Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[Pink_Panther]

Stakkars mann, ha må jo ha levd som en eremitt. Han får vel heller ikke rare alderstrygden etter fylte 67.
Det blir nok også vanskelig for han å legge om livsstilen for å bruke opp pengene. Fint for arvingene, dette.

 

[Tweedjakke]

jeg tror det hadde vært veldig lett å slå $10 mill i Norge selv uten lottotall, aksjevinnere osv.

For ordens skuld, du har sikkert rett. Eg får skriva på mi kappe at eg er notorisk elendig til å tena pengar på kjøp og sal, ein eigenskap (eller kanskje mangel på eigenskap) eg neppe hadde fått bytta ut uansett definisjon av «all knowledge».

Men eg innser at valet om å hoppa av realfag/informatikk-studiet eg starta på i 1996, og byta til tåkefyrsteri (humaniora), sannsynlegvis er det dyraste valet mitt. På andreplass, å bruka åresvis på jobbar som eigentleg var symbolsk betalt frivilligheit. På tredjeplass, å gå ned ein kvart million i året på å verta phd-stipendiat i vaksen alder, med eit stipend som av ulike årsaker vert forlenga og forlenga.

Ingenting av dette angrar eg eigentleg på, men eg hadde nok tenkt litt annleis om eg måtte gjort alt på nytt att.

Så eg hadde nok glatt teke pengane

 

[Tweedjakke]

Stakkars mann, ha må jo ha levd som en eremitt. Han får vel heller ikke rare alderstrygden etter fylte 67.

Eg reknar med at denne typen har finlese pensjonsreglementet, og at det ligg ei eller annan vurdering bak å gå av når han var 53.

 

[MML]

For ordens skuld, du har sikkert rett. Eg får skriva på mi kappe at eg er notorisk elendig til å tena pengar på kjøp og sal, ein eigenskap (eller kanskje mangel på eigenskap) eg neppe hadde fått bytta ut uansett definisjon av «all knowledge».

Men eg innser at valet om å hoppa av realfag/informatikk-studiet eg starta på i 1996, og byta til tåkefyrsteri (humaniora), sannsynlegvis er det dyraste valet mitt. På andreplass, å bruka åresvis på jobbar som eigentleg var symbolsk betalt frivilligheit. På tredjeplass, å gå ned ein kvart million i året på å verta phd-stipendiat i vaksen alder, med eit stipend som av ulike årsaker vert forlenga og forlenga.

Ingenting av dette angrar eg eigentleg på, men eg hadde nok tenkt litt annleis om eg måtte gjort alt på nytt att.

Så eg hadde nok glatt teke pengane

Om man hadde samme kunnskap som 10-åring ville jo skole vært en lek. Kun toppkarakterer og man hadde kanskje valgt et annet yrke. Bare her kunne man jo hatt potensialet for enorm fortjeneste. Og med kunnskap om faktiske rentebaner, boligprisutvikling, generell børsutvikling osv, så regner jeg med at man kunne hatt et mye mer spennende liv enn masse penger som 50-åring (som man høyst sannsynlig ville hatt uansett).

 

[Jim I Hendriksen]

Et liv der penger ikke alltid er i fokus er også greit.

 

[weld77]

Stakkars mann, ha må jo ha levd som en eremitt. Han får vel heller ikke rare alderstrygden etter fylte 67.

Ikke en livsstil jeg ville hatt akkurat, men fyren virker i alle fall happy med opplegget. Med bolig nedbetalt for flere tiår siden og uten særlig dyre interesser så trenger man jo ikke allverdens for å få det til å gå greit rundt.

Det er imidlertid, basert på det jeg har lest om denne gjengen, relativt mange som etter hvert finner ut at det ikke var så morro som man trodde å slutte i jobben og leve av avkastning i en alder av 30-40-50 år, litt avhengig av når man har klart å legge seg opp nok penger etter eget syn. Men hvor stor utgiftsside man har er særdeles vesentlig i hvor mye man nå ha lagt seg opp for å kunne ha en noenlunde realisitsk forventning om å kunne leve av det til man går i pennalet.

Gitt denne fyrens livsstil og at den ikke endrer seg så klarer han seg mer eller mindre på minstepensjon, eller garantipensjon som det vel heter nå. Den opprinnelige planen var at det oppsparte skulle holde til han fikk oridinær pensjon mens finansmarkedet har sørget for at han har nesten tre ganger så mye som da han startet. Det kunne selvsagt fått et helt annet utfall.

 

[OMF]

Et liv der penger ikke alltid er i fokus er også greit.

Det tror jeg absolutt - men det er vel få som greier det.
En ting er å akseptere et "nøkternt" liv selv, men den synes å være enda vanskeligere å akseptere at blant de som fokuserer på mest mulig penger er en del som lykkes med det.

