Det selges alt for mange speilreflekskamera

[Anonym]

Jeg driter i kvaliteten på bildet - hovedsaken er at jeg har speilrefleks - fordi det er kuuult ;D

Her traff du spikeren på hodet. For 99 % av de som kjøper speilreflekskamera så hadde et kompaktkamera til 1000-2000 kroner gjort en bedre jobb. Et speilreflekskamera dinglende på magen har blitt et statussymbol.
Det er mye snakk om antall pixler og hvor mye man kan forstørre et bilde. Hvor mange tror dere forstørrer bilder de har tatt til et format større enn A4 ?

Mulig du har rett, men hva bygger du det på?

Speilrefleksen er gøyal å vise frem inntil en ny modell kommer. Da blir den som oftest liggende i en skuff/skap. Hadde man i stede kjøpt et kompaktkamera så hadde man oftere hatt det med seg og hatt anledning til å ta bilde når ulike situasjoner oppstår.

Det er kompaktkameraer som er bruk og kast. Mitt forrige kompaktamera hadde jeg i 3 år før det ble utdatert og kassert mens mitt forrige SLR hadde jeg i 15 år før jeg ga det bort.

 

[Jan-Helge]

Jeg snakker IKKE om kompaktkamera til 1000-2000 kroner. Dem kan ikke måle seg med speilreflekskamera og er ment for en helt annen målgruppe. Jeg sikter til kamera som er vell så dyre (i noen tilfeller også dyrere enn speilrefleksene pluss/minsu 5000 kroner) og som har god optikk og ikke minst nær alle de kreative mulighetene speilreflekskamera har - kamera som er en direkte konkurrent til speilrefleksene (noe IKKE de små billige kameraene er).

Hvorfor noen hele tiden blander inn de små kameraene som på alle områder har klare begrensninger, optisk og ikke minst med tanke på de kreative begrensningene man har samt teknisk også - fatter ikke hvorfor dere hele tiden trekker inn dem. Eneste grunnen til å kjøpe dem, slik jeg ser det, er økonomiske grunner - altså at man ikke er villig til å gi så mye for et kamera.

Hva jeg derimot har skrevet, er at mange som bruker pluss/minus 5000 kroner på et speilreflekskamera (levert med en 18-55mm eller tilsvarende) ville fått mer igjen dersom de brukte tilsvarende sum på et annet kamera som "kan alt". Er alt for mange som kjøper speilreflekskamera som aldri kjøper annen optikk som gjør at dem får utnyttet sitt kamera, da kunne dem like gjerne kjøpt et kamera som nær leverer samme kvalitet som speilreflekskameraet (fordi det er kvalitetskamera det også) men som byr på så mange muligheter speilreflekskjøpet for vedkommende aldri byr på (nettopp fordi dem ikke kjøper objektivene for å utnytte speilrefleksen).

Dessuten ser den vanlige betrakter ikke forskjell i kvalitetene til og fra på bildene tatt med et billig speilreflekskamera med optikken som følger med dette, og alt i ett kameraene jeg snakker om - forskjellene er ikke store og gjør seg først gjeldende når et trenet øye betrakter dem (f.eks. en fotograf som vet hva han/hun skal se etter) eller ved større utskrifter enn de aller fleste sine behov.

Mange henger seg opp i uvesentlighter, selv har jeg tatt demobilder ved ISO nivå mitt eget kamera har fått kritikk for å ikke være så bra på - rett og slett for å spørre folk hva de synes og se hva jeg synes. Så ille som mange skal ha det til er det IKKE, selv om jeg ser poengene og argumentasjonen og synes det er en viktig faktor selv.

Kameraene jeg sikter til er for de fleste ingen begrensning, snarere heller byr dem på utallige muligheter og man kan ta helt fantastiske bilder med dem.

 

[Anonym]

Jeg snakker IKKE om kompaktkamera til 1000-2000 kroner. Dem kan ikke måle seg med speilreflekskamera og er ment for en helt annen målgruppe. Jeg sikter til kamera som er vell så dyre (i noen tilfeller også dyrere enn speilrefleksene pluss/minsu 5000 kroner) og som har god optikk og ikke minst nær alle de kreative mulighetene speilreflekskamera har - kamera som er en direkte konkurrent til speilrefleksene (noe IKKE de små billige kameraene er).

Det er mer fremtidsrettet i det prisleiet med speilrefleks med tanke på å ta med seg objektivene videre hvis man skal bytte hus.

Nå har det også kommet systemkameraer med utskiftbar optikk, noe som også er en fremtidsrettet løsning men det kommer vel inn i din SLR kategori.

 

[Jan-Helge]

Hva gjelder et speilrefleks, så blir ikke disse utdatert. For å si det slik, alle speilreflekskamera som produseres i dag (sågar de billigste budsjettmodeller) er mulig å ta fantastiske bilder med (i alle fall med den rette optikken).

Mulighetene er flere enn begrensningene, og den beste fotograf kunne tatt helt utrolig bra bilder selv med de billigste modellene, fotografier man kunne beundret fult ut...

Og om kameraet virker om 10 eller 15 år, og tross det er kommet nye og bedre modeller når den tid kommer. Så kan fortsatt en god fotograf ta fantastiske bilder med kameraet, bilder som er beundringsverdige.

At nye kamera kommer, er ingen grunn til å gjemme bort kameraet man har og skamme seg over dette - i alle tilfeller kan man ta gode bilder med dette og at bedre kamera kommer synes jeg således blir et dårlig argument for å stue det bort.

Dessuten kommer resultatet i større grad an på fotografen enn på kameraet, en god fotograf tar bedre bilder med budsjettmodellene av speilreflekskameraene enn en mindre bra fotograf klarer selv med det dyreste utstyr - dessuten mangler de dårlige fotografene kunnskap og erfaring til å kunne uttrykke seg kreativt med kameraet, altså å få bildene på en bestemt måte som et kunstnerisk inntrykk (ikke alle bilder tar seg best ut med maksimal skarphet og etter forholdene perfekt eksponering - noen ganger kan undereksponering og et for mørkt bilde være et kunstnerisk valg for å få frem en stemning, så også det å bruke høy ISO for å få det mer kornete m.m.).

Så dersom ikke utstyret blir ødelagt, så blir det ikke dårligere eller byr på færre muligheter fremover - så hent det frem og utnytt mulighetene kameraet byr på. Resultatene kan bli fantastiske dersom fotografen er den rette...

 

[BT]

Hva?
Er størrelsen på bildebrikken, hurtighet og bildekvalitet uvesentligheter når man velger kamera?

 

[Jan-Helge]

For min del er ikke størrelsen på bildebrikken uvesentlig, skulle gjerne hatt et fullformathus jeg for å si det slik, og det hadde hatt mange fordeler...

