Politikk, religion og samfunn Russland - En tikkende bombe eller bare fjas?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    jeg kan skrive under på masse av de tingene der uten problem. men noe av problemet i denne sammenhengen er jo at de samtidig gjør denne naturtilstanden mellom stater til å forklare hvorfor de gjør som de gjør. til dømes:
    «But realists were right about NATO enlargement»
    da har de gått langt ut over den teoretiske rammen, og identifisert grunner. men er det den riktige grunn? hvorfor ikke like så godt putins imperiale drømmer (som han jo selv har vist til), eller frykten for at ukraina skulle lykkes i sin demokratiseringsprosess? hva er det som får disse realistene til å havne ned der de havner? og det er vel der den største kritikken ligger. og de evner ikke å ta inn over seg at det er flere subjekter her, ikke bare stormakter som de jo er så flinke med.

    også denne er jo bak mål:
    «Realists see diplomacy and compromise as critical tools for managing disagreements and resolving differences without the use of military force. By contrast, if evil leaders or regimes bear sole responsibility for all the trouble in the world—as liberals, neoconservatives, and other idealists maintain—the only solution is to eliminate the evildoers once and for all. »
    anvendt på ukarina; hvem brukte makt? er putin interessert i forhandligner som ikke nøyrtraliserer ukraina så lenge han selv ikke blir skutt i filler?
    intet skille mellom agressor og selvforsvar. og da blir hylingen om forhandliger veldig falsk. det er da visserligen putin som går inn for eliminering.

    skikkelig dårlig artikkel som ikke får frem hva som ligger i kritikken av de såkalte realister. og den er enkel; de havner de fleste av sorten i legitimeringen av agressor. might makes right. (om jeg ikke husker feil så var det den tidligere larsons fundamentalargument. problemet var at han allerede hadde bestemt hvem som skulle tilskrives might. og da forlot han jo den innsikten, og som avslørte det ideologiske bakteppet for argumentasjonen.)
     
    Sist redigert:

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    skal en få grep om kritikken av de såkalte realister, så er det ikke så mye maktspillet som en må se på, som at de bruker dette maktspillet til å legitimere overgrep. selv om de alle selvfølgelig tar avstand fra russlands angrep i første setning, så er som regel resten av argumentasjonen ikke rettet om russlands overgrep! ja, det er sjeldent at russland er adressat!

    vi har vært borti argumentasjonsfigurer som går igjen i den artikkelen her over. emmaoppropet, habermas sin lille selvlikvidasjon eksemplarisk lagt ut av snyder og nå disse intellektuelle som i teksten under får det glatte lag.

    og vi får til stadighet servert den samme løgnen: freden lar seg bare åpenbare gjennom diplomati. hvor tar de det fra?


    (googletrans)

    Tyske intellektuelle krever en våpenhvile i Ukraina-krigen og benekter forskjellen mellom aggressoren og de som gjør motstand. Det spiller i hendene på makthaverne i Kreml. Et gjesteinnlegg.

    Vi vet nå at den ukrainske hæren, støttet av den ikke-militære befolkningen i en grad utover forståelsen til forfatterne av våpenhvileoppfordringen publisert i Die Zeit den 30. juni, kan beseire en angriper som er langt i undertall. Vi vet det prosedyremessig, i stadig nye stadier av informasjon: Kiev, Mykolaiv, forliset av Moskva, Kharkiv, Snake Island. . .

    Løgnen om motstandens håpløshet har blitt tilbakevist igjen og igjen, og den trenger derfor retoriske korrigeringer igjen og igjen. Så nå appellen: Etter en billig ansvarsfraskrivelse om «Russlands aggresjon i Ukraina» følger den egentlige talen: Det er «krigen» som ikke må fortsette, det er «krigen» som «partene» fører mot hverandre og Begge sider må være overbevist om slutten på det: en "frossen konflikt".

    Man må "handle på regjeringene i Russland og Ukraina for å suspendere fiendtlighetene". For å si det enkelt: «krigen» som to ikke-angrende mennesker fører sammen er skyld i eskaleringen, den afrikanske hungersnøden og de millioner av dødsfall som er å frykte. Hver gang appellen advarer om de katastrofale konsekvensene, er dette ikke lenger konsekvensene av russisk aggresjon, men snarere konsekvensene av "krigen" mellom to motstandere som må "finne veien tilbake" (!) til en vilje til å forhandle.

    Moralen til forsvarerne

    Den ukrainske hærledelsen hadde spådd det veldig klart: Etter sitt første nederlag (Kiev), vil den russiske hæren, som et resultat av reorienteringen mot Donbass og med det tilhørende orkesteret av raketter og bomber på sivile mål, vinne terreng til sommeren . Et ukrainsk motangrep vil være mulig på sensommeren og høsten, for forhåpentligvis vil nok våpen da være tilgjengelig. Det er ingen tvil om at store deler av områdene okkupert av den russiske terrormaskinen da kan gjenerobres. Når et minimum av nødvendige våpen kombineres med forsvarernes uforminskede moral, vil utvinning være uunngåelig.

