Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.705
    Antall liker
    7.947
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Det er slett ikkje alltid folk med innvandrarbakgrunn som har vanskelegast for å motivere seg......

    Det var protestar i 1736 då obligatorisk skule (lesing, for å kunne forstå katekisme, slik at ungdomen kunne konfirmerast) vart innført. Men det gjekk mest på at foreldra trengde ungane heime til hjelp. Undervisninga var ganske enkel på denne tida (i mi heimkommune var fyrste investeringa på skulebudsjettet til eit spann, slik at læraren kunne hente sand. Dette vart tømt på eit bord, slik at ein med fingeren kunne teikne bokstavar, og lære lesekunsten) Etter kvart vart stadig meir stappa inn i skulen, og årsak-verknad betre/meir undervisning - meir komplekst samfunn utvikla seg symbiotisk. Dei som er tre år eldre enn meg, kunne greie seg med 7 års obligatorisk skule, medan eg måtte ha 9 år, i tillegg til at eg var priviligert, og fekk gå på gymnas. Dei fleste gjekk yrkesskule eitt eller to år.
    Reformarbeidet har berre helde fram, og vi tok hoppet til 10 år, og i praksis minst to års vg. Utan at eg er heilt overtydd om at kvaliteten har auka. Trur vi har nådd eit slags metningspunkt for kor mykje/lang undervisning gjennomsnittsungdomen kan ta til seg. Eg har meir tru på å få folk ut i arbeidslivet, og så syte for å etterutdanne, i tråd med praktiske behov. Det er berre det at jobbmarknaden endrar seg så innmari. Heile yrkesgrupper forsvinn. Då vert det vanskeleg å utdanne seg med tanke på framtida.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Mange innvandrere som gjør det bra. Indere og vietnamesere utmerker seg spesielt positivt, men i den ande ende av skalaen helt på bunn finner du pakistanere og somaliere og slikt, og alle de afghanske unge menn som er blitt sparket ut hjemmefra av familien og sendt til Europa slik at de skal bli vårt problem. De første er gjerne respektfulle, arbeidsomme og interesserte i å forsørge seg selv men de siste gruppene er mer enn fornøyd med å leve på stønad og til nøds svindle litt med en uerklært bijobb som drosjesjåfør. Med slike ambisjoner så er det klart at det å lære noe som helst på skolen, inkludert å snakke rent, har liten prioritet. Slike holdninger skaper jo problemer. Så innvandrere er slett ingen homogen gruppe. Vi må sortere dypere for å luke ut problemene.

    La svenskene få de araberkulturelle så kan de oppegående innvandrerne helle komme til Norge.
     
    C

    Cyber

    Gjest
    I en tid der ynkelighetskulturen, identitetspolitikken og snøfnuggmentaliteten sprer seg som en epidemi er det godt å se at ikke alle er tilhenger av dette kulturelle forfallet og den nye svenskheten.

    ----


    Denne uken troppet hundrevis av lærere opp foran Stortinget for å støtte Malkenes og forsvare ytringsfriheten. Midt blant dem var Rita Helgesen, som i sin appell snakket om ytringsfrihetens trange kår i skolen og det hun beskriver som et «absurd vidt krenkelsesbegrep».

    https://www.nettavisen.no/nyheter/i...-fatt-feste-seg-i-norsk-skole/3423492296.html

    Og litt om annet fra en oppegående dame:

    - Hva med retten til videregående opplæring og at «alle» skal gjennom videregående skole nær sagt uansett motivasjon eller utfordringer?

