Hvor mye hadde han betalt hvis formueskatten ble fjernet - det er jo det som er interessant sammenligningsgrunnlag?Var det ikke sånn at han har betalt 1,2 milliarder i skatt de siste 10 årene?
Det er faktisk mer enn jeg har betalt...
Hvor mye hadde han betalt hvis formueskatten ble fjernet - det er jo det som er interessant sammenligningsgrunnlag?Var det ikke sånn at han har betalt 1,2 milliarder i skatt de siste 10 årene?
Det er faktisk mer enn jeg har betalt...
Han hadde 19 mill i inntekt i 2020, visstnok. Kan sikkert livnære seg en stund på det. I følge E24 er formuen på 19,6 milliarder. Hvor er de resterende 30,4? Og hvor mye burde han skattet?Og det uten å ha hatt registrert inntekter!
Det står en viss respekt av å kunne betale såpass i skatt, samtidig som han har opparbeidet seg en registrert formue på drøye 50 milliarder.
Vil ellers anbefale en serie som nærmest ingen ende vil ta, du finner den også på Spotify, vi snakker om podcasten "Avhørt".
Der fremkommer en god del av interesse, kan man si. Og selv om man ikke tar Janniks ord for god fisk, gjenstår det litt for mye til å bare feie det under teppet. Something is rotten in the state of Røkke. Såpass råttent, faktisk, at det stinker lang vei.
![]()
Torpedoen og Milliardæren Del 1: Janniks historie 1/3
Podcast Episode · AVHØRT · 31/05/2022 · 51mpodcasts.apple.com
Jeg skjønner ikke helt poenget ditt - du prater om at Røkke har betalt 1,2 MRD i skatt - men dette er jo omtrent utelukkende formueskatt. Så om vi skal droppe den for å beholde Røkke så har han jo ikke bidratt noe særlig. Formueskatten drar inn 15MRD hvert år til felleskapet - fra de som har mest, og er den eneste skatten de virkelig rike betaler i Norge.Perfekt, da blir forskjellene mellom fattig og rik mye mindre her i landet, akkurat som vi ønsker oss.
Sveits er skånsellsløse når det gjelder akkurat det regelverket, selv om det er variasjoner mellom Kantonene. Sveitsiske myndigheter kan beslaglegge utlendinger aktive og eiendommer, og hive dem ut av territoriet, dersom forholdene skulle tilsi at slikt er forsarlig og nødvendig. Det er kun Sveits som avgjør om så er tilfelle.Han finner nok måter å sno seg på. Og oppretter sikkert gode forbindelser til de lokale "fikserne" (aka "torpedoer") mens han først er i gang.
Stående vits hver gang Bill Gates ankom eller forlot en konferanse:Perfekt, da blir forskjellene mellom fattig og rik mye mindre her i landet, akkurat som vi ønsker oss.
Jeg har ikke argumentert for å fjerne den. Bare litt forundret over at man skrur til så de rike rømmer for så å klage på at de drar, særlig når målet er å redusere forskjellene. Det klarer vi bare hvis de rike forlater landet, eller hvis vi får en resesjon. For de generelle levekårene er ingen av delene særlig kjekt, men så lenge forskjellene er viktigere enn alt annet er det veien å gå.Jeg skjønner ikke helt poenget ditt - du prater om at Røkke har betalt 1,2 MRD i skatt - men dette er jo omtrent utelukkende formueskatt. Så om vi skal droppe den for å beholde Røkke så har han jo ikke bidratt noe særlig. Formueskatten drar inn 15MRD hvert år til felleskapet - fra de som har mest, og er den eneste skatten de virkelig rike betaler i Norge.
Hvis man ser bort i fra bidraget i form av formueskattt - hvilen rolle spiller det egentlig hvilket land Røkke bor i?
Jeg har ikke argumentert for å fjerne den. Bare litt forundret over at man skrur til så de rike rømmer for så å klage på at de drar etterpå, særlig når målet er å redusere forskjellene. Det klarer vi bare hvis de rike forlater landet, eller hvis vi får en resesjon. For de generelle levekårene er ingen av delene særlig kjekt, men så lenge forskjellene er viktigere enn alt annet er det veien å gå.Jeg skjønner ikke helt poenget ditt - du prater om at Røkke har betalt 1,2 MRD i skatt - men dette er jo omtrent utelukkende formueskatt. Så om vi skal droppe den for å beholde Røkke så har han jo ikke bidratt noe særlig. Formueskatten drar inn 15MRD hvert år til felleskapet - fra de som har mest, og er den eneste skatten de virkelig rike betaler i Norge.
Hvis man ser bort i fra bidraget i form av formueskattt - hvilen rolle spiller det egentlig hvilket land Røkke bor i?
