Du kan se listen av publikasjoner hos Transportøkonomisk Institutt. Det de gjør er nokså viktig for planlegging av veier, flyplasser, jernbane og annen infrastruktur. Tror kanskje ikke man ønsker å overlate alt det til lokalpolitikeres magefølelse uten noe faktagrunnlag.
Trafikksikkerhetshåndboken finnes i elektronisk utgave på internett. Den oppdateres kontinuerlig og er gratis tilgjengelig. Tilgang til boken her. http://tsh.toi.no/ Den tredje utgaven fra 1997 kan også kjøpes i papirversjon ved henvendelse til TØI. Boka er på vel 700 sider og er spekket med...
Hvor mye tjener en forsker i et forskningsinstitutt? Eller en høyskolelektor på ved en privat høyskole? Sjekk lønnsstatistikken her.
www.forskerforum.no
Alena Høye er forsker I med doktorgrad, så du kan gå ut fra at hun tjener et sted rundt 800-850k, om akkurat det er viktig for deg. Litt over gjennomsnittslønn i Norge, som er 638k, men et godt stykke fra millionlønn. Man blir ikke forsker for pengenes del.
Tusenvis av nordmenn sniker på buss og bane. – Jeg betaler aldri på bussen, sier «Turid».
www.aftenposten.no
Forsker: Det har ingen effekt Likevel: Ifølge forskningen er Luxemburg på ville veier. For de studiene som har vært gjort på gratistilbud, er ganske entydige. Det har de vært siden 1970-tallet, sier forsker Nils Fearnley ved Transportøkonomisk institutt.
– Du får flere passasjerer. Men de fleste er folk som ellers ville gått eller syklet. Det har nesten ingen effekt på biltrafikken, sier han.
– Hvorfor ikke?
– Å spare tid er viktigere for folk enn de pengene de kan spare. Med bilen kan du reise når det passer, og komme frem når det passer. Skal du få ned biltrafikken, er du dessverre nødt til å ty til restriktive tiltak som bompenger, parkeringsavgifter og færre parkeringsplasser. Det er ikke like populært, selvfølgelig.
Fearnley legger til at du trolig får mer effekt av å gjøre kollektivtransporten bedre, med hyppigere avganger og flere direkteforbindelser, enn av å gjøre den billigere.
– Når forskningen er så entydig, hva tenker du er grunnen til at vi får flere gratistilbud?
– Vi er jo heldigvis demokratier, hvor forskerne ikke bestemmer. Jeg som bor i Oslo, vil også ha gratis tilbud, det høres kjempekult ut. Men slike tilbud bidrar til å skape mer motorisert transport, stikk i strid med alle målsettinger.
I enkelte kretser snakkes det om en egen norsk risikopremie på investeringer, skriver Anniken Hauglie i NHO.
www.finansavisen.no
"..Men begrepet «politisk risiko» er i ferd med å feste seg ved oss. For et land som er kjent for stabilitet og forutsigbarhet rundt sentrale rammebetingelser, er disse signalene dramatiske.
Nylig fortalte en forvalter fra det finske investeringsselskapet Taaleri norsk presse hva dette betyr i praksis. Hun forvalter pengene til finske pensjonister, og har hatt et langsiktig perspektiv på vindkraftinvesteringer i Norge. Nå vurderer hun å ta Norge av kartet. Forvalteren er ikke nådig om hvilke konsekvenser det vil få dersom Norge innfører grunnrenteskatt på eksisterende vindkraftanlegg: Hun kommer ikke til å investere i norsk infrastruktur eller energiproduksjon igjen."
".. Kun syv ganger mellom 1917 og 2000 har Norge innført midlertidige eller situasjonstilpassede skatter og avgifter. I 2022 kom to nye skatter og avgifter helt uten forvarsel. Ta grunnrenteskatten på vindkraft: Mange investorer – som Taaleri – har allerede investert store beløp i eksisterende anlegg. Det har faktisk hjulpet oss med å gjennomføre vedtatt norsk politikk. Kostnader og inntekter er låst inn i langsiktige avtaler. Nå kan flere av de etablerte prosjektene bli ulønnsomme. Investorene kan bli påført store tap."
Et medlem av politiets best trente spesialgruppe, beredskapstroppen, slår borti pistolen med skjoldet og skyter en ubevæpnet 22-åring i brystet, med det resultat at vedkommende blir lam. Og allikevel tenker noen at generell bevæpning av politiet er fornuftig...
