Topline sa:
Det er først og fremst karbohydrater som påvirker blodsukkeret mest. Vekt har ikke noe å si i den sammenhengen, om du veier 80 kg eller 120 kan blodsukkeret svinge akkurat like mye. Akkurat den delen er ganske ukomplisert..
Riktig det, at blodsukkeret svinger hos både normalvektige og overvektige - i utgangspunktet svinger det like mye. Men det med at det svinger like mye er en sannhet med modifikasjoner. Spiser personene tilnærmet likt, så svinger også blodsukkeret tilnærmet likt. Men nå er det en gang slik at overvektige gjerne overspiser i større grad, og spiser mer generelt. Nå er det en gang slik at den samme matvaren ikke gir det samme utslaget, hvor mye blodsukkeret svinger avhenger av hvor mye av en matvare personen spiser.
Diabetes er i stor grad et overvektsrelatert problem, og dess større overvekt jo større er sjansene for å utvikle diabetes.
----
Så til dine spørsmål:
Vil det være forskjell på hvordan hormonbalansen i kroppen endrer seg om vi spiser høykarbo vs kylling (som i dette eksemplet) ? Eller er sammensetningen av makronæringsstoffene uinteressant da en kalori er en kalori uansett?
Det vil være forskjell ut fra hva vi spiser ja, en kalori er ikke en kalori. La meg si det slik...
Nå bruker jeg ikke uttrykket høykarbo, hva er nå det? Et uvanlig uttryk, men ok, jeg forstår deg dithenn at dette er snakk om et måltid med mye karbohydrater... Tar jeg riktig i forhold til hva du mener der der?
Jeg tolker deg deretter og svarer som følgende, og dette er faglig riktig svar...
Here we go:
Tar utgangspunkt i to karbohydratrike måltider nå, havregryn og sukker. Med utgangspunkt i at man skal spise slik at man får 100 gram karbohydrater i seg fra begge matvarene (dette hadde også gjeldt selv om det var et lavere eller høyere tall). Begge deler gir da blodsukkerstigning, da begge deler jo som sagt gir personen 100 gram karbohydrater... Man må ca spise noe mer havregryn enn hva man må spise av sukker for å få i seg lik mengde karbohydrat.
Da havregryn inneholder mer komplekse karbohydrater enn sukker, så vil man etter å ha spist havregrynene oppleve en blodsukkerstigning som både stiger og senkes raskere enn hva tilfellet er for sukker, dette gir en mer jevn blodsukkerstigning som varer over en lenger tid og vil ikke "toppes" like mye som om man spiser sukker. Spiser man derimot sukkeret så stiger blodsukkeret raskt og blir høyere en liten periode enn hva tilfellet er med havregryn, men blodsukkeret faller raskere igjen dersom man spiser sukker.
Det er en fordel med mer stabilt blodsukker, uten de store toppene der blodsukkeret kjører jojo i verdi - altså at man spiser søtt med desto blodsukkerstigning med påfølgende fall, før det samme gjentas... Er anbefalt at man spiser de komplekse karbohydratene, altså at man spiser grovt fremfor lyst, da dette gir et jevnere blodsukker. Man er dessuten mer disponibel for diabetes om man spiser feil.
Dog er det mer komplekst enn som så, som sagt sa jeg at mengde spiller inn. Således kan man få høyere blodsukker med havregryn enn med rent sukker, dersom man rett og slett spiser mye mer av dette. Så det er mange faktorer som ikke gjør at alt er en regel.
På den andre siden så kan man oppleve noenlunde stabilt blodsukker sågar på rent sukker, rett og slett fordi det er slik at dersom man spiser 100 gram sukker på fem minutter så går dette rett i været, for så å synke. Om man derimot spiser det samme sukkeret, men fordeler dette jevnt over tid, ja da opplever man ikke samme blodsukkerstigning men det holder seg jevnt. Som f.eks. om man får næringen intravenøst.
Ideelt sett skulle man hatt næringen intravenøst og etter behov, da kunne man holdt blodsukkeret helt flatt - men da det ikke er praktisk mulig så er rådet man får å spise mange og små måltider, heller enn få og store måltider. Her ser man ofte at overvektige slurver, overvektige er i flertall hva gjelder å spise få men store måltider (flere direkte fete, fedme type 2 og 3 som er noen av de aller største, spiser veldig ofte bare et eller to måltider om dagen og gjør det helt feil). Fordelen med små og hyppige måltider er mer stabilt blodsukker gjennom hele dagen.
Det er selve svingningene som er det farlige sett fra et helsemessig ståsted, i særdeleshet de store toppene der blodsukkeret er farlig høyt.
Hva gjelder fett og proteiner, som er våre andre to energigivende næringstoffer, så øker ikke dem blodsukkerstigningen. Det er det karbohydratene som gjør... Snarere er det slik at begge deler er med og senker blodsukkerstigningen. Inntar man derfor den samme mengde karbohydrater med andre matvaner, så stiger altså ikke blodsukkeret like kraftig som om man inntar matvaren som påvirker blodsukkeret alene.
Hva gjelder karbohydrater så er vår største kilde til dette kornvarer, mange regner da også med ris, og som kornvarer kan man forøvrig se pastaretter også da vi der snakker om mel... Av all energi vi spiser, så er det her vi henter desidert mest energi. Ergo er brød, pasta og havregryn kaloribomber det som snop er det - en overvektig kan slettes ikke spise ubegrenset av dette.
For noen år siden spiste en stor kamerat av meg, han er ganske overvektig i klassen fedme kategori 2, var i kategori 3 den gangen... I alle fall, han var på slanker'n og spiste derfor havregryn som han trodde skulle være sunt og slankende for han... Vell, jeg sa til han at dersom han spiste den mengden havregryn som han pleier, så kunne jeg spise fem Snickers-is på rappen og han var den som hadde spist mest fetende av oss.
Sier det, fordi du spurte om en kalori er en kalori - det er ikke nødvendigvis slik at det man hører er sunt nødvendigvis er slankende. Mange spiser rett og slett feil, og ser man det fra et vektrelatert ståsted så er det like ille om man spiser seg fet på sunn mat som usunn mat. Han trengte definitivt veiledning om hvordan å spise riktigere, også noen av spagetti-middagsmåltidene hans lignet ikke noe sett fra et slankeperspektiv, så ikke rart han var veldig stor. Men han har slanket seg over 40 kilo nå ved å justere sitt kosthold.
Mange overspiser av brød, pasta og ris... I den grad at det gir for mye energi om man ser det i lys av alle andre vanene dem har også... Dem som er overvektig er anbefalt å spise mer kalorifattig mat, som egg, kjøtt, frukt og grønsaker etc., på bekostning av kaloririke matvaner som havregryn, brød, pasta, ris etc. Poteter er der ingen kaloribombe, så å bytte ut risen eller pastaen med nettopp poteter er å anbefalle. Men i alle tilfeller, det er en avgjørende kalorireduksjon for noen, å spise mer egg, kjøtt og fisk samt frukt og grønt - på bekostning av andre mye mer kaloririke matvaner. Slik senkes det totale energi-inntaket med det resultat at dem slanker seg - og det sier sågar de statslige anbefalingene. At man skal måtte ta det så langt som dere lavkarbohydrattilhengere gjør, er ikke det helsemessig mest korrekte kostholdet.
Dog er en ekstrem lavkarbohydrat svært effektivt om man slanker seg, rett og slett fordi dette utgjør en enorm kalorireduksjon - man har jo luket bort alle de mest energirike matvanene og erstattet disse med mat som har lite energi - som kjøtt og egg etc. At man bruker fett går da helt greit, da dette på ingen måte veier opp den enorme kalorireduksjonen et slikt kosthold utgjør - det er et enkelt regnestykke og grunnleggende ernæringslære.
Dessuten vil et slikt kosthold, lavkarbohydratkosthold, inneholde en større mengde proteiner. Spiser man derfor like mange kalorier på lavkarbohydratkosthold som på et kosthold med karbohydrater inkludert, så vil man ha en liten større effekt på vektnedgangen ved lavkarbohydratkosthold. Men denne forskjellen er ubetydelig...
Intet mystisk med den forskjellen, den skyldes hovedsaklig at kroppen bruker mer energi på å nyttegjøre seg energien av proteiner i forhold til tilfellet for fett og karbohydrater. Spiser man fett og karbohydrater så kan kroppen effektivt nyttegjøre seg av energien i disse - man må spise 105 kalorier fra fett/karbohydrater for at kroppen skal kunne nyttegjøre seg 100 av disse. Mens man må spise i underkant av 130 kalorier av protein for at kroppen skal kunne bruke 100 av disse, ergo går energi til spille (se det som en "bonus") når man spiser proteiner. Men da proteiner likevell ikke er så stor del av kalori-inntaket vårt, så er det ikke noen forskjell verdt å snakke om her.
De mekanismer lavkarbohydratfolket snakker om, dem stemmer dog ikke - rett og slett da det ikke er noen forskjell fra eller til å snakke om basert på alle de forklaringsmodulene som legges frem. At kroppen blokkerer fettforbrenningen om man spiser karbohydrater m.m., de ser jo helt bort fra de termodynamiske lovene og nevner sjelden at det er kalorireduksjonen som er avgjørende m.m. Dog med en grunn, nemlig den at mennesker har vanskelig for å lykkes med de mindre ekstreme variantene, mentalt lykkes vi best med det ekstreme. Ergo, folk har mer suksess med totalkutt fremfor å kunne spise det ene og andre av og til (begrense seg), de er derfor tjent med at folk ikke spiser sjokolade en gang i blandt, men at dem heller slutter helt.
Ta alkoholikeren som et eksempel. Han/henne kan ikke ta en slurk en sjelden gang, men må slutte helt og totalt... samme med dem som stumper røyken, det er større suksess med dette om man slutter totalt enn om man skal få ta seg en festrøyk en sjelden gang.... Således er det med snop også, det er enklere å slutte helt enn å redusere inntaket av sjokolade, brus eller kake fra tre til bare en gang i uken - man blir ellers litt slurvete og som sagt er det mentalt en større utfordring å redusere enn det er å kutte det helt ut. Derfor er også rådene fra flere kanter mer ekstreme enn de trenger være, selv om slanking er målet er det ingen hensikt å styre unna poteten. Ikke i sin ferske sort i alle fall, bare i form av poteter, chips og andre bearbeidede former. Dessverre får vi mer energi i oss fra poteter i dag enn hva vi fikk den gangen vi spiste dobbelt så mye poteter som nå, ene og alene fordi nå er halve potetforbruket vårt i form av bearbeidede poteter, som chips, pommes frit, fløtegratinerte poteter m.m. - før var denne andelen bare 10% av totalinntaket og 90% av inntaket var potet i sin ferske form (kokt). Således er poteten blitt et problem, rett og slett at vi bruker den feil i for stor grad.
Håper dette gav noen svar...?