Ja, Røkke rømmer og skulle begynne med filantropi - det er noe som skurre for meg der. Da er det bedre å lure seg unna på den måten Thon gjorde det.Her er en som blir og samtidig hjelper litt til...
Tja, skattesystemet for formue og utbytte ble endret ganske mye allerede denne gangen. Det er tre budsjetter igjen å gjøre det på.Hvor stor sjanse mener du det er for at R og SV kommer til å få nok innflytelse til å gjennomføre truslene sine? Høyre og Frp kommer til å få flertall ved neste valg, så akkurat det argumentet faller på sin egen urimelighet.
Ville ikke ha flyttet til Sveits hvis jeg var Røkke. Ei heller Kypros som Store Ulv.Sveits er skånsellsløse når det gjelder akkurat det regelverket, selv om det er variasjoner mellom Kantonene. Sveitsiske myndigheter kan beslaglegge utlendinger aktive og eiendommer, og hive dem ut av territoriet, dersom forholdene skulle tilsi at slikt er forsarlig og nødvendig. Det er kun Sveits som avgjør om så er tilfelle.
Røkke må jo få bo hvor han vil. Fredriksen valgte et annet sted, fordi det ikke har tilsvarende lovgivning.
Rødt har 8 - ÅTTE representanter på stortinget, så revolusjonen er rett rundt hjørnet. Run to the hills!!!!Rødt har jo nettopp sagt at vi ikke trenger milliardærer, så da er det kanskje ikke så farlig at de flytter
Revvolusssjonen kommer neppe med det første. men SV har innflytelse som er langt større enn hva antallet mandater (13) skulle tilsi, de vet at regjeringen er avhengige av de for å få flertall for et budsjett og oppfører seg deretter.Rødt har 8 - ÅTTE representanter på stortinget, så revolusjonen er rett rundt hjørnet. Run to the hills!!!!
https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Partiene/Partioversikt/
Det du siterer meg på var et svar på innlegg 15.101Revvolusssjonen kommer neppe med det første. men SV har innflytelse som er langt større enn hva antallet mandater (13) skulle tilsi, de vet at regjeringen er avhengige av de for å få flertall for et budsjett og oppfører seg deretter.
Middag for ti personer til 800 kroner på restaurant var jævlig billig da, eller var det veeeeldig små porsjoner?En liten historie om skattelette:
10 gode venner går ut for å spise middag sammen. Regningen
blir 1.000 kr. Regningen deles på samma måte som man betaler skatt :
- De fire første (de fattigste) betaler ingenting
- Den 5. betaler 10 kr
- Den 6. betaler 30 kr
- Den 7. 70 kr
- Den 8. 120 kr
- Den 9. 180 kr
- Den 10. personen (den rikaste) betaler 590 kr
De 10 personene spiser middag på restauranten hver dag og er fornøyd med
oppgjøret på 1000 kr. En dag sier restauranteieren:
- "Dere er så gode kunder så jeg vil gi 200 kr rabatt på middagen deres
fremover"
En middag for 10 personer koster nå 800 kr og man skal fortsatt betale middagen
slik skatten betales.
De første 4 påvirkes ikke. De får fortsatt spise gratis. Men hva med de andre
6? Hvordan skal man dele på en rabatt på 200 kr slik at alle får sin del? De
innser at 200 kr delt på 6 blir 33,33kr. Om man trekker det beløpet bort i fra
alles regning så får den 5. og den 6. personen betalt for å spise.
Restauranteieren foreslår at det riktige vil være å redusere hvert persons
regning proposjonelt . Han rekner så ut hva hver person skal betale. Resultatet
blir at nå får til og med den 5.personen spise gratis. Den 6. må betale 20 kr,
den 7. betaler 50, den 8. betaler 90, den 9. betale 120 kr og til slutt den 10,
som nå betaler 520 kr i stedet for 590 kr.
Alle får en lavere pris enn opprinnelig regning og nå får i tillegg 5 av
personene spise gratis. Utenfor restauranten begynner likevel gruppen å
diskutere.
"Jeg sparer bare 1/10 av rabatten på 200 kr " sier 6.personen og
peker på den 10. og sier: "men han sparer 70 kr"
"Riktig, jeg tjener bare 1/10 av det han gjør, også får han 7 ganger så
mye rabatt som meg, det er urettferdig" sier den 5.personen.
-"Det er helt sant, hvorfor skal han som har så mye penger få 70 kr
tilbake, når jeg bare får 20 kr, de rike skal alltid ha mest " sier den 7.
i forbannelse
-"Vent nå litt" (sier de 4 første som spiste gratis); "vi får jo
ingenting igjen av prisreduksjonen, dette systemet er laget for å utnytte de
fattige og gir mest til de rike"
De 9 personen står nå og skuler sint på den 10. og anklagene om å utnytte de
fattige, om griskhet og egoisme hagler.