    - Videregående skole er i prinsippet frivillig, men i praksis så godt som obligatorisk. 98 prosent av alle ungdommer går der. Alle har krav på å komme inn på ett av tre ønsker. Det skjer ofte at ungdom som ikke har bestått ungdomsskolen kommer inn på videregående. Med et slikt utgangspunkt må det bli vanskelig. Vi svikter mange av disse ungdommene ved å ta dem inn i videregående skole i vanlige klasser. Selv har jeg hatt elever i norsk som knapt kan lese og skrive. Noen av dem hadde kort tid bak seg i Norge, men skulle inn og følge en vanlig klasse. Det blir jo umulig når de faktisk ikke forstår hva vi sier.
    Alle består ungdomsskolen så sant de kan kommunisere på norsk.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Alle består ungdomsskolen så sant de kan kommunisere på norsk.
    Joda, men selv om du ikke kan stave KEBAB på norsk så blir du likevel midlt innkvotert slik at du tas med videre uansett hvor analfabet og forstokket du er. Så blir det lærerens problem på VGS å ta hånd om dem som er puttet inn i klassen selv om de mangler alle kriterier for å være der annet enn å tilhøre en "svak gruppe". "Alle skal med" vet du. Jeg klander ikke dem som blir plassert på at alt for høyt nivå for dem, det må være så frustrerende at det eneste utløpet man kan finne er depresjon, rus eller sabotasje siden dette er umulig å mestre. Men dette er den stupide likhetstanken og enhetsskolens verste utslag.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Når ein har obligatorisk 10-årig skule, må ein ta vare på alle.
    Elles er det ikkje gøy med sjetpåseretorikk. Å lage nedrakkande, nye substantiv er ikkje nødvendigvis god argumentering, Deffe.
    Meh, putt analfabetene og araberne i en egen kategori og tren dem opp uavhengig av resten av skolevesenet. Kanskje det kan bli noe av noen av dem også. Men det kommer stadig tilbake til mitt ankepunkt. Del elevene inn etter evner, kunnskap og karakterer og ikke etter alder, kjønn eller identitetspolitisk gråtegruppe.

    Igjen del elevene etter kunnskapsnivå, modenhet og ambisjoner og ikke bare etter alderstrinn, inkludert påtvungne myke innkvoterte .
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.705
    Antall liker
    7.947
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Når ein har obligatorisk 10-årig skule, må ein ta vare på alle.
    Elles er det ikkje gøy med sjetpåseretorikk. Å lage nedrakkande, nye substantiv er ikkje nødvendigvis god argumentering, Deffe.
    Meh, putt analfabetene og araberne i en egen kategori og tren dem opp uavhengig av resten av skolevesenet. Kanskje det kan bli noe av noen av dem også. Men det kommer stadig tilbake til mitt ankepunkt. Del elevene inn etter evner, kunnskap og karakterer og ikke etter alder, kjønn eller identitetspolitisk gråtegruppe.

    Igjen del elevene etter kunnskapsnivå, modenhet og ambisjoner og ikke bare etter alderstrinn, inkludert påtvungne myke innkvoterte .
    Dette prøvde vi på 70-talet. Fiasko.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    14.954
    Antall liker
    11.358
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Jeg underviste et særfag i VG2 Yrkesfag fra -88 til -96. DEt var opptil 200 søkere til 12 plasser, så snittet på de som kom inn var høyt. På enkelte prøver hadde jeg stor problemer med å forstå det som burde vært norsk....
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    13.723
    Antall liker
    9.350
    Sted
    Trondheim
    Når ein har obligatorisk 10-årig skule, må ein ta vare på alle.
    Elles er det ikkje gøy med sjetpåseretorikk. Å lage nedrakkande, nye substantiv er ikkje nødvendigvis god argumentering, Deffe.
    Meh, putt analfabetene og araberne i en egen kategori og tren dem opp uavhengig av resten av skolevesenet. Kanskje det kan bli noe av noen av dem også. Men det kommer stadig tilbake til mitt ankepunkt. Del elevene inn etter evner, kunnskap og karakterer og ikke etter alder, kjønn eller identitetspolitisk gråtegruppe.

