Det er forskjell på lydkorreksjon og lydkorreksjon
Det går et par andre tråder for tiden om ulike korreksjonsløsninger. Og det har vært fremmet noen synspunkter som (kanskje) går i retning av at det er liten lydforskjell på ulike korreksjonsløsninger. En måling - et filter som korrigerer det som er feil i målingen - alle filtre brukes på den samme måten; Hvor forskjellig kan lyden bli da?
Etter min virdering er det et totalt fravær av standarder. Og at man bør forvente store lydmessige forskjeller mellom de ulike korreksjonsløsningene.
Og forskjellene går helt ned i grunntenkningen bak korreksjonsløsningene.
For å ta ett eksempel: Man skal ikke lete lenge for å finne påstander om at det er teknisk umulig å tidskorrigere lyden slik at man ender opp med en respons som har konstant group delay. Dette hevdes også av folk som burde vite hva de snakker om. Så finner man en rekke påstander om at - ja, det er mulig men ikke ønskelig. Og så finner man også påstander om at det er mulig og ønskelig. Ikke her på HFS - her har nok yours truly bidratt til vaksinering mot slik overtro 8)
For å ta et annet: Dette med flerpunktsløsninger og størrelse på sweetspot. Her er det også betydelig sprik som også går langt inn i forskningen. Det er vitenskapelig dokumentert - både med målinger og subjektive tester at det går an å lage korreksjonsfiltre basert på måling i ett punkt - som gir bedre lyd andre steder i rommet. Hvis man benytter adekvate filtreringsteknikker så klarer man i meget stor grad å filtrere vekk de lokale forskjellene, og sitter hovedsaklig igjen med fellesnevnerne. Men Audyssey kara gikk like vitenskapelig til verks da de forsket på og publiserte - og patenterte en løsning der man kunne overkomme de problemene som oppstår når man korrigerer i ett punkt (i den grad de ikke kan elimineres på andre måter
).
Det er mange som i tide og utide gjentar at når man korrigerer slik at det låter bra i ett punkt, så vil det låte dårligere andre steder. Det er kanskje sant med noen løsninger men ikke med alle. Det kommer an på hvordan filtrene blir generert. Som tidligere nevnt; Audiolense kommer snart med et en flerpunktsløsning. Fordi det er mange som spør etter det. Jeg tror det vil ha en positiv effekt i hjemmekinoen, men ikke på den skalaen som det ofte blir presentert. Det er fortsatt langt ned på lista mi over hva som er viktigst når man skal lage god lyd.
Det er ingen tvil om at det kan være betydelige kvalitetsforskjeller på ulike filtre - selv om det bare er en rekke med dumme tall. Min første Tact ble kjøpt brukt av en som er her på HFS. Den hadde klasse A rating i Stereophile, så da skulle den vel klare å regne seg fram til riktig filter? Denne Tacten var ekstremt kilen på høyttalerplassering. Store plasseringsproblemer skulle overvinnes før de lydmessige fordelene var større enn ulempene. Dette var definitivt en korreksjon med bismak i mitt oppsett. Dette var Tact 2.0. Så kom det en ny generasjon fra Tact med nytt målesignal og nye algoritmer for generering av korreksjonsfiltre. Jeg ofret en haug med dollars på oppgradering. Hva skjer? Jo - nå er ikke korreksjonen like kilen lengre. Og det låter bra! Det falske flutterechoet som jeg av og til fikk med forgjengeren er borte, og det låter i det hele tatt mye mer troverdig. En liten antydning til komprimering der det ble korrigert mest, men totalt sett et svært tilfredsstillende resultat. Så godt at jeg fortsatt kan kose meg med Tact-korrigert lyd. Filtrene er lagd av det samme stoffet som de var før oppgraderingen. Poenget mitt er enkelt: En tallrekke som skulle korrigere frekvensresponsen er erstattet med en annen tallrekke som skulle gjøre akkurat samme jobben. Og lydvaliteten i den nye korreksjonen er betydelig bedre.
Filtre lagd av forskjellig software låter ikke likt. Det er ingen fasit for hvordan man skal lage gode filtre. Var det så enkelt, hadde Tact knekt koden i første forsøk. Mitt første møte med Tact var deres 2. eller 3. forsøk, og den fikk klasse A rating i Stereophile. Men 2.0s /2.2x var altså så mye bedre at det var nesten ikke til å tro.
