Asbjørn
Rubinmedlem
Det er alltid bekvemt å skylde på EØS eller EU både for noe som må gjøres og vil bli upopulært, eller for at man ikke vil gjøre noe som det er ubehagelig å si nei til. Litt farlig taktikk i lengden.
Tror ikke de bruker giljotin lenger, men...Ja, EDF må ta et giganttap i salgspris, men det er prisen for at Frankrike tar EDFs gjeldsbyrde.
Franske politikere kan sin historie og vet at hoder kan sitte løst.
Som sagt kunne hvemsomhelst låse inn en langsiktig, og sett i ettertid svært hyggelig kraftpris i årevis fremover frem til et stykke ut i 2021. Enormt lønnsomme nå gitt hvordan strømstøtten er strukturert, men det er mest collateral damage (eller gain om man vil). Nå kan man ikke det. Prisene har endret seg og på toppen av det tør knapt noen tilby det heller da risikoen er mye større enn den var antatt å være et år eller to siden. Dette var ikke begrenset til kraftkrevende industri, men norske konsumenter har ingen kultur for slikt. Samme greia med renter, for inntil et par år siden kunne man få rasende billig fastrente i 3, 5 eller 10 år (en kollega av meg tok 1.3% i 3 år på boliglånet sitt for eksempel). Nå er det toget gått da prisen er en helt annen. 10 år kunne man få rundt 2% nå ligger det ca 4.25% og blir sikkert justert oppover om ikke noe skjer i rentemarkedet. Det var fullt mulig, svært enkelt å ordne, men nesten ingen gjorde det til tross for stadige oppfordringer fra forbruksøkonomer og lignende. Det har ikke manglet tilbud, men etterspørsel har vært omtrent ikke-eksisterende fra husholdningene både på strøm og renter. Andre land har andre skikker.Nettopp. Statkraft selger kraft til DB billig og tar ev mellomrisiko.
Kan de gjøre det samme for oss gnorsker, tro?
Hvilket er Auroras poeng.
Nei, Statkraft har omtrent garantert en annen avtale på andre siden av handelen. og fungerer som en mellommann mellom en kjøper og selger som hadde interesse av å selge kraft langt (typisk en kraftprodusent, rimelig nok), evt mellom en kjøper og derivatmarkedet for kraft i Tyskland. Hvilken av de variantene de har aner jeg ikke. Om de nå ligger "naken" med posisjonen så er det en del av tradingvirksomheten deres og da har akkurat denne posisjonen ikke gått spesielt bra for å si det forsiktig. Så Statnetts "tap" har typisk en motpost hos et tysk kraftverk, på en råvaretradingdesk i London eller et annet sted. I siste instans er det kun kraftverk som sleger fysisk strøm men hvem som eier disse kan selvsagt variere en hel del.I siste instans er det Gnore som tar regningen, til fordel for DB.
Det eneste evt absurde med det er konseptet med opprinnelsesgaranti. Statkraft har allerede virksomhet i Tyskland også forsåvidt. Utover det har strengt tatt avtalen ikke noe spesielt med Statkraft eller norske kraftpriser å gjøre men kunne vært gjort av hvemsomhelst som driver med slikt til ca samme pris.Hvis man er så forblindet av markedsliberalisme at man ikke klarer å se det fullstendig absurde i at Statkraft kjøper tysk kraft, - med norsk opprinnelsesgaranti, - for så å selge til DB til priser som er under de norske....
For ørten år siden ble jeg oppringt av ei svensk dame hos Hafslund, min daværende leverandør, som kunne fortelle meg at faktisk 80% av kraften i Norge ikke var fornybar. Henne måtte jeg si noen alvorsord. Hun kunne selvsagt tilby meg garantert fornybart for et lite påslag i måneden.For mannen i gata, som for eksempel DBs passasjerer, er det fort gjort å la seg forlede til å tro at kraften som driver togene er garantert grønn.
