OBS alle EBWere!
Kretsløsningene til de aller fleste transistorforsterkere har meget stor båndbredde. Men produsentene pleier å legge inn en båndbegrensning på inngangen, for å hindre at høyfrekvent støy trenger inn i jordbaner og blir en del av lydkretsen. Nesten "alle" produsentene gjør dette. Også DP legger inn en mild avrulling ved 200kHz, tror jeg.* Disse ekstra komponentene gir om ikke annet en *ørlite* "snillere lydkarakter. Når de fjernes og forsterkerkretsløpene får "fri fart" så låter det litt friskere og hurtigere i diskanten. Det har jeg hørt både på min DP C1b aktive preamp og mine 3 DP effektforsterkere som i tur og orden har blitt modifisert til såkalt EBW; Extended Band Width. So far so good.
Ulempen er imidlertid at man må gjøre hjemmeleksa mht å unngå jordsløyfer. Egentlig er det ikke vanskeligere enn å passe på at alle apparater plugges inn i samme padde/strømkurs. De med flere forsterkere (slik som meg) kan eventuelt la kun en effektforsterker ha jord. Øvrige apparater ser jo jord via felles XLR signalkabling.
Så til saken: Jeg har altså driti meg ut, og jeg får skylde på min lyd-PC. Det begynte for 3 år siden. Etter inspirasjon fra LMC startet jeg opp med PC-lyd. Børsa ble satt i kjellern pga viftestøy og forbundet med DAC via USB. En optisk USB, må vite, for ikke å få jordloop. Helt etter boka. Så fikk jeg spesiallaget en lyd-PC med passiv kjøling. Etterhvert havnet den i racket sammen med anlegget forøvrig. Nettfilter-padda mi var full, så jeg koblet den til et annet strømstikk i stua (fy-fy). Etterhvert kom min kjære Eximus CD/DAC på plass, der brukte jeg vekselsvis optisk Toslink, så det gikk også greit. Mye annet skjedde parallelt i anlegget på samme tid, så jeg verken tenkte eller detekterte noe mer over dette med jordlooper.
En gang i vinter begynte min DP C1b preamp å fuske. Den lystret dårlig på source og volum valg. Jeg måtte trykke flere ganger og av og til så mutet ene kanalen litt før den andre. Jeg tenkte at pytt, pytt, det er vel en liten feil et sted. Gidder ikke bry Leif Ernstsen med det.
Så dukket selvsamme Ernstsen opp her for midten av juli for å lytte på herligheten. Han oppdaget straks den uvillige preampen og tok den med for å undersøke saken nærmere. Det viste seg at den var 100% i orden. Han spurte straks om jeg var plaget med jordstøy etc, hvoretter jeg oppdaget at jeg hadde nettopp det. Min lyd-PC hadde blitt stående tilkoblet i stueuttaket mens jeg hadde gått over til å bruke Firewire interface, hvor det går signal/jordstrøm i kabelen. Ernstsen anslo at jeg i hvertfall hadde så mye som 1 volt høyfrekvent støy i konstant sirkulasjon mellom alle mine apparater! [Det er hva som må til for å forstyrre styringskretsene i preampen, fortalte han. De deler jordplan med lydkretsene].
Å koble om strømmen var fort gjort. Det første som skjedde var at preampen ble seg selv igjen. Senere merket jeg også litt lavere overflatetemperatur på chassisene til mine 3 effekttrinn. Men viktigst av alt var selvsagt forbedringene i lyden. En marginal, litt udefinerbar "kant" i diskanten ble borte, til fordel for en mer innsmigrende og naturlig mykhet. Nå låter diskanten "riktig" på nær sagt alle plater. Til og med Eva Cassidy Live At Blues Alley kan nå avspilles på øredøvende nivå, uten å bli påtrengende. Pussig nok ble også bassen litt mer artikulert og frigjort.
La dette være en påminnelse. Behold bakkekontakten, karer. Stjernejordingen, altså!
*Honorable mentioning: Spectral er vel blant de få som kjører flatt til MHz området. Må si at det er en produsent jeg er nyskjerrig på å bli bedre kjent med. Lyden til Spectral ryktes å være sinnsykt bra. Faktisk fant jeg flere fellesnevnere mellom dem og DP mht konstruksjonsprinsipper, etter å ha lest en fyldig testartikkel i fjor i Stereophile (eller var det TAS?). Ja, ja. Det får være nok kjetteri her blant DP-menigheten, he-he.
