Hva med klarhet, dynamikk, mikro detaljer, mikro dynamikk, separasjon på instrumenter, størrelse på lyttebilde osv. Vanskelig å måle. Byttes preamp endres signaturen på lyden, men hva med målinger på det?
Å dempe direktelyden over 500hz med dsp for å kompensere for refleksjoner høres veldig godt.
Min erfaring er at anlegget må spille alt så riktig å mulig som f. eks ferdig høyttalere er satt opp til, så må rommet tilpasses anlegget. Det er vel endring med dsp som ofte gjør at diy får en egenartet signatur?
Mitt umiddelbare svar på den første biten er at det er helt utrolig hvilke fenomener som kan forklares med ren frekvensrespons.
Dette med direktelyd vs reflektert lyd er et hett tema hvor forkjempere for dsp ofte mener det er "totalen energi" man hører og dermed uproblematisk mens de med bakgrunn i psykoakustikk sier at det er hovedsaklig direktelyd som er viktig, i den grad at det er dumt å forsake direktelyd til fordel for steady-state.
Avhengig av frekvensområdet man snakker om og hvor tidlig/sterke refleksjonene er kan det tenkes at det er en viss overlapp med litt flytende grenser rundt dette, men min erfaring og dermed min mening er at man skal være forsiktig med EQ-knottene over bassområdet da det er veldig fort gjort å lage flere problemer enn man løser. Ifølge those in the know er det i all hovedsak direktelyden som definerer tonalitet.
At man skal bruke den informasjonen til å konkludere med at det er derfor DIY får en egenartet signatur synes jeg er å misbruke generaliseringer til å passe sitt formål/argument. For at hypotesen skal kunne fungere må du nesten støtte oppunder den med reell data. Høres ofte DIY likt ut?
Hvis ikke faller hele hypotesen i dass.
Det var i beste mening ja.
Men etterlyser fortsatt mer konkrete beskrivelser av opplevelsen av faseproblematikk? Q-sound har vært diskutert, men den effekten kan oppleves på nærmest det kjipeste og ugjennomtenkte av utstyr.
Hva skal jeg høre etter?
Kii Three hadde jo muligheten for sammenligning av fasekorreksjon via en av/på knapp på kontrolleren. Ved skifte ble det stille i ca et halvsekund før det ble lyd igjen. Jeg har skrevet tidligere at jeg noen ganger følte meg sikker på at jeg kunne identifisere hva som var hva, men i blindtest (kjerringen knottet) var det vel hipp som happ utifra det jeg kan erindre.
På noen ting følte jeg meg sikker på at jeg kunne gjenkjenne fasekorreksjon ved at det ble litt varmere/bløtere på bekostning av mindre opplevd bitt i dynamikk, men jeg er tålelig sikker på at det egentlig bunnet i en forventning om at man lettere hører attacket i transienter dersom de høye frekvense treffer først.
Rent spesifikt var det helst på klimpringen av gitar og piano jeg trodde jeg hørte noe forskjell.
Husker at jeg prøvde både i lytteposisjon og en halvmeter foran høyttaler for å se om det var noen forskjell, men som sagt var det svært vanskelig å treffe i blindtest. La med andre ord ballen død ganske kjapt og mistet ikke nattesøvnen når jeg måtte forsake fasekorreksjon i Kii da jeg begynte å dille med subber hvor jeg ikke kunne forsinke dem nok til å matche delayen som følge av fasekorreksjonen (90 ms) på Kii.
Jeg tenker at det ikke er usannsynlig at man kan høre en forskjell i riktige omstendigheter/med riktige ører, men det er nok ikke noe som er viktigere enn at det bare er kjekt å ha hvis alt annet også er på plass.