Villedende markedsføring god som noen.
Tja, i realiteten er tilsvarende mengde strøm garantert grønn, kanskje man burde ha litt mer fysikk på skolenJeg forstår det (nå!), men effekten er altså omdiskutert.
For mannen i gata, som for eksempel DBs passasjerer, er det fort gjort å la seg forlede til å tro at kraften som driver togene er garantert grønn.
Villedende markedsføring god som noen.
Ja, selvsagt. Men Aurora fikk svar på et utsagn.Gjør et forsøk på å flytte det hit da relevansen er større her...
Som sagt kunne hvemsomhelst låse inn en langsiktig, og sett i ettertid svært hyggelig kraftpris i årevis fremover frem til et stykke ut i 2021. Enormt lønnsomme nå gitt hvordan strømstøtten er strukturert, men det er mest collateral damage (eller gain om man vil). Nå kan man ikke det. Prisene har endret seg og på toppen av det tør knapt noen tilby det heller da risikoen er mye større enn den var antatt å være et år eller to siden. Dette var ikke begrenset til kraftkrevende industri, men norske konsumenter har ingen kultur for slikt. Samme greia med renter, for inntil et par år siden kunne man få rasende billig fastrente i 3, 5 eller 10 år (en kollega av meg tok 1.3% i 3 år på boliglånet sitt for eksempel). Nå er det toget gått da prisen er en helt annen. 10 år kunne man få rundt 2% nå ligger det ca 4.25% og blir sikkert justert oppover om ikke noe skjer i rentemarkedet. Det var fullt mulig, svært enkelt å ordne, men nesten ingen gjorde det til tross for stadige oppfordringer fra forbruksøkonomer og lignende. Det har ikke manglet tilbud, men etterspørsel har vært omtrent ikke-eksisterende fra husholdningene både på strøm og renter. Andre land har andre skikker.
Nei, Statkraft har omtrent garantert en annen avtale på andre siden av handelen. og fungerer som en mellommann mellom en kjøper og selger som hadde interesse av å selge kraft langt (typisk en kraftprodusent, rimelig nok), evt mellom en kjøper og derivatmarkedet for kraft i Tyskland. Hvilken av de variantene de har aner jeg ikke. Om de nå ligger "naken" med posisjonen så er det en del av tradingvirksomheten deres og da har akkurat denne posisjonen ikke gått spesielt bra for å si det forsiktig. Så Statnetts "tap" har typisk en motpost hos et tysk kraftverk, på en råvaretradingdesk i London eller et annet sted. I siste instans er det kun kraftverk som sleger fysisk strøm men hvem som eier disse kan selvsagt variere en hel del.
Akkurat nå, for Oslo-området, så ligger fremtidsmarkedet kraft på ca 3 kroner / kWh for 2023, 1.50 for 2024 og 1 krone for 2025. Så kommer litt margin og mva på toppen av det igjen til sluttbruker. I en hypotetisk verden hvor man kunne få fastpriser nå så er det ca der landet vil ligge. Så si rundt 2 kroner i snitt for 3 år som en ballpark. Skal noen tilby noe vesentlig under det så må Vedum på banen og vurdere hvor mye av forventede offentlige inntekter som skal gis bort. Det er forsåvidt mulig, men det er heller ingen vits i å skjule hva man faktisk gjør. Disse prisene er basert på tall på en skjerm så ta de med en klype salt, det er ikke rare greiene som omsettes på Nordpool om dagen visstnok. Jeg ser ikke priser for Sørlandet, men må anta at de ligger ennå høyere enn Oslo.
