Moralen i denne historien er jo at skattelette er en dårlig ide.
Selv med størst skattelette, så stikker jo den rikeste fra spleiselaget!
Om jeg ikke husker feil, så har åtte år med høire regjering gitt store skattelettelser til de rike, som på ingen måte er reversert tilbake dit det var.
Det ender til slutt i et filosofisk spørsmål, der du finner Dr_Bass i den ene enden (beskatning = tyveri), og Larson i den motsatte (rikdom = tyveri).
Men spørsmålet man som samfunn må stille seg, er om det er en god idé med fordelingspolitikk, eller ikke. Angola har jo benyttet Dr_Bass-filosofi, og latt de mest skruppelløse forsyne seg av oljeformuen, noen ve-e-e-e-ldig få har blitt
ekstremt rike, resten av folket er sikkert slabbedasker og unnasluntrere, og derfor er de fattige som kirkerotter.
Den generelle oppfatning i store deler av verden ser ut til å gli i retning av at de som har klart å komme til en stor mengde penger, er de dyktige, og de skal slippe å bidra etter evne. Og om noen presser litt på for å få dem til å yte etter evne, så stikker de bare av. Vi beundrer de rikeste, soler oss i glansen av dem, og skryter av hvor dyktige de er. Jeg tror nok bildet er mer fasettert. I eksempelet Røkke har vi en skruppelløs person, som ikke er redd for å benytte uortodokse metoder for å stoppe stemmer han ikke liker. På samme tid kjøper han seg goodwill ved å sponse idrett og lokalsamfunn, slik at folk kan skryte uhemmet av hvor flott menneske han er. Alle mennesker har sympatiske sider, Røkke er intet unntak i så måte.
Men den skandinaviske modellen står i fare når vi argumenterer
for at folk som har vokst opp her, har fått sin utdannelse, har skapt sin formue, og sitt liv her, skal få slippe å bli med på dugnaden i borettslaget, til tross for at de har den største toppleiligheten. For de har nemlig kjøpt et lekestativ en gang, så da er det ok at de heller kjøper seg et kjempehus over veien, og gir bort toppleiligheten sin.
Folk blir dritrike i dette landet også. Og selv når de er så rike, så kan ungene deres få gratis utdannelse, skoletannlege, tilbud om BUP når de møter veggen i 15-års alderen, de får barnetrygd og kan gå fritt omkring i skogen der de bor, og når de møter mennesker de aldri har sett før der ute i skogen, så smiler de til hverandre og sier hei, og alt er helt greit.
Men det er ikke nok for enkelte. For de vil ikke være med på dugnaden mer. Fordi 1 milliard er et digert tall. Ja vel. Det er 15 milliarder også. Og 50. Og har du råd til både privat luksusjet, en enorm yacht, og et visst antall hus og hytter, så har du råd til skatt. Selv om det står 1 milliard på fakturaen fra Skatteetaten. Det er akkurat det som heter å bidra etter evne.