. A er signifikant bedre enn B.

I så fall, hva er relevansen av slik preferansebasert forskning? Selv om noe (A) er signifikant forskjellig fra noe annet (B) i et stort utvalg, hva betyr dette resultatet for deg og meg?


*I en undersøkelse av 1 million mennesker

Slike retoriske spørsmål har ingen ting med forskning å gjøre.

 

[svart-hvitt]

Slike retoriske spørsmål har ingen ting med forskning å gjøre.

Har det ingenting med forskning å gjøre å reise spørsmål om relevans?

Er det ikke relevant å spørre hvor godt de vitenskapelige prognosene treffer?

 

[Karmana]

Så deilig det er og kunne sette på noe musikk og lese den fantastiske bliggen til Rognlien, hadde alle kunnet nyte og glede seg over musikken slik han gjør så hadde det hvert mindre krangling her inne

Du elsker nå å dukke opp i alle tråder som visstnok ikke interesserer deg

 

[Snickers-is]

Har det ingenting med forskning å gjøre å reise spørsmål om relevans?

Er det ikke relevant å spørre hvor godt de vitenskapelige prognosene treffer?

Hva legger du i vitenskapelig prognose?

Når du gir en urimelig påstand og hevder det er forskning, så er det ikke om forskningen er seriøs vi diskuterer, men om du er seriøs.

 

[Snickers-is]

Du elsker nå å dukke opp i alle tråder som visstnok ikke interesserer deg

Interessant hvordan folk som "helst vil bare høre på musikk i fred og fordragelighet" skal benytte en hver anledning til å prøve å lage bråk, og i tillegg forfekte bestemte typer utstyr. Hva skjedde med å stole på ørene liksom?

 

[svart-hvitt]

Hva legger du i vitenskapelig prognose?

Når du gir en urimelig påstand og hevder det er forskning, så er det ikke om forskningen er seriøs vi diskuterer, men om du er seriøs.

Et av vitenskapens formål er prediksjon.

En vitenskapelig prognose er i dette tilfellet den objektive målingen av høyttalerne som kombineres med den preferansebaserte algoritmen.

Observasjonen er Amirs skår.

Når man har mange prognoser og observasjoner, kan man måle hvor godt prognosen treffer.

 

[Snickers-is]

Hva er forskjellen på en vitenskaplig prognose og en prognose?

 

[svart-hvitt]

Hva er forskjellen på en vitenskaplig prognose og en prognose?

En vitenskapelige prognose er eksempelvis når en lege sier at hvis du gjør dette, så blir resultatet dette.

En prognose kan være vitenskapelig, men den kan også gjelde når en homeopat sier at hvis du gjør dette, så blir resultatet dette.

Jeg skjønner ikke hvorfor du kverulerer om helt enkle spørsmål jeg stiller.

 

[Hi-Fi akustikk]

Prognose og gjetting er ikke det samme.

 

[Snickers-is]

En vitenskapelige prognose er eksempelvis når en lege sier at hvis du gjør dette, så blir resultatet dette.

En prognose kan være vitenskapelig, men den kan også gjelde når en homeopat sier at hvis du gjør dette, så blir resultatet dette.

Jeg skjønner ikke hvorfor du kverulerer om helt enkle spørsmål jeg stiller.

Det er enkelt, innen vitenskapen kaller vi det sannsynlighet, og forskjellen er viktig. Når vi opererer med sannsynlighet opererer vi alltid med 2 eller flere mulige utfall, og en prosentvis sannsynlighet. I tillegg er det alltid gitte forutsetninger.

Når man opererer med prognoser føler jeg man er kommet skikkelig over i dagligtalen. Det er litt som en tippekupong. Man kan regne på hvor sannsynlig det er at den går inn ut fra de dataene man har, men straks en "ekspert" har uttalt seg er vi over i prognosenes verden, og da er det ofte slik at man anser det som at den som har gitt prognosen utgjør et vesentlig element av sannsynlighet som vi ikke uten videre kan tallfeste.