    Igjen del elevene etter kunnskapsnivå, modenhet og ambisjoner og ikke bare etter alderstrinn, inkludert påtvungne myke innkvoterte .
    Dette prøvde vi på 70-talet. Fiasko.
    Ja, jeg hører at de sier det. Jeg opplevde det ikke slik. Jeg gikk i ungdomsskolen da, og det fungerte veldig bra for oss. Jeg oppfattet ikke at noen mislikte det.
    Det er forøvrig litt interessant å se at mange skryter av et prosjekt de har hatt gående en stund på en vgs her, der de gjør en screening av alle elevenes mattekunnskapene når de starter i 1. klasse og plasserer dem i forskjellige grupper etter hvilket nivå de ligger på. Altså egentlig det samme systemet man brukte den gangen, men basert på en test (ikke hva eleven velger) og man kaller det noe annet.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Ja det er jo det viktige. Siden man ikke kan gi hver elev privat og eksklusiv utdanning så er det nest beste å gruppere elevene etter kunnskap, ferdigheter og intelligens. Slikt kan enkelt testes. Dette vil være til alle elevers beste, også de som sliter med et fag og henger etter. De har like lite utbytte av undervisning som går dem over hodet som de flinke har av å måtte kjede seg gjennom selvfølgeligheter på lavt nivå. Da går de på tomgang og blir uinteresserte og ser etter andre stimuli.

    Jeg skulle ønske at det var lagt mer vekt på slikt og at målet blir at elevene skal bli den beste versjonen av seg selv og ikke bare lik alle andre. Enhetsskolen er en fiaskotanke som ødelegger oppveksten for alle andre enn de mest A4 og middelmådige blant oss. Vi må være villig til å innse at det er bedre å gi elever undervisning utifra kunnskap og evner og ikke bare etter alder. Denne patologiske frykten for "forskjeller" er noe som må lukes bort fra skolevesenet, selv om det er mange myke frøkner (av begge kjønn) som sikkert vil stritte i mot.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.705
    Antall liker
    7.947
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Kursplaninndelinga var ei velsigning for dei som heldt ambisjonane gjennom heile ungdomsskulen. Lettare å undervise på kursplan 3 var det nok også. Men dei som hamna på kursplan 1 og 2 gjekk det ikkje så bra med, og dei skulle no ha seg jobb, dei også.

    Individuell nivådifferensiering er obligatorisk i dag. Om ein lukkast med dette, er ein annan sak. Det fine med vgs, er at det har skjedd ei slags "kursplandeling" gjennom val av linje. Men i barne- og ungdomsskulen må alle gå. Difor må der også vere plass til alle.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Kursplaninndelinga var ei velsigning for dei som heldt ambisjonane gjennom heile ungdomsskulen. Lettare å undervise på kursplan 3 var det nok også. Men dei som hamna på kursplan 1 og 2 gjekk det ikkje så bra med, og dei skulle no ha seg jobb, dei også.

    Individuell nivådifferensiering er obligatorisk i dag. Om ein lukkast med dette, er ein annan sak. Det fine med vgs, er at det har skjedd ei slags "kursplandeling" gjennom val av linje. Men i barne- og ungdomsskulen må alle gå. Difor må der også vere plass til alle.
    Klart det skal være plass til alle. Alle skal jo få skolegang, men det er ikke riktig at alle skal få undervisning på samme nivå. Noen er mer eller mindre analfabeter og han knapt forstå norsk, mens andre barn kunne kortet ned barne og ungdommskolen til havt tid og likevel fått med seg mye mer enn de fleste. Barn er ikke sauer og bør ikke behandles slik heller.

    Tester, prøver og en læreres generelle vurdering av en elevs nivå bør bli utgangspunkt for neste års klasse og nivå. Ikke bare alder. Fag bør undervises på forskjellige nivåer og man bør ikke være redd for å blande elever fra forskjellig alderstrinn. La faglig fremgang være kriteriet for neste trinn og ikke bare alder.

    Ser at det kan være vanskelig på mindre skoler, men ... på de miste skolene var det jo faktisk elever fra forskjellige klassetrinn i samme rom. Men de fikk forskjellige oppgaver og oppfølgning likevel.