    Fra Putin-regimets synspunkt, hva kan gjøres for å forhindre at dette skjer? For å forhindre et debakel som det i Afghanistan? Før Ukraina er i stand til å gjengjelde, må en «våpenhvile» sikre det som er oppnådd. Dette krever diskursiv støtte i Europa. De ideologiske utkantene, AfD, venstresiden – ikke noe problem. Problemet er det venstreliberale og opplyste sentrumshøyre. Det er her vi må starte, det er her offentlig press må genereres. Og se, det er tyske forfattere, filosofer, stats- og rettsvitere, sosiologer, publisister som bruker akkurat denne fortellingen: våpenhvile «nå»!

    Det er «nået» som teller: før det er for sent, før angriperen mister sin styrkeposisjon. Hvis man advarer mot de urealistiske antakelsene om en "fullstendig seier for Ukraina over Russland" i appellen, så opplever de elementære koordinatene til denne krigen - invasjon og motstand - en forunderlig metamorfose: motstand er ikke nevnt en gang i et manifest av tyske intellektuelle. Et folk i motstand har blitt en av to stridende parter som må bringes til fornuft.

    Det grufulle med det nylig lærerike utsagnet er nettopp dette: at motstanden ikke har noen stemme. Ikke på noe tidspunkt tenker forfatterne av appellen på å tenke på Ukrainas motstand i form av tradisjonene for nasjonale frigjøringskriger. Som tysker skammer jeg meg over at en klubb av innflytelsesrike intellektuelle benektet den diskursive eksistensen av motstanden til en nasjon som er erklært for utslettelse. Christoph Menke, medforfatter av appellen, har avvist at Russland er bekymret for ødeleggelsen av Ukraina. Menke kjenner nok ikke til programmene på russisk statsfjernsyn, men han burde vite om Timofei Sergeyzews kommando over folkemord; den tyske oversettelsen er tilgjengelig. Han bør også være kjent med Putins historielære, som uttrykkelig nekter den ukrainske nasjonens rett til å eksistere. Og okkupantenes handlinger? Du må være blind for å nekte en vilje til å tilintetgjøre her.

    Som tar parti med Putin

    Her er tre antagelser om hvorfor den nasjonale motstanden ikke er navngitt. For det første vil det å kalle ham ved navn bety at man må ta hensyn til en psykologisk faktor som moral. Man bør skrive om forskjellen mellom motstandsmoralen til ukrainerne og barbariet i den russiske bombemoralen. Man måtte skrive om det faktum at, som alltid i frigjøringskriger, er motstandsmoralens overlegenhet den avgjørende faktoren. Man måtte skrive om at når Putin-regimet har brukt opp kanonfôret fra Fjernøsten, Sentral-Asia og Kaukasus, vil det få enda flere moralske problemer. Man bør skrive om krig i form av operativ erfaring, nedenfra, fra jagerflyenes perspektiv, i ressursøkonomien.

    I de historisk-filosofiske kommentarene han pepret sin roman Krig og fred med, kommenterte Leo Tolstoj drastisk forskjellen mellom aktørenes og betrakterens perspektiv fra en tredje posisjon. Jeg mener ikke å påstå at vi kan frigjøre oss fra vår objektive observatørposisjon bare på grunn av empati med de som blir angrepet. Vi er på utsiden og vi må være klar over ansvaret til denne observatørposisjonen. Men denne posisjonen blir partiskhet for de sterkere hvis man ser seg selv som dommeren i en konflikt mellom partene, som deler sin skyld for katastrofen for å si det sånn.

    Jeg mistenker at en annen grunn er at en forpliktelse til nasjonal motstand bryter med et elementært tabu i diskursen til den lokale politiske eliten: ukrenkeligheten til Russlands status som et imperium. Det som i mellomtiden har blitt en konsensus blant russiske kritiske intellektuelle om at den russiske imperialstatusen vil implodere som den eneste sjansen ikke bare for fred i Europa, men også for den russiske nasjonens fortsatte eksistens, er en for varm potet for relevante deler av den tyske. diskurs. Derav den beryktede tausheten i appellen om Putins imperiale mål om å "ta tilbake og befeste" de tidligere områdene av imperiet. Derav tausheten om at forhandlinger er en del av Putins agenda og ikke instrumenter for å begrense dem. Den fantasifulle fornektelsen av en "fullstendig seier for Ukraina over Russland" får en ny farge i dette lyset. Det er en advarsel som snur posisjoner: makten som er truet er Russland.

    Og for det tredje, hva ligger bak den logiske kortsiktigheten ved å se forhandlinger og våpenleveranser ikke som et komplementært forhold (bare et væpnet Ukraina er i stand til å forhandle), men som et eksklusjonsforhold? Det innebærer politiske premisser som, hvis de ble uttalt, ville ligge tomme i sin iriserende mellom naivitet og kynisme. Det viktigste er å adle Putin-regimet til en aktør som kan forplikte seg til elementære betingelser for diplomatisk tillit. Et annet premiss er misforståelsen om at en våpenhvile ikke ville resultere i færre, men i flere ofre. Flere hundre tusen vil dø, tortureres, deporteres, «filtreres», voldtas hvis det russiske regimet beholder volden over de okkuperte områdene.