Men likevel er det uvesentlig, dem det er vesentlig for kjøper jo uansett annet. Men for dem som har tatt et bilde og er fornøyd med det, er det helt uvesentlig om det er tatt med kamera med den ene eller den andre bildebrikken ja...

For å si det mildt, man må se ting i lys av kamerakjøperene sine behov - ikke ut fra teknologiske parametere mange kjøpere ikke bryr seg om eller har kjennskap til. Det er bildene som er viktig for mange kjøpere, ikke teknologien bak det som skaper dem.

Derfor er uvesentlig!!

Således også hva gjelder bildekvaliteten. Kan jo føles absurd at jeg hevder det, men jo, også den er uvesentlig - i alle fall på mange av de parametere fotointeresserte vurderer denne på. Slettes ikke slik den vanlige betrakter studerer og bedømmer sine bilder, det er veldig mye fototeknisk dem ikke ser for å si det slik.

Nå er fotointeresserte en helt annen gruppe, men er da ikke dem jeg henvender meg til, for dem er definitivt det mest spennende og riktige kjøpet et speilrefleks. Annet har jeg aldri hevdet. Og får dem får flere faktorer betydning, ting som ikke har betydning for andre igjen...

Hva gjelder hurtighet så brukes det om så mangt hva gjelder kamera, en av tingene er skuddtakt, en annen er hvor lang tid det går fra man trykker på utløseren til bildet tas (for sistnevnte er den tilnærmet lik på kameraene jeg snakker om, og hva gjelder skuddtakt så finnes det gode kamera i klassen jeg snakker om som skyter bilder raskere enn mange av de rimeligste speilrefleksene) - hastighet blir dermed ikke så stort tema. Hastighet kan også være i forbindelse med objektivet m.m.

Uvesentlig alt, man kan fortsatt ta meget gode bilder med kameraene jeg sikter til (på høyde med speilrefleksene). Ikke glem at kameraene kan så mye mer enn speilrefleksen hentet ut av esken og uten andre objektiver - jeg ser ingen grunn til at flere kjøpere ikke skal kjøpe seg kamera som kan så uendelig mye mer (som dem ikke kan med speilrefleksen sin)... Hvorfor skal dem utelukke seg selv fra så mye for uvesentligheter uten betydning for dem, som det du sikter til?

 

[coolbiz]

Jeg tror jeg skjønner hvor du vil hen, made4u. For noen år siden ba en god kollega av meg om råd til kjøp av kamera for å erstatte hans gamle 3-megapixel pek-og-klikk kamera. Nå ville han ha noe som tok "skikkelig gode bilder" og nå ville han lære seg å "virkelig bli flink på det med foto". Etter å stilt noen kontrollspørsmål anbefalte jeg Canon G10 (eller kanskje var det G9 den gang) som en modell verdt å se nærmere på. Han gikk prompte i butikken og kjøpte den.

Over de neste par årene fikk jeg innimellom se bilder han hadde tatt på ferieturer og av familie o.l. Disse var til forveksling like de han hadde tidligere tatt med det lille happy-snappy kameraet. Bortsett fra bedre resultater under dårlige lysforhold og mindre bevegelseseskarphet takket være bildestabiliseringen var det ikke så mye fremgang å spore. Ikke rart det, han hadde ikke brukt så mye som et minutt på hverken fotokurs, fotobøker, fotonettsteder eller egeneksperimentering. Han tok alle bildene på "kelnerinnstilling", dvs. Full Auto. Han har ikke tatt seg tid til å sette seg inn i noe som helst om hverken komposisjon, eksponering eller kamerainnstillinger. Forståelig nok i en travel hverdag, forsåvidt.

Så han er altså ikke helt fornøyd med bildene sine. Bedre ble det ikke da han sammenlignet sine egne bilder fra en felles jobbtur med de som jeg hadde tatt med mitt speilreflekskamera på samme tur. Hans akk så forutsigbare konklusjon: Canon G-serie kameraet hans er ikke godt nok og han må skiftes ut til fordel for speilrefleks. Han står nå på nippet til å kjøpe en Nikon D7000 i full forventning om at dette på magisk vis vil ta National Geographic-verdige bilder bare han peker på motivet og trykker på knappen. Julebonusen brenner i lomma, gadgetmanien lyser av han og mine forsiktige antydninger om å kurse eller lese seg opp litt faller fullstendig på steingrunn.

Jeg aner en parallell til manges audiofili her. En undervurderer grovt betydningen av grunnleggende faktorer som f.eks. rom/høyttalerinteraksjon og prøver istedet å løse problemene ved å kaste penger på elektronikken.

Fint for oss andre som nyter godt av de lave prisene som de høye produksjonsvolumene resulterer i. ;D

 

[Jan-Helge]

Jeg har opplevd det samme, personer som i utgangspunktet har kamera som gir dem flere kreative muligheter enn hva dem benytter ved å bare benytte kelnerinstilling som du kaller det (full auto).

Dog gjelder dette de litt mer avanserte kameraene, og ikke "sikt og skyt"-kameraene som ikke gir noe rom for kreativitet for dem som har det, men som heller fikser alt for enn. Nesten litt synd at dem som ikke utnytter kameraet dem allerede har godt nok, tror alt blir så mye bedre med en speilrefleks, noe det nødvendigvis ikke blir.

En god del MÅ nødvendigvis læres, for deretter å praktiseres, jeg kunne fått utdelt det beste utstyret verden har å oppdrive og selv med det aldri klart å ta bilder mine favorittfotografer ville klart å ta med mitt kamera og mitt utstyr. Ergo er det ikke kameraet jeg trenger å skifte med det første, snarere heller å utvikle meg som fotograf.

Akkurat det vil din kollega smertelig erfare da han kommer til det stadiet at han har kjøpt seg nytt kamera og selv med det blir ikke bildene av verdensklasse og tilsvarende forventningene. For bak de beste fotografiene ligger det gjerne mye kunnskap, ta noe så enkelt som et portrett som eksempel, det er altså ikke bare å sikte og skyte og så har man det perfekte bilde (det er jo så mye som kan ødelegge for enn) - noe som virker i utgangspunktet så enkelt er så vannvittig komplisert og forskjellene blandt portretter er så store at man kan bli overveldet av hvor mye som spiller inn og hvor ulike bilder av personer kan være.

Så han burde startet med et lite dykk ned i god fotolitteratur, tilegnet seg grunnleggende fototekniske kunnskaper og så gått ut i feltet - i så fall ville kameraet han allerede har vokst i hans øyne og han ville kanskje funnet ut at det passer han bedre enn han tror. I alle fall inntil den dagen han er blitt så dyktig at en speilrefleks er mer spennende for han.

Men for all del, han kan jo kjøpe speilreflekskameraet først som sist og gå ut og erfare med det etter å ha tilegnet seg en del kunnskap som er svært nyttig.

