Ja, sommer, loft og klasse A er nok ikke tingen. Jeg har anlegget i kjeller etasjen, så klasse A er perfekt. Nå bruker jeg forøvrig klasse A/B som har litt tomgang for klasse A
eller hva man skal kalle det.
|
Den perfekte forsterker
- Trådstarter Snickers-is
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Status
eller hva man skal kalle det.
Ja, nå har jeg verken loft eller klasse A lenger. Tror også litt høy bias så forsterkeren kjører et stykke i klasse A før A/B kicker inn er mer fornuftig i lengden. Men forsterkern jeg hadde den gangen var single ended triode, og da går vel ikke det tror jeg.Ja, sommer, loft og klasse A er nok ikke tingen. Jeg har anlegget i kjeller etasjen, så klasse A er perfekt. Nå bruker jeg forøvrig klasse A/B som har litt tomgang for klasse A eller hva man skal kalle det.
Uansett greit å teste ting så man finner ut hva man ikke liker så godt også.
Helt enig, nå har jeg hatt veldig lite innom som jeg ikke har likt, kan være at jeg har lav standard heheJa, nå har jeg verken loft eller klasse A lenger. Tror også litt høy bias så forsterkeren kjører et stykke i klasse A før A/B kicker inn er mer fornuftig i lengden. Men forsterkern jeg hadde den gangen var single ended triode, og da går vel ikke det tror jeg.
Uansett greit å teste ting så man finner ut hva man ikke liker så godt også.
Men ting har blitt bedre å bedre så noe er vel gjort rett 
Litt om Magnepan 1.7
Høyttalere som er vanskelig å drive betyr vel at høyttaleren ikke er designet optimalt i første omgang.
Det er varmgang som dreper kraftelektronikk. Når deler av innmaten passerer 70 grader synker levetiden. Jeg synes det er en god ide å uansett sette inn vifter som kan kjøle hvis det blir for varmt. Dagens beste vifter er så stillegående at det er faktisk umulig å høre dem.Rega Io (rødt og rosa), Nad T758, og (perfekte?) Benchmark AHB2 sammenliknet av ASR. Det er forskjell på forsterkere.
Vis vedlegget 772653
Min personlige erfaring er at av B&O IcePowerASX2 holder 125 bra. Ingen døde på 11 år. Begge mine 250er døde. Dog er det mulig at de trenger mer kjøling enn hva jeg ga dem.
Det er interessant å se hvordan Yamaha har sørget for ekstra kjøling til 125ASX2-en som sitter i knøttlille WXA-50 (som jeg hadde valgt 11 av 10 ganger foran Rega Io). Termisk kopling fra heatsink til chassis og vifte:
Konveksjon er mer elegant, vifter er for datanisser.
Hehe. Nå er det jo litt prosessorkraft i den lille Yamahaen da. Kraftverket til Armand ligger kanskje dårligere an.
Konveksjon er tungt, stort og dyrt. Men noen ganger elegant:
Dette var SOTA en gang.
Ja det finnes mye som leverer mye mer watt en DP 6.4, og det stemmer at den gir ca di effektene du skriver, men orginal manualen sier den er 200w i 8ohm, 350w i 4 ohm, og 700w i 2 ohm…,og har prøvd forskjellig andre forsterkere på di også, men det som er mest følsomt, er at di fleste mister kontrollen, og da slår memranen borti statoren lett, før det blir høyt, så jeg tror det er viktig med meget god kontroll.DP 6.4 leverer vel ca. maks 800W i 2 Ohm og 500W i 4 Ohm.
Men det finnes klasse D som ligger godt over dette og forvrengningen vil også være lavere.
Vis vedlegget 772645
@Armand
Mye ledig tid fremover?
klipp lampene kommer som regel på typisk frekvenser rundt 1khz, så der går det mye effekt.
Og jeg vet ikke hvordan klasse D er på kontroll, altså ikke bare å gi masse effekt, men må holde kontroll på memran.