    Garanti for videre russiske suksesser

    I Jean de La Fontaines fabel om ulven og lammet ved elven, er dette virkelige mønsteret av opptrapping, inkludert opptrapping pluss forhandling, iscenesatt. (Ivan Krylovs versjon av denne fabelen er også godt kjent i Russland.) Lammet, som bevisst slukker tørsten under ulvens kyst, for ikke å gjøre vannet til for ham, men som likevel blir angrepet av ulven, prøver med forhandling. Som en belønning tar ulven den bort og spiser den, fordi: hele klanen av lammet, inkludert gjeteren og hunden, "dere skynder dere alle og forfølger meg". Den klønete brutaliteten i Putins krigslegitimitet kunne knapt karakteriseres mer kortfattet. De svakere trenger ikke bare settes på plass, de må utryddes. Og hvis han gir etter – spesielt det.

    Den russiske bjørnen vil være litt tregere enn den mytiske ulven: kanskje et år til Kharkiv? To til Odessa? Tre til Kiev? Kontrollen over områdene som allerede er erobret, som er stabilisert ved våpenhvilen, vil være garantisten for de logistiske og personelle forberedelsene til de påfølgende erobringene.

    Forfatteren underviste i slavisk litteratur ved FU Berlin, deretter ved Higher School of Economics i St. Petersburg, hvor han trakk seg etter den russiske invasjonen av Ukraina.

     

    Balle Clorin

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.06.2012
    Innlegg
    10.917
    Antall liker
    10.368
    Torget vurderinger
    2
    Langt og kronglete ordbruk ,men interessant… Vesten må ikke drite seg ut nå
     

    AndersR

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    15.05.2011
    Innlegg
    5.239
    Antall liker
    4.032
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    1
    Rart det der, når de vet at hver eneste avfyring kan bli fanget opp av droner med termiske kameraer som fører til at det tar tre minutter, og så er de utslettet....
    Plutselig ga terrorbombingen konsekvenser. Who'd have thunk?

    Nå vet jeg ikke hvor mye ammo som vanligvis ville gått med på en gjenomsnittlig natt, og om de faktisk må få påfyll hver eneste dag for å fortsette. Skulle tro de hadde et lite lager, men om de har, så kan det nok være fristende å spare det til de faktisk kan kjøre skikkelige angrep igjen. Dog, da vil de jo kjapt bli utslettet, men mulig ledelsen ikke bekymrer seg så mye for slikt med mindre de står i myra selv.

    Eller, hvor mange generaler har de igjen egentlig?
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.453
    Antall liker
    6.873
    Det går fortere å utnevne nye generaler enn å erstatte våpensystemene.

    Men Putin kan ikke hente tilbake erfarne generaler som han hadde sendt til gulag, slik Stalin gjorde under ww2.
     

    Fenalaar

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.05.2002
    Innlegg
    8.629
    Antall liker
    7.238
    Sted
    Narvik
    Torget vurderinger
    3
    Rart det der, når de vet at hver eneste avfyring kan bli fanget opp av droner med termiske kameraer som fører til at det tar tre minutter, og så er de utslettet....
    Plutselig ga terrorbombingen konsekvenser. Who'd have thunk?
    Trenger ikke termiske kameraer heller.

    En del av utstyret som Ukraina har fått fra vesten er artilleriradar, som registrerer innkommende artilleriild og beregner skuddbanen tilbake til utgangspunktet. Det er derfor "shoot and scoot" (skyt og stikk) er en viktig del av taktikken.

    Fordi russerne benytter manuell ammunisjonshåndtering, gjør det at distribusjonsleddet blir tregere og har mindre aksjonsradius enn i vesten. Ammunisjon kommer med jernbane og må lagres i depoter så nære frontlinja som mulig, før det kjøres videre ut med lastebil. Dermed blir det jævlig kostnadseffekttivt for Ukraina å blåse tonnevis ammunisjon til himmels med Himars, istedenfor å ta ut enkeltvis skyts. Skyts og stridsvogner er fine mål for 155mm med Excalibur eller Bonus/SMART. (Bonus/SMART er målsøkende clusterammunisjon som angriper kjøretøyer og tanks)

    Johan-Kr
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.981
    Antall liker
    14.552
    Rart det der, når de vet at hver eneste avfyring kan bli fanget opp av droner med termiske kameraer som fører til at det tar tre minutter, og så er de utslettet....
    Plutselig ga terrorbombingen konsekvenser. Who'd have thunk?
    HIMARS er et knapt gode - i alle fall enn så lenge - så det brukes nok kun mot mål med høy prioritet som ammunionslagere, kommandoposter og lignende.

    Jeg las på en militærblogg her om dagen at den eventuelt neste store eksaleringen vil bli dersom Ukraina får tilgang til den store typen raketter som kan avfyres av dette systemet, en "pod" er enten seks små med rekkevide ut til ca 80km eller en stor med 300km rekkevidde. Da er det plutselig mulig å ikke bare nå mål i hele det russiskokkoperte området men også mål langt inne i Russland. Rimelig nok kvier USA seg en del for å sende slike. Men etter hvert har våpenleveranser blitt en ganske slippery slope.