 

[Bach_Man]

Jeg aner en parallell til manges audiofili her. En undervurderer grovt betydningen av grunnleggende faktorer som f.eks. rom/høyttalerinteraksjon og prøver istedet å løse problemene ved å kaste penger på elektronikken.

Eller kanskje en annen sammenligning: En prøver å løse problemer med manglende musikkinteresse og -kunnskap ved å kaste penger på elektronikken.

De fleste tar veldig kjedelige bilder.

 

[coolbiz]

Jeg aner en parallell til manges audiofili her. En undervurderer grovt betydningen av grunnleggende faktorer som f.eks. rom/høyttalerinteraksjon og prøver istedet å løse problemene ved å kaste penger på elektronikken.

Eller kanskje en annen sammenligning: En prøver å løse problemer med manglende musikkinteresse og -kunnskap ved å kaste penger på elektronikken.

Tja, noen faller sikkert i den kategorien også.

De fleste tar veldig kjedelige bilder.

Det er nok desverre sant.

En annen morsom ting jeg har merket meg, er at det ofte kjøpes dyrt kamerautstyr ikke etter dagens ferdighetsnivå eller bruksområde, men basert på forestillinger om et eller annet fremtidig, ikke sjelden imaginært behov.
Forsåvidt forståelig at man vil ha litt å vokse på, jeg er ikke immun jeg heller, men det blir lett til at utstyret blir "avlegs" lenge før man evt. mestrer det.

 

[OMF]

Jeg driter i kvaliteten på bildet - hovedsaken er at jeg har speilrefleks - fordi det er kuuult ;D

Her traff du spikeren på hodet. For 99 % av de som kjøper speilreflekskamera så hadde et kompaktkamera til 1000-2000 kroner gjort en bedre jobb. Et speilreflekskamera dinglende på magen har blitt et statussymbol.
Det er mye snakk om antall pixler og hvor mye man kan forstørre et bilde. Hvor mange tror dere forstørrer bilder de har tatt til et format større enn A4 ?

Det er noe med fargene, dybden, ekteheten i bildet som blir dramatisk mye bedre med godt utstyr....jeg har nylig oppgradert igjen, og bildene blir mye bedre enn mitt gamle speilrefleks, selv om jeg stort sett skyter på grønnt! Mao - utstyret teller minst like mye som fotografen....for god fotograf - det er jeg absolut ikke!

Har også kjøpt en rimelig kompaktkamera til samboerne - som selvsagt gir helt OK bilder så lenge det er fullt daglyst...men der skal man være litt heldig for å få et bra bilde..., men mitt tunge speilrefleks blir det meste bra! Og med små barn i hus - så har vi "kodak Moments" hele tiden - å få disse forevighet i god kvalitet er i grunn verdt hver eneste krone....

Mvh
OMF

 

[coolbiz]

Herlig bilde, OMF. Perfekt eksponering!

EDIT: Hvitbalansen ser også perfekt ut (på min ukalibrerte laptop-skjerm)

 

[OMF]

Takk for det - stolt av godgutten vet du!

Tatt på helauto...kameraet ligger stort sett fremme og da er det bare å knipse! Man er ikke alltid like heldig med motiv og utsnitt, men eksponering, fokus, farger og alt det der blir stort sett alltid veldig bra!

Skal jeg være dristig så kan jeg bevege meg inn på valget for "Kreativt auto" - da kan jeg styre litt blenderåpning og eksponering!

Mvh
OMF

 

[Bach_Man]

Synes manuell blender er greit, da kan man styre dybdeskarpheten (gitt at objektivet er up to scratch) mens resten går automatisk.

 

[Jan-Helge]

Det er noe med fargene, dybden, ekteheten i bildet som blir dramatisk mye bedre med godt utstyr....jeg har nylig oppgradert igjen, og bildene blir mye bedre enn mitt gamle speilrefleks, selv om jeg stort sett skyter på grønnt! Mao - utstyret teller minst like mye som fotografen....

Det er sprøyt, fotografen er langt viktigere enn kameraet da det er sant som jeg sier; "En dårlig fotograf får aldri de beste bilder, selv med det råeste utstyret som er å oppdrive - en god fotograf kan til sammenligning ta meget bra bilder selv med de rimeligste speilreflekskameraene eller de gode "alt i ett"-kameraene (sistnevnte må ikke forveksles med det mange ser for seg når dem hører kompaktkamera - da kameraene jeg sikter til koster det samme som og er kjempebra og gir rom for det meste av kreativ utfoldelse).

Men når det er sagt, det sier seg jo selv da, dersom man skyter løs på full auto, at bildene blir bedre med dyrt utstyr kontra billigere - optimalt blir det dog IKKE og automatikken kan ikke bidra med mye av det man kan oppnå i kreativ sone (der man kan gi et bilde et særpreg).

Blir for dumt å kjøpe nytt kamera i stedet for å reelt lære mer om foto og utnytte speilreflekskamera man har bedre, for med å tilegne deg litt kunnskap om foto ville du fått bedre bilder med ditt gamle kamera enn dersom du skyter på auto med ditt nye. I alle fall synes jeg personlig det er en dum vei å gå, og skal du oppgradere på utstyrsfronten hver gang du vil ha bedre bilder, i stedet for å lære mer om foto - ja så vil du ikke ta så bra bilder selv den dagen du eier det aller beste utstyret.

Sett mange eksempler på at fantastiske fotografer har tatt helt utrolige bilder med rimelig utstyr - det ligger ingen automatikk i at bildene skal bli bra tross dyrere utstyr - rett og slett fordi selv de aller beste fotografene i verden (som man må anta har det aller beste utstyret også) møter på alle de fototeknisk vanskelige problemstillingene som finnes. At dem tar gode bilder skyldes derfor ikke utstyret, det gjør dem fortrinnsvis fordi dem kan sitt fag og ikke skyter på full auto men benytter de kreative mulighetene dem som skyter på auto ikke kan benytte i samme grad.

Så din påstand får nok bullshit-alarmen til å ringe så dem har øresus i dagesvis etterpå, tror ikke at man skal vite all verden om foto for å se at din påstand selv ikke går hjem i tra-la-la kretser av julenissegodtroende som er kapabel til å ta til seg det meste av sprøyt.

Er fotografen som skaper bildet, ikke fotoapparatet... Men selvfølgelig, man kan jo ha en og annen lykketreff om man skyter på full auto - bildene blir derimot mye bedre om man kan bruke de kreative mulighetene som finnes og har en plan om hvordan resultatet skal bli.

 

[OMF]

Vi har sikkert forskjellige prioriteringer made4u - jeg strortrives med mitt nye kamera og kan legge haugevis med flotte bilder på PCen hver uke. For meg er det viktig å fange hverdagen og lagre minnene!