Har hatt mye å gjøre med transportforskerne på TØI, det er bra folk, meget innsiktsfulle og i stand til å gå i dybden på emner. De arbeider på oppdrag, så noen ganger skal man være klar over at rapporten kan være tilpasset en oppdragsgivers behov for å komme gjennom til beslutningstakere. Men jeg har ikke inntrykk av at TØIs forskere er tendensiøse eller at de legger vekk fakta til fordel for en tese.
Det kan være ubehagelig å få sine fordommer konfrontert med realiteter, men selv der har jeg opplevd at de har vært åpne for innspill.
Nils Fearnley, for eksempel, har revidert sin oppfatning av elsparkesykler betydelig siden han skrev dette.
Han vedgikk, etter noen diskusjonsrunder, at han hadde vært altfor positiv til brukernes selvregulerende evner og at et strengt regelverk var nødvendig.
Å fjerne rundkjøringer er presis feil løsning på det MDG ønsker å oppnå, tryggere forhold for syklister. Problemet i Norge er at vi sykler som idioter, uten å ta hensyn til trafikkregler og uten å innse at sykler er kjøretøy som skal innrette seg som del av trafikken. Det sykles i alle retninger, på kryss og tvers, bortetter og opp og ned av fortau, mot rødt lys og i stor fart blant gående.
Jeg var en runde i Oslo sammen med presidenten for Det internasjonale fotgjengerforbundet. Geert van Waeg var, mildt sagt, opprørt over hvor elendig syklister oppfører seg i trafikken (og elsparkesyklister ditto).
Så det gjenstår en del før man behøver bekymre seg for rundkjøringer og sykling.
Det har kommet til en ny kontingent syklister... kvinner litt oppe i årene som før elsyklene kom sjelden/aldri syklet og som kanskje ikke har sertifikat for bil heller. Manglende forståelse for trafikkbildet gjerne også. Jeg bor like ved en "motorvei" for syklister og det er til tider skummelt (og litt morsomt) å observere adferd og noe mangelfull mestring.
Det går jo rundt for de uansett... for noen fjerne tullinger! Enten juger de bevisst om denne raporten (mest trolig) eller så har de store lese/tolkeproblemer. Uansett så er det ikke særlig flatterende.
"fjerne tullinger" er en altfor mild karakteristikk. Miljøfascistene i MDG er bare opptatt av at unge friske mennesker skal komme seg frem på sykkel. Eldre skrøpelige mennesker, som undertegnede, som er avhengig av biltransport for å komme seg til toget eller til matbutikken driter de i. Vi får heller sitte hjemme og sulte.
"fjerne tullinger" er en altfor mild karakteristikk. Miljøfascistene i MDG er bare opptatt av at unge friske mennesker skal komme seg frem på sykkel. Eldre skrøpelige mennesker, som undertegnede, som er avhengig av biltransport for å komme seg til toget eller til matbutikken driter de i. Vi får heller sitte hjemme og sulte.
MDG har som målsetning å minske de eldres negative utvikling hva angår miljøbelastning og helse. Vi vil derfor innføre en rekke tiltak for å bedre deres generelle helse, samt deres miljømessige påvirkning i nærmiljøet.
Eldre er mer disponert for å bruke biler, samt spise kjøtt enn yngre mennesker. MDG vil derfor begrense eldre menneskers bevegelsesfrihet og forbruksrett til et minimum ved å:
- Frata alle over 75 førerrett for motoriserte kjøretøyer
- Innføre eldrebeskatning på inntekt, progressivt fra fylte 60 år, innslagspunkt 60%, økende med ett prosentpoeng årlig parallelt med stigende alder, slik at ved fylte 100 år, betales100% som skatt
- Innføre en øvre aldersgrense på utenlandsreiser. Ved 60 år skal ingen reiser utenfor Skandinavia tillates, og passet skal inndras ved fylte 70 år
- Overvekt er et økende helseproblem for eldre. Personer som er avhengig av hjemmehjelp får derfor ikke bestemme eget kaloriinntak, MDG vil utferdige helsebringende og vektreduserende handlelister for alle i denne gruppen. Kjøttmengde vil begrenses til 100 gram ukentlig.
- Eldre som ikke selv er i stand til å komme seg til nærmeste matvareforretning uten kjøretøy, må akseptere et visst nivå av sult, da dette har vist seg å våre helsebringende og øke livskvaliteten
^ Du kødder ikke ? Men skulle egentlig ikke forundre meg, men riktig så galt er det vel ikke. Tenker dog ikke sjekke for partiprogram er ikke noe jeg leser...
Diskuterte med em Mdg dude som skal fjerne biltrafikken i Oslo og bygge sykkelveier. Jævlig mye ledig vei hvis du fjerner biltrafikken sa jeg til ham. Å nei du far. Her skal det bygges sykkelvei okke som
Diskuterte med em Mdg dude som skal fjerne biltrafikken i Oslo og bygge sykkelveier. Jævlig mye ledig vei hvis du fjerner biltrafikken sa jeg til ham. Å nei du far. Her skal det bygges sykkelvei okke som
Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) tar selvkritikk på at Oslo er kommet altfor kort i sykkelsatsningen. Nå varsler han at hovedsykkelveinettet bør stå ferdig innen 2-3 år.
www.nettavisen.no
Kort etter etablerte Røsland en sykkeletat, som skulle akselerere dette arbeidet. Den møtte motstand fra Statens Vegvesen (les Bilvesen).
MDG kom til dekket bord og overtok Røslands sykkelplan, noe han først satte pris på, før Høyre i byen bestemte seg for at sykler, det er fæle greier.
Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) tar selvkritikk på at Oslo er kommet altfor kort i sykkelsatsningen. Nå varsler han at hovedsykkelveinettet bør stå ferdig innen 2-3 år.
www.nettavisen.no
Kort etter etablerte Røsland en sykkeletat, som skulle akselerere dette arbeidet. Den møtte motstand fra Statens Vegvesen (les Bilvesen).
MDG kom til dekket bord og overtok Røslands sykkelplan, noe han først satte pris på, før Høyre i byen bestemte seg for at sykler, det er fæle greier.
Hadde Stortinget rett til å avgi råderett over norsk energipolitikk til Acer UTEN å følge Grunnlovens regler for suverenitetsavgivelse? Spørsmålet er så historisk viktig at det avgjøres av Høyesterett i plenum.
Det er helt riktig å bygge rene sykkelveier. Gang- og sykkelveier er uklokt. Fotgjengere oppfører seg som på fortau. Det er også derfor at sykling på fortau ikke skulle vært tillatt. Unngå å blande fotgjengere, sykler og motoriserte kjøretøy i bymiljø. Og skyt det mennesket som fant på å lage sykkelfelt i kjørebanen.
Det går veldig fint uten tilgang med bil over alt.
Det er helt riktig å bygge rene sykkelveier. Gang- og sykkelveier er uklokt. Fotgjengere oppfører deg som på fortau. Det er også derfor at sykling på fortau ikke skulle vært tillatt. Unngå å blande fotgjengere, sykler og motoriserte kjøretøy i bymiljø. Og skyt det mennesket som fant på å lage sykkelfelt i kjørebanen.
Det går veldig fint uten tilgang med bil over alt.
"Syekkelveiene" som er anlangt i og rundt Oslo er stort sett helt håpløse og det er for meg umulig å se at de skal være særllig nyttige for å konvertere et stort antall reisende til syklister som ikke allerede er det. Det er vanskelig å se hvordan det kan bli bra uten å stenge gater fullstendig fra biltrafikk, det er ikke alllverdens veibredde å ta av i indre by og heller ikke ute i bydelene.
Jeg kommer meg til og fra jobben på sykkel greit uten å være særlig i trafikk og uten å "konkurrere" med forgjengere, men det er mest fordi det er en strekning det bor få langs så det er nesten ingen som går på den kombinerte gang- og sykkelveien. Og fordi jeg for å få litt mer trening sykler en ganske stor omvei. Rakaste vegen er det rød asfalt mesteparten av strekningen og ingen ting resten.
Nettopp, i tillegg tror de fleste partier at det er bedre å skylde på motpartens politikk, for å liksom framheve sin egen politikk. Det er også årsaken til at jeg ikke lenger orker å høre disse debattene!!
Det er noe med finansieringen av kommunes lovpålagte tjenester jeg sliter med å forstå. Altså; de fleste kommuner som ikke er kraftkommuner eller storbyer virker å ha tildeles svært anstrengt økonomi. Mange av disse kommunene kjemper mot nabokommunene angående feks etablering av arbeidsplasser, og man ender med å rasere verdifull natur for all fremtid ettersom iveren etter å tilrettelegge for «mulig grønn og fremtidsrettet industri» gjerne vinner frem i kommunestyrene.
I Lindesnes kommune, der jeg bor, håper kommunen å bli «havvind-hub», ordføreren (AP) selger inn muligheten for minst 1000 arbeidsplasser og får i det avgjørende møtet med seg ca 2/3 av kommunestyret på reguleringen som kan innebære nedsprenging av skjærgård på størrelsen med 40 fotballbaner. De fleste aksepterer nok dette om arbeidsplassene faktisk kommer, men risikoen er jo at dette ender kun som et steinbrudd med eneste formål som lagerplass e.l.
Argumentene er økonomi. Man ser at man sliter med å levere de lovpålagte tjenestene og trenger desperat å øke inntektene.
Utfordringen er at alle kommunene, fra Arendal til Stavanger, er inne i kampen om arbeidsplassene knyttet til havvindsatsingen «sørlige nordsjø», men i stedet for å se dette i et stort bilde ender kommunene med å kjempe mot hverandre. Rasert natur er resultatet om ikke statsforvalteren griper inn og sørger for at kun et absolutt minimum av areal sprenges bort.
Er det fornuftig at kommunene må ta slike avgjørelser selv? Burde staten sørget for en bedre kommuneøkonomi ved hjelp av større overføringer i stedet for at kommunene tar avgjørelser de egentlig ikke ønsker, men som de føler de må av hensyn til kommuneøkonomi? Burde staten selv gå inn å plassere disse arbeidsplassene etter eget forgodtbefinnende, og hvordan skal man evt gjøre dette?
DN har en glimrende reportasje vedrørende oppdrettsnæringen og utfordringen i kommunene som har dette i sine flotteste fjortarmer. Man lokkes av arbeidsplasser og skatteinntekter, lukker øynene og tillater massiv forurensning og naturskade. Dette er heftige saker og ganske ille synes jeg:
Det å male rødt i veibanen er ikke "sykkelinfrastruktur". Som et ideale, bør det være klare skiller mellom arealer for gående, for sykler og for biler - det er umulig å oppnå konsekvent, og derfor bør det også være klare regler for hvordan de ulike trafikantene skal forholde seg til hverandre.
I andre land er det strenge bøter og sanksjoner dersom kjøretøy på hjul, uavhengig av utforming og motor, beveger seg inn på gåendes arealer.
Syklister må følge trafikkregler og bilister må vise stor aktsomhet og stort hensyn i trafikken.
Slik har vi det ikke i Norge. I Sverige får du sykle på "trottoaren" til du er 8 år gammel, så må du bruke veibanen eller en sykkelvei, om slik finnes. Svenske barn ser frem til dagen da de får bruke veibanen.
I Norge pløyer voksne menn og kvinner seg frem på fortau og gangveier, i begge kjøreretninger, med sykkel og ståmoped, mens de roper at gående skal ha seg unna.
Jeg fikk mye kjeft av MDG da vi lagde denne tegningen, som viser holdningen til Anne Hidalgo i Paris og Lan Marie Berg, da hun var byråd i Oslo. I Paris settes gående først, og andre trafikanter må innrette seg etter gåendes behov. Det førte selvsagt til protester - først - nå jubler næringslivet over økt omsetning; folk over en stillere og triveligere og tryggere by; og syklister over den omfattende og reelle sykkelinfrastrukturen de har fått.
Samtidig har utleierne av ståmopeder blitt sendt ut av byen. Det ble avholdt folkeavstemning og over 90% ville ha forbud mot utleie.
I Norge kjemper Trondheim, Oslo og Bergen for at det fortsatt skal bli lov å sykle på fortau og gangveier, i sine høringsnotat til Statens vegvesen, når spørsmål om ev. sykkelforbud på gåendes frisone reises av samferdselsministre.
Stavanger er på god vei! Er brukt enorme resurser på en dedikert sykkelvei mellom Stavanger og Sandnes via Forus. Pga av massiv utbygging av kollektivaksen med eget kollektivfelt langs gamleveien Stavanger-Sandnes (4 felt+fortau og sykkelfelt), blir det også egen gode sykkelforhold her.
Det der var nok å gå til noe for voldsomt... MEN, det kan virke som enkelte hardcore sykkelpolitikere ikke har forstått at f.eks. her i Oslo er det i flere måneder av året store mengder ubrøytet snø og is, og faktisk ganske mange mennesker som av så banale og forkastelige årsaker IKKE er 23 år, bor på flatlandet rundt Grunerløkka og har en jobb downtown.... Da er sykling ikke brått like enkelt selv om en kan advokere for elsykkel osv.
Sykling er fint og positivt for de som faktisk kan, jeg sykler selv og har syklet rundt i hele Oslo og omegn fra jeg fikk sykkel som åtteåring. Men topografien er forskjellig i Oslo og København.
Det er helt riktig å bygge rene sykkelveier. Gang- og sykkelveier er uklokt. Fotgjengere oppfører seg som på fortau. Det er også derfor at sykling på fortau ikke skulle vært tillatt. Unngå å blande fotgjengere, sykler og motoriserte kjøretøy i bymiljø. Og skyt det mennesket som fant på å lage sykkelfelt i kjørebanen.
Det går veldig fint uten tilgang med bil over alt.
I København er 60 prosent av all persontransport med sykkel ! Målet er å nå 80 prosent. Det er gjennomgående rene sykkelveier på kryss og tvers med egne trafikklys. Og selvfølgelig blandes ikke gående og syklende. Ved jernbanestasjonene er det svære toetasjers sykkelstativ. Morsomt å se i rushtiden om morgenen når pendlerne kommer med tog henter syklene i stativene og pedaler avgårde til jobben.
Luftslottet havvind som inneholder fyndord som , "den nye olja" , "et norsk industrieventyr" , "ny tenkologi" og " verdensledende" osv , synes mer og mer substansløst og ja - luftig.
"– Auksjonsprogrammet i Storbritannia var ikke tilpasset den nye virkeligheten. Kostnadene for å bygge ut havvind har økt med 30–40 prosent på kort tid. Det sier kraftanalytiker Olav Johan Botnen i analyseselskapet Volt Power Analytics."
I utgangspunktet er vel havvind på norsk sokkel langt dyrere å bygge ut enn lengre sør pga dypere vann. Om prisene øker på mye der vil det bli riktig interessant å se hva slags kWh-priser som må til for å gjøre utbygging av havvind lønnsomt i Norge. Regnestykket var allerede ganske stygt.
DEBATT: Havvind er i skuddet og en venter spent på konklusjonene. Verdien for samfunnet og utbyggerne er direkte avhengig av antagelsene for framtidig strømpris og forutsetningene for denne. Da kan da være interessant å se på «strømåret» 2022.
www.aftenbladet.no
Havvind skal ut på auksjon og regjeringen tilbyr å dekke tapet dersom prisen faller under 66 øre/kWh. Dette skal nå være øket til 96 øre. Til sammenligning har NVE, fremdeles, en langtidspris på 50 øre/kWh.
NVEs kostanslag for havvind er 116 øre/kWh. Med disse forutsetningene vil havvind bli ett tapssluk som vil kreve støtte fra skattebetalerne i størrelsesorden 2–15 milliarder kroner per år.
I utgangspunktet er vel havvind på norsk sokkel langt dyrere å bygge ut enn lengre sør pga dypere vann. Om prisene øker på mye der vil det bli riktig interessant å se hva slags kWh-priser som må til for å gjøre utbygging av havvind lønnsomt i Norge. Regnestykket var allerede ganske stygt.
I utgangspunktet er vel havvind på norsk sokkel langt dyrere å bygge ut enn lengre sør pga dypere vann. Om prisene øker på mye der vil det bli riktig interessant å se hva slags kWh-priser som må til for å gjøre utbygging av havvind lønnsomt i Norge. Regnestykket var allerede ganske stygt.
DEBATT: Havvind er i skuddet og en venter spent på konklusjonene. Verdien for samfunnet og utbyggerne er direkte avhengig av antagelsene for framtidig strømpris og forutsetningene for denne. Da kan da være interessant å se på «strømåret» 2022.
På den tidshorisonten tror jeg ikke vi kommer utenom betydelig kraftimport fra nabolandene, dvs norsk gass eksportert til Tyskland og returnert via overføringskablene til alle datasentre og «grønn industri» som er tenkt bygget, med ca 40-50 % energieffektivitet på veien. Pluss svensk og finsk atomkraft. Noen vil sikkert klage over «prissmitte» fra disse fæle prisene på kontinentet.