    Så vidt jeg har forstått har heller ikke Ukraina fått levert det ildledingssystemet som USA bruker i artilleriet - dette er slik jeg har tolket det et system der man svært effektivt kan melde inn mål og så blir det beskutt av noe man vet er innenfor rekkevidde innen kort tid og sørger for at hele artillerivåpenet fungerer som et integrert system.

    Det ble ganske nylig vedtatt i USA at ukrainske piloter kan starte opplæing på F-16 i USA. Jeg blir ikke spesielt overrasket om det viser seg at dette egentlig allerede har foregått en stund selv før dette formelt ble vedtatt.
     
    Sist redigert:

    pedal

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    6.008
    Antall liker
    4.366
    Torget vurderinger
    1
    ... eller en stor med 300km rekkevidde. Da er det plutselig mulig å ikke bare nå mål i hele det russiskokkoperte området men også mål langt inne i Russland...
    Akkurat dette forblir nok ønsketenkning.
     

    AndersR

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    15.05.2011
    Innlegg
    5.239
    Antall liker
    4.032
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    1
    virker som man gjør litt som russerne. man gjør litt, og om det ikke trigger atomkrig, så gjør man litt til. og slik fortsetter man.
    Innen Ukrainerne har klart å presse ut russerne fullstendig, så blir jeg egentlig ikke overrasket om det er soldater fra Nato-land tilstede i Ukraina, uten at det fremstår som rart (det er trossalt dokumentert gang på gang krigsforbrytelser og tilfeller av forsøk på etnisk rensning, så det er jo bare spørsmål om tid egentlig).

    Det vil heller ikke fremstå som rart dersom Ukrainerne fortsetter inn i russland, eller angriper russiske mål, sivile eller militære, som i en mer konvensjonell krig.
    Egentlig "burde" de gjøre mer av dette, og erklære krig mot Russland som motreaksjon mot "spesialoperasjonen", så russerne MÅ forholde seg til hva de gjør.
    Men det er nok litt for tidlig ennå. Først få ut orkene fra egne områder.
     

    Wishmaster

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    30.10.2002
    Innlegg
    4.345
    Antall liker
    3.625
    Torget vurderinger
    1
    Jeg synes det er helt riktig å ikke bombe mål i Russland, bortsett fra klart militærstrategiske mål rett over grensa. Som presseoffiseren til Ukraina sier; "we don't fight the dragon to become the dragon". Ukraina vil bare få russerne ut av Ukraina og ikke ta krigen videre inn i Russland.
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.534
    Antall liker
    10.755
    Sted
    Trondheim
    Det øyeblikket Ukraina angriper mål i Russland må Putin erklære krig og sette igang generell mobilisering. Det er ikke i Ukrainas interesse. Det er kanskje et poeng å prøve å ta Krim hvis de klarer å gjenerobre de områdene Russland har tatt og det russiske forsvaret er ordentlig svekket.
     

    Wishmaster

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    30.10.2002
    Innlegg
    4.345
    Antall liker
    3.625
    Torget vurderinger
    1
    Krim er ukrainsk område okkupert av russerne, så det er helt legitimt at Ukraina kjeppjager russerne ut derfra.
     

    JMM

    Slava Ukraini!
    Ble medlem
    27.11.2016
    Innlegg
    8.295
    Antall liker
    9.247
    Sted
    Fredrikstad
    Torget vurderinger
    4
    Det øyeblikket Ukraina angriper mål i Russland må Putin erklære krig og sette igang generell mobilisering. Det er ikke i Ukrainas interesse.

    Det kan jo være i Ukrainas interesse, gitt at Putin åpenbart ikke anser en krigserklæring og full mobilisering å være ønskelig, trolig på grunn av risken for at regimet da kan falle. Problemet er at utfallet er uhyre uvisst.
     

    Balle Clorin

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.06.2012
    Innlegg
    10.917
    Antall liker
    10.368
    Torget vurderinger
    2
    Mobilisering i et diktatur er vel ikke noe problem , spesielt ikke for Putin. Han gjør som Stalin , skyter alle som mukker . Det var slik vestbredden i i Stalingrad ble holdt, til tyskerne ble utmattet og omringet. Å tro på russisk intern kollaps eller internt opprør tror jeg er altfor optimistisk
     

    Balle Clorin

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.06.2012
    Innlegg
    10.917
    Antall liker
    10.368
    Torget vurderinger
    2
    virker som man gjør litt som russerne. man gjør litt, og om det ikke trigger atomkrig, så gjør man litt til. og slik fortsetter man.
    Innen Ukrainerne har klart å presse ut russerne fullstendig, så blir jeg egentlig ikke overrasket om det er soldater fra Nato-land tilstede i Ukraina, uten at det fremstår som rart (det er trossalt dokumentert gang på gang krigsforbrytelser og tilfeller av forsøk på etnisk rensning, så det er jo bare spørsmål om tid egentlig).