Kun en avlegger av det sinnssvake kvotemarkedet for ulike typer klima-avlat som skal bidra til grønnvasking, med null effekt for faktiske utslipp.Et utdrag fra Aftenposten innsikts artikkel:
Det er en stor diskusjon rundt opprinnelsesgarantier, ifølge Blyverket, da omtrent halvparten av alle disse blir videresolgt fra norske kraftprodusenter til aktører i Europa som ønsker å smykke seg med at de bidrar til fornybar kraftproduksjon i Norge. Når eksempelvis en vannkraftprodusent har solgt en opprinnelsesgaranti til et utenlandsk selskap, kan de ikke lenger vise til at kraften de leverer er fornybar – selv om strømmen de sender ut i det norske markedet kommer fra vannkraft.
Når en aktør i Europa kjøper opprinnelsesgaranti fra en vannkraftprodusent i Norge (for å holde fast i det eksemplet), hvordan stimulerer det utviklingen mot grønn kraft? Har ikke lest nok fysikk til å skjønne det. Jeg ser at det kan øke lønnsomheten til vannkraftprodusenten i Norge, og også bidra til positivt image for den utenlandske aktøren, men utover det vet jeg ikke helt. Den norske produsenten produserer vel hverken mer eller mindre fornybar kraft etter salget. Om det er noen effekt, hvilke tidsperspektiv finnes? Alle finansielle transaksjoner til side, formålet er vel å redde klimaet.
For meg fremstår dette som prat, symbolpolitikk og grønnvasking, klimaeffekten sliter jeg med å se.
Den komplekse strømjungelen. | Aftenposten Innsikt
www.aftenposteninnsikt.no
Om man synes det er interessant hvor 10 års tyske PPAer lå i 2020 (?) vs hvor spotprisene på Sørlandet ligger i 2022 så kanskje. Men jeg sliter med å se sammenhengen. Den gang var prisen der men nå er nå. Dealen til DB har uansett ingen ting med norske priser eller kabel til Tyskland å gjøre. Knapt nok noe med Statkraft, da i betydningen at noen andre kunne inngått samme avtale om fysisk kraft i ti år i Tyskland.Her er spørsmålet: Blir mildt sagt svært interessant om denne selges vesentlig rimeligere enn hva som belastes innelandske kunder.
Klimaeffekten er tvilsom ja, men tanken er at produsent kan utstede garanti tilsvarende det de produsere, denne kan så bare selges en gang fra produsent. Dette er da en ren ekstra inntekt til kraftprodusenten, hvis de vil ha mer av slagsen må de øke fornybarproduksjonen. I et europeisk perspektiv skal dette da subsidiere og stimulere produksjon av fornybart. Det er også åpenbart at ingen i Norge er interesert i å kjøpe slik garanti, vi vet jo at det som kommer ut av kontakten er fornybart.Et utdrag fra Aftenposten innsikts artikkel:
Det er en stor diskusjon rundt opprinnelsesgarantier, ifølge Blyverket, da omtrent halvparten av alle disse blir videresolgt fra norske kraftprodusenter til aktører i Europa som ønsker å smykke seg med at de bidrar til fornybar kraftproduksjon i Norge. Når eksempelvis en vannkraftprodusent har solgt en opprinnelsesgaranti til et utenlandsk selskap, kan de ikke lenger vise til at kraften de leverer er fornybar – selv om strømmen de sender ut i det norske markedet kommer fra vannkraft.
Når en aktør i Europa kjøper opprinnelsesgaranti fra en vannkraftprodusent i Norge (for å holde fast i det eksemplet), hvordan stimulerer det utviklingen mot grønn kraft? Har ikke lest nok fysikk til å skjønne det. Jeg ser at det kan øke lønnsomheten til vannkraftprodusenten i Norge, og også bidra til positivt image for den utenlandske aktøren, men utover det vet jeg ikke helt. Den norske produsenten produserer vel hverken mer eller mindre fornybar kraft etter salget. Om det er noen effekt, hvilke tidsperspektiv finnes? Alle finansielle transaksjoner til side, formålet er vel å redde klimaet.
For meg fremstår dette som prat, symbolpolitikk og grønnvasking, klimaeffekten sliter jeg med å se.
