Alt til hus og bolig Strømprisene?

[4-string]

Gahlr Støre faktisk.

 

[Dr Dong]

det diskuteres fremdeles, selv om noen tror at det er stillhet over alt.

Vindkraft har vært og er helt unødvendig

Bedre ressursforvaltning og bedre prioriteringer ville økt forsyningssikkerheten og sørget for lave strømpriser, helt uten vindkraft.

www.nettavisen.no

 

[4-string]

Elefanten i rommet ja. Elektrifisering av sokkelen er tingen - eller ren grønnvasking kanskje heller.

Forsker om elektrifisering av sokkelen: – Vi lider av flink pike-syndromet

Heller ikke klimapartiet MDG ønsker dette klimatiltaket. – Meningsløst, sier Rasmus Hansson om å sende landstrøm til oljeplattformer.

www.nettavisen.no

 

[Aurora]

Dagsrevyen i kveld... Støre peker på at hvis alt går etter planen (?) så innen 2040 produserer det like mye vindkraft som dagens vannkraft...
Jauda...

 

[Dr Dong]

gud vet hva de folka går på. tror ikke det er helt religiøst…

 

[Dr Dong]

selv dn synes å ha litt uro i synapsene:

https://www.facebook.com/kjetil.rolness/posts/10160452552600499

men vær forsiktig; motvind – «en «folkebevegelse» så i tråd med deres egne (aka russland, min parantes ) interesser», som det heter – har visstnok sammenfallende interesser med russland!

 

[Dr Dong]

https://www.facebook.com/eisalen/posts/10159690844346596

dette er lydrikefører støres «rapport» som omtales; nesten ikke måte på hva som loves i vårt navn.

 

[morbid]

Hvert land for seg selv, man må ikke finne på å løse klimaendringene sammen.

 

[palmaris]

Hvert land for seg selv, man må ikke finne på å løse klimaendringene sammen.

Ja, det skulle tatt seg ut!

 

[TerryGib]

Jepp, helt supert at vi stiller med areal fra Lindesnes i sør til Hammerfest i nord og attpå tar hele regningen.

 

[palmaris]

Ja, desse CO2-greiene har trass alt vori eit reint tapsprosjekt for oss.

 

[weld77]

Mener jeg var innom det for lenge siden, men tesen om at Norge skal få kjempelave priser ved å bygge ut den dyreste produksjonen som finnes i Europa (havvind på dypt vann / flytende havvind) ser ut til å stange mot virkelighetens verden. Prisene på slik går ikke ned, som NVE har antatt, men kraftig opp. Ikke så merkelig i en verden med høy inflasjon og der alle skal gjøre seg uavhengig av russisk billig gass samtidig. Og på toppen av det hele blir kronen mindre og mindre verdt og mye av innsatsfaktorene må kjøpes fra utlandet.

Fångad av en stormvind

Jonas Gahr Støre sliter med en vind-vind-situasjon.

www.aftenposten.no

Støre-regjeringen har hatt en rekke lanseringer av ambisjoner for havvind. Det er ikke lett å holde oversikten. Friskest er den som ble lansert for et år siden. Norge skal tildele områder for havvind innen 2040 der det kan bygges ut nesten like mye kraftproduksjon som all norsk vannkraft til sammen.

Nå kan denne ambisjonen fremstå litt som å rope mot stormen.


To dårlige nyheter viser at dette blir vanskeligere enn et bredt flertall på Stortinget håper og ønsker.

Den første kom i forbindelse med et forslag som nå ligger i Stortinget. Det handler om et av de to første områdene som lyses ut: Sørlige Nordsjø 2, som ligger – ja – sør i Nordsjøen.

Dette er regnet som det mest lønnsomme området. Eller minst ulønnsomme. Nå skal Stortinget ta stilling til hvor mye støtte staten skal tilby. Men noen uker etter at olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sendte over forslaget, fikk han nye anslag.

Utbygging blir enda mer ulønnsomt enn tidligere antatt.

Støtten gis som en garantert minstepris for kraften til utbygger. Den er satt til 66 øre pr. kilowattime. Nå må den trolig økes. Det samme gjelder taket på maksimal støtte. Regjeringen la inn maks 15 milliarder kroner. Det må skrus opp.

