Hovedproblemet med AL tror jeg er at det er for mye er automatikk og automatikken ofte tar psykoakustisk gale valg. Dette til tross for at det mange instillingsmuligheter.
Jeg jobbet med programmet i 3mnd. Og fikk etterhvert til filtre jeg syntes låt ganske så bra. Det var lett å høre forbedringene AL ga over ukorrigerte oppsett. Pin pointing og sentreringen av lydbildet ble enormt presis blant annet. Men foten ble liksom borte. Musikken opplevdes litt flat, cymbaler sa splash istedenfor krasj, trommer manglet fysisk tilstedeværelse osv.
Satt så opp en DSP løsning basert på Hypex plate amps med DSP (manuell IIR), og brukte tre kvelder på å lage et bra filter. Målte høyttaleren i nærfelt, off-axis, lytteposisjon osv. Gjorde meg kjent med hvilke feil som penetrerte kurven på mange akser og posisjoner, flyttet delefrekvenser frem og tilbake for å oppnå gode overganger mellom enhetene. Ujevnheter som dukket opp over 1kHz i lytteposisjon lot jeg være å korrigere, bortsett fra generell voicing. Altså bredbåndet PEQ bånd for å justere tonal balanse. Resultatet var at dette filteret låt i mine ører betydelig bedre enn AL filterne jeg hadde brukt tre mnd på.
Ikke på alle parametere, men det var fritt for matthet, preringing og selv om pin pointing ble svakere, var det akkurat som at lyden slapp høyttalerne bedre. Jeg tror det har med at AL prøver å korrigere førsterefleksjoner og diffraksjonseffekter i høyttalerne ved å sende ut en puls som skal kanselleres, som igjen får refleksjoner og så har man det gående. Slikt er kun mulig å korrigere i et punkt og dermed blir missmatchen mellom to ører koblet på en hjerne og en målemic hørbare når vi snakker svært livlige rom som det rommet jeg satt i da, feilen blir smørt utover tid og feil som kun fantes på en akse forplanter seg så til en mengde andre akser.
Mest naturlig lyd oppnådde jeg som Orso etterhvert med ren frekvenskoreksjon i AL. Da nærmet lyden seg ganske mye Hypex løsningen. Men fortsatt syntes jeg Hypex løsningen låt bedre. Jeg gjorde mitt beste for å få AL til å fungere. Bernt ga fenomenal service og programmet i seg selv var veldig brukervennlig, så jeg ville gjerne at dette skulle være et revolusjonerende produkt med tanke på troverdig lyd i mitt oppsett.
Jeg påstår
ikke at AL ikke kan låte transparent i andre rom og andre oppsett. Men for min del ble det ikke aktuelt å beholde det. Jeg har lest mange diskusjoner på dette og selv om mye går over hode på meg, er det klart at det ikke finnes noe svart hvitt svar. Men det er ganske påtakelig at meningene varierer ut fra hva slags utdannelse folk har. Folk som har mastere og doktorgrader i digital signalbehandling (Bernt f.eks) har helt andre meninger om hva som kan og bør korrigeres enn folk som har studert akustikk, lydbølger og fysikk.
Til syvende og sist handler det om psykoakustikk og der
tror jeg ikke algoritmen til AL er god nok rett og slett til å fungere i et hvert tilfelle. Det betyr ikke at jeg fraråder andre å prøve det selv.
Som Snickers har snakket om i flere tråder vil jeg advare mot å tro at en enkelt frekvensrespons kurve beskriver nøyaktig hvordan et oppsett låter. Og det er omtrent denne antagelsen AL gjør. Man antar at om denne målte responsen kan EQ'es flat (mot en target), så vil det låte transparent. Det tror ikke jeg og mange andre helt på. Jeg tror øret og hjernen er mer avansert enn som så. Man kan helt klart oppnå store forbedringer ved å EQ basert på en enkelt frekvenskurve, men draes det for langt er det fult mulig å innføre hørbar degradering av signalet. Ja man kan jobbe i månedsvis med AL for å minimere disse artifaktene, men grunnprinsippet blir aldri rett for det.
IMO bør man ikke lage delefilter, korreksjon av drivere, korreksjon av rommet i en og samme måling.
Min egen prosess for å sette opp en høyttaler består av masse måling og jeg går frem og tilbake i prosessen gjentatte ganger for å finne de beste løsningene. I denne filosofien passer rett og slett ikke AL inn.
Her er en tidligere diskusjon av temaet som er verdt å lese:
EQ vs. akustikk?
mvh Fredrik