I måten du formulerte deg på over hopper du altså fra sannsynlighet, som er ganske nøyaktig, og er underlagt bestemte forutsetninger, til å kalle det en "vitenskaplig prognose", noe som egentlig er en forutsigelse der du har utelatt vitenskapen i jakten på et utvetydig svar.

 

[svart-hvitt]

Det er enkelt, innen vitenskapen kaller vi det sannsynlighet, og forskjellen er viktig. Når vi opererer med sannsynlighet opererer vi alltid med 2 eller flere mulige utfall, og en prosentvis sannsynlighet. I tillegg er det alltid gitte forutsetninger.

Når man opererer med prognoser føler jeg man er kommet skikkelig over i dagligtalen. Det er litt som en tippekupong. Man kan regne på hvor sannsynlig det er at den går inn ut fra de dataene man har, men straks en "ekspert" har uttalt seg er vi over i prognosenes verden, og da er det ofte slik at man anser det som at den som har gitt prognosen utgjør et vesentlig element av sannsynlighet som vi ikke uten videre kan tallfeste.

I måten du formulerte deg på over hopper du altså fra sannsynlighet, som er ganske nøyaktig, og er underlagt bestemte forutsetninger, til å kalle det en "vitenskaplig prognose", noe som egentlig er en forutsigelse der du har utelatt vitenskapen i jakten på et utvetydig svar.

@Snickers-is, nå synes jeg du sporer av. Å flisespikke om prognose vs. sannsynlighet er å kaste bort tiden.

Poenget mitt er:

Vi har 119 prognoser/estimater/prediksjoner.
Vi har 119 observasjoner.

Jeg har tidligere spurt deg hvordan du stiller deg overfor dette tallmaterialet, men du klarer ikke å bruke det til noe som helst? Det synes jeg er rart hvis du har jobbet med statikk i praksis tidligere.

Min oppfatning er at vi med 119 prognoser og 119 observasjoner begynner å få nok materiale til å reise interessante spørsmål.

I stedet for å bedrive ordkløyveri er det bedre om du ser på dataene fra ASR selv og bidrar med din egen forståelse av dem.

 

[Snickers-is]

@Snickers-is, nå synes jeg du sporer av. Å flisespikke om prognose vs. sannsynlighet er å kaste bort tiden.

Poenget mitt er:

Vi har 119 prognoser/estimater/prediksjoner.
Vi har 119 observasjoner.

Jeg har tidligere spurt deg hvordan du stiller deg overfor dette tallmaterialet, men du klarer ikke å bruke det til noe som helst? Det synes jeg er rart hvis du har jobbet med statikk i praksis tidligere.

Min oppfatning er at vi med 119 prognoser og 119 observasjoner begynner å få nok materiale til å reise interessante spørsmål.

I stedet for å bedrive ordkløyveri er det bedre om du ser på dataene fra ASR selv og bidrar med din egen forståelse av dem.

Jeg forstår at du ønsker å kalle dette ordkløyveri, fordi du vil ha nyansene ut av regnestykket. Du ønsker å misbruke dette utover statistisk signifikans, og det ser jeg ingen grunn til å støtte deg på. Slik det ser ut har vi korrelasjon med gaussisk spredning, men for få datapunkter til å konkludere 100% med at vi har gaussisk perfekt spredning. Men med en statistisk modell som ikke er gyldig for enkeltpersoner blir det temmelig spekulativt å legge den til grunn her.

 

[Voff]

I så fall, hva er relevansen av slik preferansebasert forskning? Selv om noe (A) er signifikant forskjellig fra noe annet (B) i et stort utvalg, hva betyr dette resultatet for deg og meg?

Ingen relevans. Preferanser for deg og meg er subjektive og relevant for oss som individer.
Det kan ha relevans for de som utvikler produkter dersom de vil nå flest mulig (forutsetter at testene som gjelder er realistiske i forhold til sluttbrukeren), eller at de vil nå kunder med bestemte preferanser.
Høytalere må man høre i eget rom og gjøre opp sin egen mening.....

 

[Harry Stoteles]

Et spørsmål som melder seg etter å ha sammenliknet 119 subjektive anmeldelser med objektive målinger, er følgende (konstruerte spørsmålsstilling for å få frem et poeng):

Er preferansebasert forskning på lyd av den typen som finner ut at 501 av 1000 personer* foretrekker A fremfor B. A er signifikant bedre enn B.

