Ikke bilder, ja det er litt flaut. :-[
Får skylde på at det var for moro å høre på musikk og at Destiny hadde det så mørkt i stua
Anlegget til Destiny har en moderat prislapp i forhold til masse av det som presenteres på sidene her på HFS.
Tør jeg anslå ca 60-65k for rubbel og bit? :
Det er på mange måter jævli moro når slikt utstyr kan spille så bra og gi store opplevelser med musikk!
Spesielt oppsett i Destinystua.
Hjørnesofa inntil ene kortveggen (og litt på ene langveggen såklart siden det er en hjørnesofa)...
Høyttalerne plassert på langveggene, og de er lange, med tør jeg gjette på 2,5-3m avstand fra sweetspot til høyttalerne? Elektronikken står plassert bak ene høyttaleren og høyttalerkablene til den andre tar en tur i kjelleren før den kommer opp i stua igjen.
Det gir et gedigent åpent rom bak høyttalerne som bidrar på flere måter til å gjøre illusjonen av dybde særdeles tilfredsstillende. Bassen finnes fra de små høyttalerne fordi man sitter inntil bakveggen, frem for å hente kake/sjokolade/kaffe/brus så minker bassnivået betraktelig.
Litt sånn som dette er oppstillingen:
Jeg er selv litt fan av Sony etter mitt samboerskap med CDP-XA50ES, men ikke så fan av XA5400ES.
Det vil si, jeg ville bare så inderlig at den skulle ha litt mer tyngde og bittelitt mer fylde i lyden for å være helt der. Hos Destiny savnet jeg ikke noe av dette, selv om jeg såklart ikke vet hvordan det kunne blitt med en annen spiller. Poenget er at jeg ikke savnet tyngde eller fylde overhodet, det fungerte helt topp og viser hvor bra det kan bli når matchen er perfekt.
Vinyl har vinyllyd og cd har cdlyd sier Lassemann, og jeg er hjertens enig. Nedtur er feil å kalle det, men at cdlyden er tett på vinyllyden hos Destiny synes jeg, og det er akkurat sånn det skal være som JanR sier. Så kan man velge hva man vil høre på ut fra musikken og ikke formatet. 8)
Creek har jeg aldri hatt hjemme i eget anlegg, og husker vel egentlig kun den fantastiske opplevelsen med små Epos og Creek på Horten-messen en gang i verden som mitt eneste inntrykk av Creek.
Det blir vanskelig å si noe om Creek Destiny siden den stå i et ukjent oppsett i et ukjent rom, men den gjør seg i alle fall ikke bort! Tror dette er et veldig godt tips dersom man leter etter integrert 100watter.
110ene kjenner jeg fra før, og digger dem fra før! Havnet nesten på dem selv, men ville ha litt mer bass hjemme og det ble 140er istedet. Angrer ikke på det, og 140ene er bedre høyttalere på alle parametre. Eller?
Det er slik at sjarm ikke er noe man gir karakterer for hos høyttalere, men nettopp det har 110ene i bøtter og spann. Og så er de jævli gode på å jukse, eller lyve, selv om Dynaudio proklamerer at Danes Don't lie.
For disse småtassene spiller så stort for sin lille bortgjemte størrelse at det oppleves naturstridig.
En liten hump i bassen, en liten dose feit i bassen og en god kamuflert rekkevidde som er nærmest usynliggjort hos Destiny grunnet plassering, som igjen er grunnet erfaring og kunnskap fra en ekte hifientusiast.
Fokuset trekkes naturlig mot høyttalerne når man hører på et ukjent oppsett, det er jo der lyden kommer fra...
Hos Destiny fylles stua til randen med vellyd, en høyde og dybde i lydbildet som er rett og slett jævli bra. Ikke minst en fylde og naturlig størrelse på lydbildet som er orntli livaktig. Det myldrer av detaljer, smattelyder, pustelyder, klaffelyder og andre bilyder sammen med en oppløsning som virker nær uendelig som det fineste pulver. Samtidig, jeg gjentar, SAMTIDIG som det har en naturlig mørk klangbalanse.
Det aller aller største plusset i min bok får instrumentklang og stemmer, Cohens lavfrekvente rulling i stemmen og piano som låter SÅ ekte!
Kveldens største opplevelse ble Kirsti Huke hvor tid og sted ble borte og der kun var musikk! Herlig!
Dette var lærerikt, givende og veldig hyggelig, Destiny. Takk for at jeg fikk trenge meg på.
Veldig hyggelig å møte JanR atter en gang og å hilse på Lassemann for første gang.
Gleder meg til flere Østfold-treff! 8)
Mvh
Rolf