Neste kveld kommer ikke den 10.personen til middagen. Like greit tenker de 9
andre og setter seg til bords. Når regningen kommer oppdager de noe rart.
..Her mangler 520 kroner..
Moralen i denne historien er jo at skattelette er en dårlig ide.En liten historie om skattelette:
10 gode venner går ut for å spise middag sammen. Regningen
blir 1.000 kr. Regningen deles på samma måte som man betaler skatt :
- De fire første (de fattigste) betaler ingenting
- Den 5. betaler 10 kr
- Den 6. betaler 30 kr
- Den 7. 70 kr
- Den 8. 120 kr
- Den 9. 180 kr
- Den 10. personen (den rikaste) betaler 590 kr
De 10 personene spiser middag på restauranten hver dag og er fornøyd med
oppgjøret på 1000 kr. En dag sier restauranteieren:
- "Dere er så gode kunder så jeg vil gi 200 kr rabatt på middagen deres
fremover"
En middag for 10 personer koster nå 800 kr og man skal fortsatt betale middagen
slik skatten betales.
De første 4 påvirkes ikke. De får fortsatt spise gratis. Men hva med de andre
6? Hvordan skal man dele på en rabatt på 200 kr slik at alle får sin del? De
innser at 200 kr delt på 6 blir 33,33kr. Om man trekker det beløpet bort i fra
alles regning så får den 5. og den 6. personen betalt for å spise.
Restauranteieren foreslår at det riktige vil være å redusere hvert persons
regning proposjonelt . Han rekner så ut hva hver person skal betale. Resultatet
blir at nå får til og med den 5.personen spise gratis. Den 6. må betale 20 kr,
den 7. betaler 50, den 8. betaler 90, den 9. betale 120 kr og til slutt den 10,
som nå betaler 520 kr i stedet for 590 kr.
Alle får en lavere pris enn opprinnelig regning og nå får i tillegg 5 av
personene spise gratis. Utenfor restauranten begynner likevel gruppen å
diskutere.
"Jeg sparer bare 1/10 av rabatten på 200 kr " sier 6.personen og
peker på den 10. og sier: "men han sparer 70 kr"
"Riktig, jeg tjener bare 1/10 av det han gjør, også får han 7 ganger så
mye rabatt som meg, det er urettferdig" sier den 5.personen.
-"Det er helt sant, hvorfor skal han som har så mye penger få 70 kr
tilbake, når jeg bare får 20 kr, de rike skal alltid ha mest " sier den 7.
i forbannelse
-"Vent nå litt" (sier de 4 første som spiste gratis); "vi får jo
ingenting igjen av prisreduksjonen, dette systemet er laget for å utnytte de
fattige og gir mest til de rike"
De 9 personen står nå og skuler sint på den 10. og anklagene om å utnytte de
fattige, om griskhet og egoisme hagler.
Neste kveld kommer ikke den 10.personen til middagen. Like greit tenker de 9
andre og setter seg til bords. Når regningen kommer oppdager de noe rart.
..Her mangler 520 kroner..
Det ender til slutt i et filosofisk spørsmål, der du finner Dr_Bass i den ene enden (beskatning = tyveri), og Larson i den motsatte (rikdom = tyveri).Moralen i denne historien er jo at skattelette er en dårlig ide.
Selv med størst skattelette, så stikker jo den rikeste fra spleiselaget!
Om jeg ikke husker feil, så har åtte år med høire regjering gitt store skattelettelser til de rike, som på ingen måte er reversert tilbake dit det var.
Særregler for skattlegging av privat konsum har vært varslet en stund, og mange har benyttet sjansen til å omorganisere selskapets struktur for eiendeler.
Men går reglene gjennom slik de står nå, frykter Banoun at det vil ramme folk som lever av å leie ut for eksempel hytter. Hun peker blant annet på at eiendeler vil bli beskattet selv når de ikke er i bruk.
Hun trekker frem et eksempel – dersom et selskap eier 100 utleiehytter, og en privatperson eier mer enn 50 prosent av selskapet – vil eieren betale skatt som om personen selv benyttet alle 100 hytter samtidig i periodene hvor de ikke er utleid.
– Det er meningsløst
Ikke helt. Bedriften kan ha bokført egenkapital selv om den går med underskudd. Hvis aksjene er børsnoterte vil det være en prissetting basert på forventede fremtidige inntekter, men for et ikke-børsnotert selskap må formuesskatten betales ut fra bokførte verdier. Da får man eventuelt likvidere underskuddsprosjektet og si opp ansatte heller enn å bite seg fast og håpe på bedre tider. Eller selge til utenlandske eiere som slipper hele problemet.Det blir en veldig teoretisk øvelse det der, generelt er det jo slik at bedrifter som ikke går med overskudd heller ikke noe verdt og da blir det ikke noen formueskatt.