    Innfør karakterer og vurdering fra 1. klasse så har man et godt verktøy å jobbe videre med for å utvikle et bedre undervisningssystem i Norge. Når barnehagen er over så starter skolen og den skal og bør fokusere på annet enn bare lek, kos og sosialisering.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.705
    Antall liker
    7.947
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Karakterar frå 1.klasse er vel ein dårleg vits. Vi har gode vurderingsmetodar som gjev langt meir spesifikk informasjon om den utviklinga til eleven enn eit tal. Men dette med små skular og ueinsarta samansette grupper fungerer veldig fint. https://www.utdanningsnytt.no/debat...atet-overser-65000-elever-i-norsk-grunnskole/
    Problemet er at styresmaktene ikkje berre ignorerer, men direkte utryddar dette skuleslaget. Eg har jobba slik i 16 år, og har fleire gonger sett korleis dette fungerer optimalt når undervisninga planleggjast ut frå føresetnadane. Men å forsøke stordrift a la fulldelt skule på slike skular med 20 - 80 elevar brukar å gjere, er ikkje noko vidare. Problemet er at ein i lærarutdanninga ikkje lærer noko om aldersblanding/fådeling, men får inntrykk av at alle skular er store. Slik vert det nok også, om skulepolitikarane durar fram slik dei stamnar.
     
    C

    Cyber

    Gjest
    Innfør karakterer og vurdering fra 1. klasse så har man et godt verktøy å jobbe videre med for å utvikle et bedre undervisningssystem i Norge. Når barnehagen er over så starter skolen og den skal og bør fokusere på annet enn bare lek, kos og sosialisering.
    Det viser seg vel at man lærer mye mer av konkret tilbakemelding, det å stå i et løp med vurdering og rettledning enn å få et tall mellom 1 og 6 hver gang man har gjort eller produsert noe.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Innfør karakterer og vurdering fra 1. klasse så har man et godt verktøy å jobbe videre med for å utvikle et bedre undervisningssystem i Norge. Når barnehagen er over så starter skolen og den skal og bør fokusere på annet enn bare lek, kos og sosialisering.
    Det viser seg vel at man lærer mye mer av konkret tilbakemelding, det å stå i et løp med vurdering og rettledning enn å få et tall mellom 1 og 6 hver gang man har gjort eller produsert noe.
    Karakterer kan jo selvsagt ikke er erstatte annen tilbakemelding på arbeid og oppgaver. Man kan jo ha begge deler samtidig. Men det er jo også greit at barna tidlig lærer seg at det er lurt å legge flid i det hele og at mye av læringen avhenger av deres egen innsats. En karakter som komplimenterer vurderingen vil nok være nyttig og en grei pekepinn på hvordan det går i forhold til hva som forventes, og hvor forbedringspotensialet er størst.

    Hvilke karakterer de går ut med når skolen er over er jo helt avgjørende for deres videre muligheter her i livet og det å kunne velge yrkesvei selv, så det er nok bra at de lærer seg så tidlig som mulig at det lønner seg å strebe etter gode karakterer. Videre vil det være et godt verktøy for en av mine kjepphester, at klassedeling og undervisning skal skje på ferdighetsgrad og ikke bare på alder slik at elevene best mulig kan få en undervisning tilpasset deres nivå, evner og intelligens. Jeg vet det er kontroversielt å tenke slik, men jeg er helt overbevist om at de vil gi en bedre skole og bedrer læring for elever på alle nivåer. Det å gryte sammen tilnærmet analfabeter og evneveike i samme klasse som barn som kanskje begynte å lese leksikonet i toårsalderen og så legge nivået sånn midt i mellom en plass er ødeleggende for alle. (for å overdrive en liten smule)
     
    Sist redigert av en moderator:
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    En interessant sak.

    https://www.nrk.no/vestfold/mor-fortviler-over-laerernes-behandling-av-sonnen-1.14111721

    Det kritiseres voldsomt at en urokråke får konkrete tilbakemeldinger fra læreren, og foreldre som parerer med kanskje kanskje diagnoser på alt mulig. Om eleven av en eller annen årsak er på feilt nivåtrinn for undervisningen så .. er løsningen mer "stakkars deg" eller å hjelpe elever over til et nivå der han eller hun henger med og faktisk lærer noe! i stedet for bare å være en malplassert maskot for enhetsskolen?
     