    Det vil heller ikke fremstå som rart dersom Ukrainerne fortsetter inn i russland, eller angriper russiske mål, sivile eller militære, som i en mer konvensjonell krig.
    Egentlig "burde" de gjøre mer av dette, og erklære krig mot Russland som motreaksjon mot "spesialoperasjonen", så russerne MÅ forholde seg til hva de gjør.
    Men det er nok litt for tidlig ennå. Først få ut orkene fra egne områder.
    Ukrainia vil aldri fortsette inn i Russland ( men muligens bedrive fordekt sabotasje ) - det vil medføre full mobilisering og god stridsmoral hos russerne , videre er Russland for stort og med så stor befolkning at de aldri kan slås på eget territorium Med konvensjonell krig.
    Det du foreslår vil utløse 3 verdenskrig..
     

    JMM

    Slava Ukraini!
    Ble medlem
    27.11.2016
    Innlegg
    8.295
    Antall liker
    9.247
    Sted
    Fredrikstad
    Torget vurderinger
    4
    Vel, Putin er nå ifølge en god del kilder ganske redd for store interne problemer om full mobilisering skulle bli beordret. Men kanskje kjenner han ikke landet så godt som du gjør.
     

    Balle Clorin

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.06.2012
    Innlegg
    10.917
    Antall liker
    10.368
    Torget vurderinger
    2
    Jeg er ingen ekspert og det vet du, bare kronisk pessimist ;), og pessimister er av natur ikke optimister, merkelige greier.
    Heldigvis er det flere optimister enn pessimister her inne, uten at det påvirker sluttresultatet så veldig mye
    » håp på det beste og forbered for det værste»
     

    krrm

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    30.12.2013
    Innlegg
    108
    Antall liker
    146

    Wishmaster

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    30.10.2002
    Innlegg
    4.345
    Antall liker
    3.625
    Torget vurderinger
    1
    Trodde Russland ville ri denne muligheten i større grad, men nå ser det ut til at det blir en løsning med korn fra Ukraina.

     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.749
    Antall liker
    39.892
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Akkurat dette forblir nok ønsketenkning.
    Er du sikker?
     

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.771
    Antall liker
    9.672
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19
    Nå snakker vi.

    Bl.a.
    Washington, DC – Today, U.S. Air Force Veterans Congressman Adam Kinzinger (R-IL) and Congresswoman Chrissy Houlahan (D-PA) introduced legislation to train Ukrainian fighter pilots and crews on US military air assets. This bill would allow the United States to begin training Ukrainian pilots and air crew members on F-15’s, F-16’s, and other air platforms while the Administration continues to consider sending such equipment.

    The Representatives remain hopeful that there won’t be a need for further escalation, but they both agree that it’s critical for the Ukrainian military to be trained and familiar with these air platforms should Russia continue their malign campaign against Ukraine’s sovereignty. Regardless of whether the United States and its allies deploy such equipment, this program will strengthen the Ukrainian military and ensure their long-term stability and security.
     

    BurntIsland

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.02.2006
    Innlegg
    8.975
    Antall liker
    13.145
    Sted
    Trondheim
    Torget vurderinger
    3
    Og HiMARS er bra, men de vinner ikke krigen.
     

    BurntIsland

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.02.2006
    Innlegg
    8.975
    Antall liker
    13.145
    Sted
    Trondheim
    Torget vurderinger
    3
    Her kan @Khanate, og andre få lese litt om hvordan det glade separatistlivet i proxy russland LPR/DPR utspiller seg.
     

    Bx

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.08.2005
    Innlegg
    9.137
    Antall liker
    4.550
    Jeg tror USA og NATO og EU er best tjent med et utmattelsesperspektiv her … ift Russland. Små skritt som svekker Russland litt etter litt. Går det smått nok vil det aldri friste å starte en kjernekrig. Alternativet vil alltid være bedre. Men hvis man setter inn for mye krefter på kort tid…
     

    mteinum

    Æresmedlem
    Ble medlem
    29.05.2007
    Innlegg
    10.166
    Antall liker
    4.009
    Sted
    Øya
    Torget vurderinger
    1
    Kveldens fyrverkeri sponses av den russiske hæren og HIMARS.


    We were informed that in Nova Kakhovka the Armed Forces of Ukraine covered the place of deployment of the orcs, and not the BC warehouse. There is no detonation. So local publics posted an old vidos. But the main thing is that there was an arrival and right on target.

     
    Sist redigert:

    noruego

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    10.06.2003
    Innlegg
    6.826
    Antall liker
    7.894
    Trodde Russland ville ri denne muligheten i større grad, men nå ser det ut til at det blir en løsning med korn fra Ukraina.

    Det har vært mye fokus på Putins relasjoner med Kina og Xi, men vel så viktig, i alle fall i det kortere løp, er relasjonene til NATO-landet Tyrkia og Erdogan. Putin har heller ikke råd til å miste Erdogan.

    Med en imploderende økonomi og hele regimet på valg neste år trenger Erdogan også en utenrikspolitisk seier. Dette blant et elektorat som anser deres relativt nære osmanske slektninger, krimtatarene, som halvøyens historiske befolkning før russerne kom, og hvis lederskap (i eksil) har motsatt seg Russlands okkupasjon. Derfor har også Tyrkia vært like krystallklare i internasjonale fora som Vesten om at de ikke anerkjenner Russlands annektering av Krim, ei heller vil de.

