Ja, det er en typisk påstand, men det er altså ikke slik at all korreksjon innfører en ny.
Og det er også slik at hvis man korrigerer noe - så er det fordi det er en feil der.
Jeg synes vel en del av motargumentene er i kategorien "Department of the bloody obvious".
"Man kan ikke ikke korrigere en dårlig høyttalere til å bli bra - det er bedre å sørge for at høyttaleren er bra".
Ja selvsagt.
Men hvordan gjør man dette i praksis da - 98% av anleggene her på sentralen er kjøpt i en butikk og det er vel ikke så jævla mange måter å bedre utgangspuntket på. Og hvis man gjør det - så er det jo fortsatt langt fra perfekt.
Det er bedre å korrigere rommet enn å gjøre det med romkorreksjon.
Igjen - selvsagt.
Men de fleste har litt problemer med størrelsen på rommet, hva de får lov til å henge på veggene, og ikke minst så koster det jo en del. Og man kommer knapt nok i gang der.
Men - når man har skaffet så gode høyttalere man kan og gjort det man kan med akustikken - en situasjone de aller fleste av oss er i - hva da.
Og det er ikke alle feil som skaper nye feil.
La oss si du spiller på Manger høyttalere - de har en tydelig dipp på 700Hz. Løfter du denne med Audiolense - så innfører du ingen ny feil.
Det er vel også enighet i anti DSP leiren at korreksjon under Scroder - der hvor aller fleste har store problemer, nærmest utelukkende er positivt.
Og - som sagt 100 ganger før - DSP/Audiolense er et verktøy. Det er litt teit å kritisere noen for å ha et verktøy i vertøykasse man kan bruke hvis det trengs, men som ikke alltid gir best resultat. Man kan jo bare la det ligge.
Disse kritikerne er jo veldig påpasselig med å prate generelt, ikke bli spesifikke. Sånn at man kan fremstille det som at det er DSP/Audiolense generelt som er problemet og ikke hvordan man håndterer et lite frekvensområdet.
Under Schroder - altså der frekvenser ikke er stråler men stående bølger i rommet - der er alle enig i at DSP fungerer bra. Schroder er jo romavhengig men er vel typisk i området 100-300 Hz.
Et sted mellom 500 og 1000 Hz, så tar ikke Audiolense lenger hensyn til rommet og gjør i grunn det samme som høyttalerkorreksjon - som igjen er noe det er generell enighet om at er bra.
Men, så er det et området fra la oss si 150 til 500 Hz som er det som det er litt uenighet om.
Og her vil du ha 2 feil som kan korrigeres.
1) Du kan ha en refleksjon fra rommet - som kommer så tett på i tid at vi i lytteposisjon ikke opplever det som 2 ulike signaler, men at de vil summeres seg og effekten av refleksjonen blir i grunn bare at toppen på sinusen kommer litt senere. Dette er det som omtales som minimum fase, og dette lar seg korrigere uten avvik. (Man justere bare fasen digitalt - i praksis betyr det at for den frekvensen det gjelder så spilles lyden litt før, slik at når den treffer veggen og refleksjon og direktelyd summeres seg og kommer til lytteren, så treffer den eksakt på samme tid som resten av direktelyden. Så vidt jeg forstår - så er det også enighet om at dette er bra og relativt uproblematisk.
2) Den andre typen refleksjoner er refleksjoner som kommer såpass mye etter direktelyden at de opptrer som en eget lyd. Matematisk, så lar dette seg også korrigere perfekt. Og dette er jo det eksempelet som alltid trekkes frem, med "motpulser". Jeg skjønner jo at det høres litt kompliserte ut, og man visualiseres et biljardbord med et haug av kuler som skal skyte ned hverandre. For det første - dette er overhodet ikke aktuelt for høye frekvenser. Og jeg tror nok helt sikkert, at en slik korreksjon kan gi litt artefakter - men hva er det vi sammenligner med..? Alternativet er altså ikke en perfekt høyttalere i et optimalt akustisk rom, alternativet er kraftig refleksjon fra sideveggen som gjør at lydbildet blir helt skjevt - og så kan man da velge i Audiolense om man vil prøve å korrigere eller ikke. Og bruker erfaringen er vel at det funker veldig bra å korrigere, selv om Anti DSP gjengen roper krise.
Mhh
OMF
