Mat, drikke og røyk Den STORE fettbløffen! Hva du ikke vet om fett...

[coolbiz]

Og, nei, kroppen trenger virkelig ikke karbohydrater via kosten.

Argumenterer du for intravenøst karboinntak eller for å være i en tilstand av konstant ketolyse?

 

[DIY_dude]

Whoa whoa, slow down. Jeg sier at kroppen ikke trenger karbohydrater via kosten. Karbohydrater er ikke essensielle næringsstoffer. Kroppen kan produsere de karbohydratene som er nødvendige for ulike prosesser. Når det gjelder energi er faktisk fett en mye mer gunstig energikilde. Problemet er at for de av oss som har vokst opp på mengder av karbohydrater så er kroppen fryktelig dårlig til å nyttegjøre seg fettet som en energikilde.

For oss som ikke er overvektige er det positivt med nøtter, bær og andre såkalte supermatvarer i moderate mengder.

Det er egentlig helt rikig at jeg ikke trenger noe backup for å si at rapsolje er dårlig. Det er jo bare å kjenne hvor ugudelig det smaker, så skjønner man at det ikke er ment for innvortes bruk.

 

[topline]

Resultatet viste at kolesterolnivået i blodet falt med 12 % når forsøkspersonene byttet fra vanlig smør til Vita hjertego’ margarin[/color]. Denne margarinen kommer både i liten og stor pakning; 370g og 570g.

Mvh.KW

Som Fedon Lindberg kommenterte en gang på lignende spørsmål; "so what"?

http://www.fedon.no/Fakta+om+kolesterol+og+blodfettstoffer.9UFRvYXn.ips

Hva er i grunn galt med varierende blodsukker? Det er jo en naturlig prosess i kroppen!

Den er naturlig innenfor visse grenser. Men vi er ikke designet for det blodsukker nivået vi har i dag, det er jo derfor vi blir insulinresistente, cellene blir pådyttet for mye insulin. Dette er kroppen sin måte å beskytte seg på. For høyt blodsukker har aldri vært noe problem gjennom evolusjonen da store karbokilder ikke har vært tilstede. Derfor har vi bare et hormon for å senke blodsukkeret mens vi har flere for å få det opp. Det kan si noe om hva naturen fra sin side har sett på som det største problemet.
I dag går mange rundt med kronisk høyt blodsukker. Det rekker aldri å gå ned igjen før vi lesser på med nye karbohydrater. Konsekvensen av dette er for noen diabetes II.

I tillegg så fungerer immunforsvaret vårt dårlig ved for høyt og for lavt blodsukker, det nedsetter aktiviteten til de hvite blodlegemene.

 

[MaKi]

Med all respekt: hvor tar du det fra at kroppen ikke klarer å hente energi like raskt fra karbohydrater? Eller dine andre påstander? Det er ingen annen energikilde som tas like raskt opp i blodbanen. Jeg skal derimot være enig i at kroppen ikke trenger sukker via kosten, men det er noe helt annet.

Driver du med idrett selv? Jeg utfordrer deg til å prøve å drive regelmessig mosjon med ett visst pulsnivå med denne kosten. Kan vel i og for seg garantere deg at du kommer til å savne noen karboer når du står der midt i skisporet en mil hjemmefra. Du er naturligvis ikke helt på jordet med det du sier, men tanken funker bare til det øyeblikket du virkelig trenger litt energi.

Har selv prøvd ketolyse som en variant når jeg gikk ned noen kilo, det fungerte fin-fint, bortsett fra at jeg nesten ikke kunne kombinere slanking med fysisk fostring, det blir liksom litt feil.

Whoa whoa, slow down. Jeg sier at kroppen ikke trenger karbohydrater via kosten. Karbohydrater er ikke essensielle næringsstoffer. Kroppen kan produsere de karbohydratene som er nødvendige for ulike prosesser. Når det gjelder energi er faktisk fett en mye mer gunstig energikilde. Problemet er at for de av oss som har vokst opp på mengder av karbohydrater så er kroppen fryktelig dårlig til å nyttegjøre seg fettet som en energikilde.

For oss som ikke er overvektige er det positivt med nøtter, bær og andre såkalte supermatvarer i moderate mengder.

Det er egentlig helt rikig at jeg ikke trenger noe backup for å si at rapsolje er dårlig. Det er jo bare å kjenne hvor ugudelig det smaker, så skjønner man at det ikke er ment for innvortes bruk.

 

[emokid]

Utvida blodprøveresultater i dag, på opptil 70%råmat siste året.

Alle verdier jern, vit. B, D, C etc, fosfater, mineraler etc er sterke i øvre skikte av normalverier, også b12.

Kolesterol

Tot 4.2
LDL 2.3
HDL 1.7

Isj, frukt er usunt.

 

[osan]

Det er jo flere som eksperimenterer med lavkarbo og fysisk utfoldelse, spesielt i Sverige. Bjørn Ferry er vel den med mest prominente.(Han kommer forresten ut med egen kokebok) I Norge har Kent Hallstensen forsøkt dette for noen fotballklubber. Så det er ikke en sannhet at man må spise høykarbo for å drive idrett. Det er jo faktisk noen som påstar at lavkabo tvertimot kan forbedre presentasjonene, for eksempel i boken av Frank Nillson "Istället för doping". Men de fleste vil nok føle at det går tungt med trening den først tiden med slikt kosthold.

 

[vredensgnag]

Kenyanske løpere er vel å regne som eksperter?

Kenyan runners tend to eat a limited variety of foods, and that was certainly the case with these elite athletes. Most of their nutrients came from vegetable sources, and the "staple" edibles were bread, boiled rice, poached potatoes, boiled porridge, cabbage, kidney beans and ugali (a well-cooked, corn-meal paste that's molded into balls and dipped into other foods for flavoring).
Meat (primarily beef) was eaten just four times a week in fairly small amounts (about 100 grams -- 3.5 ounces a day). A fair amount of tea with milk and sugar was imbibed on a daily basis (more on this in a moment).

If you're thinking about heading to a nutritional-supplement store to purchase some performance-enhancing supplements (or you already purchase on a regular basis), bear in mind that the Kenyan runners were not taking supplements of any kind. There were no vitamins, no minerals, no special formulations or miracle compounds, nada. The gold-medal-winning Kenyans adhered to the odd philosophy that regular foods could fuel their efforts quite nicely.

De kjører på med sukker i beina:

About 86 percent of daily calories came from vegetable sources, with 14 percent from animal foods. As you might expect, the Kenyan-runners' diets were extremely rich in carbohydrate, with 76.5 percent of daily calories coming from carbs. The Kenyans ate about 10.4 grams of carbohydrate per kilogram of body mass each day, or approximately 4.7 grams per pound of body weight.

http://www.active.com/running/Artic..._the_best_endurance_athletes_in_the_world.htm

 

[emokid]

Det er klart de ikke er eksperter, vi må se isolert på vestlige land, se hvilke ressurser som er tilgjengelige kun for oss og kun har vært det noen få tiår, glemme å se hvilke folkeslag og samfunn i verden som har minst livstilssykdommer og føre overkonsumet videre.

:-*

http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100702/OAKTUELT/707029981/0/AKTUELT

 

[Anonym]

Det er jo flere som eksperimenterer med lavkarbo og fysisk utfoldelse, spesielt i Sverige. Bjørn Ferry er vel den med mest prominente.(Han kommer forresten ut med egen kokebok) I Norge har Kent Hallstensen forsøkt dette for noen fotballklubber. Så det er ikke en sannhet at man må spise høykarbo for å drive idrett. Det er jo faktisk noen som påstar at lavkabo tvertimot kan forbedre presentasjonene, for eksempel i boken av Frank Nillson "Istället för doping". Men de fleste vil nok føle at det går tungt med trening den først tiden med slikt kosthold.

Det å finne et par eksempler på middels idrettsutøvere med lavkarbo er neppe så veldig relevant med tanke på alle idrettsutøverne som kjører på med høykarbo under konkurranse.

 

[osan]

Skiskytting er jo en miniidrett,og man kan kanskje si samtlige utøvere der er middels, men det hender seg jo at Ferry slår Bjørndalen og co.

Det er jo relevant å nevne ksempler siden det er en opplest sannhet og myte at man må spise høykarbo for å drive idrett. Jeg påstar at ikke at dette er noe som vil fungere i alle idretter eller for en hver person, men at det er eksempler på at kroppen faktisk kan fungere helt fint i treningssammenheng på lavkarbo.

En annen sak er jo hvor stor betydning kosthold har i forhold til andre faktorer. For løpere fra Kenya vil jeg anta at gener, trenigsforhold , radisjoner, og ikke minst høydemeter spiller en større rolle.

 

[Anonym]

Skiskytting er jo en miniidrett,og man kan kanskje si samtlige utøvere der er middels, men det hender seg jo at Ferry slår Bjørndalen og co.

Det er jo relevant å nevne ksempler siden det er en opplest sannhet og myte at man må spise høykarbo for å drive idrett. Jeg påstar at ikke at dette er noe som vil fungere i alle idretter eller for en hver person, men at det er eksempler på at kroppen faktisk kan fungere helt fint i treningssammenheng på lavkarbo.

Med tanke på at de aller aller fleste idrettsutøvere bruker høykarbo under konkurranse blir det å anbefale lavkarbo til konkurransebruk det samme som å anbefale folk å løpe maraton barbeint. Det fungerer for en marginal gruppe.

 

[osan]

Sier ingenting om å anbefale det til alle idrettsutøver, men det er vel en helt minimal gruppe med personer som har eksperimentert med dette, så jeg vil anta at man har veldig lite grunnlag for å utale seg i den ene eller annen retning.
Det var jo ingen som hoppet som Bokløv før Bokløv heller, man må jo ikke alltid gjøre som alle andre.

 

[nb]

Det var jo ingen som hoppet som Bokløv før Bokløv heller, man må jo ikke alltid gjøre som alle andre.

Men det var visstnok en no-brainer for noen som kan litt om aerodynamikk

 

[MaKi]

Det er da faktisk en himmelvid forskjell på lavkarbokost og det å hevde at man ikke trenger karbohydrater i kosten, da har man bommet på grunnleggende ernæringslære.

 

[DIY_dude]

Med all respekt: hvor tar du det fra at kroppen ikke klarer å hente energi like raskt fra karbohydrater? Eller dine andre påstander? Det er ingen annen energikilde som tas like raskt opp i blodbanen. Jeg skal derimot være enig i at kroppen ikke trenger sukker via kosten, men det er noe helt annet.

Driver du med idrett selv? Jeg utfordrer deg til å prøve å drive regelmessig mosjon med ett visst pulsnivå med denne kosten. Kan vel i og for seg garantere deg at du kommer til å savne noen karboer når du står der midt i skisporet en mil hjemmefra. Du er naturligvis ikke helt på jordet med det du sier, men tanken funker bare til det øyeblikket du virkelig trenger litt energi.

Har selv prøvd ketolyse som en variant når jeg gikk ned noen kilo, det fungerte fin-fint, bortsett fra at jeg nesten ikke kunne kombinere slanking med fysisk fostring, det blir liksom litt feil.

Nå vrir du en smule på det jeg skrev. Jeg sa absolutt ikke at kroppen ikke kan hente energi raskt fra karbohydrater. Karbohydrater er en mer effektiv energikilde til eksplosiv styrke. Men fett er en mye bedre og mer stabil energikilde i det lange løp, med tanke på alle de negative effektene som følger av å basere kosten sin på karbohydrater.

Jeg trener fast styrkeløft og kettlebells på lavkarbo. Framgangen er betydelig bedre enn med et normalt kosthold. Har ingen problemer med å gjennomføre håndstående pushups uten noe karbo innenbords. Men det skal sies at man bør holde seg strikt til lavkarbo i et halvt år før man planlegger å konkurrere i noe som helst. Kroppen trenger tid til å tilvenne seg et kosthold uten karbohydrater, etter alle de årene vi har proppet oss fulle med carbs. Men etter en periode på lavkarbo gir dette en mye mer stabil energi, spesielt til lange økter.


Jeg uttaler meg for øvrig på bakgrunn av det jeg har lest i bøker (først og fremst de jeg listet opp i post #728 i denne tråden), kombinert med egne erfaringer, samtaler med ernæringsterapeuter, forfattere og forleggere, samt at jeg en periode var aktiv som moderator på forum.lavkarbo.no. Så selv om mye av det jeg sier kan virke ubegrunnet og dårlig dokumentert, så er det i alle fall grundig researchet, gjennomtenkt og selvprøvd.

 

[vredensgnag]

Disse kenyanerne løper som raketter - om du har vært på stadion og sett dem rase forbi så skjønner du at de simpelthen forbrenner det de tar inn, og for dem er glykol rakettdrivstoff. Går rett til musklene, omdannes til varme og kraft og vekk med det.

Karbohydrater i seg selv er ikke problemet, men blir et problem når man inntar det uten å være aktiv. I vår kultur kan vi tylle i oss karbo hver time vi er våkne, og vi gjør det gjerne sittende.

Jeg sporer en ansvarsfraskrivelse her. "Myndighetene tok feil og jeg fikk gale opplysninger, derfor har jeg lagt på meg." Ja, på noen områder fikk vi gal informasjon, men hva som skulle til for å holde en god vekt er opplagt.
Jeg har en kropp som legger på seg når den ikke brukes, og jeg er glad i god mat og drikke. Bruker jeg kroppen kan jeg spise hva jeg vil, så den eneste jeg kan klandre for at jeg har gått opp to beltestørrelser er meg selv. (Jeg har gamlebeltet, fant det her om dagen).

Vi har også valgt en ganske slitsom hobby dersom det å unngå vektøkning er et mål. Kanskje burde man utvikle en ergometersykkeldrevet forforsterker...

For noen år siden var jeg og kikket på et stort stereoanlegg. Eier hadde brukt sommeren på å ta ned flere store bjørketrær, og å forvandle disse til pent stablet ved. Han hadde gått ned så mange kilo at han ikke ville ta sjansen på at de smatt på plass igjen.

(Til: opplysning: jeg har både ergometersykkel og treningsvegg i lytterommet!)

;D

 

[osan]

Disse kenyanerne løper som raketter - om du har vært på stadion og sett dem rase forbi så skjønner du at de simpelthen forbrenner det de tar inn, og for dem er glykol rakettdrivstoff. Går rett til musklene, omdannes til varme og kraft og vekk med det.

Karbohydrater i seg selv er ikke problemet, men blir et problem når man inntar det uten å være aktiv. I vår kultur kan vi tylle i oss karbo hver time vi er våkne, og vi gjør det gjerne sittende.

Jeg sporer en ansvarsfraskrivelse her. "Myndighetene tok feil og jeg fikk gale opplysninger, derfor har jeg lagt på meg." Ja, på noen områder fikk vi gal informasjon, men hva som skulle til for å holde en god vekt er opplagt.
Jeg har en kropp som legger på seg når den ikke brukes, og jeg er glad i god mat og drikke. Bruker jeg kroppen kan jeg spise hva jeg vil, så den eneste jeg kan klandre for at jeg har gått opp to beltestørrelser er meg selv. (Jeg har gamlebeltet, fant det her om dagen).

Vi har også valgt en ganske slitsom hobby dersom det å unngå vektøkning er et mål. Kanskje burde man utvikle en ergometersykkeldrevet forforsterker...

For noen år siden var jeg og kikket på et stort stereoanlegg. Eier hadde brukt sommeren på å ta ned flere store bjørketrær, og å forvandle disse til pent stablet ved. Han hadde gått ned så mange kilo at han ikke ville ta sjansen på at de smatt på plass igjen.

(Til: opplysning: jeg har både ergometersykkel og treningsvegg i lytterommet!)

;D

Med andre ord så er lavkarbo et godt alternativ for de som av ulike grunner ikke er så aktive ;-)

 

[zimon]

Jeg sporer en ansvarsfraskrivelse her.

...og vi en moralist

Edit: Glemte blunkefjeset. Debatten lenge leve osv.

 

[vredensgnag]

Blunker tilbake. Moralist? Hmmm, må suge på den litt ... Nei, folk må da få gjøre akkurat som de vil, og som osan skriver er det helt riktig at når man ikke er aktiv og går på sparebluss så kan man ikke spise karbo uten at det får konsekvenser.

Om noen trenger slankemotivasjon kan det være litt å hente her:

Matskandale i Tyskland - avfallsstoffer fra biodieselproduksjon ble brukt som fett-tilskudd i dyrefor, med det resultatet at egg, fjærkre og annet fikk et røslig høyt dioksininnhold.

Nam-nam -- deilig å vite at dyrene spiser avfallsstoffer fra biodieselproduksjon. Ti ganger tillatt maksverdi av dioksin? Pytt, pytt.

http://www.aftenposten.no/nyheter/article3977756.ece

 

[topline]

Utvida blodprøveresultater i dag, på opptil 70%råmat siste året.

Alle verdier jern, vit. B, D, C etc, fosfater, mineraler etc er sterke i øvre skikte av normalverier, også b12.

Kolesterol

Tot 4.2
LDL 2.3
HDL 1.7

Isj, frukt er usunt.

Med så lave verdier ville jeg blitt alvorlig bekymret..

 

[Jan-Helge]

Topline, du er bare en manipulerende villeder som baserer deg på populærvitenskaplige forklaringsmoduler som faglig ikke holder mål, teorier fremsatt av en kommersiell livsstilsindustri (slanking her fortrinnsvis) som er svært omstridt i fagmiljøer og bare snakket varmt om av fagpersoner som bedriver åpenlys prostitusjonsvirksomhet heller enn innenfor et fagfelt. Fedon Lindberg er et eksempel på en som prostituerer seg, solgt seg som han har gjort til kommersiell slankeindustri.

Mange av teoriene er helt tatt ut av sin sammenheng og forklaringsmodulene er helt horrible, som f.eks. hvordan dere forklarer vektnedgang når noen går på lavkarbohydrat. Sannheten er at den vektnedgangen kommer som følge av at at kostholdsteoriene har sin effekt hva gjelder vektnedgang fordi det resulterer i lavere kalori-inntak (intet mystisk med det), ikke fordi man spiser lite karbohydrater i seg selv som det advares så mye og forherliges om for å selge bøker (det er mer omstridte påstander som skaper mediaoppmerksomhet og debatt, altså reklame).

Teoriene og påstandene er helt gjennområttne, baserer seg på noe fakta og masse manipulasjon og spinnvile forklaringsmoduler som ikke holder mål. Dere serverer folk det dem vil høre, og da er problemene karbohydratene, de stygge og ekle monstrene som ødelegger liv og folk blir fete av.

Snakker dere f.eks. mye om manglende fysisk aktivitet som den aller viktigste faktoren? Man skal ikke langt tilbake for å finne en tid da folk spiste mye mer brød, kornforbruket har sunket betraktelig og sågar også potetforbruket - vi spiste altså mer for ikke lenge siden (likevel var vi slankere og diabetes var et mindre problem enn det er i dag). I grunn hadde ikke diabetes trengt å være noen stort problem, men det er det i dagens samfunn.

Ellers er det slik at dere ser kostholdet som det største problemet hva gjelder diabetes, slik er det nødvendigvis ikke da blodsukkeret også reguleres ved fysisk aktivitet. I så måte er fysisk aktivitet en avgjørende og viktig faktor som i seg selv burde hatt større fokus - men det tjener ikke lavkarbohydratfolket penger på å si (derfor holder dem kjeft og fokuserer på de store stygge karbohydratene som selger bøker og gir mediaoppmerksomhet da det skalper debatt - reklame for dem). det blir dog helt villedende og så skjevt det kan få blitt å fremstille det slik, rett og slett fordi den viktigste utfordringen i dagens samfunn er manglende fysisk aktivitet heller enn at vi spiser så feil som dere skal ha det til. Dere fortier i stor grad derfor den viktigste faktoren og hopper på det dere er tjent med....

Sammenligningene dere foretar er for å si det mildt latterlige langt over grensen til det tåpelige sett fra et faglig ståsted. Aner ikke hvilken motiver du har for det du påstår, om du selv bare er villedet eller om du driver/jobber ved en klinikk der folk skal hjelpes etter nevnte teorier.

Sågar diabetesforbundet var en advarende instutisjon mot kostholdsrådene du serverer her, om du spør deg hvorfor dette er svært omstridt så se på mange av bristene i teoriene som absolutt ikke kan henge sammen da kunnskapen ikke er etterprøvbar og slik ikke holder mål.

PUNKTUM

 

[Komponenten]

Hei, mange spørsmål her, men jeg skal forsøke å svare kortfattet på de ett etter ett.

Fettkuler under øyne; som du sier er det disse gule fettflekkene som kalles xantelasmer rundt øyne og xantomer ellers på kroppen. De er assosiert med høy kolesterol, men det er noe uspesifikt; dvs langt ifra alle med xantelasmer har hyperlipidemi. Imidlertid motsatt vei så har de fleste homozygote med familiær hyperlipidemi gjerne xantelasmer, især i eldre år.

Kan i verste fall se slik ut;



Grå rand i corneaperiferien, eller "arcus senilis" (den senile bue), er som du sier også assosiert med hyperkolesterolemi, og kalles også derfor noen ganger "arcus lipoides corneae" (corneas fettbue). Denne er vanlig å se hos eldre, men opptrer også i enkelte yngre, og da særlig yngre mennesker med alvorlig hyperlipidemi. Ser i verste fall slik ut;



Kuler på sener er slike bibelkul-liknende kuler på sener ja, ikke på huden. Kuler på huden, enten lipomer eller xantomer, er forsåvidt også assosiert med hyperkolesterolemi hos yngre.


Lipitor; tar du det? Betyr det at dine verderier nå (LDL=8mmol/L) er til tross for Lipitor-behandling?

Gentest; man både bør og kan det i din situasjon ja, dersom jeg har forstått situasjonen din rett. Likedan familien bør vurdere det. Denne har omtrent 100% sensitivitet og spesifisitet, og er helt overlegen for å stille diagnosen; alle andre kliniske tegn og funn blir betraktningsmessig i forhold, gentesten er beviset.
Laboratorier for medisinsk genetikk tar imot og analyserer disse etter at fastlegen sender en (minst 5ml EDTA-blod usentrifugert) vanlig blodprøve, og en rekvisisjon på eget skjema. Prøven kan sendes i post. Hvis resultatet viser at det er en mutasjon, gis det gjerne tilbud om genetisk veiledning fra avdeling for genetikk. Det er opp til fastlegen om pasienten skal henvises til Lipidklinikken.

Det er avslutningsvis verdt å ha i bakhodet at ved fastende LDL-C >5.5 mmol/L så er det nesten alltid familiær hyperkolesterolemi tilstede, det var derfor jeg sa at jeg ved LDL=8 tenker hereditært med en gang i innlegget mitt etpar sider siden.

Betryggende å høre at du tar det på alvor, dette bør du få klarhet i for deg og familien din slik at dere kan eliminere eventuelle risikofaktorer mest mulig effektivt.

Hei

Nei jeg har ikke så høyt kolesterol på Lipitor, jeg kuttet Lipitoren i august da jeg begynte på lavkarbo, blant annet fordi det ble hevdet (av Atkins) at kolesterolet normalt synker på denne kosten (gjelder vel da ikke de som har familiært høyt..) så jeg ville se hva som skjedde uten tablettene.

Jeg lå vanligvis på mellom 5 og 6 (kanskje litt mer og) på totalt kolesterol da jeg gikk på Lipitor.

Har nå startet med Lipitor igjen.

Skal høre med legen min om gentest, kan være greit å vite, spesielt med tanke på ungene, om dette er familiært, selv om jeg er ganske sikker på at det er det. Kan vel være greit å vite om det er en eller to gener involvert også..

 

[Vidar P]

Komponenten; det ser kankje ut til at kosten (som forventet av andre enn Atkins og noen få andre) ikke hadde særlig innvirkning på genene dine.

Men kan jeg spørre; er det noen spesiell grunn til at du bruker atorvastatin (f.eks Lipitor) når man ellers normalt velger simvastatin eller sågar fluvastatin i depot (f.eks Lescol depot) til slikt?

 

[KW]

@made4you

<Snakker dere f.eks. mye om manglende fysisk aktivitet som den aller viktigste faktoren? Man skal ikke langt tilbake for å finne en tid da folk spiste mye mer brød, kornforbruket har sunket betraktelig og sågar også potetforbruket - vi spiste altså mer for ikke lenge siden (likevel var vi slankere og diabetes var et mindre problem enn det er i dag). I grunn hadde ikke diabetes trengt å være noen stort problem, men det er det i dagens samfunn.>

Når jeg leser dette, så føler jeg mer rimelig sikker på at du har kommet svært sent inn i denne tråden.
Før du går så hardt ut så burde du kanskje ha lest hele først.
Det jeg har sitert fra ditt innlegg er jo nærmest en av de røde elementene i tråden.
Fordi vi (veldig mange) ikke lenger har fysisk krevende arbeid og bruker rulletrappper der de finnes, heis der de finnes,buss,tog trikk bil you name it.
Hvor mange av totalen går til butikken f.eks. alt dette ved siden av at det stadig blir mer karbohydrater i veldig mye mat.
Unga har jo nå sko med hjul på nå og sparkesykkel, slik at det går av seg sjøl nedover om ikke annet ;D
Flere timer daglig ved dataskjermen blir jo mer og mer vanlig i snart alle aldre.
Klart at aktivitene for vedlig mange har sunket, mens noen har blitt flinkere.


Tråden omhandler etterhvert flere temaer, men heter den store fettbløffen og er så langt jeg kan skjønne et forsøk på å fortelle at det ikke er fettet som er den stygge ulven eller grunnen til at folk som IKKE er i brukbart fysisk arbeid, som IKKE er aktiv med idrett, som IKKE er aktive mosjonister FORDI de enten ikke har alt for mye tid til overs og/eller IKKE synes noe om å løfte vekter,løpe o.l.

Ingen så langt meg bekjent har sagt at det ikke er en fin og grei og sunn måte å stabilisere vekta på et flott nivå.

For en del av de som ikke kommer i nevnte kategori, som meg er dette som delvis er hovedtema i tråden en fin måte å senke vekta på.
Har begynt på min tiende kilo siden 1juni og spiser masse av det denne LCHF kosten går ut på.

Dersom det nå skulle være slik at egg, bacon, nakkekoteletter, gule og hvite oster, og mye annen innen matvarer med mye fett og lite karbo skulle være så farlig som det ble hevdet under min oppvekst fra 50/60 åra, ja da burde jo myndighetene virkelig snart komme på banen med et kraftig oppgjør mot alle disse som i følge deg farer med usannheter,bløff og løgn.

For sikerhets skyld, legger jeg til at flere de av med nevnte varene (les mye fett) kan være farlig dersom en både eter mye fet mat OG MASSE karbohydrater, sammen med lite forbrenning grunnet bedagelig livstil (som meg)
Overskudd/masse av karbo er imo uansett ikke sunnt, en LCHF type kosthold er imo ganske så sikkert en bra ting.

Ekstrem LCHF er en veldig fin og lett og ufarlig (etter samråd med lege om eget generelt sykdomsbilde) å slanke seg på.
Hadde du lest hele tråden så hadde du fått med deg hvor mange som med letthet har gått ned.
Jeg har et litt lavt tempo på nedgangen sammenlignet med andre, kanskje jeg spiser litt for lite svin.

Når en så er kommet ned på et vektnivå som en føler er bra, så har jeg faktisk stor tro på at nettopp Lindberg (som vel er lege) sin anbefaling om 80 til 150 gram karbohydrater daglig er et riktigere nivå enn ernæringrådets 300.
Her kan det selvfølgelig ligge at myndighetene har bakt inn at folk enten har en fysisk noe krevende jobb eller at det trener eller mosjonerer.........ikke veit jeg, men med stor sannsynlighet så trenger de ikke mer enn 150 gram karbo selv om de gjør dette, da får de kanskje ta ei potet, et par tre brødskiver med G35 o.l.

En kan så langt jeg har funnet ut, spise både brød (helst rugbrød e.l.) en potet, altså en del karbohydrater
før en overstiger 150 gram daglig.
Bare en er flink til å kutte alt småtteriet og drikke mange inntar ubevisst i løpet av dagen.

Jeg fikk kostholdsveiledning ved sykdom for 5+ år siden, og noen av de tingen jeg fikk info om er helt greie og fornuftige, bl.a. at jeg burde spise rugbrød, minske potetinntaket, spise valnøtter, leverpostei (og trimme :-X ;D )
Noen var imo ikke riktige ut fra det jeg mener og tror idag, mager skinke og ikke fett i form av/på kjøtt
Det siste gjorde jeg jo også fordi jeg var rimelig motivert (og da ikke visste om den alternative måten)
Sleit og svetta meg ned 11 kilo ikke f... det minste moro, selv om resultatet var det, ved siden av nødvendigheten.

Dersom jeg måtte ha fortsatt med et slikt trimmeliv for å kunne ha stabil lav vekt, så hadde ikke det passet meg særlig da jeg ikke synes det er noe ok.
Jeg var heltidsykemeldt i 4 måneder (bl.a. alt for høyt blodtrykk) og det var i den perioden med svært god tid at jeg i det hele tatt greide det jeg greide.

Så gikk det som det gikk ved forrige vinter ol. (2006) ble jeg sittende igjen ;D men fortsatte med lite potetinntak, begrenset colainntak men ellers normalt kosthold altså brød (spelt) aldri smør for det er jo sååå farlig, men soyasoft plantemargarin, lange perioder med makrell i tomat o.s.v.
Påsketider i fjor var jeg akkurat på samme nivå som da jeg ble sykemeldt 88 kilo.
Nå veier jeg 78,5 ene og alene grunnet LCHF
Føler meg lett og rimelig frisk om kanskje ikke i samme fysiske form som etter all trimmingen forrige gang, men har noen planer om å få rørt mer på meg.

Jeg regner med og håper at HFS og OT er her også om 4-5 år, så får vi se da hvilken retning ernærinsrådene tar, hvilke valg myndigheten gjør og eventuelt om disse vranglærerne som prediker tilnærmet LCHF (les; karbohydrater er både unødvendig (rent ernærinsmessig over 150 gram pr. dag) spis mer fett, vil bli tiltalt eller få advarsel for å lede deler av befolkningen ut i sykdommer og det som verre er.
Det er masse linker til senere (senere) års erfaring med LCHF bruker erfaring, visstnok særlig Sverige i denne tråden.

Forstår jeg deg da rett at jeg ikke burde spise 14 egg i uka, som jeg lærte var meget farlig allerede i slutten av 60 åra.
At jeg ikke burde bruke smør, som jeg nettopp har begynt med igjen etter å ha slutta med det på samme tidspunkt.
At jeg heller ikke må spise nevneverdig med bacon og svine/nakkekoteletter, som jeg faktisk (det sistnevnte) har spist masse av i hele livet (etter min brors store fortvilelse, selv om han nå også er blitt omvendt ihvert fall med bacon 8) ) og jeg spiser mer nå.
Legger til at jeg også får i meg mye ørret og laks.

Jeg vet og tar nå hensyn til at ved dette kostholdet, så bør jeg begrense det daglige karboinntaket til ca. 150 gram, da det absolutt ikke er fornuftig å lange i seg mengder av begge deler.

I den tiden fra nå og frem til mai prøver jeg å gå på veldig lavt karbo pr. dag, og målet er 74 kilo.
Deretter skal jeg prøve å finne ut hvor grensen med karbo inntak går for meg, for stabil vekt uten mer enn litt lett mosjon.

Skulle det begynne å gå litt den gale veien, så vet jeg nå at denne måten å gjøre det på er den rette for meg.
Utover det så vil jeg si at om nå ånden skulle komme over meg, så vil det være sååå mye lettere å holde vekta i sjakk ved å ta mosjonen opp et aldri så lite hakk.
Det er tydelig lettere med 14 kilo mindre........tro du meg

Hvorfor skal det i følge deg være så viktig med poteter og brød da, sånn rent helsemessig ikke politisk/forsyningsmessig?
Sikkert noen skrivefeil her.

Edit; Legger til at ikke en jævla sjel har og antagelig ikke kommer til å tjene et rødt øre på at jeg benytter LFCH, nettet er full av linker med mye lese om dette og det er vel også gratis, så er det nok også slik at noen tjener kronene sine på mye som dreier seg om vekt og slanking..............uten tvil, ikke no problem for meg så lenge det ikke er en bløff og det er IKKE LCHF i så måte.
Mvh.KW

 

[Jan-Helge]

KW

Nå har jeg ikke lest mye i denne tråden, det skal jeg absolutt innrømme. Likevel kjenner jeg debatten og argumentene som brukes av dem som taler for et karbohydratfattig kosthold godt, være seg om det er den ene eller andre "leiren" innenfor samme livsstilsrettning om jeg skal uttrykke meg slik. Mye baserer seg på det samme, bare med litt forskjellige fokus/forklaringsmoduler. Å lese gjennom alt blir rett og slett for omfattende for meg, er krevende nok i seg selv å argumentere imot (selv om mye jeg skriver er hentet fra innlegg jeg har skrevet i debatt med andre).

Derfor har jeg bare trukket frem noen viktige hovedlinjer, annet gidder jeg rett og slett ikke da mye annet opptar meg mer enn nettopp dette emnet når jeg først skal delta i en eller annen debatt. Men følte for å være en liten motvekt mot det som skrives i denne tråden i dag, derfor lagde jeg en annen tråd og så innom denne - men jeg tror ikke jeg orker å holde det gående så lenge da som sagt annet opptar meg mer for tiden. Men skal skrive litt mer i egen tråd, om hvordan jeg mener folk bør oppnå vektreduksjonssuksess. Så skal jeg parkere emnet...

Men nå til ditt innlegg, skal svare så godt jeg kan på dette.

..........

Helt riktig som du påpeker, at vi er mer passive enn noen gang, både i arbeidslivet og privat. Og ja, jeg bruker selv rulletrapper og heis der dette finnes, og jeg ferdes også motorisert heller enn til beins eller på en sykkel - personlig er jeg ikke ulik de fleste andre der... Og ikke minst, jeg sitter som de fleste mye foran skjermen, ei trenger jeg heller vaske klær for hånd da jeg har maskin vaskemaskin som gjør den jobben etc...

Passiviteten i dagens samfunn er kommet ut av en skremmende utvikling, og dette gjelder våre barn også dessverre - f.eks. viser tester ved skoler og i militæret at dagens unge ikke er like spreke som dem som levde for bare få tiår siden...

Kroppen er dog skapt for fysisk aktivitet, fysisk aktivitet er også en medisin i seg selv som ville bedret folkehelsen, på samme måte som passivitet er noe som bidrar til svekket folkehelse... Så uten tvil, i dagens samfunn er passiviteten blitt et folkehelseproblem og er den viktigste årsaken til at mange land opplever et overvektsproblem og de negative følgene dette medfører.

Det med at det blir mer karbohydrater i mat stemmer dog ikke, snarere tvert imot da kornforbruket har sunket. Ser man tilbake på f.eks. slutten av 1800-tallet så spiste man da 210 kilo kornprodukter i året, mot ca 70 kilo i året nå - kornprodukter er vår desidert største kilde til karbohydrater. Regner man på det så kan man se at dem den gang spiste vesentlig mer karbohydrater enn i dag, vesentlig mer energi totalt også (dog med en STØRRE andel fra nettopp karbohydrater enn i dagens samfunn). Likevel var dem den gang ikke overvektige, grunnen til det er jo et høyere energiforbruk enn vi har i dagens samfunn (da sier det seg også selv at dem måtte spise mer enn oss).

Hvordan kan du se karbohydratene som problemet, når noen kan spise mye av dette uten at dette fører til overvekt for dem? Det er den manglende fysiske aktiviteten dere burde rette fokus mot og som er det folk bør endre til det bedre, rett og slett å bruke kroppen mer - bedre helsegevinst kan man vanskelig få....

Men er riktig som du sier, at i vårt passive samfunn så kan man få for mye energi, med det resultat at man oppnår overvekt. Ingen grunn til å advare mot poteter, bananer og grovbrød samt kornblandinger (som er sunn og næringsrik mat) av den grunn. Men det er det dere bidrar til...

Hva gjelder sukkerinntaket derimot, der har økningen vært eksplosiv de siste 50 årene, ja der må dere gjerne sette søkelyset. Men kall det da heller sukker og ikke karbohydrater - slik deres leirer fremstiller det så kan man jo lett ledes til å tro at frukt og grønt er ille da det jo er karbohydrater det også. Og da blir det hele meget skjevt og ikke minst villedende, dessuten er rådene dere lever etter svært ensformige og leder til et kjedelig kosthold over tid (sjelden langvarige løsninger), dessuten er det "usosiale" råd, da det jo er farlig å bli bedt til noen på kaffe og kake, i mange sosiale sammenhenger serveres jo karbohydratene dere er så livredd for.

Ser du taler vell om lavkarbohydratkostholdet og dets fortreffelighet, og det samme gjør i grunn dem som spiser stikk motsatt også, nemlig vegetarianerne (også dem med helsemessige fordeler). Og slik er det med de fleste kosthold, dem hat alle sine fordeler og ulemper man må veie opp mot hverandre.

Med et lavkarbohydratkosthold (som er en kamuflert kalorireduksjon - for det er et lavere kalori-inntak som er resultatet av å følge rådene slavisk) så vil enn oppleve vektreduksjon. All vektreduksjon (sågar ved en ren sukkerkur, selv om det ikke ville vært enkelt å redusere vekten med noe så kaloritett) vil gi flere helsegevinster og flere parametere vil se bedre ut (sågar blodsukkernivået dersom man er i kaloriunderskudd og slanker seg på ren sukkerkur)... Dog kommer disse bedringene heller som følge av selve vektreduksjonen i seg selv, ikke av kostholdet alene. Man kan derfor ikke måle fortreffeligheten ved å se mot helsegevinster man vil ha uansett om man gjør det på den ene eller den andre måten, dessuten overser dere mye og blir bare presentert det som kan være positivt mens annet forties eller snakkes bort med faglig horrible forklaringsmoduler som er omstridt og ikke relevante.

Jeg har i grunn lyst å si så utrolig mye nå, men orker det ikke. Er ikke den som er kjent for korte innlegg, men det ville blitt ett vannvittig langt innlegg jeg ser for meg få ville lest uansett - derfor dropper jeg det hele rett og slett, forventer ikke å nå frem til deg likevel med det jeg hadde hatt på hjertet (og andre er nok ikke interessert og ville blitt matt av et så langt innlegg som det ville blitt).

Det burde være en tankevekker at de rådene du lever etter er svært omstridt, sykehus verden over har i større grad advart mot det og har i alle fall ikke anbefalt det... Burde være noe å tenke over... Og se mot WHO f.eks., og hva ikke bare norske ernæringsmyndigheter anbefaler, men tilsvarende verden over.

Det er ganske bred enighet om hva som er best og ikke i fagmiljøet, uenigheten er ikke stor og de som hevder annet er svært omstridt og har gjerne kommersielle interesser eller manglende kunnskap om emnet. Dessverre har dem gjort seg svært lydhør i debatten, nettopp fordi dem er så omstridt at dem har fått mye medieinteresse, som igjen har medført at folk tror det er mer uenighet enn det som er - sannheten er en annen, nemlig at fagmiljøet verden over er ganske så enig i hva som er sunt/usunt. Og det er de kostholdsråd WHO har kommet med, som til enhver tid blir revurdert etter som ny kunnskap tilsier at det skal komme noen endringer... Det er disse rådene norske ernæringsmyndigheter har tatt utgangspunkt i, samt andre lands ernæringsmyndiheter... Dog er rådene noe forskjellige fra land til land, dette fordi matkulturen varierer. F.eks. spiser dem i mange land mye frukt å grønnsaker, de trenger derfor ikke å få råd om å spise mer av dette (slik vi får), dem kan ha andre utfordringer i sin kultur. På samme måte som japanerne som ligger på verdenstoppen hva gjelder å spise fisk, ikke trenger å bli foret med at det å spise fisk er viktig - økt fiskeinntak kan derimot anbefales andre steder. Så også med utfordringer hva gjelder å spise mer av ditt og datt ett sted, kontra ett annet sted der det blir fokusert på annet for at dem som lever i kulturen skal få dekket sine behov for næringstoffer - i noen land får dem i seg mer kalsium enn i andre land, eller jern for den saks skyld.

Det at du eller andre er sannhetsvitner for det ene eller det andre er betydningsløst og ikke noe som kan være veiledende for om et råd er bra eller dårlig, det må du ikke glemme - for det du sier er det beste for deg kolliderer jo faktisk med hva det er bred enighet om i fagmiljøet... Finnes nok av sannhetsvitner for vegetarkosthold også, som er rake motsetningen til hva du driver med... Verdiløst begge deler, da ingen av delene er helt optimalt, optimalt er nemlig et variert kosthold som inkluderer mange matvaregrupper og ikke minst forskjellige råvarevalg innenfor disse igjen. Vi er nemlig skapt for både vegitabilsk og animalsk mat, altså både planter/korn og kjøtt.

Dessuten er det uenighet om hvordan urmenneskene spiste, dette vet man rett og slett ikke sikkert - mye tyder på at våre forfedre spiste mer vegetabilsk enn mange har antatt - våre flate tenner tyder også på dette da kjøttspisere hovedsaklig har utviklet skarpe tenner mens flate tenner er som sagt det man finner hos plantespisende dyr. Dessuten spiser apene mer vegetabilsk enn animalsk, skal ikke vi mennesker ha hatt like god tilgang på vegetabilsk mat som dem kanskje, de dyrker ikke akkurat sine egne matvaner heller dem som vi nå gjør i et moderne landbruk... Jeg så for ikke lenge siden et program om at det muligens er helt feil, som det har vært antatt, at kjøtt var hovednæringskilden før - og det baserte seg på de nyeste forskningsresultater som er å oppdrive og som overasket forskere verden over. Og det rimer jo godt, at vi som mennesker også den gang hadde like god tilgang på vegetarkost som det dyrene hadde - som sagt, dem drev heller ikke moderne landbruk. Så hele den teorien kan snart bli revurdert, da faller mye sammen for deres filosofi om jeg skal uttrykke det mildt.

 

[vredensgnag]

Du burde nok lest tråden før du vasset uti, made4u. Jeg har fulgt den med interesse, og dine innlegg virker som avskrift av hva de ivrigste her forlengst har diskutert. Ditto din egen tråd om emnet, derfor min inneforståtte kommentar der om "at dette ville topline sette pris på å få vite om."

 

[Sting]

Helt feil er det iallefall at vi får i oss mindre karbo i dag enn før, vi får i oss mye mer siden det er sukker i alt av ferdigprodukter pluss alt vi får i oss fra brus, juice osv. I tillegg er karbohydratene blitt av den farligste typen dvs de hurtige. Du skal spise mye sild og poteter for å bli feit..

 

[topline]

http://www.bt.no/sprek/Slanker-folk-med-feit-mat-1226432.html?thanx=true&postingId=1227359#1227204

De to mennene har base i Ulvik ved Medisinsk Helsesenter AS – en privat klinikk som behandler overvekt og kroniske lidelser med dietter, kosttilskudd og trening. Feit mat er slankekost for dem som kommer hit for å bekjempe overvekt. I tillegg hjelper de pasienter med blant annet mage- og tarmproblemer, ME, MS, AD/HD og autisme til å legge om kostholdet. De har i dag kunder i hele Europa.

 

[vredensgnag]

Illustrasjon fra VG. Ser ut som om vi alle er på vei mot Tongas og Samoas kroppsidealer.

 

[zimon]

http://www.bt.no/sprek/Slanker-folk-med-feit-mat-1226432.html?thanx=true&postingId=1227359#1227204

De to mennene har base i Ulvik ved Medisinsk Helsesenter AS – en privat klinikk som behandler overvekt og kroniske lidelser med dietter, kosttilskudd og trening. Feit mat er slankekost for dem som kommer hit for å bekjempe overvekt. I tillegg hjelper de pasienter med blant annet mage- og tarmproblemer, ME, MS, AD/HD og autisme til å legge om kostholdet. De har i dag kunder i hele Europa.

Takker for den! Lenken du ga bringer oss midt inn i (side 2 av) leser-kommentarene/diskusjonen. Følgende går til toppen av siden/artikkelen
http://www.bt.no/sprek/Slanker-folk-med-feit-mat-1226432.html. (og førstesiden av leser-kommentarene).

I en av kommentarene fant jeg en sak på forskning.no som kan være av interesse for de av oss som ikke har tenkt å sitte helt i ro:
"Brenne fett, beholde muskler" http://www.forskning.no/artikler/2010/mars/244898 (Mandag 15. mars 2010) Å få vekk overflødig fett er vanskelig uten at muskelmasse går tapt. Kombinasjonen lavkarbodiett og styrketrening kan hjelpe, antyder norsk studie.

 

[Jan-Helge]

Helt feil er det iallefall at vi får i oss mindre karbo i dag enn før, vi får i oss mye mer siden det er sukker i alt av ferdigprodukter pluss alt vi får i oss fra brus, juice osv. I tillegg er karbohydratene blitt av den farligste typen dvs de hurtige. Du skal spise mye sild og poteter for å bli feit..

Helt feil er det ikke nei, om du hevder så er du helt uvitende om utviklingen i det norske kosthold. Sukker-argumentet ditt bærer også preg av kunnskapsløshet om karbohydrater.

I nyere tid har man meget god kjennskap til hva vi nordmenn har spist, rett og slett da det er ført tall for dette ut fra hvor mye som produseres og selges av enkeltmatvarer, ved at man har kjent brukervanene m.m. Det du sier er feil påstand av meg, ja det blottlegger dine manglende kunnskaper om dette totalt.

La meg si det slik, 110 gram cornflakes er mer kalloririkt enn 100 gram sukker - kornvarer som havregryn og melsorter m.m. er også meget kaloririkt pr vektenhet (ikke langt unna sukker, da de fleste ligger på pluss minus 80%).

Det du hevder, er at et forbruk av sukker på like over 40 kilo i året, som er sukkermengden nordmenn i snitt spiser - skal kompensere for den nedgangen i kornprodukter vi spiser, som på 1800 tallet var ca 210 kilo korn i året (i form av mel m.m.)... Nå spiser vi bare ca 70 kilo av dette til sammenligning... Akkurat dette er vår største karbohydratkilde, større enn den fra sukker også.

Å hevde en slik påstand er kunnskapsløst og blottlegger bare hva du ikke vet eller ikke har lyst å se... Dem måtte reelt spise mer den gang, jobbet jo hardere og trengte energien - mennesker lever ikke på luft for å si det slik - hovedkilden var da karbohydrater (dog ikke i den form vi kjenner som farin). Men vi var ikke fete tross større inntak av karbohydrater.

Hva gjelder din påstand om farlige karbohydrater så er det ikke karbohydratene i seg selv som er farlige, men for all del, det kan være uheldig å spise for mye sukker. Heller er det snakk om at uheldig livsstil med energioverskudd m.m. som fører til f.eks. diabetes type 2 m.m. som kan komme. Ikke alene fordi karbohydratene er så farlig som du påstår, da det trenger dem ikke å være, men fordi dem inntas under uheldige omstendigheter hos noen som har et høyere energi-inntak enn forbruket tilsier. Farene ved dette øker i takt med hvor stor/overvektig enn utvikler seg til å bli.

Uansett, man skal ikke så mange genrasjoner tilbake før man spiste MER og ikke mindre karbohydrater. Så du, ikke jeg, tar feil. Var helt riktig det jeg hevdet og jeg kjenner tallene (noe ikke du gjør). Du bør lese om utviklingen i det norske kosthold før du i det hele tatt påstår at det jeg sier er feil...

Ser man derimot færre tiår tilbake så har ikke utviklingen endret seg så mye hva gjelder korninntak. Hovedlinjene er da at man spiser mer sukker (som er uheldig), men man spiser mer frukt (som er bra), potetforbruket har gått ned mens alternativer til dette har økt (ris, pasta etc) og de 3-4 siste tiår har det ikke skjedd store endringer i kornforbruket, og vi spiser mer kjøtt bl.a.

Dessuten kan man se mot andre land, i asia bl.a., der ris (karbohydrater) er hovedkilden for energi. Land der de spiser lite kjøtt (men dog lite sukker også) og masse frukt/grønt... De henter sin energi fra en større anndel karbohydrater enn oss her i norge, men det ligger ingen automatikk i at de er fetere enn oss fordet.

Å angripe karbohydrater på generelt grunnlag er derfor missvisende, og lite etterprøvbart for hva som er reele fakta. ergo sitter du på manipulerende kommersiell livsstilspropaganda heller enn kunnskap... er ei heller slik at de som bor i de landene dette gjelder (og det er flere) ikke kan legge på seg. Vestlige matvaner vil sikkert innhente dem også etter hvert, og da kommer overvektsproblemene for dem også. Men vi er ikke der enda, og hvordan skal du kunne forklare det at dem er slanke tross høyere karbohydratinntak enn oss (jo, dem er nok mer aktiv)...

Du må slutte å tro på julenissen, gjerne advare folk mot sukker (snop, brus etc), og gjerne snakk om fortreffeligheten av å velge grove brød (fullkorn og fiberrikt) heller enn loff etc... Men du er så livredd karbohydrater i sin helhet at du blir helt skjelven og tenker styggedom bare du hører ordet. Det blir for dumt, for da er du livredd mange matvaner du ikke hadde trengt å frykte og du fokuserer helt feil i forhold til hva du burde fokusert på - passitiviteten og manglende fysisk aktivitet i dagens samfunn f.eks.

 

[kibsgard]

Det blir for dumt, for da er du livredd mange matvaner du ikke hadde trengt å frykte og du fokuserer helt feil i forhold til hva du burde fokusert på - passitiviteten og manglende fysisk aktivitet i dagens samfunn f.eks.

Litt verre å gjøre noe med dette kanskje. Nå er jo de flestes jobber i den vestlige verden basert på et liv stillesittende bak PC'en. Hvordan tenkte du å skru tida tilbake til skogs- og gårdsarbeid for storparten av befolkningen? Det er kanskje litt lettere å gjøre noe med kostholdet. Men er enig i at hovedproblemet i dagens samfunn er at veldig mange sitter på baken 10-14 timer per dag, og så følger shopping, matlaging og unger. En time trening per dag monner lite i forhold til jevn fysisk aktivitet dagen gjennom. Men de færreste i dag har en jobb hvor de har denne muligheten. Da må man gjerne også regulere kostholdet.

 

[osan]

Derfor må man jo prøve å tenke litt på ett mer diffrensiert kosthold som er tilpasset dagens samfunn. For eksempel at de som er veldig aktive kan spise mer karbohydrater. Det er urealistisk å tro at vi vil bli mer aktive i tiden som kommer.

Når det gjelder forbruk av kornvarer og ris så står det i en rapporten fra helsedirektoratet:


"Kornvarer
Kornforbruket har økt betydelig de siste 30 årene (figur 1). Det
samlede forbruket av hvete, rug og havre forandret seg lite i
perioden 1999–2008, mens forbruket av ris økte med 2 kg
per person per år."

 

[DIY_dude]

Wow, that's a very persuasive argument, mr. made4u.

 

[Jan-Helge]

Om man vil tilpasse kostholdet etter et passivt liv, ja da er det annet man kan angripe dette med enn å telle antall gram karbohydrater man spiser. Ernæringslære er et omfattende fagområde i så måte...

En annen tilnærming til dette, som kan gi det samme resultatet, er å se på vanene man har. Altså å korrigere disse til ønsket effekt, de aller fleste (også slanke) har mange matvaner som kan bedres da disse ikke er sunne - for overvektiges del er dog den største utfordringen å se på hva som kan korrigere deres vekt mot en helsemessig bedre vekt.

Da har som sagt de fleste, og spesielt overvektige, mye dem kan gripe fatt i (ikke bare å frykte samt styre unna karbohydrater, selv om det også ofte fører til en vektnedgang i og med at det for de fleste representerer en kalorireduksjon med energiunderskudd som resultatet av dette - tross mer inntak av smør og fløte samt andre fettkilder). Dem som er livredd karbohydrater styrer unna mange matvaner dem med hell kunne inkludert, da matvanene de utelukker er sett fra et ernæringsmessig ståsted sunne og bra å innta.

 

[Kaare G. Opsahl]

Om man vil tilpasse kostholdet etter et passivt liv, ja da er det annet man kan angripe dette med enn å telle antall gram karbohydrater man spiser. Ernæringslære er et omfattende fagområde i så måte...

En annen tilnærming til dette, som kan gi det samme resultatet, er å se på vanene man har. Altså å korrigere disse til ønsket effekt, de aller fleste (også slanke) har mange matvaner som kan bedres da disse ikke er sunne - for overvektiges del er dog den største utfordringen å se på hva som kan korrigere deres vekt mot en helsemessig bedre vekt.

Da har som sagt de fleste, og spesielt overvektige, mye dem kan gripe fatt i (ikke bare å frykte samt styre unna karbohydrater, selv om det også ofte fører til en vektnedgang i og med at det for de fleste representerer en kalorireduksjon med energiunderskudd som resultatet av dette - tross mer inntak av smør og fløte samt andre fettkilder). Dem som er livredd karbohydrater styrer unna mange matvaner dem med hell kunne inkludert, da matvanene de utelukker er sett fra et ernæringsmessig ståsted sunne og bra å innta.

hvorfor er disse matvarene sunne og bra å innta?

 

[zimon]

"Noen mener at salget av poteter og spagetti burde foregå i sportsbutikker, for det er her man finner den egentlig målgruppen"
- Christer Sundquist (finsk biolog) i sin oppsummering av noen hovedkonklusjoner fra doktordisputasen til Saska Tuomasykka i Finland.
Gjengitt i Sten Sture Skaldemans bok GI-null (s195)

 

[Komponenten]

Komponenten; det ser kankje ut til at kosten (som forventet av andre enn Atkins og noen få andre) ikke hadde særlig innvirkning på genene dine.

Men kan jeg spørre; er det noen spesiell grunn til at du bruker atorvastatin (f.eks Lipitor) når man ellers normalt velger simvastatin eller sågar fluvastatin i depot (f.eks Lescol depot) til slikt?

Nei mot genene mine kjemper jeg visst forgjeves..

Jeg prøvde noen andre tabletter en stund, men legen min syntes ikke de virket godt nok på meg.
Er det tabletter du vil anbefale fremfor Lipitor, og har det med bivirkninger eller effektivitet eller noe annet å gjøre?

 

[Vidar P]

Komponenten; det ser kankje ut til at kosten (som forventet av andre enn Atkins og noen få andre) ikke hadde særlig innvirkning på genene dine.

Men kan jeg spørre; er det noen spesiell grunn til at du bruker atorvastatin (f.eks Lipitor) når man ellers normalt velger simvastatin eller sågar fluvastatin i depot (f.eks Lescol depot) til slikt?

Nei mot genene mine kjemper jeg visst forgjeves..

Jeg prøvde noen andre tabletter en stund, men legen min syntes ikke de virket godt nok på meg.
Er det tabletter du vil anbefale fremfor Lipitor, og har det med bivirkninger eller effektivitet eller noe annet å gjøre?

Nei, det hele har med individuelle CYP-enzymsystemer å gjøre; man får begynne i en ende og prøve, det er ingen lett måte å finne ut dette på forhånd. Det vanlige (tommelfingerregel) er å prøve simvastatin, deretter atorvastatin deretter fluvastatin. Jeg bruker mye fluvastatin (eller Lescol Depot 80mg) direkte til folk med triglyceridemi, det er enkelt og effektivt. Simvastatin pleier å være effektivt mot høy LDL, men det er jo doseavhengig; nå til dags er 40-80mg ikke uvanlig ved etablert alvorlig hyperlipidemi (før lå jo dosering på 20-40 men nå er man mye tryggere på preparatet).

Uansett; det viktige blir å bruke et statin som er effektivt tror jeg, fordi dersom det er en familiær hyperlipidemi så er det en alvorlig disponerende faktor for det verst tenkelige utfall, dvs en alvorlig og potensielt livstruende eller sågar dødelig kardiovaskulær hendelse.

 

[Morpheus]

Hvordan er stoffskifte ditt Kompo? Kolesterolverdiene forverrer seg i takt med lavt stoffskifte. Flest kvinner som lider av dette. Søvnapnea er og en tilstand som forverrer kolesterolverdier.