I så fall, hva er relevansen av slik preferansebasert forskning? Selv om noe (A) er signifikant forskjellig fra noe annet (B) i et stort utvalg, hva betyr dette resultatet for deg og meg?


*I en undersøkelse av 1 million mennesker

Det er fort mulig at man kan forske på begrepsoperasjonalisering og -validering her, men det er litt uklart ut fra formuleringen. Kanskje du kan formulere problemstillingen på nytt, gjerne som et (ett) spørsmål?

 

[svart-hvitt]

Det er enkelt, innen vitenskapen kaller vi det sannsynlighet, og forskjellen er viktig. Når vi opererer med sannsynlighet opererer vi alltid med 2 eller flere mulige utfall, og en prosentvis sannsynlighet. I tillegg er det alltid gitte forutsetninger.

Når man opererer med prognoser føler jeg man er kommet skikkelig over i dagligtalen. Det er litt som en tippekupong. Man kan regne på hvor sannsynlig det er at den går inn ut fra de dataene man har, men straks en "ekspert" har uttalt seg er vi over i prognosenes verden, og da er det ofte slik at man anser det som at den som har gitt prognosen utgjør et vesentlig element av sannsynlighet som vi ikke uten videre kan tallfeste.

I måten du formulerte deg på over hopper du altså fra sannsynlighet, som er ganske nøyaktig, og er underlagt bestemte forutsetninger, til å kalle det en "vitenskaplig prognose", noe som egentlig er en forutsigelse der du har utelatt vitenskapen i jakten på et utvetydig svar.

@Snickers-is , det er rart du kritiserer meg for å bruke ordet "prognose" i et innlegg hvor jeg spør om relevansen av å vite at 501 av 1000 liker A fremfor B. Hele poenget mitt med spørsmålet var å bringe sannsynlighetsaspektet inn i diskusjonen. Og så svarer du med å kritisere meg for å blande prognose og sannsynlighet. Det er urimelig kverulering.

 

[Audiophile-Arve]

Mono? Det er gøy, men berre ei lita stund. Så vil ein attende til perspektiv og greier.

 

[W.Sand]

Hvem skal anmelde anmelderens anmelder? Noen med det siste i måleutstyr, kalibrert lytterom, audiologsertifisert hørsel, har hørt samtlige referanser og 100% upåvirket av elektronikkens innpakning og kabel- konfeksjon? Når man eier et forum kunne man tro at takhøyden er stor for egne meninger. Veven er stor nok til at HiFi- advokater, politi og kverulanter kan kunne skape sin egen binge.

 

[svart-hvitt]

@svart-hvitt Antydningene dine blir bare fullstendig idiotiske. Jeg forstår at du bærer nag etter å ha blitt kastet ut, men hvis du skal diskutere det så diskuter det, i stedet for å pakke det inn i alt mulig annet tull.

@Snickers-is , jeg påpekte at Amirs anmeldelser fordeler seg perfekt 50/50 mellom karakterene 1+2 og 3+4, dvs. at fordelingen sprer seg helt likt på den ene og den andre siden av snittet. Sannsynligheten - hvis man randomiserer 119 uttrekk - for å oppnå en fordeling som er jevnere fordelt enn 48/52 (eventuelt 52/48) er 29 prosent når jeg simulerer denne øvelsen [=NORMINV(RAND();2,5;1)]

I tillegg dekker halene (1+4) hans 33,6 prosent av utfallene, som er påfallende likt forventningen om 31,8 prosent.

Sannsynligheten for å komme frem til en så "fin" fordeling av karakterene som Amir har gjort, er altså lavere enn de første 29 prosent. Når jeg sjekker sannsynligheten for at man skal kommet til en så perfekt fordeling - som avviker maks 2 prosentpoeng fra idealfordelingen både på venstre og høyre side av snittet og samtidig ha så perfekte halefordelinger - kommer jeg til 11 prosent.

