Har både jobbet og studert mye med folk fra orienten (India, Kina, Korea...) og min erfaring er at de ofte er veldig gode på ting som kan pugges, men ditto svake på selvstending og kritisk tenkning. Men om man skal gjøre suksess i innovasjonsyrker er nok det aller viktigste å være god på samarbeid og kunnskapsdeling. Det ensomme geniet som skriver kode eller lager modeller som ingen andre forstår, kan fort bli en risiko like mye som er ressurs.
Typ den selvstendige og kritiske tenkningen som har ført til tre års russetid. Har selv skrevet noe tilsvarende noen tiår tilbake etter mine kontakter med kinesere, men vi tar av en eller annen grunn aldri med japanerne i denne sammenligningen.
Og jeg syns den er utdatert, om man ser på sprangene kineserne gjør på ulike områder innen teknologi og vitenskap.
Det hjelper selvsagt at landet har hatt et økonomisk overskudd å ta av, at utviklingen har vært subsidiert av overføringen av produksjonskapasitet fra Vesten til Kina, og at det er enormt mange å ta av, slik at man slipper å lete etter "foranskutte lyn" (som Niels Henrik Abel ble kalt).
I Japan og i Kina er kollektiv innsats på vegne av gruppen viktig, om det er japanernes keiretsu, koreanernes chaebol eller kinesernes aktivitetssiloer med utspring i Den røde armé/regionene. Landet tillater også enorme private selskap, som BYD-gruppen, som er landets største privateide, under de statseide.
Jeg har til gode å se mange henvisninger til Dengismen i vestlige medier, som fortsatt henger fast i maoisme og kommunisme (som i denne tråden).
Kan være greit å ta en snabbkikk, min uthevelse til slutt:
en.wikipedia.org
.
Deng Xiaoping Theory (Chinese: 邓小平理论; pinyin: Dèng Xiǎopíng Lǐlùn), also known as Dengism,[1][2] is the series of political and economic ideologies first developed by Chinese leader Deng Xiaoping.[3]: 1500 The theory does not reject Marxism–Leninism or Maoism, but instead claims to be an adaptation of them to the existing socioeconomic conditions of China.[4][5]
The theory also played an important role in China's modern economy, as Deng stressed opening China to the outside world,[6] the implementation of one country, two systems, and through the phrase "seek truth from facts",[3]: 1500 an advocation of political and economic pragmatism.[7][8]
Jeg så en fransk dokumentar fra Kina, omfattende, typisk fransk dypdykk over flere episoder, med ledende skikkelser innen kinesisk kultur, vitenskap, entreprenørskap, ingeniørkunst, osv. Det man satt igjen med var ikke et inntrykk av manglende evne til kritisk, selvstendig tenkning.
På et tidspunkt ble dokumentaristen nærmest provosert, i samtale med en kinesisk filosof.
"Hva tror kinesere på?"
"Vitenskapene." (
Les sciences, filosofen snakket selvsagt perfekt fransk).
Søk sannheten fra fakta, sa Deng Xiaoping. Og det er mulig at det er uselvstendig å følge denne devisen, men jeg vil påstå at den vestlige verdens nåværende hang til å fornekte fakta til fordel for selektive virkelighetsbeskrivelser har hatt en høy pris.
Blant annet:
Jia Hepeng explains why climate science goes unquestioned, unlike in the West
dialogue.earth