MakkinTosken
Who, me?
Det er nok ikke tilfeldig at Olsons test drar av ved 5000Hz. For med unntak av noen ytterst fÄ ekstreme instrumenter og i vÄr tid, elektroniske instrumenter, befinner grunntonen til det meste av det vi bevisst behandler av lyd i omrÄdet 50-5000Hz. Bassen som du vet er svÊrt avhengig av resonanser for at det skal komme pÄ et nivÄ vi tydelig registrer som en klar lyd og brilliansen blir effektivt rullet av fra toppen gradvis ved Þkt avstand.Jo, argumenter i vei
SĂ„ i typisk akustiske situasjoner, hva informasjon henter vi typisk ut av dypbass og brillians? Jepp, omgivelsene.
Feks, julen er nettopp avsluttet og jeg har hatt noen runder med Cantata Domino 1976. Der har vi opptak av et kor og kirkeorgel. Orgelet spenner seg jo over hele registret, men for at et anlegg skal kunne emulere et orgels taktile effekt i et kirkerom mÄ enten rommet du sitter i gi deg en riktig boost eller anlegget vÊre tunet med en stigende hale. Det mest interessante er derimot ikke orgelet. For om du har riktig respons, kan du hÞre biler pÄ utsiden resonere i kirkeveggene.
I mine Þyne er dypbass mer ambience en musikk. Mao en bieffekt med taktil informasjon. Skal man gjenskape dette i et lite rom kreves det mer enn en studiomanns rette kurve. Denne ambiencen mÄ fintunes pÄ instinkt hjemme og blir ofte litt hit&miss. Dette hevder jeg ogsÄ er en av Ärsakene til at @svart-hvitt gÄr av den smale sti nÄr det kommer til film.
Konklusjonen min er derfor at nÄr det kommer til bass og brillians er det ikke sÄ enkelt som at en strak kurve klarer Ä gjenskape det man opplever i virkeligheten, eller gjenskape det studiomannen hÞrte. Her mÄ intuisjon og smaken hentes frem.