    Kort sagt, det har lagt i kortene en stund at også Putin ser seg tjent med at Erdogan kan fremstille seg selv som å ha løst spørsmålet om den ukrainske korneksporten.
     

    pedal

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    6.008
    Antall liker
    4.366
    Torget vurderinger
    1
    Er du sikker?
    Nei, selvsagt ikke. Men begynner Ukrainske styrker å angripe russiske mål på russisk jord, med våpen fra USA, så krysser man denne omtalte røde linjen.
    Krigen synes uansett tapt for Russland på sikt. Alle våpengrener er utspilt; Luft, vann, bakkestyrker og nå også artilleri.
    Tilbake står tilbaketrekning/nederlag, oppskalering gjennom full mobilisering av vernepliktige eller et worst case scenario med bruk av taktiske atomvåpen.

    Jeg *tror* således Ukraina og dets støttespillere (USA/Vesten) er best tjent med å bekjempe russerne på Ukrainsk jord. Da påføres Putin & Co et nederlag, uten at de får påskudd til å eskalere.
     

    JMM

    Slava Ukraini!
    Ble medlem
    27.11.2016
    Innlegg
    8.295
    Antall liker
    9.247
    Sted
    Fredrikstad
    Torget vurderinger
    4
    Enig.

    Dessuten vil angrep på russisk territorium fjerne det meste av Ukrainas moralsk-etiske fortrinn og gjøre deres fremferd vanskeligere å differensiere fra Russlands fremferd, spesielt for land utenfor Europa. Det vil også gjøre det langt enklere for en del europeiske land å distansere seg fra krigen og avstå fra, eller trappe ned, videre støtte til Ukraina.

    Og går man først inn i Russland, hvor stopper man så invasjonen? Foran Kremls murer? Noen har jo forsøkt denslags før, uten at det var noen udelt suksess. Nei, jeg kan ikke forestille meg at Zelensky og folkene rundt ham vil være til de grader dumme.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    undersøkelse blant elitene i tyskland:
    (googletrans)
    Energibekymringer dominerer agendaen i de tyske ledelsesgulvene. Stemningen er like dårlig som forrige gang under bankkrisen. Den nye undersøkelsen utført av Allensbach på vegne av F.A.Z. og kapital.

    Bare president Putin vil bli glad for å lese dette funnet: Hans angrep på Ukraina ødela nesten fullstendig de økonomiske håpene i de tyske styrerommene. Den største økonomiske risikoen for kvinnene og mennene ved makten er nå avhengigheten av Russlands energiforsyninger, noe som ikke var et problem for seks måneder siden. De aller fleste forventer forsyningsflaskehalser om vinteren. Bekymringer om forsyningskjedene som er forstyrret av pandemien, selve krigen og den høye inflasjonsraten er bare et stykke bak. Dette er resultatene fra det nåværende elitepanelet, som meningsmålerne fra Allensbach bestilte F.A.Z. og magasinet «Capital» undersøkte 467 toppledere fra bedrifter, politikk og administrasjon.

    Forskjellen til sommeren for ett år siden kunne knapt vært større. Da hadde 89 prosent forventet en oppgang, nå regner 80 prosent med den økonomiske nedgangen. Først under den store bankkrisen i 2008 ble stemningen enda mørkere. "Med tanke på konsentrasjonen av problemer er det ikke rart," sier Allensbach-sjef Renate Köcher. Krigen forårsaket et virkelighetssjokk. Ikke bare har energisikkerhet blitt feilvurdert, men også forsyningskjedeavbrudd og virkningen av inflasjon.

    Köcher påpeker at tysk industris store avhengighet av Kina nå blir sett mer kritisk på i lys av Putins aggresjon. For fire år siden var en tredjedel av beslutningstakerne uforsiktige, nå er nesten alle bekymret – men også rådvill. Det store flertallet av beslutningstakere anser oppfordringer for å raskt redusere avhengigheten av virksomheten i Kina som urealistiske. Selv med en tidshorisont på ti år frykter 42 prosent av bedriftslederne alvorlige konsekvenser.

    [...]

    Selv om elitene er skeptiske til fordelene med de tidligere sanksjonene, vurderer de fleste allerede ulempene for tysk økonomi som store. Köcher er derfor overrasket over at bare 5 prosent av de spurte presser på for en lempelse, nesten halvparten er til og med for å skjerpe sanksjonene og flertallet roser trafikklyskoalisjonens politikk overfor Ukraina. Mindretallet, som er mindre eller misfornøyd, kritiserer først og fremst for avventende politikk, ønsker flere våpenleveranser og bedre informasjon. Minst to tredjedeler av lederne som Allensbach har undersøkt, er for levering av tunge våpen til Ukraina. 89 prosent mener det er lite sannsynlig at forholdet til Russland vil normaliseres så lenge Vladimir Putin sitter ved makten.

    F_A_Z_-Elite-Panel__Schwacher_Scholz__starke_Grüne.png F_A_Z_-Elite-Panel__Schwacher_Scholz__starke_Grüne.png
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    nok et opprop; denne gang ikke fra de som vil bøye nakken:


    (googletrans)
    Russlands angrep på Ukraina er en grunnleggende trussel mot europeisk sikkerhet. Men det er foreløpig ikke rom for en «seriøs diplomatisk løsning», skriver 22 vitenskapsmenn og militære tjenestemenn i en gjesteartikkel for F.A.Z.