 

[noruego]

@weld77 har nok evig rett i at de fleste av oss alt for sent, eller aldri, forstår det som tross alt ikke er særlig komplisert logikk eller matematikk.

Gitt at det nok også hadde vært av samfunnsøkonomisk fortjeneste om flere hadde forstått dette på et mer avgjørende tidspunkt i livsløpet, så er spørsmålet om når og i hvilket format ville man kunne ha den mest pedagogiske effekt?

Muligens er dagens ungdom mer fremtidsnervøse av seg, men for egen del som gymnasiast så hadde ikke formaninger om å tenke på fremtidig pensjonstid hatt mindre effekt om de så hadde blitt avlevert på en aparte avart av mandarin.

 

[morbid]

Er nå inni mi tredje ferieuke og holder på å gå på veggen.

 

[weld77]

@weld77 har nok evig rett i at de fleste av oss alt for sent, eller aldri, forstår det som tross alt ikke er særlig komplisert logikk eller matematikk.

Gitt at det nok også hadde vært av samfunnsøkonomisk fortjeneste om flere hadde forstått dette på et mer avgjørende tidspunkt i livsløpet, så er spørsmålet om når og i hvilket format ville man kunne ha den mest pedagogiske effekt?

Muligens er dagens ungdom mer fremtidsnervøse av seg, men for egen del som gymnasiast så hadde ikke formaninger om å tenke på fremtidig pensjonstid hatt mindre effekt om de så hadde blitt avlevert på en aparte avart av mandarin.

De som mener noe om slikt mener at kunnskapen i snitt har økt ganske mye, mest sannsynelig drevet av bloggosfæren. Visstnok var en stor forskjell på krakket under covid og krakket under finanskrisen at meningmann ikke solgte seg ut under førstnenvte. Nå skal det også sies at det gikk såpass fort både ned og opp at det kan ha påvirket hva folk gjorde eller ikke gjorde, men det har blitt henvist til at flere har lært seg at man bør sitte stille og at det pleier å ordne seg etter hvert og man må regne med noen slike midlertidige karameller i løpet av noen tiår. Det er også en viss emosjonell forskjell på å papirtape 40% av 50.000 kroner og 40% av 10.000.000 kroner må man anta.

Det at man i praksis har tvungen pensjonssparing (og skattetrekk for den saks skyld) og førstnenvte ikke er tilgjengelig før man når en viss alder uansett hvor lyst man måtte ha er vel langt på vei en erkjennelse av at veldig mange ikke ville vært i stand til å håndtere dette på egen hånd og ha en tilstrekkelig lang planleggingshorisont.

Det er, som du sier ikke veldig komplisert, egentlig og gitt at det faktisk skrives en del om dette rundtomkring er det nesten litt overraskende at det gjøres såpass lite - det er visstnok kun ca 10% som aktivt har endret sin pensjonsprofil her i landet. Det kan selvsagt være flere som har tittet på den og kunkludert med at ting er ok, men jeg er rimelig sikker på at det er lite bevissthet rundt dette - også blant folk man i utgangspunktet skulle tro var rimelig inne i grøten av profesjonelle grunner.

For de som jobber i privat sektor er nå en gang systemet endret slik at man selv sitter med mye mer av ansvaret og risikoen for at det går veldig bra eller veldig dårlig eller et sted i mellom, da bør man nesten forholde seg til det. Det er tross alt snakk om en del pæng og noe man faktisk skal bruke til salt i både grøten og såret etter man er ferdig i arbeidslivet. Fra det offentlige får man fint lite.

 

[morbid]

De som mener noe om slikt mener at kunnskapen i snitt har økt ganske mye, mest sannsynelig drevet av bloggosfæren. Visstnok var en stor forskjell på krakket under covid og krakket under finanskrisen at meningmann ikke solgte seg ut under førstnenvte. Nå skal det også sies at det gikk såpass fort både ned og opp at det kan ha påvirket hva folk gjorde eller ikke gjorde, men det har blitt henvist til at flere har lært seg at man bør sitte stille og at det pleier å ordne seg etter hvert og man må regne med noen slike midlertidige karameller i løpet av noen tiår. Det er også en viss emosjonell forskjell på å papirtape 40% av 50.000 kroner og 40% av 10.000.000 kroner må man anta.

Det at man i praksis har tvungen pensjonssparing (og skattetrekk for den saks skyld) og førstnenvte ikke er tilgjengelig før man når en viss alder uansett hvor lyst man måtte ha er vel langt på vei en erkjennelse av at veldig mange ikke ville vært i stand til å håndtere dette på egen hånd og ha en tilstrekkelig lang planleggingshorisont.

Det er, som du sier ikke veldig komplisert, egentlig og gitt at det faktisk skrives en del om dette rundtomkring er det nesten litt overraskende at det gjøres såpass lite - det er visstnok kun ca 10% som aktivt har endret sin pensjonsprofil her i landet. Det kan selvsagt være flere som har tittet på den og kunkludert med at ting er ok, men jeg er rimelig sikker på at det er lite bevissthet rundt dette - også blant folk man i utgangspunktet skulle tro var rimelig inne i grøten av profesjonelle grunner.