De nye anslagene kommer fordi kostnadene øker. Det er ikke unikt for Norge. Prisene på fornybar energi har lenge falt og falt. Men de siste par årene er kostnadene økt.

Det internasjonale energibyrået (IEA) la denne uken frem en rapport som viser at det er verst for vind. For vindturbiner, særlig i Europa, var prisen 35 prosent høyere tidlig i 2023 sammenlignet med tre år tidligere.

Forklaringen er høyere priser på alt fra sjeldne mineraler og databrikker til stål og sement. Håpet er at dette skal gå seg til, men nå er det slik. Samtidig er finansiering blitt dyrere med høyere renter.

Troll i trøbbel
Den andre dårlige nyheten for den norske satsingen på havvind handler også om økte kostnader. Den kom fra Equinor omtrent samtidig med at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) denne uken var på nok en konferanse fylt av havvindbegeistring.

Equinor har lansert sitt eget prosjekt med flytende havvind. Trollvind skal gi kraft både til et strømhungrig nett på Vestlandet og til feltene Troll og Oseberg. Nå har Equinor satt det hele på pause.

Hvor stort problem kostnadene er, kommer frem i en uttalelse fra Equinors fornybarsjef Pål Eitrheim. I Dagens Næringsliv svarte han på et spørsmål om hvorfor selskapet ikke engang forsøker å få subsidier fra staten.


– Det er så store summer at det ikke ville vært forsvarlig.

Da er det virkelig ille.

Dette handler ikke bare om økte kostnader, men om konsekvensene de får for utviklingen av teknologi. I Trollvind har Equinor forutsatt at teknologien skal fortsette den utviklingen som har vært, nemlig stadig større og mer effektive turbiner. Men når kostnadene øker, bremses også utviklingen av teknologien.

Da er det ikke mulig å få Trollvind til å flyte. I alle fall ikke nå.

Som Lillebjørn Nilsen synger: Vinden er en vandringsmann som alltid tar farvel.

I Stortingets muntlige spørretime denne uken ble det ampert mellom Høyres Nikolai Astrup og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). Aasland sa at Støre-regjeringen har fått til «et temposkifte» i utviklingen av havvind. Astrup mener den tvert imot har bremset den.

Carola-effekten
Dette blir litt en debatt om vinden som blåste i fjor.

Aasland har rett i at mye er gjort etter at den nye regjeringen tok over. Mye av det samme ville skjedd om Solberg-regjeringen fortsatte.

Aasland har også rett i at Norge burde gjort mer før. Særlig for bunnfast havvind er Norge i bakleksa. Danmark og Storbritannia ligger langt foran. Og nå kommer svært mange land ut med areal. I løpet av i år og neste år vil det lyses ut areal for over 40 gigawatt i Europa. Norge lyser ut to.

Så når store aktører som danske Ørsted eller norske Statkraft og Equinor ser på areal som lyses ut, ser de ikke på Norge isolert.

Og de økte kostnadene? En aktør i markedet sier det slik: Enhver regjering ville fått problemer. De er, som Carola ville sagt det, fångad av en stormvind.

Men Astrup har rett i at Støre-regjeringen har skapt trøbbel for seg selv.

For det første lyses bare Sørlig Nordsjø 2 ut i denne omgang. For det andre har regjeringen bestemt at strømmen derfra bare skal gå i en kabel til Norge, ikke kunne sendes både hit og til Europa med såkalt hybridkabel.

Det var ikke lurt.

NVE har vurdert hvordan nettet bør være for fase 2 av Sørlige Nordsjø 2. Der er konklusjonen at hybridkabel er den samfunnsøkonomisk beste løsningen.

Regjeringen valgte mer strøm til Norge. Prisen er et foreløpig ukjent antall milliarder i subsidier. Hvor dyrt det blir?

Svaret, min venn, blåser i vinden.

 

[weld77]

Minner også om at dette er det samme styre og stell som mente det var kjempelurt å oppfordre allle produsenter til å ta potensielle prosjekter opp fra skuffen samtidg som de sa at staten skulle ha alle pengene noe slikt eventuelt kunne generere i form av skatt gjennom høyprisbidraget. De samme gjøkene i Fin. Dep har også trodd at vindkraft har en superprofitt som følge av høye priser (noe de sjelden til aldri har siden produksjonen er solgt på lange kontrakter samt noen ander kompliserende faktorer).