    Vi ser med stor bekymring at det i den politiske debatten i Tyskland om Russlands angrepskrig mot Ukraina, gjentatte ganger kommer opp krav om en uspesifisert og umiddelbar «politisk løsning» eller om «våpenhvile» for enhver pris.

    Ønsket om en tidlig våpenhvile og om en politisk løsning er forståelig, men så lenge Russland ønsker å gjennomtvinge fullstendig underkastelse av Ukraina med våpenmakt, er det foreløpig ikke rom for en seriøs diplomatisk løsning.

    En grunnleggende trussel mot europeisk sikkerhet

    Under ingen omstendigheter bør andre folks suverenitet og frihet være gjenstand for vestlige forhandlingstilbud. Den føderale regjeringen bør avklare sine forventninger og mål på mellomlang og lang sikt og bedre kommunisere hva den forbereder seg på. Det som trengs er en streng, forståelig strategi som formidles til publikum.

    Russlands angrep på Ukraina representerer et vendepunkt, hvis konsekvenser fortsatt ikke er forstått av mange. Krigen utløst av Russland utgjør en grunnleggende trussel mot europeisk sikkerhet. Svikten til de russiske troppene gir imidlertid vestlige politikere muligheter til å påvirke videre utvikling som ikke må kastes bort.

    I vår vurdering av situasjonen legger vi til grunn at Russlands angrepskrig har vært systematisk planlagt og forberedt i flere år. Den russiske aggresjonspolitikken ble utløst av ønsket om å konsolidere regelen til en kleptokratisk nomenklatur. Men det vestlige fellesskapet av stater blir konfrontert med gjenoppblomstringen av en stor-russisk imperialisme rettet mot militær underkastelse av nabostater og ødeleggelse av vestlige samfunn, demokratiske politiske systemer og internasjonale institusjoner (NATO, EU). Russlands handlinger representerer det regulatoriske motforslaget til EU, og det er derfor det som skjer i Ukraina ikke bare er en bilateral konflikt for oss, men handler også om vår frie orden og vår sikkerhet.

    Vi tror det russiske innfallet kom på et tidspunkt da moderniseringen av de russiske væpnede styrkene hadde nådd et stadium hvor Kreml anså store militære aksjoner som mulige. Russlands ultimatum til NATO og USA i desember 2021 var et tydelig signal om at en større militæroperasjon var nært forestående.

    Russiske feil og tap

    Den russiske invasjonen av Ukraina var imidlertid alt annet enn vellykket. Det var store feil i operativ planlegging, innen logistikk og kommunikasjon. Luftwaffe, utstyrt med de mest moderne flyene, forble stort sett ineffektiv. Den nominelt overveldende store russiske Svartehavsflåten led mange skader, noen av dem ydmykende, i tillegg til tapet av flaggskipet til antiskipsmissiler. Totalt sett forsvarte ukrainerne seg mye mer effektivt enn spådd.

    Det meste av invasjonspotensialet til russiske styrker (to tredjedeler) lå i de omtrent 120 bataljons taktiske gruppene som invaderte Ukraina i februar. Disse troppene har siden blitt drastisk utarmet og har delvis blitt fylt opp av reservister, hvis kampeffektivitet er langt dårligere enn profesjonelle soldater. Skiftet i krigsmålene i april signaliserte at det burde gjøres innsats med begrensede styrker for å få til en beslutning til fordel for angriperen, i det minste i Donbass.

    Russland vil ha en utmattelseskrig

    Takket være den uopphørlige bruken av russisk artilleri, som Ukraina ikke har noen virkelig effektive våpen mot, har de russiske styrkene klart i løpet av ti uker å oppnå begrensede gevinster på territoriet på bekostning av sine egne enorme tap. Disse gevinstene var mulige fordi Russland konsentrerte styrkene sine i en håndterlig region og var i stand til å bringe sin artillerioverlegenhet til utøvelse der. Ukraina har også lidd betydelige skader. Faren er at Russland prøver å få overtaket i en langvarig utmattelseskrig. Denne strategien kan bare fungere hvis Russland lykkes med å svekke vestlig støtte til Ukraina, for eksempel ved å kutte naturgassforsyningen i et forsøk på å utløse en resesjon, spesielt i Tyskland. Denne faren må identifiseres og håndteres i dag.

    I denne kritiske fasen må ikke de vestlige statene – og spesielt den føderale regjeringen – la seg rive med til å kunne løse den vanskelige situasjonen med raske og angivelig politiske grep som til slutt vil gjøre situasjonen verre. Snarere er det nødvendig med en strategi som går utover den umiddelbare krigen og bør inneholde minst følgende elementer:

    For det første har det vestlige fellesskapet av stater for øyeblikket ingen annen mulighet enn å gi Ukraina massiv militær og økonomisk støtte. Militært skal ildkraften og motangrepsevnen til deres væpnede styrker styrkes spesielt. Det er viktig å sette Ukraina i stand gjennom ekstern støtte, å avverge en diktert fred ved å øke kostnadene for Moskva og å vinne tid på at sanksjonene trer i kraft.