For de som jobber i privat sektor er nå en gang systemet endret slik at man selv sitter med mye mer av ansvaret og risikoen for at det går veldig bra eller veldig dårlig eller et sted i mellom, da bør man nesten forholde seg til det. Det er tross alt snakk om en del pæng og noe man faktisk skal bruke til salt i både grøten og såret etter man er ferdig i arbeidslivet. Fra det offentlige får man fint lite.

Litt morsomt det der, i USA har absolutt alle et forhold til det og er hovedgrunnen til at "the economy" har vært hovedtema i valgkamper.

 

[Pink_Panther]

Er nå inni mi tredje ferieuke og holder på å gå på veggen.

Er endelig på jobb etter fire uker ferie. For all del, godt med ferie men jammen godt å komme i jobb igjen også.

 

[weld77]

Litt morsomt det der, i USA har absolutt alle et forhold til det og er hovedgrunnen til at "the economy" har vært hovedtema i valgkamper.

Jepp, inntil ganske nylig har ikke folk flest i Norge hatt særlig forhold til (aksje)markedet. Nå har betydelig flere det. I Norge er det litt over 900.000 personer som eier aksjer og ca 2/3 av disse er menn. Dette inkluderer også ting som ikke er børsnoterte og man må anta at en betydelig andel av disse personene eier kun en eller få aksjer. Men det har vokst mye de siste ti årene og de fleste nye som kommer til er ganske unge (under 40 år).

Ideelt bør man nok skjønne den grunnleggende greia men heller ikke veldig mye mer. Da kan man fort finne på å prøve å være eller tro man er smart og det går som regel ikke spesielt bra over tid (se f.eks på Sindre Finnes for en slags ekstremvariant og et lærebokeksempel på hva man ikke skal gjøre). Det beste er å kjøpe jevnt og trutt og ikke bry seg så mye om ting går opp eller ned og i det hele gjøre det så kjedelig som overhodet mulig. Men det er heller ikke akkurat i tidsånden.

 

[weld77]

Er endelig på jobb etter fire uker ferie. For all del, godt med ferie men jammen godt å komme i jobb igjen også.

'Victor Norman skrev i "Blue Notes" noe i retning av at en av økonomifagets største misforståelser er at folk kun jobber for å tjene penger og, gitt muligheten helst ville gjort noe annet. Jeg kunne - rent hyoptetisk ha tatt meg et år eller to fri og finansiert det greit men selv med en ganske lang bucketlist over ting å gjøre så ville jeg vært ferdig med det relativt kjapt og har også blitt såpass voksen at jeg innser at det meste som på papiret er veldig spennende og morsomt etter hvert blir rutine og ikke så veldig spennende om det foregår over en viss tid. Å reise rundt i verden i et år høres jo gøy ut men da jeg gjorde det i to måneder helt på tampen av studietiden begynte jeg å bli lett lei mot slutten og det var helt ok å komme hjem selv om jeg dro fra +30 grader (Thailand) til -15 grader (et lite intermezzo i St. Anton for litt skikjøring).

Det er sikkert noen som genuint hater jobben sin og jeg kan lett lage en ganske lang liste over sorten jeg ser for meg som drepende uinteressant men uansett hva det er så gjør man tross alt ett eller annet, treffer folk, får pratet med noen og så burtetter og er sin skjerv uansett hva det måtte være.

Vi tåler litt kultur, ved Olav H. Hauge

Men det gjeng an å leva
i kvardagen òg,
den grå stille dagen,
setja potetor, raka lauv
og bera ris,
det er so mangt å tenkja på her i verdi,
eit manneliv strekk ikkje til.
Etter strævet kan du steikja flesk
og lesa kinesiske vers.

 

[MML]

Ideelt bør man nok skjønne den grunnleggende greia men heller ikke veldig mye mer. Da kan man fort finne på å prøve å være eller tro man er smart og det går som regel ikke spesielt bra over tid (se f.eks på Sindre Finnes for en slags ekstremvariant og et lærebokeksempel på hva man ikke skal gjøre). Det beste er å kjøpe jevnt og trutt og ikke bry seg så mye om ting går opp eller ned og i det hele gjøre det så kjedelig som overhodet mulig. Men det er heller ikke akkurat i tidsånden.

I prinsippet helt enig. Derfor har jeg stort sett sparepengene i norske og internasjonale indeksfond med lav kostnad. Allikevel har jeg en slump i enkeltaksjer og jeg er litt fascinert av min egen reaksjon: Selv om jeg vet at dette sannsynligvis ikke er bedre butikk, føler jeg større glede av å se disse aksjene vokse enn at indeksfondene gjør det. Selv om kroneverdien er en bagatell i forhold.

