Jeg har tidligere skrevet at jeg skal komme med en beskrivelse av Manley 300B Neo-Classic preamp. Det kan virke som dette er en relativt lite brukt enhet i Norge. Merkelig nok. For egen del har jeg blitt helt hekta på Manley; byggekvalitet, lydkvalitet og design er utrolig bra. Det er et brand som jeg kan identifisere meg med; seriøst, men lekent hifi-kvaliteter, men musikalsk inngir med usedvanlig god kundeoppfølging og service en følelse av å være i en familie. Når du e-mailer med Manley, blir du raskt på fornavn med EveAnna Dauray Manley eller hennes nevø Chris Dauray, eller Paul Fargo på service.
Sikkert kjent kunnskap, men litt historikk kan ikke skade. Manley og VTL har et slektskap gjennom David Manley. David var en forsterkerguru som hele tiden lekte med nye design og muligheter alltid med rørteknologi som utgangspunkt. Det er ikke lett å få innblikk i denne fyren annet enn gjennom anekdoter.
Han drev opprinnelig VTL Vacuum Tube Logic og hans sønn Luke tok etter hvert over dette firmaet. David opprettet Manley som et eget merke, det skal visst tidligere ha vært et under-merke av high-end kvalitet innen VTL. Han etablerte Manley Labs og hadde flere ansatte, blant annet en ung kvinne rett fra elektronikkstudier: EveAnna Dauray. EveAnna kom fra en elektronikkfamilie, hennes far eide AMPEG (gitarforsterker). David må ha vært en levemann, for han innledet et forhold og giftet seg med henne, da hun ikke var eldre enn at hun kunne vært hans datter. EveAnna klatret alle leddene i Manley Labs, fra loddestasjon til produktutvikling. Ekteskapet varte ikke lenge, og det var klart at det i flere år var EveAnna som hadde drevet firmaet i praksis. Derimot hadde David stått for den ene nyskapning etter den andre.
Ekteskapet varte ikke, skilsmisse stod for døren. Det ble et oppgjør der Luke fikk eierskap til VTL, og det er jo en kjent historie, også her i Norge, at han har videreutviklet dette til et ledende high-end merke innen rørforsterkere. EveAnna overtok alle rettighetene til Manley Labs. Dette var nå først og fremst en fabrikk som designet og laget utelukkende rørutstyr til lydstudioer. Spør profesjonelle musikere og de vil snakke lyrisk om Manley kompressorer, mikrofoner, EQ og forsterkere. Prince skal blant annet være på kundelisten. Men da David og EveAnna også delte en interesse i hifi, så etablerte de like så godt en avdeling som utviklet hifi utstyr. Med en stor stab i Chino California og ikke minst dyktige teknikere og designere som Mitch Margolis og Baltazar Hernandez har Manley Labs vært sterkt voksende, også etter at David trakk seg ut. Primært på studieutstyr, men også hifi komponenter.
Ryktene om David Manley etter bruddet med EveAnna er mange. Bor han i England, Frankrike eller på en seilbåt i Sør-Afrika? Designer han fortsatt rørforsterkere for andre firmaer, jobber han med musikkproduksjon eller er han bare en rolig pensjonist som tar livet med ro? Ikke lett å få oversikt over denne mannen.
Uansett, mitt siste Manley produkt Manley 300B Neo-Classic preamp var en forforsterker som David hadde tenkt på over lang tid. Ingen før han hadde utviklet en forforsterker med dette magiske og legendarisk røret: 300B. Ikke et uvanlig rør å finne i SET forsterkere, også en del SEP og PP forsterkere. Med tiden har det kommet et par andre forforsterkere med 300B. David hadde ideen og en prototyp på arbeidsbenken da han fikk nok av det etablerte familieliv og stakk fra fabrikk og kone. EveAnna fikk sine teknikere til å fullføre prosjektet. Så forforsterkeren har vært på markedet i tidligere utgaver allerede siden 1996. Men i Manleys ånd er ting forfinet og forbedret gradvis til utgaven som en får kjøpt i dag, med fjernkontroll og med den rå-looken som er blitt varemerket til dagens Manley Labs.
Som jeg har nevnt flere ganger i denne tråden, så er også Manley kjent for en utrolig synergi med Tannoy. EveAnna og hele Manley gjengen er Tannoy fans. EveAnna har selv Tannoy Prestig Westminster og Churchill i eget hjem. På bilder fra fabrikken kan en se at det står Tannoy høyttalere overalt, på testbenken og lytterom. I utviklingen av Manley forsterkere, så er de alltid testet på flere ulike Tannoy høyttalere.
Jeg har nå levd med 300B preamp i noen måneder. Den er ferdig innbrent, men jeg har også byttet rør underveis, som fortsatt trenger litt spilletid for å være helt på topp. Men lydbildet har stabilisert seg såpass mye at jeg nå kan si noe om dens lydsignatur, og hvordan den er i forhold til min forrige, svært elskelige, Leben RS-28CX. Jeg må også nevne at jeg har byttet alle kabler, nå i det siste signalkabler, til LFD. Alle kablene har solid-core sølv ledere. Dette er kabler som virkelig matcher et rent røroppsett!
Jeg har vel også nevnt at jeg føler jeg er ved hifiens endestasjon for egen del. Har ikke lenger noen rastløshet til å oppgradere. Annet enn at jeg ønsker meg en råtass USB DAC etter hvert, men det får komme med tiden.
Det var vanskelig å bestemme meg for å selge Leben RS-28CX. Jeg hadde ikke noe jeg kunne klage over, den var musikalsk og praktisk. Men så var det at jeg var hektet på Manley, jeg bare måtte prøve denne 300B forforsterkeren. Så med sterk tvil solgte jeg Leben til den hyggelige jaerbo.
Styrkene til Leben var at den hadde fantastiske klangfarger, den hadde musikalsk flyt og presenterte musikk som en organisk gestalt. Mikro- og makrodynamikken var helt rå. Så det var med overraskelse jeg oppdaget da jeg fikk Manley 300B i hus at det mest påfallende var økt transparens og bedret holografisk lydbilde. Dette er to hifi-parametere jeg finner underholdende, men ikke spesielt viktig for å digge musikk. De nevnte kvalitetene ved Leben er viktigere. Men med innbrenning, rørskifte og kabelskifte, sistnevnte for å tilpasse den noe mer mørkere lydbildet i Manley, så hadde jeg også klangfargene, musikalsk flyt og dynamikk i mengder. I tillegg hadde jeg fått en sjelden magi i mellomtonen, spesielt fremtredende på vokal, og et økt musikalsk rom. Det er som om stemmer står mer frem i lydbildet og sitter fokusert i midten av stua. På enkelte opptak er det en nesten spøkelsesaktig effekt, som om anlegget projiserer et lydbilde midt i rommet. Med dette har også dybden i lydbildet blitt bedre. Fordi stemmer ofte står frem, er instrumenter tydeligere plassert ikke bare i bredden, men også innover i rommet. Dette med transparens/gjennomsiktighet/detaljrikdom er, som sagt, ikke så viktig, men underholdende. Så jeg kan fortsatt oppdage nye lyder på gamle plater, men dette er jo mer som en nerdete glede enn ekte musikkglede.
Et rent Manley oppsett med Tannoy kan anbefales, men må lyttes til på eget ansvar: det er vanedannende og skaper sterke abstinenser ved fravær. Blant annet blir ferier og jobbreiser en frustrerende opplevelse med uro, kløe i øregangene og savn etter å danse