Kortvarig som var her på forum for mange år siden syntes nogle forstærkere lød bedre med en liten modstand i serie med udgangen. Det vil jo være et spørgsmål om tilpasning i forhold til Q i bashøjttalere.Hva med en forsterker med variabel utgangsimpedans?
I korte trekk så er den perfekte forsterker en som måler 1000%Det som bestemmer om en forsterker er perfekt eller ikke er faktisk ikke så voldsomt komplisert. Vi kan lett måle hva som skjer mellom høyttaler og forsterker. Det gjør oss i stand til å sortere hvilken objektive kriterier vi har med å gjøre i hvert tilfelle. Dette gjør oss i stand til å sortere hva folk foretrekker i lyttetester. Vi kan for eksempel i noen tilfeller se at forsterkere kompenserer for direkte feil i høyttalere, og at folk dermed foretrekker akkurat den forsterkeren, men det er fort gjort å vurdere "feil på høyttaler + feil på forsterker" når høyttaleren er bygget for en høyere impedans. Det er egentlig en ganske kunnskapsløs måte å se dette på, det finnes ganske bra med tilgjengelig kompetanse rundt om og det er ikke så vanskelig å lese seg opp på såkalte lumped-element modeller og se hvordan dette fungerer sammen.
Men i de fleste tilfeller har høyttalere en viss egenlyd, ofte en gitt plassering (fordi folk synes det er altfor mye jobb å flytte på høyttalerne), og resten av oppsettet er også gjerne gitt. Så putter man inn forsterkere for test, og finner ut at én forsterker låter bedre enn en annen. Det er faktisk ikke verre enn at den passer bedre enn de andre, den kan også være objektivt sett bedre enn noen av dem, men vi vet av erfaring at objektivt gode forsterkere koblet til høyttalere de passer til også blir foretrukket. Å kalle feil match for "smak og behag" er litt for lettvint synes jeg. Vi må skille mellom når vi tester hva som passer best i oppsettet, og hva som er best forsterker.
Den "perfekte forsterker" vil derfor på den ene siden være den forsterkeren som passer til det aktuelle oppsettet, og ellers yter objektivt sett best mulig ut fra de kriteriene. Men på den annen side kan man konstruere en objektivt sett perfekt forsterker og bruke den som baseline for å konstruere en svinaktig bra høyttaler som skal spille i et svært godt rom.
Det er gjerne når det kommer til de litt større feilene at smak og behag er en greie. Noen orker ikke bassresonanser og velger å leve med mindre bass. Andre kan ikke leve uten trøkk i bassen og velger å leve med resonansene. Begge er enige om at resonansene helst ikke skulle vært der. Trenger det å være så mye mer komplisert?
Se utheving. Tenker du at høyttalerplassering kan kompensere frekvensrespons uten øvrige kompromisser?Det som bestemmer om en forsterker er perfekt eller ikke er faktisk ikke så voldsomt komplisert. Vi kan lett måle hva som skjer mellom høyttaler og forsterker. Det gjør oss i stand til å sortere hvilken objektive kriterier vi har med å gjøre i hvert tilfelle. Dette gjør oss i stand til å sortere hva folk foretrekker i lyttetester. Vi kan for eksempel i noen tilfeller se at forsterkere kompenserer for direkte feil i høyttalere, og at folk dermed foretrekker akkurat den forsterkeren, men det er fort gjort å vurdere "feil på høyttaler + feil på forsterker" når høyttaleren er bygget for en høyere impedans. Det er egentlig en ganske kunnskapsløs måte å se dette på, det finnes ganske bra med tilgjengelig kompetanse rundt om og det er ikke så vanskelig å lese seg opp på såkalte lumped-element modeller og se hvordan dette fungerer sammen.
Men i de fleste tilfeller har høyttalere en viss egenlyd, ofte en gitt plassering (fordi folk synes det er altfor mye jobb å flytte på høyttalerne), og resten av oppsettet er også gjerne gitt. Så putter man inn forsterkere for test, og finner ut at én forsterker låter bedre enn en annen. Det er faktisk ikke verre enn at den passer bedre enn de andre, den kan også være objektivt sett bedre enn noen av dem, men vi vet av erfaring at objektivt gode forsterkere koblet til høyttalere de passer til også blir foretrukket. Å kalle feil match for "smak og behag" er litt for lettvint synes jeg. Vi må skille mellom når vi tester hva som passer best i oppsettet, og hva som er best forsterker.