 

[weld77]

I prinsippet helt enig. Derfor har jeg stort sett sparepengene i norske og internasjonale indeksfond med lav kostnad. Allikevel har jeg en slump i enkeltaksjer og jeg er litt fascinert av min egen reaksjon: Selv om jeg vet at dette sannsynligvis ikke er bedre butikk, føler jeg større glede av å se disse aksjene vokse enn at indeksfondene gjør det. Selv om kroneverdien er en bagatell i forhold.

Joda, jeg gjør det samme selv og føler det samme. Til mitt forsvar er mine av sorten i norske sparebanker som - med god margin - er den mest lønnsomme aktivaklassen på Oslo Børs omtrent uansett tidshorisont. Det var også en tid der man kunne få kjøpt disse fryktelig billig som jeg ikke var klar over eller skjønte selv, men en kollega forklarte det for meg. Det åndelige godset kom egentlig fra en analytiker i Pareto som hadde gjort mye jobb på disse bankene som, med noen få unntak, ingen analytikere dekker siden en del av disse er så små og illikvide at ingen ser på det. At utlendinger ikke skjønner en dritt av disse rimelig spesielle konstruksjonene er også et pluss i så måte.

DNB er vel Norges minst likte bank (nå i konkurranse med SBanken etter oppkjøpet) men den mest lønnsomme banken i Norge er Sparebanken Vest. Kanskje min beste investering (målt i prosenter og ikke kroner) er Indre Sogn Sparebank, nå Sogn Sparebank, Den kunne man i sin tid få kjøpt på pris/bok på 0.4 som er helt latterlig billig - banker skal, med mindre de har mye råtne eiendeler - handle et sted rundt 1.

 

[ch]

Nå når jeg (akkurat) har kommet til pensjons alder og ser bakover på min (og min kones) økonomi og om hva vi eventuelt kunne gjort annerledes for å bli "rike", så konkluderer jeg med at ja, selv om jeg ubevisst (eller bevisst) visste at aksje sparing osv ville være en god ide, så var det sånn at for 25 år siden pluss minus hadde jeg tre små barn i huset som brukte opp alt overskuddet utenom nedbetaling av gjeld på huset og ferier.

Jeg ville ikke byttet verken barna eller feriene med dem for alle millionene i verden (eller aksjer i Microsoft eller...).
Livet blir det det blir (en kollega i min alder som har vært singel hele livet har mer penger enn han klarer å bruke opp sier han selv...)

Jeg har også hatt en rimelig godt betalt og interessant jobb, og tidlig pensjon har aldri fristet.
Og så får jeg en god pensjon som jeg har vært veldig bevisst på har vært/er en verdifull del av lønnspakken min.

 

[ch]

Re aksjer; jeg begynte å kjøpe litt for noen år siden. Gikk for enkelt aksjer på Oslo børs rett og slett fordi det var kjekkere å følge kursen og ikke minst følelsen av "ka ching" hver gang utbytter blir utbetalt...
Kona har vært smartere med fond, men man skal jo ha det litt kjekt i livet også...

 

[jane]

Det beste er å kjøpe jevnt og trutt og ikke bry seg så mye om ting går opp eller ned og i det hele gjøre det så kjedelig som overhodet mulig. Men det er heller ikke akkurat i tidsånden.

Det var ikke så mye i tidsånden for 40 år siden heller. Da jobbet man til fylte 67 eller 70 og så døde en. Forventet levealder for menn var under 75 år på den tiden og de eventuelt få årene som pensjonist ble finansiert av ytelsespensjon og ikke ofret så mange bekymringer.

 

[weld77]

Det var ikke så mye i tidsånden for 40 år siden heller. Da jobbet man til fylte 67 eller 70 og så døde en. Forventet levealder for menn var under 75 år på den tiden og de eventuelt få årene som pensjonist ble finansiert av ytelsespensjon og ikke ofret så mange bekymringer.

Det kan man si, men konseptet indeksfond oppstod på 70-tallet da Jack Boogle lanserte et lavkost fond rettet mot privatpersoner. Så i USA har det vært tilgjengelig i ca 50 år, når slik kom til Norge aner jeg ikke. Dette var det som gjorde det mulig for meningmann å få bred diversifisering til lave forvaltningskostnader. Dette er nesten umulig å oppnå på egen hånd, man skal ha rimelig mye å investere for å kunne kjøpe alle 500 aksjene i S&P - indeksen i riktig forhold siden man må kjøpe minst en hel aksje (nå er det riktignok - tror jeg - strengt tatt mulig å kjøpe fraksonelle aksjer gjennom Robinhood).

Nå har nordmenn endatil begynt å oppdage at det finnes noe som heter rentefond også, så ting endrer seg.