Den komplekse strømjungelen. | Aftenposten Innsikt
www.aftenposteninnsikt.no
Du kan jo gjenta det til du blir blå, men det var fortsatt en avtale på markedsmessige vilkår på tidspunktet den ble gitt. En tilsvarende avtale ble tilbudt Rec Solar med strøm kjøpt fra norske produsenter nesten et år sener(i vår) til 20 øre mer, men de takket nei.Får gjenta det:
Her er spørsmålet: Blir mildt sagt svært interessant om denne selges vesentlig rimeligere enn hva som belastes innelandske kunder.
Det var også noen her inne som var fremsynte nok til å tegne fastpriskontrakt for tre år i fjor høst. Om den kontrakten inneholder grønne sertifikater eller ikke vet jeg ikke. De koster typisk et øre eller to ekstra pr kWh, men jeg har også vært i stand til å kjøpe slike til negativ pris, dvs billigere spotavtale med enn uten.Her er spørsmålet: Blir mildt sagt svært interessant om denne selges vesentlig rimeligere enn hva som belastes innelandske kunder.
Nettopp.Det var også noen her inne som var fremsynte nok til å tegne fastpriskontrakt for tre år i fjor høst. Om den kontrakten inneholder grønne sertifikater eller ikke vet jeg ikke. De koster typisk et øre eller to ekstra pr kWh, men jeg har også vært i stand til å kjøpe slike til negativ pris, dvs billigere spotavtale med enn uten.
Jeg var ikke like fremsynt, men regnet litt optimistisk at det ville løse seg til nå og at det ville være mulig å tegne bedre fastpriskontrakter sommerstid om det fortsatt var aktuelt. Slik gikk det ikke, men det er vel ingen bombe at vedkommende med en slik kontrakt nå kan kjøpe strømmen vesentlig rimeligere enn hva som belastes oss andre.
Det er ikke så mye vanskeligere enn det, egentlig.
Nei, det vesentlige punktet ligger i evnen til å forstå hvilken risiko man faktisk har og så gjøre tiltak for å redusere den. De siste årene har norske husholdninger lånt til pipa (både på hus og hytte må man anta) for å kjøpe seg stadig mer BOA. Det er stort sett kun bankenes interne regler og formelle regler som har begrenset låneviljen. Så godt som hele nasjonen har gjort dette med flytende rente til tross for at man alltid har blitt fortalt at de kan stige, til dels mye og at det forvents å skje "snart" (sistnevnte har vel vært sagt i ti år). Det er heller ikke lengre siden enn at en hel del bør ha det i minnet. Nesten ingen har tatt noe grep for å redusere den risikoen til tross for at det har vært mulig å låse inn fremtidig lånekostnad på svært lave nivåer (men litt høyere en løpende kostnad) i 10 år fremover, men nesten ingen har gjort det. Og under det hele ligger en forusetning om at boligpriser aldri kan falle. Det kan de, for øvrig.Forbrukere og bedrifter skulle altså forutse galskapen, mens fagfolkene òg politikerne skal unnskyldes med "dette kunne ingen forutse"?
Produsenten, ikke strømselskapet. Derfor er produsentene lunkne til å tilby fastprisavtaler til strømselskapene som kan selge den videre til kundene - det ville være den ideelle sikringen for strømselskapene fremfor å jukke i derivatmarkedet med marginkrav, basisrisiko og faens oldemor. Til industrien blir produsentene skattlagt av faktiske inntekter (så langt jeg har skjøt det i alle fall) og der virker det også som de hopper over hele mellomleddet, altså strømselskapene. Hvor stor man må være for å kunne inngå en direkte avtale med f.eks Statkraft aner jeg ikke, men en enebolig duger nok ikke, uansett hvor mye BOA man har å boltre seg på.fordi strømselskapet vil bli beskattet ut fra systempris på Nordpool i stedet for faktiske inntekter. Da blir det effektiv konkurranse på spotprisavtaler, men et begrenset tilbud av fastpris.