Bare jeg som er en hykler! Har datamaskin anlegg og tre vifter i anlegget. Morsomt å byttet ut med ribber, men er pragmatiskSSyncrolux
Gjest
I en elektrostat er det mye rart som sitter mellom forsterker og membran som potensielt kan lage mye krøll.... Her er skjema på CLS II ...
Kontroll over membran gis av dempingsfaktoren. Det du trenger er høy dempingsfaktor ( samme som lav utgangsimpedans).
Klasse D er forskjellige der også, så du må sjekke spesifikasjonene, men generelt sett så har klasse D lav utgangsimpedans.
Er du helt sikker på det?
Det er vel stort sett ingen ting som gir lavere utgangsimpedans eller er mer uaffisert av lastimpedans enn Purifi 1ET400A eller Hypex NC400/NC500.
"Myte" i gata med rask bass
Wait, isn’t the amplifier supposed to stop cone movement? Eventually, yes, but not nearly as fast as the damping factor myth would have it.
A fast driver needs a light cone. Or does it? - PURIFI
Intuition can play us tricks. Take this simple example: how does a speaker cone move when you try to make it produce a “pulse”? I’m willing to bet quite a few of you will guess it will rapidly move forward and then equally rapidly return to its rest position. And from that it’d be quite... View...
purifi-audio.com
- Ble medlem
- 14.06.2014
- Innlegg
- 1.346
- Antall liker
- 2.520
"Kontroll" eller impulskontroll av elementet av en godt konstruert klasse D forsterker er så god at en del klager på for lite bass fra høyttalerne sine. Gjerne fordi høyttalerne er tunet til annen type dempingsfaktor, plassering av høyttalerne eller bassnivået passer ikke med bedre kontroll eller at frekvensresponsen kan være generelt for slank og lys og det blir i større grad avslørt med kombinasjonen full kontroll og stor åpenhet.
Og du tror ikke det heller kan ha med impedanse variasjon i bassen å gjøre? Mao forskjøvet frekvensbalanse? Du tror Vera tar grep om elementene pga df?SSyncrolux
Gjest
Vel, lav dempefaktor gjør i alle fall ikke det, snarere tvert i mot.
Snickers er glad i å lage tutorials. Et hav av myter kan trygt navigeres om man har tunga rett i kjeften og rette størrmann ved roret Jeg hopper tilbake til den enklere delen av hfs igjen og fortsetter med mitt.
Jeg føler meg ganske sikker på at en forsterker med høy dempingsfaktor kan kontrollere back EMF bedre enn en med lav DF ja.
Jeg stilte spørsmål rundt dette med kontroll og EMF tidligere i tråden, men fikk ikke noe svar...
Uutgatt19288
Gjest
Audio Myth - "Damping Factor Isn't Much of a Factor"
Myth - "Damping Factor Isn't Much of a Factor" Myth - "A Damping Factor of 10 is High Enough" Myth - "All Amplifiers Have a High-Enough Damping Factor" Where did these Myths Originate? These myths seem to trace back to a well-known paper (PDF) written by Dick Pierce. His analysis shows that a...
benchmarkmedia.com
"Amplifiers with a damping factor of less than 300 may have an audible impact on the frequency response of the playback system."
Dvs man må ta hensyn til den totale Q-verdien for element og forsterker samt rommets respons.
@Snickers-is Fordeler og ulemper med constant voltage amplification?
Jeg fikk akkurat en reklame-mail fra ICE. Jeg ser noe av deres ICE moduler er designet for "70v constant voltage line output"
Med disse modulene ville det være enkelt å bygge et aktivt "hybrid oppsett" med konstant 70v på diskant, mellomtone og en vanlig spenningsforsterking på bass.
Vil dette være fordelaktig fordelaktig over vanlig spenningsforsterking?
Tror vel heller det er et 70V-system det er snakk om. Det fungerer slik at om du skal hente ut mer effekt gjør du det med lavere impedans, men siden dette typisk er distributed sound så har man små høyttalere med generelt liten kapasitet. Man har mange høyttalere i et stort lokale og hver høyttaler er utstyrt med en transformator slik at spenningen transformeres ned til et nivå som er mer passende for høyttaleren. I slike systemer kan man kjøre svært mange høyttalere pr utgang, og det fungerer overraskende godt med tynne kabler. Har generelt lite med hifi å gjøre, og "constant voltage" er det så bestemt ikke.