Den "perfekte forsterker" vil derfor på den ene siden være den forsterkeren som passer til det aktuelle oppsettet, og ellers yter objektivt sett best mulig ut fra de kriteriene. Men på den annen side kan man konstruere en objektivt sett perfekt forsterker og bruke den som baseline for å konstruere en svinaktig bra høyttaler som skal spille i et svært godt rom.
Det er gjerne når det kommer til de litt større feilene at smak og behag er en greie. Noen orker ikke bassresonanser og velger å leve med mindre bass. Andre kan ikke leve uten trøkk i bassen og velger å leve med resonansene. Begge er enige om at resonansene helst ikke skulle vært der. Trenger det å være så mye mer komplisert?
Den best konstruerte har vel gutta kåret Purifi-ett-eller-annet? Neste steg er å erobre ørene til folket også.I korte trekk så er den perfekte forsterker en som måler 1000%
Da skulle denne tråden het "den perfekt KONSTRUERTE forsterkeren".. For DEN forsterkeren du beskriver er også en forsterker som tvilsomt kommer til å bli den perfekte forsterkeren i ØRENE til folk
Tror nok at i hifi verden så vil aldri den perfekte forsterker finnes
Ja, de fleste har justert plasseringen av høyttalerne slik at de føler det er passe mye bass. En liten endring i utgangsimpedansen kan fort endre denne balansen, og da kan en justering av plasseringen av høyttalerne gjøre at "den beste forsterkeren" og "den dårligste forsterkeren" bytter plass på rangeringslisten.Se utheving. Tenker du at høyttalerplassering kan kompensere frekvensrespons uten øvrige kompromisser?
Hvordan kom du til en slik konklusjon?Som jeg læser det kan du ikke like klasse D men det er vanskeligt at blive klog på.
Det var ment til Isgutten.
Men endrer vi ikke mer enn bassrespons?Ja, de fleste har justert plasseringen av høyttalerne slik at de føler det er passe mye bass. En liten endring i utgangsimpedansen kan fort endre denne balansen, og da kan en justering av plasseringen av høyttalerne gjøre at "den beste forsterkeren" og "den dårligste forsterkeren" bytter plass på rangeringslisten.
Ja, det er interessant, vi har vel så vidt snakket om det på chat, har vi ikke? Men det er ganske komplisert å lage en slik forsterker som yter skikkelig bra ved ulike utgangsimpedanser.Hva med en forsterker med variabel utgangsimpedans?
Jo, tildels, men ved relativt små endringer er det typisk i bassen vi vil merke mest i praksis. Man kan bli overrasket over hvordan både opplevelsen av endringer i bass og diskant kan høres ut til å være endringer flere steder i lydbildet.Men endrer vi ikke mer enn bassrespons?
Ja gjorde nok detJa, det er interessant, vi har vel så vidt snakket om det på chat, har vi ikke? Men det er ganske komplisert å lage en slik forsterker som yter skikkelig bra ved ulike utgangsimpedanser.
Jeg tror dette kan leses både som en ærlig mening, og som et sarkastisk stikk. Men det er vel en ganske godt etablert sannhet at det på høyttalersiden er mer å gå på enn i noen annen komponent.Konklusjon: Det hjelper ikke med en perfekt forsterker så lenge høyttalerne ikke er perfekte...
Nå fungerer Heritage serien med mye rart men ikke så mye klasse D men hører at Spec skal fungere bra, det du tidligere har uttalt er at høyttalerne er feilprodusert hvis de ikke matcher klasse D men du vil aldrig kunne innse at det ikke finnes noen fasit og at smaken er ulik!Det kan helt fint fungere med K-horn, men ikke de høyttalerne der. De er konstruert på en tid der stort sett ingen forsterkere for forbrukere hadde særlig lav utgangsimpedans, mange hadde mye mer enn 1 ohm, og det er ganske opplagt hva de høyttalerne er beregnet til. Jeg liker personlig ikke den lyden, men det er en helt annen diskusjon. Det jeg har sagt til amason et antall ganger er at de høyttalere ikke passer sammen med noen forsterker med lav utgangsimpedans uansett klasse. Det at han velger å tolke det på den måten som best lar ham trolle videre og dra diskusjonen bort fra tema er en helt annen sak.
Ja, det går an, slik som "Drossel" beskrev over, men problemet med slike løsninger er at de kjører lav forvrengning med vekt på spenningsdelen av signalet. La oss si vi kjørte 100% current drive, men i form av en uendelig stor motstand, og en perfekt forsterker bak den. Da ville vi ikke gjort noe som helst med forvrengningen etter motstanden.Ja gjorde nok det
Den enkleste modellen er jo en boks der en kan endre seriemotstand, men det vil jo suge effekt.
Alternativt er jo current drive der en parallelkjører motstand, men den er heller ikke enkel, og en vil ende med null i gain ved høy dempefaktor.
En ekstra induktans utenfor forsterkeren er ikke noe jeg ville anbefale.Man kan også montere forskellige spoler med forskellig trådtykkelse eller forskellig kerne. Afhængigt af modstanden vil lyden ændre sig alt andet lige.
Her så sier du rett ut at forsterkere som ikke måler perfekt er søppelDet er viktig å skille mellom bananer og skruer her. Det finnes gode og dårlige forsterkere av alle topologier. Det finnes gode og dårlige forsterkere som er svært dyre. Det finnes gode og dårlige forsterkere til ulike oppgaver. Trenger man høy utgangsimpedans er det det man skal ha. Det betyr ikke at man skal ha en forsterker som måler eller låter dårlig, det betyr bare at man skal ha høy utgangsimpedans, helst ganske spesifikk.
Det er litt synd egentlig at man ikke har klassifisert dette bedre, men jeg har selv forsket siden 2005 på hva utgangsimpedans i forsterkere betyr for høyttaleren. Et klassifiseringssystem hadde gjort livet enklere for forbrukere som i dag må forholde seg til historier om magisk og musikalsk lyd mens de leter etter noe som passer til høyttalerne sine.
Det finnes også en del forsterkere som angivelig tilfører "magi" i alle oppsett, også kjent som egenlyd, altså produkter som ikke gjør jobben sin. Det er produkter jeg ikke liker fordi de lager egenlyd, altså noe som ikke hører hjemme i lydbildet, og som gjennomskues relativt raskt av trente lyttere. De må gjerne være klasse D. Da er det nemlig plass til flere i søppelcontaineren, og de er lettere å kaste langt så man slipper å gå helt bort til containeren.
Uansett utgangimpedans på forsterkeren og hvordan det ser ut på høytalersiden? Spør for å lære.En ekstra induktans utenfor forsterkeren er ikke noe jeg ville anbefale.
Ja, fordi enten er induktansen så liten at den ikke har noen innvirkning, ellers vil den først og fremst dempe diskanten. Om den har en kjerne vil man i tillegg tilføre magnetisk hysterese.Uansett utgangimpedans på forsterkeren og hvordan det ser ut på høytalersiden? Spør for å lære.
Nei, som vanlig leser du akkurat det du vil. Jeg skriver at forsterkere som har mye egenlyd er søppel.Her så sier du rett ut at forsterkere som ikke måler perfekt er søppel
Da snakker vi om mange annerkjente klasse A transer og SET rør forsterkere etc etc etc! rett og slett søppel i følge deg the iceman
Det kan også tolkes slik at om man aldri klarer å finne en forsterker som passer til høyttalerne man har og aldri få det til å låte bra, så kan man like greit bare skaffe seg nye høyttalere og gå opp løypa på nytt med ny forsterker etterpå istedet.. Eller ta med seg en god amp på leit etter nye høyttalere.Jeg tror dette kan leses både som en ærlig mening, og som et sarkastisk stikk. Men det er vel en ganske godt etablert sannhet at det på høyttalersiden er mer å gå på enn i noen annen komponent.
Så vidt jeg vet bruker @na_X Dalis toppserie på høyttalersiden. Drivere med meget lav forvrengning. Kan det da bli mere smak, behag, plassering, hvor høyttalerne gir sitt beste i rommet osv (på andre aspekter en bass) som faktisk er avgjørende for hvilken forsterker som vil låte best? @na_X for svare for seg selv selvfølgelig, han kan jo mene en del om dette.Jeg tror dette kan leses både som en ærlig mening, og som et sarkastisk stikk. Men det er vel en ganske godt etablert sannhet at det på høyttalersiden er mer å gå på enn i noen annen komponent.
Jeg har prøvd mye forskjellige forsterkere på disse høyttalerne, noe med mer suksess enn andre forsterkere såklart (men her har det aldri vært "heaven or hell" forskjell lydmessig, og har beholdt forsterkerne ganske lenge). Alt fra klasse A mono beist og alt analog sammen med ekstern DAC til å bytte ut pre og DAC med en Lyngdorf for å bruke den som en pre og bruke ekspansjonskort til ampen med kort som DAC, sammen med klasse A monoblokker, flere forskjellige klasse D og hybrid D. At jeg havnet på den jeg har nå var det eneste logiske ettersom den har Dirac og jeg har et par subber for å få mer guff lengre nede i frekvens og selv med 35Hz som disse skal klare så hjelper det med et par subber som klarer nærmere 20Hz. Litt klarere lyd/mindre forvrengning innbiller jeg meg også det ble ettersom jeg deler litt høyere på høyttalerne enn jeg gjorde før så de blir mer avlastet på nedre frekvens. Enkel integrering med sub, høyttalere og amp også har jeg smaksatt kurven litt selv for mer underholdende lyd der det ble litt for lite. Har hatt disse høyttalerne både med nakne betong-vegger og nakne gipsvegger og mindre og større stue ettersom jeg har hatt de i noen år og de har vært med på flyttelasset noen ganger. Det finnes sikkert bedre forsterkere og høyttalere, men ikke i en prisklasse jeg synes er verdt det. De står tross alt i en stue og plass er en utfordring om man skulle ha hatt større høyttalere, så her er det et kompromiss på både lyd og ikke minst et design og en størrelse som dama faktisk godtar også.Så vidt jeg vet bruker @na_X Dalis toppserie på høyttalersiden. Drivere med meget lav forvrengning. Kan det da bli mere smak, behag, plassering, hvor høyttalerne gir sitt beste i rommet osv (på andre aspekter en bass) som faktisk er avgjørende for hvilken forsterker som vil låte best? @na_X for svare for seg selv selvfølgelig, han kan jo mene en del om dette.
Bortsett fra at det for min del ikke ville gitt en dritt, jeg driver ikke med dsp.Det hadde vært kult å rigge følgende på en messe en gang:
- 2-3 forsterkere
- Hver av dem har en DSP som kan kjøre et FIR-filter
- Alle forsterkerne kalibreres mot høyttaleren med eksakt samme innstillinger
- Forsterkerne kan skiftes mens musikken går
Da tror jeg enkelte ville blitt overrasket over hvordan den rene kvalitetsforskjellen mellom forsterkere faktisk høres ut. Jeg gjorde en slik test for mange år siden, og ble selv ganske overrasket. Jeg gjorde en slik test en gang og ble selv svært overrasket.
Det var testen sinJeg spillede et stykke musik. Bagefter satte på pause.
Jeg fortalte at nu vil jeg demostrerer skift af strømkabel til strømforsyning til Pro-ject. Først hører det samme nummer igen med samme Wireworld strømkabel, fordi man hører flere detaljer anden gang.
Så sagde jeg, I ved jo godt, at der siges, at der ikke er forskel på strømkabler... Nu skifter jeg til Audioquest.
De to af gæsterne var målløse og brugte mange penge til at forbedre deres strømkabler. Den tredje person sad dårlugt bagerst og vat i tvivl. Fik dog så den bedste placering og måtte indrømme forskellen.
En god del av denne tråden baserer seg på en fravær og mangel på å få hue ut av rævva og benyttelse av ikke alt for mye kalorier på forstå hva trådstarter er ute etter!
De er fine de visualiseringene der. Finnes noe slikt for Hypex nCore?Disse målingen dukker ikke alt for ofte opp, men er en indikasjon på evnen til kontroll nedover i ohmens verden sammen med induktiv og kapasitiv last.
Sett en DP måling her, og den forteller vel at det er begrensninger, men også at den funker tilnærmet perfekt hvis en holder seg innenfor visse rammer.
Vis vedlegget 770752
I call bullshit.Flere høyttaler produsenter voicer høyttalerne sine med rør og klasse A og flere av de er populære produsenter som har en stor del av markedet og det er jo det trådstarter og et par andre ikke vil innse