Det har jeg holdt på med fra jeg kjøpte mitt første Ixus 2.0, så Nikon Coolpix 5400 (tror jeg det het), deretter Canon EOS 30D med 16-35L, 24-105L og 580EX II Blitz og nå 5D mk II . Kunnskapen kryper vel sakte oppover, men de store hoppene i kvalitet skjer hver gang jeg har oppgradert kamera!

Mitt nye kamera er mye bedre på vanskelig lyssettinger og naturlig fargegjengivelse!

Så får du heller proklamere at en god fotograf hadde tatt mye bedre bilder med samboeren sin Ixus 130.....for meg er veien frem til å bli en god fotograf noe jeg ikke har tid til å prioirtere, jeg har vel heller ikke all verden interesse av det....jeg er som sagt opptatt av å fange hverdagen!

Du hadde muligens fremstått hakket mer seriøst hvis du hadde unngått å karakterisere andres skriverier for bullshit og sprøyt....

Mvh
OMF

 

[Jan-Helge]

Det er sant at alle har forskjellige prioriteringer, samt forskjellige preferanser... Men det stopper ikke der, for hvordan man ser et bilde varierer veldig også. En fotograf ser f.eks. flere fototekniske feil i et bilde, kontra hva dem som kan lite om foto ser, mye av det som er fototeknisk svakt må enn jo en gang bli gjort oppmerksom på (først da kan se det ordentlig selv).

5D er et glimrende kamera, det trenger du i alle fall ikke skifte ut med det første, misunner deg det kameraet der (selv har jeg bare lest om det og sett det i butikker etc.).

Riktig som du sier, at eksponeringen samt fargegjenngivelsen med det kameraet blir bedre enn dem du har hatt tidligere. Men så koster det jo desto også... Men kameraet er så godt, at du burde ha lekt med det mer kreativt enn på full auto - vil nok oppleve flere bomskudd enn på auto da (men det er det du lærer av).

Er begrenset hva selv gode fotografer får til med de minste og enkleste kameraene, men som alle vet mangler de jo det meste med tanke på kreativ utfoldelse (noen av dem er rene "sikt og skyt"-kamera), ikke de kameraene jeg unner dem som skal handle kamera.

Enig i at jeg er litt ille i måten jeg skriver på, men er i grunn en koseligere kar enn hva det kan virke som når jeg skriver, liker nemlig å provosere samt få litt temperatur på stemningen i en tråd (gjerne med litt provoserende overskrifter og tema)... Vell, du er nok mer saklig i så måte og du ble ikke så provosert som jeg håpet på at du skulle bli, virker det som i alle fall....

 

[Bach_Man]

Det som er viktig er at fotografen behersker sitt kamera. En fotoentusiast bør gjerne ha både en speilrefleks med noen gode objektiver og et kompaktkamera av god kvalitet. Disse utelukker ikke hverandre men kan tjene forskjellige formål. Ved dårlige lysforhold er speilrefleksen absolutt best med langt mindre støy på høye isosettinger, ja med isoverdier som kompaktkameraer med sine mikroskopiske billedbrikker aldri kan matche. Derfor trenger man stort sett ikke de mest lyssterke objektivene som annet enn penisforlenger og for ekstremt grunn skarphetsdypte. Speilrefleksen er også mye kjappere i bruk og derfor egnet til situasjoner med mye bevegelse. Men det er et stort og tungt kamera å bære med seg, og har en tendens til å skremme folk og ødelegge naturligheten i bilder, så for diskrete streetfotos er ofte et kompaktkamera mer egnet. For ikke å snakke om at det beste kameraet er det man har med seg: Har tatt flere bra bilder med iphone jeg.

Ken Rockwell har enkelte gode artikler om å glemme utstyret, som denne:

http://kenrockwell.com/tech/composition.htm

Til slutt: Siden jeg selv gjerne ender med å beskjære bilder endel i etterkant ER det en fordel for meg at originalbildet har høy oppløsning og er så skarpt som mulig selv om det ikke skal forstørres kraftig.

 

[coolbiz]

Thom Hogan: Blame the Equipment. It's not you, it's your equipment (NOT):

1. Upgrade the photographer. Technique has the biggest and most observable impact on results.
2. Upgrade the support and shot discipline. You can't maximize what you get out of the pixels if the camera is shaking for any reason.
3. Upgrade the lens.
4. Upgrade your understanding.
5. Upgrade your camera. If you've hit the limits of all the above, then it may be time to find a better camera (but that requires that you know how to do #4 and have state of the art #2 and #3).

 

[Bach_Man]

Intelligent artikkel.

 

[Cyber]

Men utstyret må ligge på et visst nivå uansett da...

 

[Bjørn.H]

Hva gjelder et speilrefleks, så blir ikke disse utdatert. For å si det slik, alle speilreflekskamera som produseres i dag (sågar de billigste budsjettmodeller) er mulig å ta fantastiske bilder med (i alle fall med den rette optikken).

Mulighetene er flere enn begrensningene, og den beste fotograf kunne tatt helt utrolig bra bilder selv med de billigste modellene, fotografier man kunne beundret fult ut...

Og om kameraet virker om 10 eller 15 år, og tross det er kommet nye og bedre modeller når den tid kommer. Så kan fortsatt en god fotograf ta fantastiske bilder med kameraet, bilder som er beundringsverdige.

At nye kamera kommer, er ingen grunn til å gjemme bort kameraet man har og skamme seg over dette - i alle tilfeller kan man ta gode bilder med dette og at bedre kamera kommer synes jeg således blir et dårlig argument for å stue det bort.

Dessuten kommer resultatet i større grad an på fotografen enn på kameraet, en god fotograf tar bedre bilder med budsjettmodellene av speilreflekskameraene enn en mindre bra fotograf klarer selv med det dyreste utstyr - dessuten mangler de dårlige fotografene kunnskap og erfaring til å kunne uttrykke seg kreativt med kameraet, altså å få bildene på en bestemt måte som et kunstnerisk inntrykk (ikke alle bilder tar seg best ut med maksimal skarphet og etter forholdene perfekt eksponering - noen ganger kan undereksponering og et for mørkt bilde være et kunstnerisk valg for å få frem en stemning, så også det å bruke høy ISO for å få det mer kornete m.m.).

Så dersom ikke utstyret blir ødelagt, så blir det ikke dårligere eller byr på færre muligheter fremover - så hent det frem og utnytt mulighetene kameraet byr på. Resultatene kan bli fantastiske dersom fotografen er den rette...

Godt innlegg. Premieres av meg med mitt personlige diplom!

 

[baluba]

Jeg legger meg ikke oppi hva folk bruker pengene sine på, derfor har jeg ingen mening om for mange kjøper slr. Jeg er bare glad for at kameraprodusentene har funnet noe å tjene penger på, for det så spøkje ut en stund. Nikon har snudd skuten 180 grader siden nittitallet, da Canon tok over alt.

Siden det er slik at selv bare en svært liten andel av de som behersker fotografering teknisk tar virkelig interessante bilder, så blir det meningsløst å ha en minste standard for kunnskaper for å eie et slr. Selv de med de kunnskapene tar stort sett uinteressante bilder, og jeg har møtt talenter med kompaktkamera som tar mye bedre.

Selv er jeg veldig gammeldags. Om jeg tar interessante bilder har jeg ingen formening om, og anser meg selv for å være en middelmådig kunstner. Men teknikken kan jeg, og noen ganger stiller jeg høyere krav enn det de digitale verktøyene jeg har råd til kan levere. Da er det kun en ting å gjøre, og det er å ty til analogt mellomformat. Her er mitt foretrukne kamera i mange år.

Det er Tessar-versjonen til $202,50 jeg har. Med solblender holder det fortsatt stand mot det beste av småbilde-digitalfoto (småbilde = 35mm = DX/crop og fullformat), men du må kunne bruke det. Betyr det at jeg behersker et slik kamera godt at jeg kvalifiserer til å ha slr, eller er det kvaliteten på bildene mine som avgjør det? Nei, det er lommeboken og ønskene mine.

 

[Ulf-B]

Siden det er slik at selv bare en svært liten andel av de som behersker fotografering teknisk tar virkelig interessante bilder, så blir det meningsløst å ha en minste standard for kunnskaper for å eie et slr. Selv de med de kunnskapene tar stort sett uinteressante bilder, og jeg har møtt talenter med kompaktkamera som tar mye bedre.

Selv er jeg veldig gammeldags. Om jeg tar interessante bilder har jeg ingen formening om, og anser meg selv for å være en middelmådig kunstner. Men teknikken kan jeg, og noen ganger stiller jeg høyere krav enn det de digitale verktøyene jeg har råd til kan levere. Da er det kun en ting å gjøre, og det er å ty til analogt mellomformat. Her er mitt foretrukne kamera i mange år.

Interessante bilder, ja..... Jeg regner meg selv som en habil fotograf - sånn rent teknisk. Vet forskjell på lukkertid og blenderåpning, og har i et ulykkelig øyeblikk i studietiden t.o.m. behersket formelen for dybdeskarphet. Men interessante bilder - det har jeg ingen ambisjoner om å være med på. Vel - interessante for hvem? Det er spørsmålet. Jeg tar en haug med bilder som er interessante for kona og meg - forhåpentligvis noen som er interessante for barna også. Fra det øyeblikket barna kom til verden, ....oppvekst, .....skolestart.... Ferieturer - ja, et helt liv dokumentert på en teknisk grei måte. Ikke spektakulært, men interessant i den personlige sfæren. Her var vi - dette har vi opplevd. Slik var det da vi fikk motorstopp i fjellheimen - husker du det? Slik var det da vi gikk oss vill i Paris. Tatt på en måte som ikke vekker irritasjon, men som fremkaller de gode minnene. Mindreverdig, kan hende - rent kunstnerisk. Men også slike bilder fortjener godt utstyr og god teknikk. En viss ABC i ryddig komposisjon. At det ikke vokser trær og telefonstolper opp av hodet på hovedmotivet. At man - i hvert fall noen ganger - får med ballen når man prøver å forevige at poden sparker fotball. Og slikt.

 

[zorry]

...
Siden det er slik at selv bare en svært liten andel av de som behersker fotografering teknisk tar virkelig interessante bilder, så blir det meningsløst å ha en minste standard for kunnskaper for å eie et slr. Selv de med de kunnskapene tar stort sett uinteressante bilder, og jeg har møtt talenter med kompaktkamera som tar mye bedre.
...

Interessante bilder? Holder det ikke i bøtter og spann om fotografen synes de er interessante selv egentlig?

Ellers tenker jeg for min del at jeg er i stand til å se at bildene til en fotograf har noe ekstra ved seg. Å derimot ta slike bilder selv er neimen ikke lett nei, selv om det sikkert blir et og annet av mine bilder også som andre kan synes er severdige.

 

[nb]

Interessante bilder? Holder det ikke i bøtter og spann om fotografen synes de er interessante selv egentlig?

Så lenge fotografen ikke insisterer på vise de frem til gud og hvermann så

For å bryte det prinsippet: Dette synest jeg er interessant (av datteren min, tatt av yours truly). Om det egentlig er interessant? Ingen aning. Vanskelig å ta med annet enn SLR tror jeg. En flinkere fotograf enn meg selv hadde helt sikkert fått til noe bedre med hvasomhelst av utstyr. (Canon 40D, 28-70 f2.8L og Speedlite 580EX for den interesserte). Bildet tatt uten at jeg ser gjennom søkeren...

 

[Ulf-B]

Artig bilde - jeg ble interessert, jeg. Gikk enda litt nærmere innpå datteren din - og fjernet litt småprikker under munnen til venstre. SLR må nok til for å få til noe slikt - tviler på at mitt lille kompaktkamera hadde gjort jobben her.

 

[Chalshus]

Legg ut noen bilder du har tatt, made4u. Du som er så dyktig.

 

[Jan-Helge]

Jeg påberoper meg ikke å være den dyktigste fotograf, snarere tvert i mot så beunder jeg bilder mange andre har tatt og misunner dem at dem er så flink som dem er. Selv ser jeg bare på meg selv som lærevillig i så måte, en som liker å eksprimentere og prøve meg frem med diverse teknikker.

For å være ærlig så tar jeg for det meste bomskudd, er fornøyd med kanskje fem av hundre bilder jeg tar og kan leve med ca 20 av dem... Dog sletter jeg de 80 andre, sant det kommer jo an på hva motivet er, jeg sletter jo ikke minner selv om dem ikke lever opp til mine forventninger og jeg ikke er fornøyd med det fototekniske jeg har gjort.

Men det skal jeg ha, at jeg er ivrig i så måte, og jeg dyrker min interesse - og jeg utvikler meg til stadighet...

Har aldri påstått at jeg tar de beste bilder, det er i så fall du som ilegger meg å mene (helt feilaktig). Hva jeg derimot kan hevde, med rette, er at jeg er interessert i foto. At jeg har lest mange bøker om emnet viser dette, syv eller åtte stk. dee siste tre mnd., tre bøker siden jul (ønsket meg fotobøker til jul). Men mest leser jeg om foto på nettet, hvorav jeg har deltatt mye i diskusjonsforum også, men lite om emnet foto her på sentralen enn så lenge... Men viktigst av alt, jeg knipser mange bilder og prøver å eksprimentere med bildebehandling nå for tiden.

Dog går min foto-interesse lenger tilbake i tid, den gangen det var filmbaserte kamera og mørkerom som gjaldt, nemlig vokst opp med mørkerom i kjelleren jeg... Dog hadde jeg ikke vært opptatt av foto på nær 17-18 år, foruten å være eier av et kompaktkamera - inntil jeg kjøpte meg speilrefleks og interessen for foto ble vekket til live for andre gang... Var altså et digitalt speilreflekskamerakjøp som vekket meg...

Om jeg legger ut bilder her eller ei har ingen hensikt, ser ikke hva det skulle være godt for da om det skulle være et av mine blinkskudd som jeg selv er fornøyd med, eller bilde fra en spesiell anledning etc., bomskudd for den saks skyld - ja så hadde ikke det hatt noen betydning fra eller til angående de tanker og meninger jeg har om foto...

Ser meg selv som en amatør i faget, og slik vil jeg nok alltid se meg selv da jeg alltid vil ha mye å lære uansett hvor jeg ender. Slik jeg føler det nå er det på bilderedigeringssiden jeg har de største utfordringene, da der blir jeg svimmel bare jeg åpner Photoshop hvor det er vanskelig å få et bilde bedre. Enhver endring i det programmet er et spørsmål om hva som er best, det ene eller det andre - å bli enig med seg selv er ikke alltid lett. Ellers er det vanskelig å få til det man vil med mine kunnskaper om og med min erfaring fra programmet.

Dog var speilreflekskamera det riktige for meg, nettopp fordi jeg eksprimenterer så mye som det jeg gjør og finner det så interessant og givende.

 

[Sniff]

Siden det er slik at selv bare en svært liten andel av de som behersker fotografering teknisk tar virkelig interessante bilder, så blir det meningsløst å ha en minste standard for kunnskaper for å eie et slr. Selv de med de kunnskapene tar stort sett uinteressante bilder, og jeg har møtt talenter med kompaktkamera som tar mye bedre.

Selv er jeg veldig gammeldags. Om jeg tar interessante bilder har jeg ingen formening om, og anser meg selv for å være en middelmådig kunstner. Men teknikken kan jeg, og noen ganger stiller jeg høyere krav enn det de digitale verktøyene jeg har råd til kan levere. Da er det kun en ting å gjøre, og det er å ty til analogt mellomformat. Her er mitt foretrukne kamera i mange år.

Interessante bilder, ja..... Jeg regner meg selv som en habil fotograf - sånn rent teknisk. Vet forskjell på lukkertid og blenderåpning, og har i et ulykkelig øyeblikk i studietiden t.o.m. behersket formelen for dybdeskarphet. Men interessante bilder - det har jeg ingen ambisjoner om å være med på. Vel - interessante for hvem? Det er spørsmålet. Jeg tar en haug med bilder som er interessante for kona og meg - forhåpentligvis noen som er interessante for barna også. Fra det øyeblikket barna kom til verden, ....oppvekst, .....skolestart.... Ferieturer - ja, et helt liv dokumentert på en teknisk grei måte. Ikke spektakulært, men interessant i den personlige sfæren. Her var vi - dette har vi opplevd. Slik var det da vi fikk motorstopp i fjellheimen - husker du det? Slik var det da vi gikk oss vill i Paris. Tatt på en måte som ikke vekker irritasjon, men som fremkaller de gode minnene. Mindreverdig, kan hende - rent kunstnerisk. Men også slike bilder fortjener godt utstyr og god teknikk. En viss ABC i ryddig komposisjon. At det ikke vokser trær og telefonstolper opp av hodet på hovedmotivet. At man - i hvert fall noen ganger - får med ballen når man prøver å forevige at poden sparker fotball. Og slikt.

Har en god venn og flere gode bekjente som er både ivrige og dyktige naturfotografer. De har både tekniske ferdigheter og blikk for interessante bilder. ”Problemet” for disse gutta er at de nesten ikke er i stand til å ta ”minnebilder”, der og da, uten å forgrave seg i komposisjon, innstillinger og interessantheter. Av og til når jeg leser og hører bildekritikk fra det miljøet, så blir jeg litt oppgitt av dogmatikken som gjerne legges til grunn. De fleste bilder er ”tatt før”. Ingen kan ikke være genial hver gang. Jeg tror man kan bli litt sveiseblind i jakten på det perfekte.
Mvh
Sniff

 

[baluba]

Siden det er slik at selv bare en svært liten andel av de som behersker fotografering teknisk tar virkelig interessante bilder, så blir det meningsløst å ha en minste standard for kunnskaper for å eie et slr. Selv de med de kunnskapene tar stort sett uinteressante bilder, og jeg har møtt talenter med kompaktkamera som tar mye bedre.

Selv er jeg veldig gammeldags. Om jeg tar interessante bilder har jeg ingen formening om, og anser meg selv for å være en middelmådig kunstner. Men teknikken kan jeg, og noen ganger stiller jeg høyere krav enn det de digitale verktøyene jeg har råd til kan levere. Da er det kun en ting å gjøre, og det er å ty til analogt mellomformat. Her er mitt foretrukne kamera i mange år.

Interessante bilder, ja..... Jeg regner meg selv som en habil fotograf - sånn rent teknisk. Vet forskjell på lukkertid og blenderåpning, og har i et ulykkelig øyeblikk i studietiden t.o.m. behersket formelen for dybdeskarphet. Men interessante bilder - det har jeg ingen ambisjoner om å være med på. Vel - interessante for hvem? Det er spørsmålet. Jeg tar en haug med bilder som er interessante for kona og meg - forhåpentligvis noen som er interessante for barna også. Fra det øyeblikket barna kom til verden, ....oppvekst, .....skolestart.... Ferieturer - ja, et helt liv dokumentert på en teknisk grei måte. Ikke spektakulært, men interessant i den personlige sfæren. Her var vi - dette har vi opplevd. Slik var det da vi fikk motorstopp i fjellheimen - husker du det? Slik var det da vi gikk oss vill i Paris. Tatt på en måte som ikke vekker irritasjon, men som fremkaller de gode minnene. Mindreverdig, kan hende - rent kunstnerisk. Men også slike bilder fortjener godt utstyr og god teknikk. En viss ABC i ryddig komposisjon. At det ikke vokser trær og telefonstolper opp av hodet på hovedmotivet. At man - i hvert fall noen ganger - får med ballen når man prøver å forevige at poden sparker fotball. Og slikt.

Er ikke det nettopp poenget i det jeg skriver, selv om det er formulert med retoriske spørsmål?

...
Siden det er slik at selv bare en svært liten andel av de som behersker fotografering teknisk tar virkelig interessante bilder, så blir det meningsløst å ha en minste standard for kunnskaper for å eie et slr. Selv de med de kunnskapene tar stort sett uinteressante bilder, og jeg har møtt talenter med kompaktkamera som tar mye bedre.
...

Interessante bilder? Holder det ikke i bøtter og spann om fotografen synes de er interessante selv egentlig?

Er ikke det nettopp poenget i det jeg skriver, selv om det er formulert med retoriske spørsmål?

 

[Class]

Dette synest jeg er interessant (av datteren min, tatt av yours truly). [...]

Veldig artig bilde, det likte jeg godt!

Jeg kom til å tenke på ett av mine bilder av den ene katten:

 

[Ulf-B]

Siden det er slik at selv bare en svært liten andel av de som behersker fotografering teknisk tar virkelig interessante bilder, så blir det meningsløst å ha en minste standard for kunnskaper for å eie et slr. Selv de med de kunnskapene tar stort sett uinteressante bilder, og jeg har møtt talenter med kompaktkamera som tar mye bedre.

Selv er jeg veldig gammeldags. Om jeg tar interessante bilder har jeg ingen formening om, og anser meg selv for å være en middelmådig kunstner. Men teknikken kan jeg, og noen ganger stiller jeg høyere krav enn det de digitale verktøyene jeg har råd til kan levere. Da er det kun en ting å gjøre, og det er å ty til analogt mellomformat. Her er mitt foretrukne kamera i mange år.

Interessante bilder, ja..... Jeg regner meg selv som en habil fotograf - sånn rent teknisk. Vet forskjell på lukkertid og blenderåpning, og har i et ulykkelig øyeblikk i studietiden t.o.m. behersket formelen for dybdeskarphet. Men interessante bilder - det har jeg ingen ambisjoner om å være med på. Vel - interessante for hvem? Det er spørsmålet. Jeg tar en haug med bilder som er interessante for kona og meg - forhåpentligvis noen som er interessante for barna også. Fra det øyeblikket barna kom til verden, ....oppvekst, .....skolestart.... Ferieturer - ja, et helt liv dokumentert på en teknisk grei måte. Ikke spektakulært, men interessant i den personlige sfæren. Her var vi - dette har vi opplevd. Slik var det da vi fikk motorstopp i fjellheimen - husker du det? Slik var det da vi gikk oss vill i Paris. Tatt på en måte som ikke vekker irritasjon, men som fremkaller de gode minnene. Mindreverdig, kan hende - rent kunstnerisk. Men også slike bilder fortjener godt utstyr og god teknikk. En viss ABC i ryddig komposisjon. At det ikke vokser trær og telefonstolper opp av hodet på hovedmotivet. At man - i hvert fall noen ganger - får med ballen når man prøver å forevige at poden sparker fotball. Og slikt.

Er ikke det nettopp poenget i det jeg skriver, selv om det er formulert med retoriske spørsmål?

Jeg prøvde bare å uttrykke 100% enighet i ditt poeng - men fikk det åpenbart ikke helt til.

 

[coolbiz]

Snakkebobleforslag: "You talkin' to me?"

;D

 

[Chalshus]

Har aldri påstått at jeg tar de beste bilder, det er i så fall du som ilegger meg å mene (helt feilaktig).

Du er bastant som rakkern, bruker store ord, men du tør ikke legge ut noe av det du har gjort selv.

Kanskje på tide å jekke seg ned litt og å bli litt mer ydmyk overfor andres valg?

 

[nb]

Du er bastant som rakkern, bruker store ord, men du tør ikke legge ut noe av det du har gjort selv.

Kanskje på tide å jekke seg ned litt og å bli litt mer ydmyk overfor andres valg?

Hva har da hans fotoferdigheter med saken å gjøre? Påstanden hans er ganske enkel: Det finnes kamera i prisklasse sammenlignbar med DSLR-pakker (dvs rundt 4-6k) som yter like bra og gir større muligheter enn hva de typiske kitene gjør. Og som en konsekvens av de burde muligens folk som kjøper DSLR på autopilot med et passe jalla kitobjektiv de aldri bytter ut og aldri gjør noe mer med bildene enn å sende de til fotobutikken og få tilbake noen prints i 10x15 tilbake velge noe annet for å få større bruksområde. Det er en påstand det er mulig å være enig eller uenig i helt uavhengig av hvor bra bilder trådstarter klarer å ta.

Han har da aldri sagt at folk ikke skal kjøpe DSLR eller at DSLR ikke har større potensiale, kun at det kanskje ikke er det riktige valget for alle som nå kjøper det og har kjøpt det for det jo er "det man skal ha". Men å lese det som faktisk står kan tydligvis være en krevende øvelse.

Husk på at konsumeter flest ikke er veldig opplyste alltid. Som nevnt var det et lass av folk som byttet fra HD-ready til full-HD-skjermer når det ble det hotte selv om de var i besittelse av nøyaktig null HD-kilder.

 

[baluba]

Siden det er slik at selv bare en svært liten andel av de som behersker fotografering teknisk tar virkelig interessante bilder, så blir det meningsløst å ha en minste standard for kunnskaper for å eie et slr. Selv de med de kunnskapene tar stort sett uinteressante bilder, og jeg har møtt talenter med kompaktkamera som tar mye bedre.

Selv er jeg veldig gammeldags. Om jeg tar interessante bilder har jeg ingen formening om, og anser meg selv for å være en middelmådig kunstner. Men teknikken kan jeg, og noen ganger stiller jeg høyere krav enn det de digitale verktøyene jeg har råd til kan levere. Da er det kun en ting å gjøre, og det er å ty til analogt mellomformat. Her er mitt foretrukne kamera i mange år.

Interessante bilder, ja..... Jeg regner meg selv som en habil fotograf - sånn rent teknisk. Vet forskjell på lukkertid og blenderåpning, og har i et ulykkelig øyeblikk i studietiden t.o.m. behersket formelen for dybdeskarphet. Men interessante bilder - det har jeg ingen ambisjoner om å være med på. Vel - interessante for hvem? Det er spørsmålet. Jeg tar en haug med bilder som er interessante for kona og meg - forhåpentligvis noen som er interessante for barna også. Fra det øyeblikket barna kom til verden, ....oppvekst, .....skolestart.... Ferieturer - ja, et helt liv dokumentert på en teknisk grei måte. Ikke spektakulært, men interessant i den personlige sfæren. Her var vi - dette har vi opplevd. Slik var det da vi fikk motorstopp i fjellheimen - husker du det? Slik var det da vi gikk oss vill i Paris. Tatt på en måte som ikke vekker irritasjon, men som fremkaller de gode minnene. Mindreverdig, kan hende - rent kunstnerisk. Men også slike bilder fortjener godt utstyr og god teknikk. En viss ABC i ryddig komposisjon. At det ikke vokser trær og telefonstolper opp av hodet på hovedmotivet. At man - i hvert fall noen ganger - får med ballen når man prøver å forevige at poden sparker fotball. Og slikt.

Er ikke det nettopp poenget i det jeg skriver, selv om det er formulert med retoriske spørsmål?

Jeg prøvde bare å uttrykke 100% enighet i ditt poeng - men fikk det åpenbart ikke helt til.

Trodde det var jeg som ikke var tydelig nok. Nei, jeg tok faktisk ikke den med en gang. Kanskje fordi jeg ikke hadde briller på, og ikke lot teksten din synke inn skikkelig. Jeda, men da er vi enige.

 

[Ulf-B]

Godt å høre...

Men fra det ene til det andre - det med interessante bilder får meg til å trekke frem min gamle kjepphest: etterbehandling av digitale bilder. Jeg tror faktisk at mange digitale bilder kunne bli adskillig mer interessante med et minimum av etterbehandling f.eks. i Photoshop. Enkel beskjæring, rette opp enkle farge- og eksponeringsfeil, justere kontrast og ikke minst: dette med skarphet. Rett fra kameraet er digitale bilder i alminnelighet ganske verdiløse.

 

[Jan-Helge]

Har aldri påstått at jeg tar de beste bilder, det er i så fall du som ilegger meg å mene (helt feilaktig).

Du er bastant som rakkern, bruker store ord, men du tør ikke legge ut noe av det du har gjort selv.

Kanskje på tide å jekke seg ned litt og å bli litt mer ydmyk overfor andres valg?

Det handler ikke om å ikke tørre å legge ut noen av bildene jeg har tatt, men jeg ser ikke det store poenget i det og hvilken hensikt skulle det ha om jeg tør spørre?

Ja, jeg er bastant. Men uttrykker bare min ærlige og oppriktige mening slik jeg ser problemstillingen. Intet ille i det.

Hva gjelder å jekke seg ned, så gjelder det heller dem som føler dem er noe mer og bedre enn andre. I den kategorien føle ikke jeg meg, alt jeg har er en mening om diverse, ikke dermed sagt at jeg trenger å jekke meg ned av den grunn.

 

[Jan-Helge]

Godt å høre...

Men fra det ene til det andre - det med interessante bilder får meg til å trekke frem min gamle kjepphest: etterbehandling av digitale bilder. Jeg tror faktisk at mange digitale bilder kunne bli adskillig mer interessante med et minimum av etterbehandling f.eks. i Photoshop. Enkel beskjæring, rette opp enkle farge- og eksponeringsfeil, justere kontrast og ikke minst: dette med skarphet. Rett fra kameraet er digitale bilder i alminnelighet ganske verdiløse.

Her er jeg uenig med deg, men samtidig skjønner jeg også godt hva du mener.

Mest uenig er jeg i din siste uttalelse, nemlig den at "Rett fra kameraet er digitale bilder i alminnelighet ganske verdiløse."

Nå vet jeg ikke esakt hva du legger i de ordene, det kan jo være ganske individuelt hva en slik påstand er ment som. Jeg vet om dem som f.eks. mener at alle bilder (uten unntak) må oppskarpes eller fikles med i Photoshop - der er jeg prinsipielt uenig da mange bilder gjør seg godt rett fra kamera og eneste man strengt tatt kan gjøre med disse er å beskjære dem for en mer spennende opplevelse av bildet som betrakter. Ellers kan bildet være helt ok det, rett fra kamera.

Men det er kanskje noe så enkelt som det du sikter til? Og da er vi jo mer enig enn uenig.

Et annet moment, i alle fall sett fram mitt ståsted, er hvilket bilde det er snakk om. Jeg tror alle som har kamera tar mange forskjellige bilder, jeg ser mine forskjellige bilder på vidt varierte måter ut fra hvilket bilde det er.

Jeg liker å f.eks. å ta bilder ute, gjerne i naturen men det kan også være i byen, man snakker om alt fra gjennstander til trær og hus etc. Mye av det jeg knipser da har jeg ikke et "forhold til", ei heller er det "minner" på samme måte som bildet av noen som står meg kjær etc. Sagt på en annen måte; Dersom jeg hadde tatt et bilde av min datter så ville det hatt sin verdi for meg selv om det ikke ble så bra bildeteknisk, ergo hadde det vært verdt å ta vare på selv om det ikke ble så bra. Tar jeg derimot bilde av et tilfeldig hus eller tre (noe jeg ikke har noe "forhold til" eller som fungerer som et "minne") ville jeg ikke tatt vare på et bilde jeg ikke var tilfreds med. Ergo har jeg større fototekniske krav til bilder som for min del har et upersonlig motiv.

Jeg tar bilder av mange grunner, en av dem er å dokumentere min egen eksistens samt eksistensen til dem jeg har kjær. Både for egen del og ikke minst deres del. Intet er artigere enn å ha foreviget øyeblikkene, i alt fra situasjoner som til hverdags og til fest, eller kanskje på en spennende reise eller opplevelse. Slike minner er fine å bla tilbake i og dele med dem jeg har kjær, liker også når dem deler slike minner med meg - dessuten er dette bilder man snakker om og ser på sin måte. Det fototekniske er her ikke det mest vesentlige, er komposisjonen i utgangspunktet grei så trenger man ikke alltid å beskjære disse bildene en gang.

Men jeg tar som sagt bilder av upersonlige motiver. Da ser jeg dem også helt annerledes og med strengere krav til hva jeg tar vare på og hva jeg kaster. For å si det slik, det er ikke vits å ta vare på et bilde av f.eks en bekk, da rennende vann ikke er noen spennende bilde dersom bildet i seg selv ikke er en visuell opplevelse i seg selv. Ergo er grunnen for at jeg tar vare på slike bilder utelukkende fordi jeg synes dem er vakre, rett og slett fordi motivet er så upersonlig. Slike bilder blir for meg nærmest for kunst å regne... Dette er bilder, som sett fra mitt ståsted gjerne kan gjøres mer med, rett og slett for å heve opplevelsen man har av dette som betrakter.

Det viktigste verktøyet man har, slik jeg ser det, er i alle tilfeller beskjæring. I alle fall dersom fotografen har gjort en god jobb med eksponeringen. Dernest kommer slik jeg ser det tilpassning av farger etc., kanskje gjør motivet seg også bedre i sorthvitt? Manipulering av bilder samt oppskarping og mye annet betyr ikke så mye for min del, det kommer i siste rekke.

---

Jeg tror dog mange er fornøyd med kvaliteten på bildene rett fra kamera i mange tilfeller, i alle fall er jeg det veldig ofte. Sant det kommer jo an på hvilke type bilde det er... Derfor mener jeg det er litt ekstrem påstand, å si at bilder er verdiløse rett fra kameraet, da det er de jo ikke. Det er bare slik at noen typer bilder gjør man mer med enn andre.

Men er sikker på at vi er mer enig med hverandre enn hva vi er uenig om dette, jeg liker bare ikke påstanden da den lett kan tolkes som at man må gjøre mye med nær sagt enhver bilde, noe man jo ikke må for at resultatet skal være meget tilfredstillende. Er først når motivet blir svært upersonlig og er noe man ikke har noen forhold til at kravene blir mer ekstreme...