Dette har med terminologi å gjøre, men jeg tror det er en fordel om folk uttaler seg om "basskontroll" med høyere presisjon enn hva som er tilfellet i dag.
Vi kan tenke på Qts som et forholdstall mellom effektverdien av kraftfaktoren og den bevegelige massen. Opphenget spiller også en rolle her, men la oss se bort fra det et øyeblikk. Så kort sagt, mer masse = høyere Q. Mer kraft = lavere Q. Øker vi kraftfaktoren til astronomiske verdier får vi ekstremt lav Q nesten uansett hvor mye masse vi har. Det betyr kort sagt at høyttalerens passband er fullstendig dominant og de lave frekvensenes reaktive komponenter blir fullstendig undertrykket. Jeg tror mange, spesielt du, vet dette, men jeg er ikke 100% sikker på om alle har tenkt over hvorfor det er slik.
Men la oss se på hva kraftfaktor er først og fremst, og da vil jeg bruke et eksempel med en driver som har dobbelt svingespole. Vi kan tenke oss at den har 2 lag med 100 viklinger i hvert lag. Disse to lagene er koblet til hvert sitt tilkoblingspunkt. Vi kan koble dette som 2 eller 8 ohm fordi spolene er 4 ohm hver.
La oss si vi kobler den i 8 ohm, altså med spolene i serie, og vi kjøre 1A i spolen. Det går da 1A i hvert turn med tråd i spolen. Magnetisk fysikk gir fullstendig blaffen i spenning, så her er det kun strøm som er interessant. La oss nå si at dette gir oss 20N/A.
Så kobler vi om driveren til 2 ohm. Spolene står nå i parallell, så strømmen fordeles mellom de to spolene. Dersom vi kjører 1A i spolen går det nå 0,5A i hver av de to spolene. Da får vi bare 10N ut, for vi vet at når det går 1A i hver av spolene får vi 20. Men effekten er nå lavere. Så la oss heller sammenlikne med samme effekt. Impedansen over hver av de to individuelle spolene er jo ikke endret selv om de er koblet annerledes, så det betyr at effekten vi hadde i 8-ohms koblingen bare skal fordeles på samme måte på de to spolene. I praksis har vi delt impedansen på 4, så det betyr at vi må doble strømmen og halvere spenningen for å få samme effekt. Vi kjører nå 2A i stedet for 1A, og får nå ut 20N, men altså ved 2A. Men spenningen er lavere så vi får den samme effekten i hver del av spolen, og i spolen totalt sett.
Så hvorfor er dette interessant? Jo, dersom vi ser på egenskapene til driveren kan vi se at det går nøyaktig samme strøm i alle deler av spolen i begge tilfellene, noe som nødvendigvis må bety at driveren oppfører seg helt likt. Det betyr at vi får samme Qes i begge tilfellene, selv om vi i det ene tilfellet har dobbelt så høy kraftfaktor. Grunnen til dette er altså at vi har 4 ganger så høy Re.
Så om vi så lager en driver med 8 ohms Re og 20N/A, også lager vi en til med 4 ohms impedans som også har 20N/A, så vet vi at når begge utsettes for 1W så vil 4-ohms driveren produsere 1,41 ganger så mye kraft som 8 ohms driveren, fordi det går mer strøm i den. Det betyr at om vi tar en driver med et antall viklinger og lager en applikasjon, så gjør vi tråden langt tykkere, men ellers beholder alt identisk, så får vi en driver som har langt lavere Q på grunn av at Re har gått ned og dermed har også den relative kraftfaktoren gått opp. Så Q-faktoren balanseres rett og slett med Re, og Re er der av 2 grunner. Den er der fordi spoler med lav impedans er forferdelig tunge eller produserer svært lite kraft, og den er der fordi den balanserer T/S-parametrene for bruk sammen med spenningsforsterkere.
Dersom vi simulerer en høyttalerdriver ser vi at høyere Q gir lavere passbånd følsomhet, mens bassen er til en stor del uendret. Så jo høyere Q, jo relativt sett mer bass får man. Setter vi en motstand i serie me en allerede godt balansert høyttaler vil den dempe passbåndet men lar det området som er dominert av reaktive mekanismer, altså dypbassen, være relativt uendret. Men vi har ikke egentlig gjort noe annet enn å øke Re. Det har heller ikke noe å si om Re befinner seg inne i forsterkeren. Vi kunne plassert hele Re der om vi ville, men det er en vanskelig driver å konstruere.
Kort sagt, vi mister ikke kontrollen ved å ha lav dempingsfaktor, men vi øker Q og høyttaleren gjør kanskje ikke da lenger det den er ment å gjøre, om den da ikke ble konstruert med akkurat dette for øyet. Derfor vil en høyttaler laget for SET ha fryktelig lite bass på en typisk SS-forsterker.
Men om vi skal kalle dette kontroll vs ikke kontroll må vi i såfall definere at spenningskontroll er det eneste rette. Jeg er ikke så sikker på om det er helt rett måte å se verden på at man ikke også kan snakke om forvrengning som funksjon av strøm, selv om spenningsdrift er en til de grader praktisk standard for bransjen.
Hvor stor kan variasjon i q må det være for at det skal være hørbart @Snickers-is ?
Synes grenseverdier kunne vært litt interessant for denne diskusjonen, ikke bare absolutte
Her er en Audiotechnology 18cm bass i 25 liter 32Hz bassrefleks:
Her er den med 1 ohm seriemotstand:
Hele passbåndet faller med 0,7dB med 1 ohm i serie. Det er meget hørbart selv om mange ikke umiddelbart tenker at dette er noe som skriker i mot en på kurvene. Fra over 100Hz og ned til ca 40 øker det relative nivået i bassen betydelig. Akkurat hva dette innebærer i ren Q-verdi har jeg ikke regnet ut, tviler på det har interesse for noen, men dette er ikke urealistisk fra en forsterker uten motkobling, spesielt om den har rør. Har vi en SET med 8 ohm ut skjer dette:
Da er virkningsgraden i passbåndet nede i 84,7dB, altså 4dB lavere enn med 0 ohm i serie.
Holder vi oss til 0,1 ohm, altså en dempningsfaktor på 80, er dempingen på bare 0,07dB, og det er ikke noe vi lett hører forskjell på sammenliknet med 0 ohm.
Jeg tenker at vi som er så opptatt av specs kanskje skulle stoppe opp innimellom og spørre hva er disse specsene til for?
For ta @Armand versjon av nCore. Vi har jo alle lest hans odysse for å oppnå best mulige målte verdier. Hvorfor gjør han det? Er det av reell nytte for kunden eller er det for å klatre høyt på ASR sin liste, mao for marketing. For det er lite som tyder på at verdien av en SINAD på 106 er hørbart bedre enn 102, bare for å kaste noen tall ut. Ingenting som tyder på at df på 2000 gjør så mye bedre jobb enn en df på 200, for å kaste flere tall i luften.
Det har jeg faktisk diskutert med Armand også. Vi er vel ganske enige om at høy nok DF er høy nok DF. Da er det faktisk ikke noe poeng å gå lenger. Men det er et par-tre andre ting han har jobbet med som har veldig stor betydning, og det er blant annet lav støy, buffertrinn som kan drives av "hva som helst", strømforsyning som er ekstremt stabil og tåler tullete mengder rail-pumping, kontrollert kjøling der man kan påvirke driftstemperaturen etter hva som er optimalt, ekstrem regulering av VDR-busen (den er superviktig i en slik forsterker), samt å få kontroll på støy som eventuelt kan lekke inn fra kommunikasjonsbusen.
Det er med andre ord mye man kan gjøre for å forbedre en forsterker uten at det trenger å handle om avsindig dempingsfaktor.