Alt er i de beste hender.

 

[Dr Dong]

dette er idiotien som bl.a. motvind kjemper mot.

https://www.facebook.com/eisalen/posts/10159692545741596

 

[Dr Dong]

om støres famøse brev til ursula; kommentar til dagbladartikkel. de som tror at strømpolitikken ikke lengre har aktualitet, bør tenke om igjen.

https://www.facebook.com/kjell.e.eilertsen/posts/10219418318527030

«Marhaug og Rødt ber Ap og Høyre om å slutte med «et urealistisk havvindkappløp».

- De kaller seg ansvarlige styringspartier, samtidig som de bygger et luftslott til havs. Eller «vår tids pyramider» som Støre nylig kalte det. Det er kanskje ikke så dumt å sammenlikne den norske havvindsatsingen med gravkamre, for det har ingenting å tilføre den norske kraftpolitikken.»

 

[Dr Dong]

Hvert land for seg selv, man må ikke finne på å løse klimaendringene sammen.

hvilken idiot har tatt til orde for noe slikt?`

 

[morbid]

hvilken idiot har tatt til orde for noe slikt?`

Det er du det.

 

[Dr Dong]

Det er du det.

trist at du må ta løgnen i bruk for å slå inn et poeng.

 

[Dr Dong]

stoltenberg og det «miljøindustrielle komplekset» – som han hadde lite til overs for.

««Det som er synd, er at det ikke har vært et mer kritisk blikk på den enorme makten disse interessene samlet sett greier å mobilisere», sa Stoltenberg i 2016.»

«Slik sløser politikerne bort dyrebare penger fra staten på luftslott fellesskapet taper på»

KOMMENTAR: Politikerne sløser bort dyrebare penger fra staten på luftslott fellesskapet taper på.

www.aftenbladet.no

 

[weld77]

De rødgrønne kameratene driver opp kostnadene ved utbygging (og investeringer i Norge generelt) på lang sikt for å få inn skatter på kort sikt.

Robert Næss: – Det er en farlig skatteendring | Finansavisen

– Man hører ikke mye om den, men det er den verste skatteendringen, sier investeringssjef Robert Næss. Han varsler investeringstørke og kjemperegning til norske skattebetalere

– Utenlandske investorer tenker nok på samme måte som norske investorer. De er ikke glad i skattesjokk og spesielt når man lager et besynderlig skattesystem, sier investeringssjef Robert Næss i Nordea Market.

Det hjelper ikke at andre land gjør mye for å tiltrekke seg investeringer. I USA har myndighetene satt av milliarder til investeringer i fornybar energi og teknologi via de gigantiske støttepakkene Inflation Reduction Act (IRA) og Chip Act. EU har fulgt opp med sin grønne vekststrategi som har fått navnet Green Deal.

– I USA pøser de ut penger til investorer, og Europa følger etter. Norge går motstrøms, sier Næss.

....

– Man hører ikke så mye om skatten på vind- og vannkraft, men jeg tror det er den verste skatteendringen, konkluderer investeringssjefen.


Sammen med forslaget om grunnrentebeskatning på havbruk, la regjeringen frem to andre skatter som ikke har fått like mye oppmerksomhet i mediene: Skatten på vannkraft ønskes økt fra 37 til 45 prosent, mens skattesatsen på landbasert vindkraft ble foreslått til en effektiv sats på 40 prosent.

Næss mener sistnevnte vil få store konsekvenser i lys av Regjeringens havvindsatsing.

– Beskatningen på vind- og vannkraft er farlig når vi skal bygge ut så mye vindkraft til havs. Investorene vil spørre seg om det kan komme skatteendringer der også. Det kan gjøre at de ikke vil investere. Plutselige endringer på både laks og vind- og vannkraft på land viser at man aldri kan være sikker, sier Næss.

Regjeringens havvindsatsing har skapt rabalder fra flere hold. NRK skrev nylig at staten kan ende opp med en regning på 20 milliarder kroner , eller mer. Lars Sørgard, som er leder i Energikommisjonen, omtalte nylig til Dagens Næringsliv satsingen som et subsidiesluk og uttrykte stor bekymring for kostnadsøkningene.