    Ellers er det en trussel om ytterligere alvorlige krigsforbrytelser og ødeleggelser i Ukraina og dets permanente svekkelse, muligens til og med underkastelse. Skulle Ukraina tape denne krigen, må det forventes at Russland vil planlegge ytterligere regionale kriger for å ødelegge den europeiske sikkerhetsordenen. Spesielt må nivået og kvantiteten på vestlige våpenforsyninger til Ukraina økes.

    For det andre tilbyr den nåværende russiske svakheten vestlige politiske alternativer som det ville være uaktsomt å ignorere med tanke på Moskvas vidtrekkende mål. Den enorme slitasjen på den russiske yrkeshæren vil trolig først bli reparert etter noen år. Denne prosessen kan bremses ved å strengt opprettholde vestlige sanksjoner. Dette rammer først og fremst eksport av teknologier og materialer som er viktige for Russlands forsvarsindustri.

    For det tredje viser Russlands angrep at NATO-medlemmer også kan bli gjenstand for militær aggresjon. Derfor må det å bygge en forsvarsstrategi for Østersjøregionen (spesielt for Polen og de baltiske statene) ha høy prioritet. På sitt siste toppmøte tok NATO tilsvarende beslutninger som må implementeres raskt. Bundeswehr må spille en ledende rolle her.

    For det fjerde må vestlige myndigheter, spesielt den føderale regjeringen, forberede seg på konsekvensene av den forventede mangelen på naturgass og dempe de økonomiske og sosiale konsekvensene i god tid. De neste to årene vil bli svært vanskelige, det kreves politisk forberedelse og samordnet handling fra alle relevante sosiale og politiske krefter for å hjelpe deg gjennom krisen.

    Begrens Russlands militærmakt

    For det femte må vestlige land bli fullstendig uavhengige av russisk fossilt brensel. Dette inkluderer avkarbonisering av deres økonomier i tråd med EUs grønne avtale, alternative energikilder (LNG, kjernekraft) og ruter/rørledninger (EastMedPipeline, Southstream Lite, TAP, TANAP) samt revitalisering av storskalaprosjekter som f.eks. Desertec.

    For det sjette må Russlands angrep på Ukraina også føre til en revurdering av globale prioriteringer. Dette angrepet, kombinert med Kinas tynt tilslørte sympati for Russlands posisjon, antyder at vi er i et stadium hvor demokratiske stater står overfor en allianse av mektige autoritære regimer som tar til orde for liberale, regelbaserte og samarbeidende løsninger på globale problemer basert internasjonal orden ønsker å eliminere.

    I denne sammenhengen bør en ny utgave av TTIP mellom EU og USA for å styrke den transatlantiske økonomiske sonen følges nærmere. Det er også viktig å styrke arbeidsdelingen i NATO. Europa må spille en større rolle for å avskrekke russisk militærmakt ettersom USA i økende grad etterspørres i Indo-Stillehavet.

    Den vestlige statsverden har realistiske alternativer som gjør det mulig å begrense gjenoppblomstringen av den truende russiske militærmakten og gi Ukraina en militær posisjon som den kan inngå en våpenhvile fra på akseptable vilkår. Det ville være farlig å falle inn i defaitisme og tro at en forhastet «diplomatisk løsning» kan skape fred. En slik politikk vil signalisere til Putin at militære invasjoner vil bli belønnet med landgevinster, utslettelse av suverene stater og geopolitisk maktutvidelse.

    Forfatterne er PD Dr. Jan Asmussen, Universitetet i Kiel, Prof. Dr. Christoph Bluth, University of Bradford, generalløytnant a. D. Heinrich Brauß, Berlin, Elisabeth Braw, seniorstipendiat, American Enterprise Institute, Washington, D.C., Dr. Sebastian Bruns, Institutt for sikkerhetspolitikk ved Universitetet i Kiel (ISPK), Gustav Gressel, European Council on Foreign Relations, Berlin, Dr. Stefan Hansen, ISPK, Kiel, Prof. Dr. Andreas Heidemann-Grüder, Universitetet i Bonn, Prof. Dr. Thomas Jäger, Universitetet i Köln, Dr. Sarah Kirchberger, ISPK, Kiel, Prof. Dr. Joachim Krause, ISPK, Kiel, Prof. Dr. Carlo Masala, University of the Federal Armed Forces, München, Prof. Dr. Burkhard Meißner, Helmut Schmidt University/University of the Federal Armed Forces, Hamburg, pensjonert brigadegeneral. D. Rainer Meyer zum Felde, Berlin, Prof. Dr. Sönke Neitzel, Universitetet i Potsdam, Johannes Peters, ISPK, Kiel, Prof. Dr. Gary S. Schaal, Helmut Schmidt University/University of the Federal Armed Forces, Hamburg, Prof. Dr. Maximilian Terhalle, London School of Economics, ISPK, Kiel, Berlin, Dr. Konstantinos Tsetsos, University of the Federal Armed Forces München, METIS Institute, Dr. Frank Umbach, Center for Advanced Security, Strategic and Integration Studies (CASSIS), Bonn, Dr. Joachim Weber, CASSIS, Bonn, tidligere brigadegeneral D Dr Klaus Wittman, Berlin.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn