svart-hvitt
Hi-Fi freak
OLIVES STORE FORVIRRING
Figuren nedenfor har gått sin seiersgang på internett. Men hva er gehalten i din?
For det første har Olive og mange andre (Toole m.fl.) konkludert på grunnlag av den selv om antall subjekter er 4 i den ene gruppen og 7 i den andre. Man skal være forsiktig med å konkludere sterkt på bakgrunn av tynne data.
For det andre mener Olive at figuren sier noe om folks preferanser for tonal balanse. Her mener jeg det ligger en feilslutning. For hvis mastringsteknikerne som står bak lyttematerialet har hatt en heving under Schroeder på 5-6 dB i sitt lytterom, så sier ikke figuren annet enn at folk liker samme signatur i avspillingsrommet. Hvis mastringsteknikerne hadde mastret i et kalibert rom hvor kurven under Schroeder var flat og jevn, ville kanskje folk i avspillingsrommet ha foretrukket en helt flat kurve, ikke sant? Sånn sett kan den foretrukne kurven i figuren nedenfor gjenspeile kurven fra avspillingsrommet og ikke være et uttrykk for at folk liker en «basskul» åkkesom.
Dessverre har kurven blitt brukt til å argumentere for at en heving i bassen er «korrekt», mens den i stedet kan tenkes å være en indikasjon på at folk klarer å identifisere den tonale balansen fra produksjonsrommet.
Merk at Olive gjør en liknende feil i diskusjoner om hodetelefoner. Han beregner hva slags kurve folk liker i snitt når de hører gjennom hodetelefoner. Fordi hvert menneske har en unik HRTF (head related transfer function), blir det feil å lage en «unisex», «one size fits all» for noe som er unikt for hvert individ. Løsningen på både HRTF og RRTF (room related transfer function) er å kalibrere både hodetelefoner og høyttalere til hvert individ og hvert rom. Det er i dag enkelt å kalibrere et lytterom til å bli jevnt og flatt under Schroeder hvor rombidraget er størst.
Figuren nedenfor har gått sin seiersgang på internett. Men hva er gehalten i din?
For det første har Olive og mange andre (Toole m.fl.) konkludert på grunnlag av den selv om antall subjekter er 4 i den ene gruppen og 7 i den andre. Man skal være forsiktig med å konkludere sterkt på bakgrunn av tynne data.
For det andre mener Olive at figuren sier noe om folks preferanser for tonal balanse. Her mener jeg det ligger en feilslutning. For hvis mastringsteknikerne som står bak lyttematerialet har hatt en heving under Schroeder på 5-6 dB i sitt lytterom, så sier ikke figuren annet enn at folk liker samme signatur i avspillingsrommet. Hvis mastringsteknikerne hadde mastret i et kalibert rom hvor kurven under Schroeder var flat og jevn, ville kanskje folk i avspillingsrommet ha foretrukket en helt flat kurve, ikke sant? Sånn sett kan den foretrukne kurven i figuren nedenfor gjenspeile kurven fra avspillingsrommet og ikke være et uttrykk for at folk liker en «basskul» åkkesom.
Dessverre har kurven blitt brukt til å argumentere for at en heving i bassen er «korrekt», mens den i stedet kan tenkes å være en indikasjon på at folk klarer å identifisere den tonale balansen fra produksjonsrommet.
Merk at Olive gjør en liknende feil i diskusjoner om hodetelefoner. Han beregner hva slags kurve folk liker i snitt når de hører gjennom hodetelefoner. Fordi hvert menneske har en unik HRTF (head related transfer function), blir det feil å lage en «unisex», «one size fits all» for noe som er unikt for hvert individ. Løsningen på både HRTF og RRTF (room related transfer function) er å kalibrere både hodetelefoner og høyttalere til hvert individ og hvert rom. Det er i dag enkelt å kalibrere et lytterom til å bli jevnt og flatt under Schroeder hvor rombidraget er størst.