Næss mener norske skattebetalere får kostnaden av at både norske og utenlandske investorer vil sky unna investeringer innen havvind.

– Det er stor risiko for investorene å plutselig få et endret skattesystem. For å gjøre investeringene vil de kreve høyere avkastning og da blir det dyrere for staten. Investorene gjør kalkylene opp mot skattesystemet som gjelder i dag, men risikopremien øker når de ikke kan være sikre på at ting ikke blir endret, sier Næss.

– Hvordan burde myndighetene løst det?

– De må være klare i retningen, og bestemme at det ikke skal komme endringer i lang tid fremover. Investorene må ha full klarhet rundt fremtiden.

Næss setter frem fire scenarioer. I alle tilfellene investerer man 1.000 kroner årlig i tre år. Deretter følger 20 år med en positiv kontantstrøm. Denne er identisk for alle årene.

1. Her er det full tillit til myndighetene og da kan man se for seg at investorene har et avkastningskrav på åtte prosent. Det vil gi de inntekter på 331 kroner hvert år og kontantstrømmen dekker akkurat kravet på åtte prosent.
2. Her tror investorene at de kan bli lurt. De vil da ikke nøye seg med åtte prosent i avkastning, men trenger noe høyere. Her er avkastningskravet stipulert til ti prosent. Investorene vil da kreve en kontantstrøm etter skatt (dagens skattesats) på 389 som blir 18 prosent høyere enn det opprinnelige.
3. Det gikk vel egentlig som ventet. Etter fire år med normal skatt så kommer det en ny skatt som svekker kontantstrømmen med 25 prosent. Investorene ender da opp med en avkastning litt under kravet sitt.
4. Her antas det at myndighetene innfører grunnrenteskatt fra dag én og forplikter seg til å holde den på samme nivå i hele perioden. Da kan investorene nøye seg med de opprinnelige åtte prosent i avkastning etter skatt.

– En frykt for at skattene blir økt i løpet av perioden vil medføre at de som skal bygge ut beregner seg en ekstra avkastning. Det gjør prosjektet dyrere. En usikkerhet om skatt vil dermed gi en verdioverføring fra fellesskapet til utbyggerne.

– Det vil være lønnsomt for myndighetene å lure utbyggerne ved å øke skatten underveis. Men den effekten er bare kortsiktig. Da vil jo utbyggerne kreve enda høyere avkastning i neste prosjekt. Ekstra skatt på sjømat og vann- og vindkraft har åpenbart gitt høyere skatteinntekter på kort sikt, men kostnaden for felleskapet er at det blir dyrere med ny kapital i nye prosjekter. Den eneste måten å unngå denne kostnaden på, er å gi bindende skattenivå for hele prosjektet, konkluderer Næss.

 

[jane]

Tibber lanserer smart husbatteri

Energiselskapet Tibber presenterte sitt nye batteri på nettarrangement i dag tidlig.

www.minenergi.no

At denne batteriløsningen skal kunne nedbetales på 4 til 8 år slik som artikkelen hevder, ser jeg på som utopisk.
For 130k får man et batteri med en kapasitet på 13.3 kWh. En inntjening over 8 år tilsvarer 45 kroner per døgn, hvert eneste døgn i perioden. Med kun 13.3 kWh kapasitet må det store svingninger til i døgnprisen for å komme i mål.

Jeg regnet litt på hva jeg ville tjent på en slik løsning i 2022 (enebolig i NO3). Forutsetningen var at jeg ladet fullt batteriet den timen på døgnet strømprisen var lavest og tappet av batteriet resten av døgnet (altså til gjennomsnittlig døgnpris). Jeg sparte omtrent 1000 kr på ett år.
Hvis jeg derimot hadde svidd av all effekten i den timen strømprisen var høyest hadde jeg tjent i underkant av 2500 kr. Strømstøtte ikke inkludert og batteriløsningen regnes tapsfri (effekt ut = effekt inn).

Så kan man selvfølgelig si at man må ha flere ladesykluser i døgnet, men det er begrenset hvor ofte strømprisen er på litt laveste i løpet av et døgn og batteriet har begrenset antall sykluser i sin levetid, etc, etc.
Jeg tviler på at et slikt prosjekt ville gått i pluss for min del.

 

[weld77]

Dersom det blir alvor av EU-kravet om å energieffektivisere hele boligmassen så vil de i følge estimatene koste ca 1500 milliarder kroner i Norge. For de pengene kan man forvente å spare i størrelsesorden 10 TWh redusert energiforbruk i husholdningene. Det tilsvarer et sted rundt den kraften som "trengs" for å etablere kanskje fem tungt subsidierte batterifabrikker i Norge.

 

[larkrla]

Så hva er løsningen?

-Lukke øynene, late som det ikke finnes en klimakrise og fortsette å pumpe opp olje og gass til siste brønn er tørr med god samvittighet?
-Fortsette å si velkommen til batterifabrikker, datasentere, hydrogenfabrikker, vel vitende om at vi ikke har energi nok til dette om svært få år?
-La være å bygge ut mer vannkraft, si nei til all vindkraft fordi det er uakseptabelt å ofre natur for energi?
-La være å bygge ut energi som er mer kostbart enn vannkraft?
-Avvente EU`s planer for utbygging av fornybar energi og satse på at de produserer nok til oss også?
-Melde oss ut av EØS og ACER, kutte ut energiutvekslingen med Europa?


For vi vil jo ha:

-Ubegrensede mengder billig og ren, fornybar energi.
-Attraktive arbeidsplasser, også i distriktene
-Fortsatt liv i eksisterende, kraftkrevende industri
-Fortsatt høyere kjøpekraft og bedre personlig økonomi enn i verden forøvrig.

For å erstatte alle fossile energikilder må det bygges ut ekstremt mye kraft. Spørsmålet er om vi er for sent ut mht vindkraften? For om EU bygger ut nok til eget forbruk, hvem skal da kjøpe den av oss? Vannkraften gir oss en kolossal fordel siden den både er ren og billig. Dermed kan vi subsidiere bedrifter med billig energi i bytte mot arbeidsplasser og skatteinntekter. Men det blir jo litt tullete å produsere kostbar havvind for å fortsette å subsidiere bedrifter med kraft. Da er det vel bedre å si nei takk.

Det sagt er det vel få land som har tjent mer penger på fossil energi enn Norge. Sånn sett burde vi tåle å ta en vesentlig andel av regninga for overgangen til fornybar energi også. Men i kjent stil skal vel kostnader dekkes i det ordinære statsbudsjettet, mens inntektene skal fore oljefondet.

I diskusjonen rundt subsidier av havvind er man sjokkert over at det brått gikk fra 15 til 23 mrd. En økning på hele 8 mrd.

Fondet passerte 18. mai 15000 mrd. I dag, 20 dager senere, er verdien 15262mrd. En økning på 262 mrd. Vi må ærlig talt ta dette med i betraktningen når vi maser om kostnadsøkninger. Så om havvind kan bli lønnsomt i et 50-års perspektiv har vi defintivt råd til å ta utlegget nå.

 

[Jim I Hendriksen]

Går prisene nå opp eller vil de gå ned...? Eller vil vi kanskje ikke merke det..?

Englandskabelen ute av drift på ubestemt tid

North Sea Link, strømkabelen mellom England og Norge, er ute av drift. Statnett vet ikke hvorfor og hvor lenge stansen i Englandskabelen vil vare. Torsdag klokken 12.38 gikk kapasiteten på Englandskabelen til null i begge retninger, skriver Europower. I minuttene før var eksporten 1299 MW fra...

www.nrk.no

 

[larkrla]

Det er sommer og varmt…blir nok ikke særlig merkbart.

 

[Voff]

Er fire grader varmt?

 

[Jim I Hendriksen]

Jo men prisene i disse dager er sånn ca. som det var i vinter/vår, kanskje litt under.

 

[tjua]

Tenker at dersom vi ved Staten sponser flere direktører i sånne drømmelandsprosjekt med 40 mill + i årslønn så fikser de nok dette lett
At det ryker med noe landskap der ingen skulle tru at nokon kunne bu utenfor ring 3 og at urfolksrettigheter blir brutt er bare en forbigående apropos
Og holder man på lenge nok blir det kanskje vindmøller i Holmenkollen, Østmarka og Nordmarka
Litt må vel noen få igjen for skattepengene

 

[larkrla]

Er fire grader varmt?

