Hvis du/dere vil høre den live, så synger jeg til april i Lillehammer. Link til prosjektet herSlapp i dag. Hører på fransk/belgisk opera basert på en historie av Bjørnstjerne Bjørnsson.
Vis vedlegget 1065007
Dramatisk og gjennomkomponert. Det er ikke dette du setter på hvis du vil høre flotte arier.
Det gleder meg at det er flere som etterhvert finner fram til hr. Pettersson. No.7 har jeg pushet flere ganger på disse sidene, og da spesielt med Dorati i Stockholm. Dette er musikk helt der oppe blant de store. Som i femmeren, og de fleste andre av hans symfonier, er melankolien særs tilstedeværende. Det lønner seg å være alene, i godstolen og gjerne med atte auer. Kos deg."Jag talar aldrig om min musik"
Det var beskjeden musikkprodusenten Frank Hedman fikk, da han ønsket å stille Allan Petterson (1911-1980) noen spørsmål om hans komposisjoner. Han ville heller snakke om kunstneren som en kontrollør av eksplosjoner innenfra, om skapelsen som ikke begjærer noen tilstand, men som må ha noe å si. Petterson vokste opp i fattige kår, med sykdom (leddgikt) og lidelse, dog lot han seg aldri stoppe i skapelsen av musikk. Han beskrives som følsom, sårbar og tidvis misforstått. Det meste av hans tid gikk med til å komponere musikk, helst i ensomhet fra omgivelsene, i sitt lille, leide rom i Stockholm.
Hans femte symfoni ble skrevet i perioden 1960-1962, alt i en sammenhengende sats med fire ulike deler. En innledning, en exposé av materialet, en utvikling og til sist Coda. Grunnstemningen er en bunnløs melankoli, hvilket også merkes godt. Sveriges Radios Symfoniorkester uroppførte symfonien 8. november 1963, med Stig Westerberg som dirigent.
Det finnes to innspillinger av den femte; jeg har den som er innspilt i Berlin 3. og 4. januar 1986 med Berlin Sibelius Orchester dirigert av Andreas Peer Kähler. Platen er innspilt Bluebell of Sweden, god lyd. Den andre ble spilt inn dirigent Lev Markiz og Malmö Symphony, 3.- 4. april 1990
Vis vedlegget 1065442
Dette er tredje gangen jeg spiller den, tar litt tid å la den synke inn kjenner jeg, skjønt er det fint å bli litt utfordret.
Jeg har også hans symfoni nr. 7, den skal jeg spille gjennom etter søndagstur og middag. Blir spennende å utforske resten av hans verker, nye ting er fine ting.
En av de store konsertene, og for sikkerhets skyld er dette den første innspillingen av konserten jeg kjøpte, for skrekkelig lenge siden.Tok en velfortjent time i godstolen i dag. Kan ikke umiddelbart huske at jeg noen gang har satt meg ned for å høre på Bartoks violinkonserter, og det angrer jeg litt på nå.
Vis vedlegget 1066258
Selv etter 20 minutter i ultralydsbad, er det stadig en del overflatestøy, men selve framførelsen er det ikke noe å utsette på. Opptaket, som er gjort i Supraphon Hall, er fra -66 og platen fra -68. Mest fokus på solist, og dessverre litt for lite output fra orkester, men det har jeg hørt før fra dette selskapet. Ancerl og tjekkisk filharmoni er alltid verdig en lytt, men nå må jeg finne fram mine andre alternativer. Ser på Discogs at jeg har Stern, Silverstein, Kovacs og Gitlis også. Kan kanskje bli litt for mye Bartok i en jafs
Steen
Helt enig i dette, og jeg liker også denne Bartokinnspillingen.Jeg liker stort sett alt jeg har med Isabelle Faust.