    HC

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    02.05.2002
    Innlegg
    4.120
    Antall liker
    2.616
    Torget vurderinger
    16
    En interessant sak.

    https://www.nrk.no/vestfold/mor-fortviler-over-laerernes-behandling-av-sonnen-1.14111721

    Det kritiseres voldsomt at en urokråke får konkrete tilbakemeldinger fra læreren, og foreldre som parerer med kanskje kanskje diagnoser på alt mulig. Om eleven av en eller annen årsak er på feilt nivåtrinn for undervisningen så .. er løsningen mer "stakkars deg" eller å hjelpe elever over til et nivå der han eller hun henger med og faktisk lærer noe! i stedet for bare å være en malplassert maskot for enhetsskolen?
    Løsningen kan i hvert fall ikke være en slik tilbakemelding. Kan det overhode komme noe positivt ut av en slik remse med kritikk? At gutten utagerer kan sikkert ha sammenheng med at han ikke mestrer skolen, noe han nok er klar over uten å få noe slikt i trynet.

    Hva mener du forresten med "maskot for enhetsskolen"? Så vidt jeg vet har man krav på tilpasset undervisning, og der mine barn har vært elever kjenner jeg til flere elever som har spesielle opplegg grunnet dysleksi og lærevansker.
     

    JORFIN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    22.09.2004
    Innlegg
    1.765
    Antall liker
    15
    Torget vurderinger
    22
    En interessant sak.

    https://www.nrk.no/vestfold/mor-fortviler-over-laerernes-behandling-av-sonnen-1.14111721

    Det kritiseres voldsomt at en urokråke får konkrete tilbakemeldinger fra læreren, og foreldre som parerer med kanskje kanskje diagnoser på alt mulig. Om eleven av en eller annen årsak er på feilt nivåtrinn for undervisningen så .. er løsningen mer "stakkars deg" eller å hjelpe elever over til et nivå der han eller hun henger med og faktisk lærer noe! i stedet for bare å være en malplassert maskot for enhetsskolen?
    ja slike saker er interessante. barnet går i ungdomsskolen og har altså gådd i minst 8 år på skolen, og får fortsatt ikke nødvendig hjelp, dette burde være pinlig for kommunen.
    Det er desverre ikke uvanlig at man tilskriver problemene til barnet istedenfor å gjøre tiltak, utfra hva læreren skriver og hvilke holdninger som mest sannsynlig ligger bak er det mest sannsynlig ikke gjort ett eneste tiltak for å forbedre situasjonen, annet enn å skylde på barnet.

    Sent fra min SM-G965F via Tapatalk
     

    Gubra

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.08.2004
    Innlegg
    2.998
    Antall liker
    724
    Ja det er jo aldri ungen ( og foreldrene) som har skylda.
     

    Bx

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.08.2005
    Innlegg
    8.875
    Antall liker
    4.315
    Det er 50% korrekt. Det er aldri ungen som har skylda.
     

    JORFIN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    22.09.2004
    Innlegg
    1.765
    Antall liker
    15
    Torget vurderinger
    22
    Ja det er jo aldri ungen ( og foreldrene) som har skylda.
    holdningene til personene rundt et barn som sliter er faktisk av stor betydning i forhold hva de voksne som er rundt velger å gjøre. voksne som tilskriver barnet og foreldrene og diagnoser som årsaken til problemene gjør som regel lite tiltak som har dokumentert effekt for å endre på utfordringene og bruker heller aversive metoder for å prøve å håndtere problemet. at dette er lite fruktbart over tid er veldokumentert.

    Sent fra min SM-G965F via Tapatalk
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Ikke i Norge ennå heldigvis, men vi ser jo mer og mer av denne ynkelighetskulturen her hjemme også. Så kanskje om noen år?

    https://www.telegraph.co.uk/educati...-should-banned-intimidate-pupils-headteacher/

    Maths textbooks should be banned because they intimidate pupils, a leading girls’ school headmistress has said.

    Jane Prescott, head of Portsmouth High School said that students risk becoming anxious if they can see that their classmates are “galloping ahead” of them.

    --

    Her snakker vi til og med om gymnasnivå og ikke en barnehage for psykisk utviklingshemmede.
     