En god oppsummering, men bare en liten kommentar ift meg og mine tanker. Dersom vi skal fortsette med en verdensoppdeling som i dag så er det ikke slik at jeg tenker at vi skal gi bort alt. I mitt tankesett står eiendomsretten sterkt og dette betyr at naturressurser skal beholdes av As Norge og fordeles ut på innbyggerne.Det ender til slutt i et filosofisk spørsmål, der du finner Dr_Bass i den ene enden (beskatning = tyveri), og Larson i den motsatte (rikdom = tyveri).
Men spørsmålet man som samfunn må stille seg, er om det er en god idé med fordelingspolitikk, eller ikke. Angola har jo benyttet Dr_Bass-filosofi, og latt de mest skruppelløse forsyne seg av oljeformuen, noen ve-e-e-e-ldig få har blitt ekstremt rike, resten av folket er sikkert slabbedasker og unnasluntrere, og derfor er de fattige som kirkerotter.
Den generelle oppfatning i store deler av verden ser ut til å gli i retning av at de som har klart å komme til en stor mengde penger, er de dyktige, og de skal slippe å bidra etter evne. Og om noen presser litt på for å få dem til å yte etter evne, så stikker de bare av. Vi beundrer de rikeste, soler oss i glansen av dem, og skryter av hvor dyktige de er. Jeg tror nok bildet er mer fasettert. I eksempelet Røkke har vi en skruppelløs person, som ikke er redd for å benytte uortodokse metoder for å stoppe stemmer han ikke liker. På samme tid kjøper han seg goodwill ved å sponse idrett og lokalsamfunn, slik at folk kan skryte uhemmet av hvor flott menneske han er. Alle mennesker har sympatiske sider, Røkke er intet unntak i så måte.
Men den skandinaviske modellen står i fare når vi argumenterer for at folk som har vokst opp her, har fått sin utdannelse, har skapt sin formue, og sitt liv her, skal få slippe å bli med på dugnaden i borettslaget, til tross for at de har den største toppleiligheten. For de har nemlig kjøpt et lekestativ en gang, så da er det ok at de heller kjøper seg et kjempehus over veien, og gir bort toppleiligheten sin.
Folk blir dritrike i dette landet også. Og selv når de er så rike, så kan ungene deres få gratis utdannelse, skoletannlege, tilbud om BUP når de møter veggen i 15-års alderen, de får barnetrygd og kan gå fritt omkring i skogen der de bor, og når de møter mennesker de aldri har sett før der ute i skogen, så smiler de til hverandre og sier hei, og alt er helt greit.
Men det er ikke nok for enkelte. For de vil ikke være med på dugnaden mer. Fordi 1 milliard er et digert tall. Ja vel. Det er 15 milliarder også. Og 50. Og har du råd til både privat luksusjet, en enorm yacht, og et visst antall hus og hytter, så har du råd til skatt. Selv om det står 1 milliard på fakturaen fra Skatteetaten. Det er akkurat det som heter å bidra etter evne.
Jo, men dette er litt teoretisk. Og Høyre greide vel knapt å finne eksempler selv når dette var debattert sist.Ikke helt. Bedriften kan ha bokført egenkapital selv om den går med underskudd. Hvis aksjene er børsnoterte vil det være en prissetting basert på forventede fremtidige inntekter, men for et ikke-børsnotert selskap må formuesskatten betales ut fra bokførte verdier. Da får man eventuelt likvidere underskuddsprosjektet og si opp ansatte heller enn å bite seg fast og håpe på bedre tider. Eller selge til utenlandske eiere som slipper hele problemet.
Når vi kommer til disse diskusjonene, vil det alltid bli et anstrøk av (eventuelt utelukkende) dogmatikk på et tidspunkt.Jo, men eierne vil se fremover, ikke bakover. Kanskje man hadde noen gode år og har tatt utbytte, men ønsker man å bruke opp den sparekontoen på å betale formuesskatt på noe som har tvilsomme utsikter? En teoretisk begrunnelse for formuesskatt er at det tvinger frem strukturelle endringer og frigjør ulønnsom kapital til bedre formål. Når økonomien ser litt ruglete ut fremover mistenker jeg at en del slike strukturelle endringer vil skje, ja. Eksempelvis å selge til noen som ikke behøver å betale samme skatt, selv flytte ut av skatteplikten, ta nedskrivninger på ulønnsomme eiendeler, eller å stenge dørene for godt. Vi får se.