Med andre ord er det omtrent 10 prosent sannsynlighet for at man på slump ender opp med en så fin fordeling mellom karakterene som Amir har gjort.

Det var grunnen til at jeg reiste spørsmålet om hele fordelingen av karakterene ser kunstig ut.

 

[extrema]

Bra du stiller spørsmål svart-hvitt. Det liker vi
Det ser man også på alle svarene i tråden din. Her er det mange som tenker, problemet er at for mange tenker på seg selv. Det er bransjen sitt store problem.

 

[Harry Stoteles]

Det var grunnen til at jeg reiste spørsmålet om hele fordelingen av karakterene ser kunstig ut.

Du har bare vist at de er sånn ca normalfordelt. 10% sjanse er ikke så usannsynlig. Tenkte du at Amir hadde jukset med karakterene?

 

[erk]

Er det ikke så enkelt som at mange av oss har innsett at Amir er utrolig lykkelig med det han vet, og at han vet ikke at det er mye han ikke vet. Og med disipler rundt seg som passer på det halvbygde slottet? Det er i hvert fall min konklusjon.. Plager meg egentlig ikke. Fryktelig mange slike slott rundt omkring

 

[erk]

Du har bare vist at de er sånn ca normalfordelt. 10% sjanse er ikke så usannsynlig. Tenkte du at Amir hadde jukset med karakterene?

Kutt ut det tullet med normalfordeling osv. Feil skala!!!! Nå må du skjerpe deg som seriøs vitenskapsfilosof, ellers blir det bare vann og knekkebrød på deg ved neste besøk.

 

[Harry Stoteles]

Åja det var det med forhåndstall og kardinaltall og sånn ja…

 

[svart-hvitt]

Du har bare vist at de er sånn ca normalfordelt. 10% sjanse er ikke så usannsynlig. Tenkte du at Amir hadde jukset med karakterene?

Når jeg ser mønstre i data som er litt for «fine», blir jeg mistenksom. 10 prosent er ikke et endelig bevis, men den dertil høye sannsynligheten for manipulasjon er urovekkende. Særlig hvis andre forhold peker i retning av å ville bygge noe fort.

Jeg finner ingen bevis for at Amir er så veldig interessert i forskning. Han har ikke publisert en eneste fagartikkel. Hans bakgrunn er som leder, ikke analytiker eller forsker.

Fraværet av interesse for forskning som operasjonsmodus (enhver gjøk kan sitere forskning), har både med hans manglende interesse for diskusjoner (av idéer, metode, epistemologi osv.) å gjøre samt hans fokus på kvantitet i målinger fremfor kvalitet. Jeg synes det er pussig å kjøpe så dyrt testutstyr uten å ville grave i dybden rundt målinger. I stedet produseres målinger på løpende bånd som om hurtighet var viktig.

Amir har flere ganger vist til veksten på siden sin. Han bruker dette som bevis (for at det han gjør er riktig). For å oppnå vekst, er det viktig at man har stoff om produkter som folk har eller undersøker. Da blir antall tester (kvantitet) et mål i seg selv for å lykkes med trafikkvekst, mens kvalitet (som er så viktig i forskning) blir et hinder for suksess.

Bildet nedenfor illustrerer hvor viktig det er å ha mange tester som gir treff på søk.

Hypotesen om at ASR egentlig er clickbait, hvor du og jeg er produktet, har mer støtte i det som skjer enn at ASR er et fyrtårn for forskning, metode og peer review.

Hva tenker du?

 

[svart-hvitt]

Kutt ut det tullet med normalfordeling osv. Feil skala!!!! Nå må du skjerpe deg som seriøs vitenskapsfilosof, ellers blir det bare vann og knekkebrød på deg ved neste besøk.

Jeg påpeker at karakterfordelingen til Amir minner om en normalfordeling.

Hva vill du ellers kalt følgende fordeling?

1: 22
2: 38
3: 41
4: 18

 

[Hønndjevelen]

Jeg påpeker at karakterfordelingen til Amir minner om en normalfordeling.

Hva vill du ellers kalt følgende fordeling?

1: 22
2: 38
3: 41
4: 18

Gauss kurven, den vi alle ble målt etter på barneskolen