    C

    Cyber

    Gjest
    Ikke i Norge ennå heldigvis, men vi ser jo mer og mer av denne ynkelighetskulturen her hjemme også. Så kanskje om noen år?

    https://www.telegraph.co.uk/educati...-should-banned-intimidate-pupils-headteacher/

    Maths textbooks should be banned because they intimidate pupils, a leading girls’ school headmistress has said.

    Jane Prescott, head of Portsmouth High School said that students risk becoming anxious if they can see that their classmates are “galloping ahead” of them.

    --

    Her snakker vi til og med om gymnasnivå og ikke en barnehage for psykisk utviklingshemmede.
    Jeg tenker ofte motsatt, flott med noen racere i klassen som setter standarden. Og gode mattebøker er jo nesten avslapning når de er tydelige med gode eksempler. :)
     

    defacto

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.05.2016
    Innlegg
    5.245
    Antall liker
    2.676
    Sted
    Liten by
    En interessant sak.

    https://www.nrk.no/vestfold/mor-fortviler-over-laerernes-behandling-av-sonnen-1.14111721

    Det kritiseres voldsomt at en urokråke får konkrete tilbakemeldinger fra læreren, og foreldre som parerer med kanskje kanskje diagnoser på alt mulig. Om eleven av en eller annen årsak er på feilt nivåtrinn for undervisningen så .. er løsningen mer "stakkars deg" eller å hjelpe elever over til et nivå der han eller hun henger med og faktisk lærer noe! i stedet for bare å være en malplassert maskot for enhetsskolen?
    Hakk i plata, Deph? Prøve noe nytt snart?
     

    defacto

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.05.2016
    Innlegg
    5.245
    Antall liker
    2.676
    Sted
    Liten by
    Jeg tror vi skal spandere noen turer til Finland på Norske politikere.
    Kanskje vi kan sende en viss statsråd dit? Der klarer han vel ikke å gjøre noe skade...

    https://www.nrk.no/troms/xl/norsk-skole-gjorde-smarte-_alexander_-til-skoletaper-1.13463891

    Endelig fremgang
    I Norge får flere og flere unger spesialundervisning jo eldre de blir, mens i Finland er grafen motsatt. Og Mia Annelis erfaring er at selv om Alexander fikk spesialundervisning i Norge, ble det ikke formulert en målsetting om eleven skulle oppnå med spesialundervisningen.

    I Finland er dette noe av det første som skjer.
    Først fokuserer lærerne på at Alexander skal lære seg å lære. Han blir ikke målt på karakterer, men på innsats i timene. Ved middagsbordet forteller han at han liker at lærerne stiller krav til ham. I Norge følte han at de ikke hadde tro på at han kunne lære så mye, og da ga han opp selv.

    Men nå lærer han raskt og får gode tilbakemeldinger fra lærerne.
    De tar hensyn til at han er tryggere når han får presentere oppgavene muntlig, så til å begynne med slipper han de skriftlige prøvene.
    I stedet for tavleundervisning, fokuserer skolen på å lære elevene å finne gode kilder for å innhente kunnskap på internett og å lære kildekritikk. Det passer Alexander fint.

    Lærerne gir ham konkrete oppgaver han skal løse, dermed kan Alexander drive selvstudium i skolebiblioteket, der også andre elever sitter og jobber med sitt.
    Han tar ansvar for leksene, leverer oppgaver til rett tid og interesserer seg for fagene.
    Brikkene faller på plass for Mia Anneli. Alexander lærte seg jo mange ting på egen hånd mens de bodde i Tromsø.

    Skolearbeid på den finske skolen
    Fremskrittene kom fort da Alexander fikk individuelt tilpasset opplæring i Finland.
    Mye av kunnskapen om data plukket han opp selv, engelskkunnskapene ble også gode fordi han plukket opp ord og uttrykk fra filmer, spill, musikk og chatting med utenlandske venner.

    Det var lærdommen fra den norske skolen som ikke sank inn, kanskje fordi ingen hadde tatt hensyn til at han har en annen læringsstil enn de fleste andre elevene.
    Karakterheftet etter det første halvåret er oppløftende. Tre av åtte i noen fag, fire av åtte i andre. Han, som alltid har ligget nederst, nærmer seg gjennomsnittet!

