STEREOPHILE VS ASR: Ulike utenpå, like inni?
NB! Denne teksten ble litt lang. Gå gjerne ned til konklusjonen og se på figurene for en kjapp oppsummering.
I
innlegg #315 kommenterte jeg Stereophiles anmeldelser av høyttalere. Jeg skrev at "...under overflaten er det ikke så stor forskjell likevel" mellom ASR og Stereophile. Dette er en utdyping av påstanden om at den gamle vinen smaker omtrent som den nye og at det som ser objektivt og vitenskapelig ut ender opp omtrent med samme utfall som det mer subjektive.
Bakgrunnen for kommentarene mine i innlegg #315 var et AES convention paper som Stereophile-redaktør John Atkinson presenterte i 1997, basert på 318 høyttaleranmeldelser i bladet fra 1989 til 1997. Atkinson er Stereophiles "målemann", mens andre journalister står for anmeldelsene som sådan.
Helt nederst ser du den opprinnelige tabellen fra Atkinsons artikkel fra 1997, samt et utklipp som handler om denne tabellen. Hele Atkinson-artikkelen kan lastes ned
her.
Det Atkinson fokuserer på i tabellen ("FIG. 20"), er anbefalinger som kalles "
not recommended in Stereophile". Av de 318 høyttalere som ble målt av Atkinson, var det 67 av høyttalerne som havnet i denne kategorien. Jo flatere respons, desto færre høyttalere i kategorien "
ikke anbefalt". Er det mulig å sammenlikne disse tallene med tallene fra ASR?
Hvis jeg utelukkende ser på 1-ere fra Amir, finner jeg at Amir har gitt 22 1-ere på tvers av 119 anmeldelser. Mens Stereophile har 21,1 prosent av høyttalerne i laveste kategori, har ASR 18,5 prosent av høyttalerne i laveste kategori (1). Sånn sett er hyppigheten av laveste anbefaling omtrent lik i Atkinsons datasett og i datasettet fra ASR. Problemet med en sammenlikning er at Stereophile har 7 inndelinger, mens ASR har fire. Hvis jeg slår sammen Stereophiles kategori 1+2, 3+4+5 og 6+7 ender jeg opp med tre kategorier - hvor toppgruppen måler best (lavest standardavvik i frekvensresponsen) og bunngruppen måler verst (høyest avvik i frekvensresponsen):
- Toppgruppen (st. avvik 1 og 1,5)
- Mellomgruppen (st. svik 2, 2,5 og 3-4)
- Bunngruppen (st. avvik 4-5 og over 5)
Da finner jeg at 54 høyttalere (17%) havner i toppgruppen, 199 havner i mellomgruppen (63%) og 54 havner i bunngruppen (20%). Persentilmessig blir inndelingen slik basert på Atkinson-dataene:
- Toppgruppen (1. til 17. persentil)
- Mellomgruppen (17. til 80. persentil)
- Bunngruppen (80. til 100. persentil)
Jeg gjør samme inndeling for ASR-datene, dvs. at jeg legger høyttalernes objektive målinger i tre grupper basert på persentilinndelingen ovenfor. Dermed kan jeg sammenlikne hvor mange av høyttalerne som fikk lavest anbefaling hos henholdsvis Stereophile og ASR.
Mens 5,6 prosent av høyttalerne i toppgruppen fikk laveste skår ("not recommeded") hos Stereophile, var det 4,2 prosent som fikk laveste skår (1) hos ASR. For mellomgruppen var tallet 18,1 prosent hos Stereophile, mens det er 16,0 prosent hos ASR. For bunngruppen var tallet 43,1 prosent hos Stereophile, mens det er 45,0 prosent hos ASR.
KONKLUSJON: Stereophile har en helt annen prosess bak høyttalertestene sine enn ASR. ASR er markedsført som "vitenskapelig" og Amir påpeker hvor viktig det er at lytterne er trente eksperter. Han har tidligere gjort et nummer av at journalister er dårlige lyttere. Likevel ser vi at utbredelsen av laveste anbefaling er omtrent lik mellom de to aktørene når vi har rangert høyttalerne etter objektive kriterier.
Lenke:
https://pearl-hifi.com/06_Lit_Archive/14_Books_Tech_Papers/Atkinson_John/Atkinson_on_Measurement.pdf