Det du beskriver er en trinnvis fastpriskontrakt. Strømselskapene står vel helt fritt til å tilby slike avtaler, men først må nok skattekomplikasjonen som weld77 nevner løses. Slik det fungerer nå blir fastpriskontrakter uforholdsmessig dyre, fordi strømselskapet vil bli beskattet ut fra systempris på Nordpool i stedet for faktiske inntekter. Da blir det effektiv konkurranse på spotprisavtaler, men et begrenset tilbud av fastpris.
Rent teoretisk er risikoen i strømmarkedet nokså symmetrisk mellom selger og kjøper. Produsenten har også en risiko for ikke å få solgt strømmen i et vått år, når prisene går til null og vannet går i havet, og har en interesse av å låse inn en viss andel på lange kontrakter til forutsigbar pris. I et velfungerende strømmarked vil «forsikringspolisen» for lang kontrakt til fast pris bli nokså lik null, dvs i begge parters interesse, men ikke når aktørene beskattes for en teoretisk inntekt.
Skjønner. Men staten kan vel da velge mellom å endre skattereglene eller å tilby en «trinnvis fastpriskontrakt», men da som strømstøtte? Er det mer komplisert å endre skatteregler enn å lage en sånn type støtteordning? Regner med byråkratene har hendene fulle om dagen, men er redd de ender med en litt for «smart» og komplisert løsning som skaper misnøye og misunnelse. Det vil alltid være noen som føler seg forbigått osv…så jeg synes det er et poeng, om man skal lage støtteordninger, at man lager ordninger som er enkle. Så får man heller tåle at noe støtte går til utenlandske eiere av bedrifter osv.Produsenten, ikke strømselskapet. Derfor er produsentene lunkne til å tilby fastprisavtaler til strømselskapene som kan selge den videre til kundene - det ville være den ideelle sikringen for strømselskapene fremfor å jukke i derivatmarkedet med marginkrav, basisrisiko og faens oldemor. Til industrien blir produsentene skattlagt av faktiske inntekter (så langt jeg har skjøt det i alle fall) og der virker det også som de hopper over hele mellomleddet, altså strømselskapene. Hvor stor man må være for å kunne inngå en direkte avtale med f.eks Statkraft aner jeg ikke, men en enebolig duger nok ikke, uansett hvor mye BOA man har å boltre seg på.
For ørten år siden var det relativt enkelt å "lure" banken om man ville ha fastrente på boliglån. Grunnet den ikke-eksisterede etterspørselen var den del banker ekstremt treige med å oppdatere kundebetingelsene til tross for store bevegelser i det underliggende rentemarkedet. Noen kunne ligge helt feil i ukes. eller månedsvis. Ikke at man var garantert å tjene på avtalene ved å site på de (sett i ettertid ville man ofte ikke gjort det) men man hadde betydelig høyere forventningsverdi enn ved korrekt prising. Det var også de som aktivt handlet dette, de inngikk fastrenteavtaler på feil pris, ventet på justeringen opp som nesten garantert ville komme og så gikk de ut igjen og fikk utbetalt verdien. Ikke helt uten risiko, men heller ikke veldig langt unna. Nå er det vanlig med en "karantenetid" der man ikke kan bryte avtalen. Gjett hvorfor...Effektiv konkurranse på fastpriser vil forhåpentligvis også utrydde diverse lurekontrakter med betingelser som sier at prisen er fast hvis spotprisen går ned og justerbar uten varsel hvis spotprisen går opp. Bare lureri.