Hva skjer når man erstatter Tact sin målemetode med et sine log sweep? Man får et litt annet måleresultat. Man får en måling med svært bra signal/støy forhold som gir et presist bilde av systemets impulsrespons - dvs både frekvensrespons og timing. Og man får en presis måling av den dypeste bass man måtte ønske å måle. Vel og merke forutsatt at man har måleutstyr der utgang og inngang jobber i takt, og der det ikke skjer resampling på den ene eller andre siden. Målingen har betydning. Det er det som blir målt som blir korrigert. Vel - noe av det i alle fall. For noe av den egentlige kunsten med lykorreksjon er å finne ut hva som ikke skal korrigeres.
Men måling er ikke alt. Det er flere algoritmer - tekniske løsninger og priorieteringer - i alle korreksjonsløsningene - som har stor betydning for hva slags egenskaper korreksjonsfilteret får. Tact har som sagt hatt betydelig framgang på denne fronten. Jeg VET med sikkerhet at de tekniske forskjellene mellom Tact, Lyndorf, Audyssey, DRC og Acourate er betydelig på mange områder. OG vi snakker om forskjeller som vil komme til uttrykk i korreksjonsfiltret. Men før vi forlater målingene kan vi jo se på multimålingene til Lyngdorf og Audyssey.
Det kan som en kuriositet nevenes at Tact benyttet flerpunktsmålinger i min første Tact-enhet. Så gikk de vekk fra det. Det betyr ikke at det ikke har noe for seg, men de klarte i alle fall å forbedre filterkvaliteten betydelig ved å gå vekk fra flere målepunkter. Lydkorreksjonen til Tact har et relativt bra renomme fortsatt, men etter skilsmisen med Lyngdorf, er det vel helst i USA det skjer noe på den fronten. Lyngdorf og Audyssey benytter begge flerpunktsmålinger, men de benytter dem på forskjellig måte. Lyngdorf sin måte å filtrere målingen på er en form for modifiserte gjennomsnittsberegninger av mange målinger. Gjennomsnittet blir glatt, omtrent på samme måte som når man gjør 1/6 oktavs filtrering eller tilsvarende. Vel og merke hvis man har et visst antall målinger. Jo flere målinger jo glattere blir det. Men hvis man foretar en måling med Lyngdorf som har en atypisk bass peak f.eks - så kan denne målingen påvirke lyden i sweet spot negativt. Dette kan man se hvis man studerer kurvene i ett av deres white paper.
Audyssey cluster-analyserer de ulike målingene. Så leter de opp en representativ måling per cluster. Til slutt lager de en virtuell måling som speiler representantene. Den siste er basis for korreksjonen.
Enten man benytter en eller flere målinger så må den bearbeides før man kan lage korreksjon. To av Audyssey-kara har nylig skrevet et paper der de mener å dokumentere at 1/32 oktavs filtrering (om jeg husker rett) gir bedre basis for korreksjon i bassen enn de vanlige 1/3 oktavs og 1/6 oktavs. Dette høres ikke galt ut. Og de hadde neppe skrevet paperet om de mente at 1/3 oktav eller 1/6 oktav var helt greit. Så er det jo litt hvordan man gjør dette også. Vi har jo alle sett disse stolpediagrammene der man har 1/3 oktavs glatting - der hver stolpe er 1/3 oktav bred. Ikke særlig presist spør du meg! Men slike forskjeller påvirker filtrene.
DRC, Audiolense og Acourate benytter frekvensavhengige målevinduer. Stikkordet: "Frequency dependant" er en viktig fellesnevner mellom disse tre pc-baserte løsningene. Dette er bra, for hørselen vår er også frequency dependant på mange måter. Den er logaritmisk i frekvensdomenet - og hvordan vi oppfatter timing er også frekvensavhengig i noe grad. Men selv om de tre PC-baserte jeg trekker fram her er mer like enn ulike når man sammenlikner med andre løsninger, så er det også betydelige innbyrdes forskjeller. Det går på når og hvordan man anvender frekvensavhengige vindusfunksjoner og helt ned til algoritmene der filtreringen foregår.
Generelt sett-dette å finne metoder som samsvarer bra med hvordan vi perseperer lyd er svært utfordrende - både psykoakustisk og matematisk. Man kan trygt anta at stort sett alle konkurrerende korreksjonsløsninger vil tolke den ukorrigerte målingen forskjellig, selv om de skulle bli foret med identiske målinger.
"Så lange filtre som du behøver" er en annen fellesnevner. Ofte har filterlengde stor betydning, særlig i bassen. Det er ingen hemmelighet at dette er en av flaskehalsene i surroundreceivere der DSP-kapasiteten har så mange arbeidsoppgaver at man må nøye seg med korte filtre. Det er heller ingen hemmelighet at Audyssey har spart indrefileten sin når de har lisensiert ut korreksjon til surround-reciever produsentene. Men når jeg ser noen av kurvene i ARC så lurer jeg på om filtrene er i korteste laget for optimal basskorreksjon. Synes det dukker opp mistenkelige skrukker rundt 100 Hz i forhold til den perfekte snorrette etter-korreksjonen som man ser lengre oppover. Den Tacten som jeg har stående - den har også litt å gå på når det gjelder kontroll i de nederste oktaver. Og en del å gå på når det gjelder transparens.
Hvis filteret er for kort så får man kanskje ikke full uttelling i bassen. Men hvis filtrene er lagd med SOTA algoritmer så skal de kunne gi entydige forbedringer og ingen forverringer i lyden. Min første Tact var langt fra dette. Det som skjer under overflaten har stor betydning. Forskjeller som er vanskelig å dokumentere uten at man går grundig og målemessig tilverks gir lydmessige forskjeller. Eksempelvis hvordan man filtrerer målingen før man genererer korreksjonsfilteret. Og hvordan man eventuelt preparerer korrreksjonsfilteret før det er helt ferdig. Og bugs. Og her som mange andre steder: The devil is in the details.
Så har vi et område der det er en nesten en paradigmatisk forskjell mellom DRC, Audiolense og Acourate på den ene siden, og Audyssey, Tact, Lyngdorf og ARC. Med de første er det nemlig mulig å gjøre ekte korrreksjon i tidsdomenet. Og de fleste som har denne muligheten benytter den. Jeg har ikke sett noen DRC-baserte eller Acourate baserte korreksjoner som går like langt som Audiolense her. Hvorfor de ikke gjør det vet jeg ikke. Men jeg vet at det av og til gir betydelig lydforbedring å rydde mye opp i tidsdomenet - langt opp i mellomtonen og for et betydelig tidsvindu. Lyngdorf (og Audyssey?) har hevdet at dette er en dårlig ide, og leverer ren frekvenskorreksjon i stedet. Hvis de skulle ombestemme seg så må de sannsynligvis gjøre om flerpunktsmålesystemene sine, for det å lage en flerpunktsbasert impulsrespons er en helt annen øvelse enn å lage en flerpunktsbasert frekvensrespons.
Jeg har ikke evaluert det beste og nyeste fra noen av disse. Det jeg vet om hvordan de låter er i stor grad rykter og brukererfaringer på nettet i likhet med andre her på HFS.
Det er forøvrig ting som tyder på at jeg ikke er den eneste som synes det er vanskelig å designe gode korreksjonsløsninger. Jeg tenker da på Microsoft sin lydkorreksjon i Vista. Den ble lansert rett før jeg hadde Audiolense betaen klar. Jeg må innrømme at det kostet noen netter med søvn. Hvem kan konkurrere mot Microsoft når de plukker eksperter fra øverste hylle? Allede mens Vista var i beta ble det hevdet fra Microsoft hold at denne korreksjonsløsning på et par områder var bedre enn Tact. De hevder det kanskje fortsatt, men jeg har enda ikke funnet noen brukserfaringer med substans som er i nærheten av å bekrefte at dette fungerer. Derimot finner man mange vitnesbyrd om syntetisk lyd, skjevsentrert lydbilde og så videre.
Verden har gått framover siden min Tact. Men den har definitivt ikke konvergert til et punkt der lydkorreksjon er lydkorreksjon. Alle leverandører (som ikke har lisensiert inn en løsning) har sin egen løsning og det er ingen grunn til å anta at ulike korreksjonsløsninger låter likt. Det er betydelige tekniske forskjeller. Og mange av forskjellene går rett på lydkvaliteten.
PS:
Gratulerer med dagen