    Et par måneder senere har snittkarakteren økt, nå har han flere seksere.
    Tilliten han får fra lærerne, gir ham stor respekt for dem. Dessuten har han fått seg venner.
    – Mamma, hvorfor flyttet du meg ikke fra den forrige skolen før, spør han en ettermiddag.

    Endelig opplever Alexander den suksessen han drømte om i første klasse.
     

    Daniel62

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    09.04.2014
    Innlegg
    2.545
    Antall liker
    785
    Ap's "koseskole" og Høyres prøve-karakter-prøve-karakter-skole mangler en dimensjon: at elevene (og foreldrene!) har respekt for læreren.
    Men det fordrer jo at lærerne og ledelsen tør å si nei; tør å si stopp, tør å være litt streng.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Seksåring: Nå tar leken slutt!
    Når eksemplet fra skolen som organiserer skoledagen med to timer sammenhengende frilek kommer opp på veggen, tar lærerne opp mobilen og tar bilde.

    REGINE NAGELHUS
    spesialpedagog

    Jeg holder metodekurs for pedagoger om leseopplæring. I vår kurset jeg lærere i de største byene i Norge. Korte, intensive læringsøkter avløst med timeplanfestede perioder med frilek er sentralt i metodekurset. Reaksjonene med å fotografere eksemplet fra skolen som gir sine førsteklassinger to timer sammenhengende frilek, sier meg at barns frie og spontane lek har for dårlige vilkår på mange skoler.

    Jeg tenker spesielt på førsteklassingen som 15 minutter ut i skoletimen lengselsfullt kikket ut av vinduet og spør: «Når får jeg ut og leke igjen?» Det er ofte gutter som spør. De ønsker seg ut til klatrestativet eller fotballbanen, eller ut til annen selvvalgt aktivitet.

    Når var det vi begynte å tro på at utbytte av læring ble større gjennom å holde 6-åringene opptil 90 minutter ved en skolepult? Hvorfor har vi begynt å tro på at lek planlegges, styres og måles er mer pedagogisk korrekt? Hvorfor lar pedagoger seg «fange» i et system som begrenser frileken for de minste i skolen?

    Det er ikke læreplanen som begrenser frileken. Politisk og administrativ jakt på bedre resultater på nasjonale og internasjonale målinger har fått skylden for at den frie leken har fått magrere kår i begynneropplæringen. Skolebygninger og klasserom gir ikke lenger like store muligheter til å veksle mellom pedagogstyrte aktiviteter og frilek innendørs. Skoledager organiseres med så korte pauser at de yngste elevene knapt rekker å kle på seg før skoleklokka ringer inn til en ny lang arbeidsøkt ved pulten. Mange lærere er flinke til å planlegge lekbaserte læringsaktiviteter i undervisningen, men denne type pedagogstyrt lek gir ikke samme mulighet til utfoldelse, selv-startet og fritt.

    6-åringene må bli sett
    Handlingsrommet for mer frilek for 6-åringene ligger tilgjengelig i gjeldende læreplaner. I alle fagplanene finnes det kompetansemål som gir rom for å bruke frilek som arbeidsmåte i begynneropplæringen. Det finnes skoler som lar barna leke spontant og fritt 1,5 time sammenhengende hver dag. Noen skoler tør å viske ut skillelinjene mellom fagene, og balanserer kompetansemål og antall timer i fag i et raust årsregnskap. Det var eksemplet fra en slik skole som fikk småskolelærere i hele Norge til å aktivere kameraet på mobilen sin.

    200 lærere som har brukt lesemetoden med korte arbeidsøkter avløst med lange perioder med frilek, har svart på en spørreundersøkelse om læringsutbytte når det gjelder bokstaver og lesing. 73,6 prosent sier at flere elever mestrer bokstavinnlæringen inne i klassen med denne metoden, 23,6 prosent sier at alle elevene mestrer.

