Oss og de andre
I GOD TROLars Gule (Førsteamanuensis (p))
7. des.
Illustrasjon: Knut Løvås.
Knutlvas@gmail.com
Kjernen i all diskriminering, og derfor også i rasediskriminering og rasisme, er viljen til å tilkjenne noen i en gruppe færre – eller flere – rettigheter enn de som tilhører andre grupper. Når det gjelder rasediskriminering og rasisme, er gruppene definert av etnisk eller nasjonal bakgrunn eller tilhørighet. Etnisitet omfatter ikke bare det vi kan se (fenotyper), men også kulturell tilhørighet. Dermed blir også religion et sentralt element i bestemmelsen av etnisk bakgrunn.
Grunnlaget for slike diskriminerende eller rasistiske holdninger kan blant annet være mangel på forståelse og/eller frykt for det som er annerledes. En slik mangel på tillit vil også føre til at man tillegger «de andre» mindre troverdighet. Vi stoler rett og slett mer på dem som ligner oss, snakker som oss, som oppfattes å stå oss nær.
Dette representer subtile og ofte ganske ubevisste (diskriminerende) holdninger, men de kan forsterkes og forstørres av bevisste ideologiske posisjoner. Antisemittismen er et klassisk eksempel. Det samme er hudfarge-rasisme. I disse tilfellene foreligger mer eller mindre utviklede forestillinger om «de andre» – jøder og fargede – som farlige og mindre verdt. Likevel er det de ubevisste holdningene som er mest utbredt, og som de færreste av oss kan si oss upåvirket av.
Slike holdninger gjør at mange her hjemme er svært tilbøyelige til å tro israelsk propaganda om hva som nå skjer i Gaza. Skepsisen til de palestinske kildene er påfallende. Denne skjeve oppfatningen av situasjonen forsterkes helt systematisk og bevisst av den israelske politikken som hindrer «våre» journalister å rapportere direkte fra Gaza. Ved at de må oppholde seg i Israel, påvirkes de enten de vil eller ikke av de israelske oppfatningene av situasjonen. Slik forsterkes den subtile og diskriminerende mistilliten til de palestinske framstillingene og kildene. Som forresten er styrt av fanatiske muslimer.
«Selvsagt er ‘vi’ og de som ligner på oss, også i stand til massemord»
Denne strukturelle rasistiske situasjonen utnyttes av de som har innlemmet slike holdninger i sin virkelighetsoppfatning. De kan gå så langt som å påstå at deler av den informasjonen som kommer ut fra Gaza, er fabrikkert. Det handler om skuespill – falske døde, sminkede sårede – for å skape sympati for palestinernes sak. Denne typen holdning har vi sett i lang tid, men blir ikke mindre grotesk i under det pågående massedrapet på palestinere.
Massedrap på palestinerne? Det er en påstand som impliserer at det foreligger en intensjon om å ta livet av mange palestinere. Det gjør det vel ikke? Det kan ikke være slik at de som ligner på oss, er massemordere? Det merkelige er at det i det hele tatt er mulig å omstille bevisstheten på denne måten. For selvsagt er «vi» og de som ligner på oss, også i stand til massemord. De europeiske overgrepene og folkemordene i koloniene fra 1500-tallet og helt til 1960-årene er beviser nok, men legg til holocaust, bombingen av Coventry, Hamburg, Dresden, Hiroshima, Nagasaki, alt massedrap utført av europeere. Listen er lang, men nei, det er muslimer (som Hamas, Hizbollah, IS) som er terroristiske massemordere.
Den rasistiske persepsjonen fordreier våre oppfatninger av andres virkelighet og tro – igjen og igjen. Det blir selvsagt ikke bedre av fornektelsen. «Det finnes ingen strukturell rasisme», hevdes det, og «vi ser virkeligheten slik den er», for det er jo «de andre» som tar feil, lyver og har en iboende voldskulturell ballast.
Men dette kritiske perspektivet på våre diskriminerende oppfatninger av virkeligheten, er relevant når vi skal forstå hvorfor så mange avviser at Israel er en apartheidstat. Det kan jo ikke være mulig i et vestlig demokrati, og med så mange jøder som har vært ofre. Det
måvære palestinerne – og rasister (antisemitter på både høyre og venstre side) – som påstår slikt, for å ødelegge en moderne stat som deler «våre» verdier. Slik forblindes fortsatt mange av strukturell rasisme, fordommer og ideologiske posisjoner når de skal vurdere Israel.
I tillegg kommer at vi har en kristen tradisjon som ser Palestina – og Israel – gjennom religiøse briller. Noe som forsterker det skeptiske blikket på muslimske palestinere. Så jo, strukturelle føringer, inkludert religion, påvirker våre oppfatninger av «de andre» på ganske diskriminerende måter. Det blir gjerne ond tro av slikt.
www.vg.no
