Forresten, har noen tenkt over at de to kablene som ble testet i VG har radikalt ulike elektriske egenskaper og at de forskjellene testpersonene mente å høre stemmer brukbart overens med hvilken frekvensgang man ville forvente å få gjennom hver av kablene?
I det ene hjørnet, en Transparent Ultra til 30k, komplett med mystiske bokser med nettverk i. De nettverkene er en induktans i serie med signalet og et Zobel-filter (resistans + kapasitans) mellom pluss og minus. Komponentverdiene varierer sikkert litt mellom forskjellige modeller av kablene, men 2,5 uH, 31,7 ohm og 1 nF skulle komme ganske nær. (Tilsammen koster sikkert de komponentene en hel tikroning.) Et slikt nettverk vil rulle av de høye frekvensene litt, ut fra en teori om at båndbreddebegrensede kabler låter best.
http://www.instructables.com/id/How-to-make-a-Transparent-Audio-Reference-XL-Speak/
I det andre hjørnet, Clas Ohlson uten filter.
Hvilken bombe: Testpersonene hørte mer "nyanser og rom" gjennom kabelen uten filter, og syntes den låt "klarere". Logisk nok, siden den ikke ruller av frekvensgangen rett over 10 kHz. Det
går jo an å ta den testen til inntekt for et synspunkt om at "ja, det er hørbare forskjeller mellom høyttalerkabler, og ja, de hørbare forskjellene stemmer overens med de elektriske egenskapene". Score one for conventional wisdom, liksom.
Eneste feilen med den Clas Ohlson-kabelen var at den bare kostet 69 kr, så da er det i stedet klart at hele konseptet med blindtest må være suspekt.