Jeg har gjort meg noen tanker rundt dette med innspillinger.
Altså hva vi gjerne vil ha gjengitt på en tilfredstillende måte i heimen.
Jeg skumleser listene som blir lagt ut i TIDALtråden hvor hensikten er å presentere låter med god lyd på Tidal.
Jeg prøver ei låt her og der. Tidal/strømming er fantastisk!
Snuser rundt etter gull, og noe er det, men også mye pukk og gråsten. I noen tilfeller plastikk.
I likhet med ulik oppfatning av hva som er bra lyd fra et musikkanlegg, er vi også temmelig ulike når det kommer til hva som er gode innspillinger.
Jeg undrer meg over hvor lite innspillinger blir vektlagt hos mange når ulike anlegg og utstyr blir bedømt og vurdert.
Det er oftest mye større lydmessig forskjell på innspillinger som blir avspilt enn utstyret det blir reprodusert på!
Det er klart det er stor forskjell på f.eks forsterkere, men jeg våger den påstanden at det er mye større forskjell på ulike album.
Hvis man tar et eksempel med vinylplater;
-det kan til og med være større forskjell på ulike versjoner og pressinger av
samme album enn det er på ulike forsterkere.
Dette gjelder forsåvidt CD, filer og tape også.
Etterhvert finnes mange album i forskjellige masteringvarianter:
-kjempestor forskjell i noen tilfeller!
Hva folk anser som god lyd er også bemerkelsesverdig. Det er veldig forskjellig.
Noen er fornøyd bare innspillingen har nok trøkk i bassområdet.
Noen må ha glitter og stjernedryss i diskantområdet for å føle lykke.
Andre foretrekker å nærmest "sitte inni instrumentene" og ha hele stua stappfull av f.eks piano.
Stemmer og instrumenter så store som hus er imponerende.
Masse effekter med bikkjer som boffer, biler som skrenser, tog som tøffer over scena fra den ene kanalen til den andre osv.
Jeg er en av de få (!?) som leser HiFi-magasiner her på HFS.
Bl.a. har jeg glede av tidligere nevnte HiFi News som egentlig heter HiFi News
& Record Review.
Det siste RECORD REVIEW, er et stort pluss og i mange tilfeller har jeg funnet skiver som er gode både innholdsmessig musikalsk, og teknisk godt laget innspillingsmessig.
Det refereres også til spesielle innspillinger ved omtale/tester av komponenter/utstyr.
Hvis man så har disse samme innspillingene sjøl, da kommer en ny dimensjon inn i (lyd)bildet.
Det kan være både interessant , lærerikt og moro når det refereres til noe du kjenner fra ditt eget oppsett.
Nå er det kommet en ny slik refeanse, som ennå ikke på plass her i Blåskogen.
Det dreier seg om Eleanor McEvoy`s siste utgivelse. Albumet
NAKED MUSIC.
Naked Music er utgitt i februar i år.
McEvoy er en av Irlands mest folkekjære artister. Dette er hennes 12.studioalbum.
Her i Norge er hun mest kjent for sin medvirkning på albumtitlene
A Womans Heart.
Det spesielle er at det er spilt inn i studio som en liveforestilling uten noe pålegg eller outtakes av noe slag.
Det er kun McEvoy med akustisk gitar,eller a capella som framfører et knippe av sine beste sanger fra tidligere i karrieren.
Det sies at det er som å ha dama i rommet hvis avspillingsutstyret er i orden.
Å ha dama i rommet, -det kan vi like...
Den er bestilt!
(på vinyl
)
..another truly high fidelity studio ‘live’ recording one that takes ‘minimalism’ to a whole new level. It proves, again, that all you need to make a great record is the singer, and the song And she does just that with an acapella version of ‘The DJ’ (lifted from her 2004 album Early Hours) where she impressively carries the melody with just her vocals...But in its own right, the gentle, whiskey drinking, candle watching music of Naked Music is hard to fault. Few could compare under the glare of such a bright spotlight. Eleanor shines.
A no-brainer: take a singer adored by audiophiles for all the right reasons-great music and great recording....'The DJ' - in a cappella - is a track that will make any hi-fi sound incredible. A display of emotion and intimacy as naked as the title suggests, this CD happens to sound astonishing, too.[2]
Quietly set, sparse and rewarding, "Naked Music", Eleanor McEvoy