Ellers var det for en del år siden fascinerende hvoe mye Silver reklamerte for å få fripolisekunder og hvor få som visste hva en fripolise faktisk var for noe rart. Det må være noe nær norgesrekord i dårlig uttelling på reklame. Kanskje i konkurranse med dJuice fra Telenor.

 

[ch]

En overskrift i E24+i dag («Har sabotert USAs økonomi» - jeg har ikke tilgang) ledet meg etter søk på Supreme Court Chevron ruling til denne.interessante betraktningen;

https://www.msn.com/en-us/money/mar...zard-chair-says/ar-BB1qkUxh?ocid=BingNewsSerp

 

[Dr_BASS]

haha denne var fin

THIS Can't Be Real 😆

www.youtube.com

 

[Nybruker123]

@Asbjørn @weld77 med flere, dere har skrevet mye interessant om investering og sparing her.

Dersom en i alder av 62 år i dag, pensjonist med enebolig, gjeldsfri, plutselig sitter med 7 millioner fra arv. Hvordan kunne en investert dette i dag, på en måte som gir fleksibilitet nå, og samtidig gir en grei avkastning på midlene for arvingene i fremtiden, uten å ta alt for mye risiko?

En får 4,5 % på høyrentekonto og minimal risiko. Hvilke alternativer er det hensiktsmessig å vurdere?

Vurderer å fordele dette mellom høyrente og indeksfond. Hva med enkeltinvesteringer i egenkapitalbevis i sparebanker, som virker å gi relativt bra avkastning med rimelig lav risiko?

 

[MML]

Du bør ta råd du får på nett med en stor klype salt. Hvordan du investerer disse pengene, kommer jo helt an på behovet fremover. Om du ikke har behov for pengene, feks stor overføring til barn, er vel det greieste et internasjonalt indeksfond og glemme investeringen i noen år. For egen del liker jeg å ha en slump på høyrentekonto tilfellet et uforutsett behov som vil være helt uavhengig av aksjesvingninger.

 

[Asbjørn]

Ja, ikke lett å gi noe råd, men i tilsvarende situasjon ville jeg selv kanskje hatt 10 % eller så på bankkonto som lett tilgjengelig kontantreserve, 20-30 % i obligasjonsfond og resten i internasjonale aksjeindeksfond. På noenlunde lang tidshorisont (8-10 år+) vil det bli nokså stor forskjell mellom forventet avkastning i aksjer og i andre aktivaklasser. Det er der man får betalt for den større risikoen, dvs at det svinger litt mer fra år til år.

Kanskje den vanligste feilen er at folk tar (altfor) lav risiko med pensjonsfond og lignende langsiktige investeringer. En fripolise med garantert 4 % årlig avkastning holder knapt følge med inflasjonen. Sparekonto med 4,5 % er litt bedre, men ikke så mye. Ved 7 % årlig avkastning dobler kapitalen seg på 10 år, ved 10 % dobler den seg hvert sjuende år.

Jeg ville definitivt styrt unna «smarte» strukturerte finansprodukter og de fleste aktivt forvaltede fond. Gebyrene spiser opp forventet avkastning, så det blir avkastningsfri risiko i stedet for motsatt. Jeg ville heller ikke forsøkt å drive omfattende aksjeplukking eller timing. Jeg har ikke tid nok til all analyse, og da ender man opp med noe som er basert på flaks/uflaks, men med langt færre egg i kurven enn indeksfondene, dvs høyere risiko for samme forventede avkastning.

Som @MML sier, når du har plassert pengene kan du glemme dem i noen år. De færreste treffer spesielt godt med forsøk på timing. Sitt heller stille i båten.

 

[Asbjørn]

Forresten, en ting til: På vei inn (og ut) ville jeg fordelt det litt i tid, for å jevne ut kortsiktige svingninger fra dag til dag. Kjøpe et visst antall fondsandeler pr uke inntil man er på ønsket fordeling. Hvis man treffer en tilfeldig topp eller bunn når man går «all in» påvirker det totalavkastningen over tid nokså mye, mens gjennomsnittet over noen måneder er litt mer stabilt.

 

[Tweedjakke]

den større risikoen, dvs at det svinger litt mer fra år til år

Kjapt (og dumt, og kanskje til og med uklart) spørsmål til denne måten å betrakta risiko (om eg forstår deg rett: som "standardavvik frå gjennomsnitteleg avkastning over lang tid"?). Det verkar i utgangspunktet fornuftig, iallfall om ein skal kjøpa fond og slikt. Det meste går bra til slutt, iallfall om ein har tid til å venta på at det skal gå betre. "Time in market" slår "time to market", som nokon skreiv her inne.

Men likevel litt kontraintuitivt: I daglegtale tenkjer vi på risiko som sannsyn for at noko går alvorleg gale, på ein slik måte at det eigentleg ikkje vert bra igjen.

Eg har køyrt ein del bil på kontinental motorveg i sumar. Det er svært høgt sannsyn for å få vondt i ryggen etter ein lang dag, men det er uproblematisk. Det rettar seg fint etter litt bøy og tøy. Derimot er det eit (svært) lågt sannsyn for å hamna i ei dramatisk ulukke som i beste fall tyder at ferien forsvinn i masse styr, og i verste fall død. Det er hovudsakleg ulukker vi prøver å minimera, først og fremst på grunn av dei uopprettelege konsekvensane av verste fall.

Svingingar er uproblematisk dersom ein har tid til å venta på at det snur (i Japan tok det vel 30 år), men for einskildaksjar er det jo ein reell fare for at investeringa er ugjenkalleleg tapt dersom ein berre sit stille og ventar på at det skal gå bra. Heilt ekte, store verksemder går jo faktisk på nasen slik at aksjeverdien vert nulla ut. Flyselskap, bankar og gruveselskap, til dømes.

Hm. Kanskje eg svara meg sjølv der. Iallfall forsvann spørsmålet litt.

 

[janghell]

Ja, ikke lett å gi noe råd, men i tilsvarende situasjon ville jeg selv kanskje hatt 10 % eller så på bankkonto som lett tilgjengelig kontantreserve, 20-30 % i obligasjonsfond og resten i internasjonale aksjeindeksfond. På noenlunde lang tidshorisont (8-10 år+) vil det bli nokså stor forskjell mellom forventet avkastning i aksjer og i andre aktivaklasser. Det er der man får betalt for den større risikoen, dvs at det svinger litt mer fra år til år.

Kanskje den vanligste feilen er at folk tar (altfor) lav risiko med pensjonsfond og lignende langsiktige investeringer. En fripolise med garantert 4 % årlig avkastning holder knapt følge med inflasjonen. Sparekonto med 4,5 % er litt bedre, men ikke så mye. Ved 7 % årlig avkastning dobler kapitalen seg på 10 år, ved 10 % dobler den seg hvert sjuende år.

Jeg ville definitivt styrt unna «smarte» strukturerte finansprodukter og de fleste aktivt forvaltede fond. Gebyrene spiser opp forventet avkastning, så det blir avkastningsfri risiko i stedet for motsatt. Jeg ville heller ikke forsøkt å drive omfattende aksjeplukking eller timing. Jeg har ikke tid nok til all analyse, og da ender man opp med noe som er basert på flaks/uflaks, men med langt færre egg i kurven enn indeksfondene, dvs høyere risiko for samme forventede avkastning.

Som @MML sier, når du har plassert pengene kan du glemme dem i noen år. De færreste treffer spesielt godt med forsøk på timing. Sitt heller stille i båten.

Er det noen mekanisme i internasjonale aksjeindeksfond som gjør at man er skånet for valuta forandringer? Eller er det slik at hvis NOK styrker seg 10% er investeringen 10% mindre verdt?

 

[weld77]

Er det noen mekanisme i internasjonale aksjeindeksfond som gjør at man er skånet for valuta forandringer? Eller er det slik at hvis NOK styrker seg 10% er investeringen 10% mindre verdt?

Det kan du som regel velge selv. Fond som er valutasikrede har noe høyere fovarltningsgebyrer, type 0,05% mer eller noe slikt. I tillegg så vil du, med valutasikring, litt forenklet motta NOK-rente og betale utenlandske renter (i praksis USD-rente siden 70% av et globalt aksjefond er amerikanske akjser).Hvilken vei denne effekten slår er avhengig av rentedifferanser, men den vil uansett være relativt begrenset sammenlignet med svingingene i selve valutakursen.

 

[Nybruker123]

Ja, ikke lett å gi noe råd, men i tilsvarende situasjon ville jeg selv kanskje hatt 10 % eller så på bankkonto som lett tilgjengelig kontantreserve, 20-30 % i obligasjonsfond og resten i internasjonale aksjeindeksfond. På noenlunde lang tidshorisont (8-10 år+) vil det bli nokså stor forskjell mellom forventet avkastning i aksjer og i andre aktivaklasser. Det er der man får betalt for den større risikoen, dvs at det svinger litt mer fra år til år.

Kanskje den vanligste feilen er at folk tar (altfor) lav risiko med pensjonsfond og lignende langsiktige investeringer. En fripolise med garantert 4 % årlig avkastning holder knapt følge med inflasjonen. Sparekonto med 4,5 % er litt bedre, men ikke så mye. Ved 7 % årlig avkastning dobler kapitalen seg på 10 år, ved 10 % dobler den seg hvert sjuende år.

Jeg ville definitivt styrt unna «smarte» strukturerte finansprodukter og de fleste aktivt forvaltede fond. Gebyrene spiser opp forventet avkastning, så det blir avkastningsfri risiko i stedet for motsatt. Jeg ville heller ikke forsøkt å drive omfattende aksjeplukking eller timing. Jeg har ikke tid nok til all analyse, og da ender man opp med noe som er basert på flaks/uflaks, men med langt færre egg i kurven enn indeksfondene, dvs høyere risiko for samme forventede avkastning.

Som @MML sier, når du har plassert pengene kan du glemme dem i noen år. De færreste treffer spesielt godt med forsøk på timing. Sitt heller stille i båten.

Ja, det er noe i tråd med dette jeg har sett for meg.

Hvorfor tenker en obligasjonsfond foran høyrentekonto? Hvordan vil obligasjonsfondene typisk gå med synkende renter etter hvert?

Forresten, en ting til: På vei inn (og ut) ville jeg fordelt det litt i tid, for å jevne ut kortsiktige svingninger fra dag til dag. Kjøpe et visst antall fondsandeler pr uke inntil man er på ønsket fordeling. Hvis man treffer en tilfeldig topp eller bunn når man går «all in» påvirker det totalavkastningen over tid nokså mye, mens gjennomsnittet over noen måneder er litt mer stabilt.

Ja, enig. Kanskje fordele ut over 6 mnd. Tanken her vil være å la disse pengene stå plassert i 10 år ++

 

[Asbjørn]

Obligasjonsfond stiger i pris på fallende renter. Obligasjoner er gjerne låneavtaler med fast rente og fast varighet. Verdien av obligasjonen er nåverdien av kontantstrømmen i gjenværende løpetid. Når rentene faller vil den avtalte avkastningen tilsvare et høyere beløp enn pålydende.

Hovedgrunnen til at man gjerne holder en viss andel i obligasjoner er likevel risikostyring. Obligasjonsfond svinger mindre enn aksjer og anses som en «kjedeligere» og mindre risikabel plassering. Når pensjonsfond tilbyr ulike risikoprofiler er det andelen aksjer vs obligasjoner som varierer mellom profilene.

 

[OMF]

Jeg tenker at når du både har 1) lang tidshorisont og 2) har solid økonomi i bunn så bør du velge det alternativet som gir høyest forventet avkastning - og det er 100% i aksje. Og da bør du velge det fondet som har lavest forvaltningskostnader.

Om du skulle trenge litt penger - så tar det mindre enn 1 uke fra du bestemmer deg for å selge til du har penger på kontor. Jeg ser heller ingen grunn til å spre kjøpene ut over tid - jo før du kommer inn, jo høyere er forventet avkastning.

 

[MML]

"Time in market" slår "time to market", som nokon skreiv her inne.

Dette er nok statistisk riktig, men det vil åpenbart være mye mer heldig å kjøpe fondene i dag enn tidlig i forrige uke

 

[Asbjørn]

Korrekt, og det er på grunn av sånt at jeg selv sprer kjøp og salg over noe tid når det er snakk om en del penger. Da kan man i ettertid peke på den ene lille posten som virkelig traff planken og føle at man fikk til noe, eller bare være fornøyd med å ha tatt snittet over noen måneder og fått en helt OK gjennomsnittspris.

 

[Tweedjakke]

Dette er nok statistisk riktig, men det vil åpenbart være mye mer heldig å kjøpe fondene i dag enn tidlig i forrige uke

Ja, openbert. No var vel påstanden min del av eit anna resonnement, eller høgt-tenking, men, ja, eg ser den.

Inntrykket mitt er elles at marknaden har vore veldig opp og ned heile juli, vesentleg meir enn i halvåret før, og at det er plent umogleg for slike som meg å vita om det berre var uro og sjølvsving, eller om det kom til å koma eit slikt dump som no.

(Caveat emptor. Eg kan ingenting om dette, sit med svært lite eigne «stakes» i spørsmålet og fekk først ei viss interesse for aksjekursar etter Finnes-skandalen i fjor. Eg viser til weld og Asbjørn for meir kompetent økonomisk engineering).

 

[OMF]

Korrekt, og det er på grunn av sånt at jeg selv sprer kjøp og salg over noe tid når det er snakk om en del penger. Da kan man i ettertid peke på den ene lille posten som virkelig traff planken og føle at man fikk til noe, eller bare være fornøyd med å ha tatt snittet over noen måneder og fått en helt OK gjennomsnittspris.

Jeg synes i grunn ikke det har noe for seg å spre innkjøpene ut i tid - det reduserer forventet avkastning og på et gitt tidspunkt så er alt som er kjent priset inn i kursene. Og disse effektene følger jo hverandre - skal du redusere risikoen på en måte som monner - så må du spre kjøpene over lang tid - og da blir tapet i forventet avkastning tilsvarende større.

 

[Asbjørn]

Kjapt (og dumt, og kanskje til og med uklart) spørsmål til denne måten å betrakta risiko (om eg forstår deg rett: som "standardavvik frå gjennomsnitteleg avkastning over lang tid"?). Det verkar i utgangspunktet fornuftig, iallfall om ein skal kjøpa fond og slikt. Det meste går bra til slutt, iallfall om ein har tid til å venta på at det skal gå betre. "Time in market" slår "time to market", som nokon skreiv her inne.

Men likevel litt kontraintuitivt: I daglegtale tenkjer vi på risiko som sannsyn for at noko går alvorleg gale, på ein slik måte at det eigentleg ikkje vert bra igjen.

Eg har køyrt ein del bil på kontinental motorveg i sumar. Det er svært høgt sannsyn for å få vondt i ryggen etter ein lang dag, men det er uproblematisk. Det rettar seg fint etter litt bøy og tøy. Derimot er det eit (svært) lågt sannsyn for å hamna i ei dramatisk ulukke som i beste fall tyder at ferien forsvinn i masse styr, og i verste fall død. Det er hovudsakleg ulukker vi prøver å minimera, først og fremst på grunn av dei uopprettelege konsekvensane av verste fall.

Svingingar er uproblematisk dersom ein har tid til å venta på at det snur (i Japan tok det vel 30 år), men for einskildaksjar er det jo ein reell fare for at investeringa er ugjenkalleleg tapt dersom ein berre sit stille og ventar på at det skal gå bra. Heilt ekte, store verksemder går jo faktisk på nasen slik at aksjeverdien vert nulla ut. Flyselskap, bankar og gruveselskap, til dømes.

Hm. Kanskje eg svara meg sjølv der. Iallfall forsvann spørsmålet litt.

Ja, du gjorde kanskje det. Det er litt av kjernen i finansiell risikostyring: Spre risikoen på såpass mange enkeltinvesteringer at sannsynligheten for å tape alt blir tilnærmet lik null. Ett selskap kan gå konk, aksjene i selskapet bli nullet og selskapets obligasjoner misligholdt, men at alle selskap på alle verdens børser går konk samtidig skjer bare ikke. Så internasjonale indeksfond gir lavere risiko enn en enkeltaksje, men forventet avkastning er omtrent den samme om du ikke har spesiell innsikt i det ene selskapets fremtidsutsikter. Altså er indeksfondene en mer optimal strategi enn enkeltaksjer om man ikke har tid og talent til å drive med egne analyser.

Obligasjoner har generelt lavere risiko enn aksjer fordi långiverne har pant i selskapets eiendeler, og statsobligasjoner enda lavere risiko enn det. Fond av slike gir diversifisert pengeplassering med lavere forventet svingning, og derfor også lavere forventet avkastning. Investorene vil ha betalt for mer svingninger gjennom høyere forventet avkastning.

Den andre delen av risikostyringen (ihvertfall for privatpersoner) er å aldri sette seg i en situasjon hvor du kan bli nødt til å selge på unormalt lave priser. Det kan f eks skje hvis man låner penger til å kjøpe aksjer med sikkerhet i selve aksjene, prisene faller, og banken vil ha tilbake pengene sine fordi det ikke lenger er tilstrekkelig sikkerhet. Da kan man fort tape mye penger. Motsatt, grunnen til at noen kunne tjene godt på finanskrisen var at man i stedet hadde kontanter tilgjengelig og kunne kjøpe når andre bare måtte selge uansett pris. Hvis man deretter kunne sitte bom stille en fem - seks år og se hva det ble til kunne det bli riktig trivelig. Oslo Børs var jo nede på 180 før den snudde i 2009. Akkurat nå er den på 1369 med kriseoverskrifter i tabloidene. Noen oppsummerer det som regelen ABCDEF - At Besidde Contanter, Det Er Finessen. Det er nok også mer for de spesielt interesserte.

En tommelfingerregel siden ca 1983 er at Oslo børs firedobler seg på seks år og krakker med 50 % det syvende, slik at den netto dobler seg hvert syvende år. Det gir en langsiktig avkastning på ca 10 % i året. Om man på magisk vis greier å gå ut nær toppene og komme inn igjen nær bunnene kan man kanskje få til 15-16 % pr år. Det kan det bli en del penger av, men for de fleste er det bedre å sitte bom stille og ta gjennomsnittet over lang tid.

 

[Asbjørn]

Ja, openbert. No var vel påstanden min del av eit anna resonnement, eller høgt-tenking, men, ja, eg ser den.

Inntrykket mitt er elles at marknaden har vore veldig opp og ned heile juli, vesentleg meir enn i halvåret før, og at det er plent umogleg for slike som meg å vita om det berre var uro og sjølvsving, eller om det kom til å koma eit slikt dump som no.

En annen gammel regel er «sell in May and go away». Markedet er tynt i sommermånedene, mange er på ferie, lite likviditet i markedet. Små krusninger får fort uforholdsmessig store utslag. Spør igjen midt i september.

 

[erato]

Det samme gjelder vel krona skulle jeg tro.

 

[erato]

Som Christian Ringnes sa, jeg er verdens snillieste mann. Når alle vil selge, kjøper jeg. Og når alle vil kjøpe, selger jeg.