Det er vel noe slikt hain stat har gjort. Tar 80-90 % av strømprisen over 70 øre/kWh, opp til 5000 kWh/mnd. Over det betaler man hva det koster. Ikke helt fastpris, men overtar veldig mye av risikoen oppover.Skjønner. Men staten kan vel da velge mellom å endre skattereglene eller å tilby en «trinnvis fastpriskontrakt», men da som strømstøtte? Er det mer komplisert å endre skatteregler enn å lage en sånn type støtteordning? Regner med byråkratene har hendene fulle om dagen, men er redd de ender med en litt for «smart» og komplisert løsning som skaper misnøye og misunnelse. Det vil alltid være noen som føler seg forbigått osv…så jeg synes det er et poeng, om man skal lage støtteordninger, at man lager ordninger som er enkle. Så får man heller tåle at noe støtte går til utenlandske eiere av bedrifter osv.
Mikroturbin i pissoaret på den lokale bula må da bli en suksess…Kanskje hasteutplassere en mobil turbin på Frogner?
Nyhetsstudio - arkiv - Stor vannlekkasje på Frogner
Siste nytt fra Dagbladet: Det er en større vannlekkasje på Vestkanttorget på Frogner i Oslo. Det skriver politiet på Twitter. Rundt tre og en halv time etter at nødetatene fik...www.dagbladet.no
En fyr, la oss kalle han "noen" foreslo en gang å sette turbiner i avløpsrørene i Oslo da det rant mye vann der og en rekke små turbiner plassert i avløpssystemet måtte være et fint ekstrabidrag til strømproduksjon. Da tenkte jeg meg litt om, svelgte en kommentar og foretok en taktisk retrett mot kaffimaskina.
Kanskje en liten skovlturbin som man kan sikte på?Mikroturbin i pissoaret på den lokale bula må da bli en suksess…
Johan-Kr
De som gjorde dette vant nærmest i lotto. Om prisene fortsetter slik de gjør nå, er det bare for dem å bruke strøm opp til 5000 kw hver eneste måned. La oss si at støttesatsen er 3 kr, noe som er helt realistisk med den ekstreme utviklingen vi ser nå, så blir det 15000 i støtte. Om man har 60 øre i fastpris, så betaler man 3000. Det blir igjen mange tusen selv etter at nettleien er betalt. Selv har jeg 89 øre i 3-4 måneder til og har begynt å finne måter å bruke mye strøm på, jevnt over døgnet. Dette skal jeg utnytte til siste slutt.Det var også noen her inne som var fremsynte nok til å tegne fastpriskontrakt for tre år i fjor høst. Om den kontrakten inneholder grønne sertifikater eller ikke vet jeg ikke. De koster typisk et øre eller to ekstra pr kWh, men jeg har også vært i stand til å kjøpe slike til negativ pris, dvs billigere spotavtale med enn uten.
Jeg var ikke like fremsynt, men regnet litt optimistisk med at det ville løse seg til nå og at det ville være mulig å tegne bedre fastpriskontrakter sommerstid om det fortsatt var aktuelt. Slik gikk det ikke, men det er vel ingen bombe at vedkommende med en slik kontrakt nå kan kjøpe strømmen vesentlig rimeligere enn hva som belastes oss andre.
Det er ikke så mye vanskeligere enn det, egentlig.
Enkelte ville muligens dra moral- kortet her. Selv mener jeg det blir totalt feil vinkling, siden også dette kun viser til fulle at makspris innad i kongeriket er det eneste riktige.De som gjorde dette vant nærmest i lotto. Om prisene fortsetter slik de gjør nå, er det bare for dem å bruke strøm opp til 5000 kw hver eneste måned. La oss si at støttesatsen er 3 kr, noe som er helt realistisk med den ekstreme utviklingen vi ser nå, så blir det 15000 i støtte. Om man har 60 øre i fastpris, så betaler man 3000. Det blir igjen mange tusen selv etter at nettleien er betalt. Selv har jeg 89 øre i 3-4 måneder til og har begynt å finne måter å bruke mye strøm på, jevnt over døgnet. Dette skal jeg utnytte til siste slutt.