Det var også noe som het "hack value" der jeg studerte. Noen ganger gjør man ting bedre enn strengt tatt nødvendig fordi det er mulig å gjøre det. Hvorfor nøye seg med SINAD på 106 hvis du kan oppnå 120 dB? Om kunden er villig til å betale for det er jo også en fordel, men det har også sin sjarm med noe som er heftig "overengineered" bare fordi det var mulig å gjøre det litt bedre enn røkla.
Skulle nå likt å se en uhildet ABX test av alle disse utgaven av produkter hvor feks nCore er implementert.
For vi har jo dyttet dette med hørbare marginer i trynet på kabel og knøl gutta i mange år. Er det ikke litt som @svart-hvitt sier at dette på mange måter er et avsluttet kapittel? Forsterkeren er ferdig utviklet, det er kun marketing og posisjonering som står igjen?
Mange av diskusjonene her er som om lytteren sitter i et (halv)anekoisk lytterom/laboratorium og avgjør små forskjeller i a-b-tester.
I mange tilfeller tror jeg man ikke ville hørt forskjell i laboratoriet. I en vanlig stue? Glem det.
Mener på ingen måte å henge ut @Armand , men vi er i bransjedelen. Tenkte det var interessant å lese hva aktørene selv tenker. Ærlig! Nå skjønner jeg at dette kanskje var et bestillingsverk fra @lydogakustikk . Kanskje han vil dele av seg om sine markedsstrategier og tanken bak slike marginer?
- Ble medlem
- 14.06.2014
- Innlegg
- 1.346
- Antall liker
- 2.520
svart-hvitt sier nå at forsterkere var utviklet for mange tiår siden. Men som nevnt mange ganger i slike tråden som dette, det er blitt tilbakevist av LTS sine blindtester hvor bare et lite antall forsterkere har passert transparent testen. Det utføres stort sett av eldre menn. De sitter inntil en bakvegg med lite optimal akustikk. Høyttalerne ser ikke ut som noe SOTA design. Og de bruker ikke tid på lytte seg frem til deler av musikkspor hvor man kan høre forskjell.
Allikevel er det altså bare et knippe forsterkere som har passert testen og kan regnes som transparente. Bryston, etter Oehman sine råd om tweaking av det opprinnelig designet, mener jeg var den første forsterkeren som passerte testen. Tror det var SST2 versjonen som kom i 2009 eller noe slikt?
Det som derimot er veldig vanskelig å sette noe grense på, er hvor viktig det blir individuelt på hva som måler tilstrekkelig for å være bra nok. Her kommer mange faktorer inn.
- Ble medlem
- 14.06.2014
- Innlegg
- 1.346
- Antall liker
- 2.520
Man kan se på målinger at det kan skille en god del mellom Ncore og Purfi implementerte forsterkere. Flere har f.eks såpass underdimensjonert strømforsyning at forvrengningen går i taket i bassområdet med nok pådrag/watt. Så har man en Purifi forsterker som måler dårligere enn en Ncore basert forsterker fra samme merke. Jeg vet ikke hvorfor, men kanskje det har noe med at man skal skille produkter i ulike prisklasser. Implementering kan i alle fall ha noe å si.
VA har gjort flere ting, uten at jeg kan nevne konkret hva og hvordan, som har senket både forvrengning/støy og lagt til rette for at man bevarer lav forvrengning med mye watt over tid. CMRR er målt til 105 dB/1kHz av uavhengige ProSoundTraining.
Har testet NC400 forsterker mot VA P400/1000 og klarte å høre forskjell på et par rimelige passive stativhøyttalere på relativt lavt nivå (ingen klipping). Nivåmatching dog kun innen ca. 0,5/0,7 dB området og ingen blindtest. Den opplevdes forskjellen var i forhold til en bedre holografi og hakket mer behagelig lyd med sistnevnte. Hvis observasjonene stemmer, så tror jeg kan bl.a ligge i lavere støynivå. Flere andre har også gitt tilbakemelding om forskjell vs deres egen Ncore forsterker. Og det samme med Purifi implementerte forterkere. Folk må gjerne blindteste.
Ellers så sier det vel seg selv at kostbart kabinettkonstruksjon, diverse funksjoner som brokobling, svært nøyaktig gainjustering, mute funksjon, kontroller som overvåker diverse funksjoner og varsler om det, flere sikkerhetsløsninger, autostandby funksjon, egen utviklet buffer og kretskort, gode kjøleløsninger og dermed forlenget levetid på komponenter vil skape et ulikt prisnivå enn noen som bare sitter alt av ferdige deler i et enkelt Modushop kabinett.
Hvordan tenkte du da du utviklet buffertrinnet?
Ja, gjør gjerne det. Hvordan kan det bli en mulighet?
- Ble medlem
- 14.06.2014
- Innlegg
- 1.346
- Antall liker
- 2.520
Hadde en konkret liste med krav for buffer til NC500 som la rette for utviklingen som Armand har stått for. Brokobling, nøyaktig gainjustering, trigger og høy CMRR var noen av de.
Brokobling mente jeg var viktig for mer effekt da behovene er forskjellig med høyttalere og lyttenivå. Gainjustering og mute funksjon var alltid noe jeg savnet da jeg jobbet med aktive delefiltre og bruk av flere forsterkere. Fordelen med trigger med spesielt flere forsterkere er åpenbar. Var lei av å måtte slå av og på en rekke forsterkere til aktive høyttalere eller i et surroundanlegg.
Høy CMRR for å undertrykke støy er alltid en fordel og her var arbeidet til Bill Whitlock det som la grunn for løsningen, men som Armand forbedret. Vi annonserte forsterkeren bare noen dager etter patentet til Bill Whitlock gikk ut.
Så var en del andre funksjoner som f.eks todelt LED lys i front for av og på, og standby knapp som er lett tilgjengelig i front slik at man slapp å rekke hånden til hovedbryter på baksiden.
Behovet for vifter viste seg tidlige med testing av brokobling og for å hente ut potensiale av modulene. Og ytterligere kjøleløsninger kom underveis. Vifter hadde jeg ikke regnet med vi trengte når prosjektet startet, og jeg var veldig skeptisk til det pga fordommene innen hifi mijøet. Men lot meg overbevise med vifteløse vifter som kun slo inn ved en viss temperatur.
Utrolig mye som er testet underveis og ikke mange steiner som ikke er snudd på. Et par nerdete ting som kan nevnes er hvilke effekt ulike kabler og kontakter hadde for støy og hvordan ulike materialer på høyttalerkontakter innvirket på spenningsfall. Rhodium ble skrinlagt for å si det slik.
Men det gikk jo ut i 2013, ble ikke forsterkeren lansert for bare noen måneder siden?
Spennende! Men når jeg ser slike terminaler stusser jeg alltid over hva slags dimensjoner og kvaliteter man bruker innvendig i forsterkere og høyttalere vs hva folk kobler mellom dem Og for øvrig, da jeg bestilte min nye Riaa fra ASR lurte konstruktøren på om jeg ønsket intern sølv eller kobber fra Mundorf... og han mente kobber var best selv om de alltid har brukt sølv tidligere. For meg virker det rimelig far-fetched at det skulle være noen forskjell. Men kult at dere i likehet med enkelte andre konstruktører snur på alle steinene!
Og for høyttalerkabler: Nå har jeg akkurat fått 50m kabel fra Klotz som skal splittes i 4x4meter per hovedhøyttaler på kinoen (en til hvert element med 4-veis aktiv drift) terminert med Speakon på hver side. Kan jo ikke akkurat kjøpe 4x wireworld gold til hver høyttaler heller... ikke meningen å lage dette til noen kabeldiskusjon (!!) men har de målbare verdiene på kablene (både internt og eksternt) noen reell betyding i forhold til andre ting som selve høyttalerelementene og utgangstrinn i forsterkere, innenfor "rimelige" grenser?
ps: og utvendig kabinett vs innvendig skjerming av powersupply vs resten med enten kobber eller alu eller stål.. hvordan tenkte dere der?Sist redigert:- Status
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…