    Oppskrift på en tragisk skolestart
    Hva skjer når førsteklassingene får leke fritt? Noen klatrer så høyt de tør, andre løper seg slitne på fotballbanen. Kunstnerspiren fordyper seg i tegningen med de mange detaljene, i dukkekroken lages det mat, og i legohaugen blir kjøretøy og byer bygd gjennom rollelek. Når elevene setter seg ved pulten sin etter frileken er motivasjonen og læringsgleden høyere, og konsentrasjonen varer lenger.

    På metodekurset i Oslo hadde en IT-student ved universitetet meldt seg på i ren nysgjerrighet. Da det gikk opp for ham at seksåringer sitter ved pulten sin med lærerstyrte aktiviteter sperret han øynene opp og utbrøt: «Sitte rolig i 90 minutter? Jeg på 23 år sliter jo også med det!»

    Argumentasjonen om mer frilek i begynneropplæringen kan man også finne hos FNs barnekomité. Komiteen har påpekt at det må skapes tid og rom for barn til å engasjere seg i frilek. Barns lek defineres av FN som «enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barn selv.»

    60 000 nye førsteklassinger setter seg for første gang ved skolepulten i disse dager. De må sikres en rett til å ta med seg frileken fra barnehagen og en rett til å leke spontant lengre enn friminutter avgrenset av skoleklokken.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.705
    Antall liker
    7.947
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Dette er heilt rett. Det var ein føresetnad at det skulle vere rom for leik då ein innførte eitt år tidlegare skulestart. Og det vart gjennomført også - i utgangspunktet. Diverre har skulen vorte meir og meir "skolsk", også på småskulesteget. Men heldigvis er det mange skular og pedagogar som gjer noko med dette.
     
    C

    Cyber

    Gjest
    Dette er heilt rett. Det var ein føresetnad at det skulle vere rom for leik då ein innførte eitt år tidlegare skulestart. Og det vart gjennomført også - i utgangspunktet. Diverre har skulen vorte meir og meir "skolsk", også på småskulesteget. Men heldigvis er det mange skular og pedagogar som gjer noko med dette.
    Jeg tror flere lærere bør tørre å gi elevene oppgaver de kan jobbe friere med og samarbeide med hverandre om en løsning på.

    Det er kjent kunnskap at det krever engasjement i det en skal jobbe med om man skal klare å jobbe tungt over litt tid. Hjernen vår er konstruert slik at den helst ikke vil tråkke for hardt på pedalene uten at noe oppleves som givende og viktig.
     
    Sist redigert av en moderator:

    Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.540
    Antall liker
    7.863
    Torget vurderinger
    0
    • Liker
    Reaksjoner: MML

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    14.954
    Antall liker
    11.358
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Uff! Klarte ikke å se gjennom hele klippet... det som er skremmende er at disse "kjendisene" faktisk er forbilder for svært mange av Internetgenerasjonen..... hvor den høyeste lykke som kan tenkes er å bli kjendis.... Akk ja, sa'n....
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.579
    Antall liker
    2.772
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Uff! Klarte ikke å se gjennom hele klippet... det som er skremmende er at disse "kjendisene" faktisk er forbilder for svært mange av Internetgenerasjonen..... hvor den høyeste lykke som kan tenkes er å bli kjendis.... Akk ja, sa'n....
    Ja, det er gjerne flere "tvillinger" out there enn vi liker å tenke og tro.......

    mvh
    Proffen
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    13.723
    Antall liker
    9.350
    Sted
    Trondheim
    Nå er vel ikke dette kjendiser, men de håper vel å bli det.
    Jeg så hele, og det er helt utrolig at det er mulig å være så totalt blåst.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Så så, det er bare den nye vin(d) som gjør seg gjeldende.

    La oss heller aldri glemme: de var ikke (nødvendigvis) født blåst.
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    13.723
    Antall liker
    9.350
    Sted
    Trondheim
    Og slik blir det når man absolutt skal ha et program som gjør alt. Hvorfor ikke bryte det opp i mange forskjellige program som gjør en ting godt? Hvorfor tror dere vi ikke har problemer med å bruke en smarttelefon? Der har man jo nettopp omfavnet ideen om mange små og optimaliserte program. Den dagen et program blir for stort trenger vi kurs og store hjelpefiler.
     
    • Liker
    Reaksjoner: ePi

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.002
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn