Menneskerettighetserklæringen gjelder primært i fredstid, og i krig og unntaktstilstand kan menneskerettigheter lovlig bli tilsidesatt, i hvert fall mange av dem. Så jeg antar at du mener humanitærretten eller Genevekonvensjonene. Men for å holde tunga rett i munnen beskriver menneskerettighetene ene siden av den sosiale kontrakten mellom borger og stat (rettighetssiden), humanitærretten hvordan en hærstyrke skal opptre i krig og folkeretten hvordan stater skal forholde seg til hverandre. Men siden hærstyrker tradisjonelt sett representerer en stat så sier man som regel at humanitærretten er en del av folkeretten. Men igjen er det mye upløyd mark her når det er snakk om terroristorganisasjoner, ikke minst når de også utgjør myndighetene i et landområde.
Konsekvensetikk er et minefelt og det er vanlig å vurdere moralen i en handling etter intensjon vel så mye som konsekvens. Og der mener jeg at terroristorganisasjoner skiller seg fundamentalt fra vanlige hærstyrker. En stats eller myndighets kanskje aller mest grunnleggende oppgave er å beskytte sine egne borgere, ikke andres. Så ansvaret for de store sivile lidelsene på Gaza synes jeg primært tilfaller Hamas som er Gazas myndigheter, og som i stedet for å beskytte egne sivile bruker dem som martyrer og levende skjold.
Men med det sagt, så er jeg helt enig i at Israel og IDF
også har et moralsk ansvar, ó
g at de synes å ta alt for lett på sivile tap/lidelser, ó
g at bosettingspolitikken Israel har ført i 70 år utgjør et åpenbart brudd på folkeretten. Men jeg synes fortsatt at Hamas har
mest moralsk ansvar, også fordi de gjennomførte angrepet som startet denne siste krigen i utgangspunktet. Og fordi de har
ingen respekt for hverken menneskerettigheter, humanitær rett eller folkerett.
Igjen synes jeg du underkjenner at disse "ekstreme løsningene" ikke er særegne for palestinere eller Hamas, men representerer modus operandi for en hel global bevegelse, altså islamismen. Den opererer i en rekke land, og bygger på en fundamentalt annerledes moral og et fundamentalt annerledes samfunnssyn og menneskesyn enn det vi er vant med. Der død eller martyrdom ikke bare er et middel for å oppnå et mål, men faktisk er et mål i seg selv. Og der det overordnede målet ikke er en palestinsk stat, og ei heller ødeleggelsen av Israel, men en hel verden underkastet islamsk lov.
Vi er alle mennesker, og vi er alle styrt av stort sett den samme logikken siden vi har stort sett de samme hjernene. Og hjernen forteller oss hva som er rasjonelt å gjøre med utgangspunkt i den moralen vi har blitt tillært. Så hvis vi har blitt tillært at alle mennesker har en iboende egenverdi, så vil vi logisk tenke at det er moralsk riktig at alle mennesker skal ha universelle rettigheter og lik beskyttelse. Men at mennesker har en egenverdi er ikke noen objektiv sannhet; et gammaglimt eller en supernova kan utrydde menneskeheten på et blunk uten at det vil affisere noe annet i universet. Menneskeverdet er noe
vi har definert. Og noen livssyn definerer menneskets egenverdi etter andre kriterier enn vårt universelle (idéen om iboende egenverdi og universelle menneskerettigheter er nokså ny og et unntak i verdenshistorien). Noen definerer menneskeverdet basert på etnisitet eller fysiske egenskaper, mens andre definerer det basert på rettroenhet eller ære. Og derfor kan det som for oss virker ubegripelig, som æresdrap av egne døtre eller etnisk rensing, for andre fremstå som ikke bare moralsk forsvarlig, men også moralsk riktig og en moralsk plikt. Og det kan man ikke se bort fra i en konflikt hvor religion og verdisyn er så sentralt som i denne.