Nå har du lagt frem flere kurver fra profesjonelt hold
@svart-hvitt og jeg ser en tydelig rød tråd. For bortsett fra å mane til moderasjon har mange av dem, også hovedrolleinnhaveren Olson én mangel i sin forskning.
For vi diskuterer her om en 20-20k respons, men hvilke av dine kurver viser det? Det eneste eksempelet du har trukket frem som viser en respons ned til 20Hz har et tydelig fall og en +-5dB variasjon. Ikke så viktig kanskje? Nja, er ikke sikker. Om jeg kutter responsen her ved 40-50 høres det tydelig, enten kurven tilter eller er flat. Poenget er at meste av forskning du kommer trekkende med er fra tiden hvor en 20-20k respons var sjelden vare og i de tusen hjem - like vanlig som tenner på ei høne.
Du har også snakket om hvordan filmindustrien har vært flinke til å standardisere, påfallende da at du nettopp der tillater deg en boost. Skulle tro film var der du hadde størst krav til "naturlig" respons.
Jeg er en sterk tilhenger av eksemplets makt og kan ikke se noen indikasjon på at forskningen du trekker frem er korrekt. De fleste av oss liker en tydelig boost i de lavere oktaver, selv de av oss som kan skilte med en reell 20Hz respons. Selv du ærede trådstarter liker en 6db boost. At dette kun gjelder film tilskriver jeg din manglende musikkinteresse og at din fascinasjon faktisk er for film, en boost er det uansett.
Folket har talt!
Vis vedlegget 779755
Vis vedlegget 779756
Vis vedlegget 779757
Vis vedlegget 779758
Vis vedlegget 779761
«
Folket har talt!» skriver du. Skulle nesten tro du var inspirert av Orkla.
Jeg tror ikke Olsons drivkraft var å vinne noen popularitetsøvelse selv om han var så sikker på sin overordnede visjon om flat, fullfrekvent gjengivelse at han også arrangerte preferanseeksperimenter.
At han ikke lot kurvene i fagartiklene gå lavere enn 40Hz, skyldtes nok ikke at han trodde det fantes andre sammenhenger om fullfrekvent gjengivelse der nede enn over. Jeg tolker Olson som at han var ute etter å demonstrere generelle prinsipper, og det er for meg ikke logisk at det skal finnes andre sammenhenger under 40Hz enn over 40Hz.
Når det gjelder høyttaleren som ble brukt i eksperimentet hans i 1958, hadde denne RCA LC1A følgende anekoiske frekvensrespons:
Med rombidrag går denne ned til ca. 20-30Hz, men neppe med den basskulen som folk etterlyser i dag.
For å illustrere at innvendingen din ikke endrer på innsiktene fra Olson, se følgende figur fra eksperimentet fra fagartikkelen i 1947:
Her vises det til et akustisk transparent forheng. At kurven stopper på 40Hz, betyr ikke at lyden av det fysiske orkesteret i rommet ble stoppet akkurat der. De laveste toner under 40Hz slapp selvsagt gjennom det akustisk transparent forhenget selv om x-aksen stopper på 40.
Olson tenkte nok på det meste. Hvis han trodde magi skjedde under 40Hz, ville han nok ha nevnt det. Det jeg umiddelbart finner om hans syn på reproduksjon av lavere frekvenser enn 40Hz, er følgende:
Han skriver her (1968) eksplisitt om et system som går ned til 20Hz. RCA LC1A er en 15-tommer.
At jeg selv bruker 6dB heving fra 15 til 100Hz med 48dB/oktav filter, kan ses i sammenheng med at TV og film normalt brukes under referansenivå på 85dB (Fletcher-Munson) og at film har noe som heter LFE for lavfrekvente effekter; jeg vet ikke hvordan LFE best tas ut i et stereooppsett. Når det er tale og effekter, fungerer denne hevingen fint, men når fullfrekvent informasjon som musikk kommer inn i bildet, kan jeg av og til høre at de 6dB med heving skaper ubalanse.
Ellers har jeg ikke noe sterkt syn på om folk bruker heving eller ikke. Det er bevissthet i valget av bassoppsettet som er hensikten med tråden. Jeg tror det er noe som kan kalles nøytralitet i lyd og at smak er en sak som kommer i tillegg. Denne todelingen (nøytralitet vs smak) er helt i tråd med det Olson skrev om for over 60 år siden selv om han bruker litt andre ord, nemlig fysiologiske og psykologiske prosesser:
Som om jeg skulle skrevet det selv