Om du har 4 grader bor du et sted som er lite påvirket av utenlandskablene..

 

[weld77]

-Fortsette å si velkommen til batterifabrikker, datasentere, hydrogenfabrikker, vel vitende om at vi ikke har energi nok til dette om svært få år?

Har vært tilhører på noen foredrag og det snakkes en del om at den enorme forbruksveksten som er forespeilet fort kan komme til å roe seg en god del. Grunnen er delvis at det er massive subsidieprogrammer ute i den store verden og det er i utgangspunktet ikke noen grunn for Norge til å være med på den konkurransen og det blir mer attraktivt andre steder. Den andre er at det ikke er veldig mye som tyder på at rimeligere elektrisk energi enn omverdenen kommer til å være et norsk konkurransefortrinn og da blir det fort mer interessant å etablere seg andre steder, da med mindre norske politikere subsidierer ting enda mer enn hva de har tenkt. Det virker imidlertid som næringsminister Vestre fortsatt er såpass høy på batterifabikker at det skal kastes enda mer offentlige penger etter slike, som da altså på sikt skal drives på tungt subsidiert havvind og den dyreste kraftutbyggingen som det er mulig å gjøre i Europa (havvind på dypt vann / flytende havvind) skal visstnok gi lave priser herfra til evigheten. Regningen kommer da i såfall over skatteseddelen for å betale for subsidiene.

Det er ikke en del av den norske folkloren, men for de som tror at Norge har hatt så fantastisk mye billigere kraft enn andre steder (det har vi ikke hatt de siste tiårene) så er også den sangomsuste kraftkrevende industrien som man til tider kan få inntrykk av er hva som bærer hele nasjonen rimelig tungt subsidiert her i landet. Den er fritatt for elavgift som de langt fleste andre må betale og noen av aktørene mottar også store overføringer fra det offentlige gjennom ordningen for CO2-kompensasjon.

Men Norge bruker fortsatt ca 100TWh eller hva det nå er av fossil energi. På lang sikt må dette også bort og den elektriske energien som ska erstatte dette må komme fra et sted, riktig nok trengs det færre TWh siden elektisk drift har mye høyere virkningsgrad innen f.eks transport enn hva bensin/diesel har (transport bruker i underkant av 50TWh fossil energi i Norge)

 

[Dr Dong]

Det er ikke en del av den norske folkloren, men for de som tror at Norge har hatt så fantastisk mye billigere kraft enn andre steder (det har vi ikke hatt de siste tiårene) så er også den sangomsuste kraftkrevende industrien som man til tider kan få inntrykk av er hva som bærer hele nasjonen rimelig tungt subsidiert her i landet. Den er fritatt for elavgift som de langt fleste andre må betale og noen av aktørene mottar også store overføringer fra det offentlige gjennom ordningen for CO2-kompensasjon.

hva mener du med de siste tiårene? var det noengang at det var tilfellet? eller er det bare folklore alt dette?

 

[weld77]

hva mener du med de siste tiårene? var det noengang at det var tilfellet? eller er det bare folklore alt dette?

Norge og Tyskland har hatt ca samme råvarepris på kraft siden 70-tallet i følge mine kontakter i bransjen, selv har jeg kun sett data tilbake de siste 20 årene og da er prisene stort sett de samme over tid. Norge har i snitt ligget noen få øre / kWh under, men det er som man må forvente gitt at Norge har hatt et overskudd i så godt som alle disse årene. Dersom det var slik at det var rasende billig i Norge og kjempedyrt ellers i Eruopa burde det ikke være nødvendig å subsidiere den kraftkrevende industrien, det burde være rimelig åpenbart.

Som denne tråden er et fint eksempel på er det fryktelig mange som tror at Norge har hatt kjempebillig strøm mens den har vært kjempedyr i utlandet, realiteten er at prisen har vært ca den samme over mesteparten av Europa i lang, lang tid og at det i praksis er det marginale brenselet som har satt prisen. Kullkraft frem til midt på 2010-tallet, deretter gass. For Norges del en del lokale variasjoner grunnet vær og vind.

Norge fikk altså ikke plutselig tyske kraftpriser da det ble åpnet en kabel dit. Det hadde vi lenge, lenge før den tid.

 

[Dr Dong]

Norge fikk altså ikke plutselig tyske kraftpriser da det ble åpnet en kabel dit. Det hadde vi lenge, lenge før den tid.

men vi fikk kanskje de høye kraftprisene i tyskland og england da strømprissjokket satte inn, pga. bl.a. kabler?

 

[weld77]

men vi fikk kanskje de høye kraftprisene i tyskland og england da strømprissjokket satte inn, pga. bl.a. kabler?

Vi har jo vært gjennom den leksa ganske mange ganger allerede og gjengs oppfatning er at prisene i Norge ville vært veldig, veldig høye sammenlignet med hva som var "normalt", men en del mindre kjempehøye enn hva de faktisk var. Estimatene ligger vel på 10-25% lavere eller deromkring da det var på det høyeste. Om din store tenker ikke vet at europeiske priser har vært normalen i Norge eller lar være å opplyse fanklubben om det må du nesten finne ut av selv. Dataene er, om ikke veldig lett tilgjengelig, så i alle fall tilgjengelige og man må nesten anta at han har sett de når man bruker all sin tid på å skrive om kraftpriser. Lange tidsserier har vært på fritt tilgjengelige nettsteder og på fjesboka men det passer jo ganske dårlig med historien man vil fortelle så da er det kanskje enklest å late som om det ikke er som det er.

Ser (muigens) litt eksempler på fenomenet i disse tider, tidvis nå om dagen ligger NO2 (Sørlandet) en del over NO1 (Østlandet) og NO5 (Bergensområdet), man må nesten anta at akkurat det er en funksjon av økt utvekslingskapasitet fra NO2 mot utlandet som ligger høyere i pris. Jeg er ikke så inne i grøten at jeg kan detaljene, men at det er mer uregulert vannkraft på Østlandet og det gir utslag nå i smeltetiden er neppe en veldig radikal tanke. Det er ikke allverdens magasinkapasitet i NO1 og det drenerer en stor del av Norge.

En bekjent av meg sa at elvekraftverk i Norge kun kan regulere produksjonen kanskje i 10 minutter så de produserer med det vannet som til enhver tid renner i elvene. Dersom man rent hypotetisk antok at man kunne demme opp mye et sted så ville det medføre at produksjonen fallt i kraftverk som ligger lengre ned i elvene så det er ikke så mye vits. I de store elvene i Norge er det mange fall som er utnyttet og vannet brukes flere ganger på sin ferd nedover.

Ønskereprise av en graf postet tidligere

 

[Dr Dong]

Vi har jo vært gjennom den leksa ganske mange ganger allerede og gjengs oppfatning er at prisene i Norge ville vært veldig, veldig høye sammenlignet med hva som var "normalt", men en del mindre kjempehøye enn hva de faktisk var. Estimatene ligger vel på 10-25% lavere eller deromkring da det var på det høyeste. Om din store tenker ikke vet at europeiske priser har vært normalen i Norge eller lar være å opplyse fanklubben om det må du nesten finne ut av selv. Dataene er, om ikke veldig lett tilgjengelig, så i alle fall tilgjengelige og man må nesten anta at han har sett de når man bruker all sin tid på å skrive om kraftpriser. Lange tidsserier har vært på fritt tilgjengelige nettsteder og på fjesboka men det passer jo ganske dårlig med historien man vil fortelle så da er det kanskje enklest å late som om det ikke er som det er.

Ser (muigens) litt eksempler på fenomenet i disse tider, tidvis nå om dagen ligger NO2 (Sørlandet) en del over NO1 (Østlandet) og NO5 (Bergensområdet), man må nesten anta at akkurat det er en funksjon av økt utvekslingskapasitet fra NO2 mot utlandet som ligger høyere i pris. Jeg er ikke så inne i grøten at jeg kan detaljene, men at det er mer uregulert vannkraft på Østlandet og det gir utslag nå i smeltetiden er neppe en veldig radikal tanke. Det er ikke allverdens magasinkapasitet i NO1 og det drenerer en stor del av Norge.

En bekjent av meg sa at elvekraftverk i Norge kun kan regulere produksjonen kanskje i 10 minutter så de produserer med det vannet som til enhver tid renner i elvene. Dersom man rent hypotetisk antok at man kunne demme opp mye et sted så ville det medføre at produksjonen fallt i kraftverk som ligger lengre ned i elvene så det er ikke så mye vits. I de store elvene i Norge er det mange fall som er utnyttet og vannet brukes flere ganger på sin ferd nedover.

Ønskereprise av en graf postet tidligere

Vis vedlegget 926580

får ikke helt med meg at den grafen er belegg for det du sier/eventuelt senker det jeg sa. de sier noe om at de følger, men ikke hvorfor de følger.

 

[weld77]

får ikke helt med meg at den grafen er belegg for det du sier/eventuelt senker det jeg sa. de sier noe om at de følger, men ikke hvorfor de følger.

Nei, du har jo postet sikkert 100 ganger en graf som "viser" at prisene ble kjempehøye fordi vi fikk to nye forbindelser med piler og alt så da er vel den saken opp og avgjort.Korrelasjon og kausalitet er som kjent det samme. Det er ganske nøyaktig null personer i den norske kraftbransjen som deler den oppfatningen, men det har ikke manglet nye elkrafteksperter de siste par årene som skal forklare det hele med de to nye kablene. Den mest opplagte konklusjonen å trekke er at norske og europeiske kraftpriser har hatt svært høy korrelasjon i lang, lang tid. Så må man dikte opp en teori som skal forklare hvordan denne korrelasjonen plutselig skulle bryte sammen for så å gjenoppstå da det kom nye muligheter for utveksling.

Jeg skjønner at det, etter å ha lest seg høy på Salens evangelium er vanskelig å forholde seg til at norske og europeiske kraftpriser har vært stort sett like i lang, lang tid, men det er altså uansett de faktiske forhold.

Har tanken slått deg at Salen & co har bestemt seg for konklusjonen først og deretter tilpasset all argumentasjon til det man allerede hadde bestemt seg for?

 

[Dr Dong]

du viser bare en korrelasjon. hvor er kausaliteten i grafen din?

 

[weld77]

du viser bare en korrelasjon. hvor er kausaliteten i grafen din?

Hvor var den i din graf?

Er regelen at jeg må vise korrelasjon mens du bare trenger å vise kausaliteten? Jeg har forsåvidt registrert for lenge siden at du ikke er påfallende interessert i å skjønne dette, men hvorfor mener du at norske priser plutselig, ved ren magi, skulle dekobles fra de europeiske før Norge fikk nye kabler og så bli skudd på igjen da vi fikk de?

Du må nesten gjøre et valg: Det ene innebærer å tro at de som jobber med elkraft i Norge, det være seg hos produsentene, byråkratiet, analysefirmer osv har skjønt noe om kraftmarkedet, eller så må du tro at innsikten øker jo lengre unna materien man faktisk er og at den eneste sannheten er å finne på Facebook og hos skribenter som ikke har beheftet seg særlig med det norske og europeiske kraftsystemet før inntil helt nylig.

Atomkraft i Norge er litt det samme - entusiasmen for det er større jo lengre unna grøten man faktisk er.

 

[Dr Dong]

du har jo allerede sagt at det kom inn (nok) en ny kausalitet når du snakker om en økning av strømprisene etter kablenes inntog. det var snakk om ingenting tidligere av de som var voksen. nå har de endret tallene. de visste kanskje helt hva de snakket om? gud vet hvor det ender. men det er et nytt moment der, der er vi enige.

 

[Asbjørn]

Strømprisene har blitt «forklart» med grafer og piler som påstås å vise en korrelasjon. Riktignok har en del av pilene vist seg å peke på andre tidspunkter enn hva Salen & Co. hevder, men det var vel ikke like slagkraftig argument hvis man pekte på rett dato.

Uansett, mitt lille bidrag til sjangeren. Englandskabelen sluttet å virke i går, torsdag 8 juni kl 12:38. Senere kom den i gang igjen, men går nå på halv kapasitet. Som man kan se falt strømprisen umiddelbart som en stein. Not.



Vi får vel gi det et par dager og se om prisene blir liggende lavere i dagene kabelen har redusert kapasitet eller ikke. Jeg tipper det ikke betyr en pøkk for strømprisen.