Nå skulle jeg egentlig ha skrevet et langt innlegg om besøket hos selveste
@Håkon_Rognlien på lørdag. Jeg var jo så heldig å få en hyggelig invitasjon for noen uker siden, til en hifi- og jugekveld, sammen med
@HCS ,
@lassemann og
@GentleGiant . Jeg gikk og gledet meg hele ferien til dette.
Jammen var jeg ikke så heldig at jeg fikk kjøre britisk også. Gutta fra distriktene kjører standsmessig.
Vi hadde ikke før kommet oss ut på terrassen, før Håkon kvernet i gang grillen. HCS var heldig med plasseringen.
Etter hvert innfant GentleGiant seg også. Han er så glad i sånne hifi-treff, at han kjørte tur-retur Hvaler i ens ærend. Og det var jo vi andre glade for at han gjorde.
Håkon briljerte igjen med kokkekunstene sine, og serverte lammeburgere, med greskinspirert pastasalat og ubegrensede mengder god vin.
Etter en lang kveld på terrassen, på det som må ha vært årets varmeste dag, var det tid for mørkere saker.
Vi linet oss opp slik man skal gjøre på hifi-treff.
Håkon insisterte på å demonstrere i hvilken grad 300B-rør kan takle Rammstein. Det var blandet begeistring for akkurat dette musikkvalget.
Etter hvert ble platespilleren noe vrien å ha med å gjøre, og det var en fordel å være minst to for å håndtere den ordentlig.
Joda - og så fant jeg en mer passende t-skjorte enn foreslått tidligere.
Hifi-kroken hos Håkon har ikke endret seg særlig siden sist, men jeg vet at det meste av rør i P3 Tonmeister er byttet siden sist jeg var der.
Alt dette hadde jeg tenkt å skrive om i dette innlegget. Men, så er det det, at det er skummelt med sånne hifi-besøk. Først og fremst er det jo fryktelig hyggelig. Alltid hyggelig å møte hifi-folk, i hvert fall så langt. Men sånn rent hifiutstyrsmessig er det litt skummelt. Er man glad for å komme hjem til eget anlegg etterpå, eller er det en nedtur? Jeg har vært hos Håkon to ganger før, og begge gangene har satt dype spor. Sånn hifiutstyrsmessig.
Jeg sa det både til meg selv og de andre, at jeg var redd for at jeg kom til å få lyst på en 300B forsterker igjen - nå som jeg endelig hadde kommet over forrige besøk. Lyttesesjonen hos Håkon var smått magisk - igjen. Det er så oppløst, men likevel mykt og varmt, det er så tydelig opptegnet bilde av musikken, det er så sykt dynamisk og eksplosivt. Helt rått.
Da Lassemann spurte hvordan jeg opplevde lyden kontra hos meg selv, måtte jeg svare at jeg synes det låter mer lukket hos meg, dårligere stereobilde og innsyn i lydbildet. Han svarte noe som fikk meg til å tenke - mye: «Det burde kunne låte noenlunde likt hos deg». Og det har han vel egentlig helt rett i; jeg har nesten like høyttalere, jeg har et effekttrinn som ikke er langt unna og jeg har en pre og dac som i teorien skal være bedre. Så hvorfor er det såpass «stor» forskjell?
Vel. I dag var jeg så heldig at familien dro ut på uvesentlige ting. Altså bading og dets like. Mens jeg fikk mulighet til å konsentrere meg om viktigere gjøremål: forske på hifi. Det gav resultater!!!
Og det er altså grunnen til at jeg ikke fikk skrevet det lange innlegget om besøket hos Håkon, som jeg egentlig hadde planlagt å skrive.